Glukoneogenese

Gluko = sukker Neo = ny Genese = skape/lage Glukoneogenese = lage nytt sukker. Her har du et nytt ord å brife med i lunsjen neste gang kolleger og venner maser om farene ved lavkarbo, eller om du bare føler for å være litt nerdete. Glukoneogenese (GNG) er det vi kaller prosessen der kroppen lager…

Gluko = sukker

Neo = ny

Genese = skape/lage

Glukoneogenese = lage nytt sukker.

Her har du et nytt ord å brife med i lunsjen neste gang kolleger og venner maser om farene ved lavkarbo, eller om du bare føler for å være litt nerdete. Glukoneogenese (GNG) er det vi kaller prosessen der kroppen lager glukose fra andre stoffer. Glukose (ofte kalt druesukker) er en av de enkleste former for karbohydrater og består av 6 karbonatomer, 12 hydrogenatomer og 6 oksygenatomer. Det kalles ofte bare sukker. Når vi for eksempel måler blodsukkeret, måler vi mengden glukose i blodet. 
Glukose er utrolig viktig for oss. Men både høyt og lavt blodsukker er livsfarlig. Ved høyt blodsukker tar de ulike vevene skade, noe som blant annet er årsaken til at diabetikere blir blinde, får koldbrann og så videre. Ved for lavt blodsukker tar hjernen skade og blir det for lavt, kobler den ganske enkelt helt ut. Oftest når noen får så lavt blodsukker, er det diabetikere som tar for mye insulin. Insulinet sørger for at ulike vev tar til seg glukosen fra blodet og for mye insulin gjør at hjernen får for lite glukose. 
Blodsukkernivået er ekstremt godt kontrollert og det svinger lite. Alle de store helseutfordringene vi har som følge av usunn livsstil, kommer i bunn og grunn av at blodsukkeret vårt må holdes så fordømt stabilt. Blodsukkeret måles i millimol per liter (mmol/L). Har du et fastende blodsukker på 5 mmol/L sier vi at alt er i orden, men vipper du over 7 mmol/L roper vi diabetes.

Det at kroppen vår selv kan lage glukose er noe vi kan resonere oss frem til, selv uten å kjenne til prosessen. Glukose i blodet kommer fra karbohydrater i kostholdet. Lavt glukose er farlig. Mange mennesker spiser nesten ikke karbohydrater og mennesket har utviklet seg på et lavkarbokosthold med mange perioder med svært lavt karbohydratinntak. Alt dette viser oss at kroppen må ha en god evne til selv å lage glukose.

Det er først og fremst leveren som står for produksjonen av glukose. Det meste av glukosen vi lager selv blir laget av aminosyrer. Aminosyrer er det proteiner er bygd opp av, og det er denne bruken av aminosyrer som gjør at noen er redd for at man kan miste mye muskelmasse på lavkarbokosthold. Grunnen er at musklene er det største lageret av proteiner i kroppen og disse kan brytes ned for å danne glukose. Men man mister ikke muskler av lavkarbo. Når alle cellene i kroppen som kan forbrenne fett eller ketonlegemer gjør dette, er det lite glukose som trengs å lages til de få cellene som trenger glukose.

Kroppen vår kan også lage glukose fra glyserol. Triacylglyseroler (triglyserider) er måten kroppen lagrer fett på og er tre fettsyrer som er festet på et glyserolmolekyl. Glyserol er en sukkeralkohol som smaker søtt og som er vanlig i matvarer, spesielt i sukkerfrie produkter. Uansett, glyserol kan bli til glukose. Det kan også laktat eller melkesyre, som vi er mest vant til å kalle det. Melkesyre dannes blant annet når musklene må forbrenne sukker uten å ha nok oksygen, som når vi trener hardt. Det fine er at så fort vi slapper av, vil melkesyren også brukes til energi og noe kan blir til glukose.

Hvis du slår opp i en lærebok i fysiologi, får du vite at glukose kun kan dannes fra glyserol, aminosyrer eller laktat. Dette viser seg å være feil. For vi kan også lage glukose fra fett. Dette er lite kjent, men opp til 10% av glukosen vi lager kan komme fra fettsyrer (ja, fett er syrer).

