Pål Jåbekk

, , ,

By

paljabekk

·

Hvordan det burde vært…

Jeg drømmer om en verden der journalister er den gruppen blant oss som virkelig forstår forskjellen på korrelasjon og kausalitet. Da tror jeg intervjusituasjoner kunne blitt så mye mer morsomt og ikke minst ville det gjort det langt vanskeligere å slippe unna med tullprat. Ta for eksempel Dagsrevyen fredag 4. mai. En ny rapport viser…

Jeg drømmer om en verden der journalister er den gruppen blant oss som virkelig forstår forskjellen på korrelasjon og kausalitet. Da tror jeg intervjusituasjoner kunne blitt så mye mer morsomt og ikke minst ville det gjort det langt vanskeligere å slippe unna med tullprat.

Ta for eksempel Dagsrevyen fredag 4. mai. En ny rapport viser at vi ikke spiser så «sunt» som myndighetene vil ha oss til og at vi blant annet spiser for mye kjøtt (HURRA!). I motsetning til meg selv, synes mange i myndighetenes rekker at dette er en negativ utvikling. 

Inne i nyhetsredaksjonen til NRK er Anne Hafstad, som er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Atle Bjurstrøm spør henne ut og dette er hvordan samtalen går: 

Atle: Dere fraråder altså lavkarbodiett over lang tid. Hvor sikre er dere på den forskningen?

Anne: Med den viten vi har i dag, så er vi ganske sikre på at dette ikke er et kosthold vi kan anbefale over tid. Når det er sagt, så vet vi jo at lavkarbo, som de fleste andre dietter, fører til vektnedgang. Men altså, som et varig kosthold over tid, så er den vitenskapelige dokumentasjonen vi har i dag så overbevisende med tanke på at dette øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Atle: Gir høyere kolesterol…

Anne: …ja…

Atle: Men det er jo også folk som opplever lavere kolesterol ved lavkarbodietter?

Anne: Du vil alltid, i en vitenskapsdebatt, så vil det være noen som slår ut i ulike retninger [denne uttalelsen er vel det man kan kalle åpen for tolkning], men det totale bildet er veldig entydig på at dette er skadelig over tid, og vi har god statistikk på…vi ser jo hvordan hjerte- og karsykdommer i Norge har gått ned parallelt med at forbruket av fett har gått ned.

Der sluttet utspørringen om det som egentlig var det interessante, og det er litt synd for det er her Atle virkelig kunne gitt nådestøtet (billedlig talt, vel og merke).

Om man ønsker kan man kritisere Anne for både det ene og det andre, blant annet manglende kunnskap