Seriøs nerdealarm! Hopp over dette avsnittet om du ikke er veldig glad i fysiologi. Fett kan bli til glukose ved at fettsyrene brytes ned til acetat som deretter blir til acetyl-CoA. Derfra kan acetyl-CoA selvfølgelig entre Krebs, men dette gir ikke en netto karbongevinst å lage glukose av. Men acetyl-CoA kan gjøres om til aceton, og aceton kan gjøres om til glukose. Husk at acetyl-CoA ikke kommer inn i Krebs i fravær av nok glukose som fører til mangel på oxaloacetat. Mye acetyl-CoA fører til stor ketonlegemeproduksjon. Både betahydroksybutyrat og acetoacetat hemmer pyruvat-dehydrogenase og hindrer også dermed acetyl-CoA fra å entre Krebs. Ketonlegemer regulerer dermed glukosenedbrytning gjennom å hindre at pyruvat gjøres om til acetyl-CoA.

Det er ikke vanskelig å lage sukker, i hvert fall ikke for menneskekroppen. Alle disse stoffene; proteiner, fett, karbohydrater, alkohol og så videre, består stort sett av det samme og kan plukkes fra hverandre som LEGO for så å bygges opp til noe nytt. For kroppens del er det uansett det samme om den får sukker fra maten eller fra leveren.

Tags:

Kommentarer til «Glukoneogenese»

  1. Asbjørn

    Flott artikkel – men blir litt i stuss vedrørende det siste avsnittet, det virker for enkelt (jeg er vant til at dette er såpass komplisert at jeg sliter med å skjønne det ;-).

    Finnes det ikke en øvre grense for hvor mye LEGO-byggverk som kan sendes til demolering og nykonstruksjon uten at lite trivelige konsekvenser setter inn? Vi kan vel ikke leve 100% på kun én av makrostoffene?

    Chris Masterjohn (som skrev bloggposten du linket til om glukose fra fett), skrev i fjor vår en annen bloggpost som står delvis i motsetning til den siste: http://blog.cholesterol-and-health.com/2011/05/when-fat-burns-in-flame-of-lean-muscle.html

    Disse to postene er forenelige dersom kroppens kapasitet til å danne glukose fra fettsyrer er temmelig begrenset. En slik begrensning vi i så fall medføre at vi ikke kan overleve på 100% fett – vi må da gå løs på muskelvev/organer for å skaffe nok glukose. Og det liker vel ikke kroppen, selv om den får sukkeret sitt?

    Liker

  2. Anonym

    Hei Pål!
    Har du noen flere (primær) kilder til dette?
    Jeg lurer også på om du har sett noen studier på glukoneogenese kapasitet.. Jeg har ikke funnet noe.

    Liker

  3. Pål Jåbekk

    Hei Asbjørn

    Det er selvfølgelig øvre grenser for alt og innen både fett og proteiner finnes mange essensielle aminosyrer og fettsyrer som vi ikke kan lage selv. Vi kan ikke leve 100% på ett makronæringsstoff.

    Kroppens evne til å omdanne fett til glukose er ganske begrenset og de foreløpige beregninger tyder på at rundt 10% av glukosen kan stamme fra fett. Det meste kommer fra proteiner. Jeg svarer litt på spørsmålet ditt i det avsnittet med litt mer avansert fysiologi. Hvis vi ikke får nok proteiner eller karbohydrater fra kosten må kroppen bryte ned proteiner for å drive Krebs syklus. Derfor kan man i teorien få et større tap av kroppsprotein om fettinntaket er veldig høyt sammenlignet med inntaket av protein og karbohydrater.

    Liker

  4. Pål Jåbekk

    Hei anon
    Mener du referanser utenom de 11 som jeg linker til hos Masterjohn?
    Her er én ny referanse som viser kapasitet: http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=8330206
    Denne viser litt om hvor mye glukose som lages fra ulike kilder ved karbohydratrestriksjon:
    http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/hep.22504/abstract

    Liker

Legg igjen en kommentar

Website Powered by WordPress.com.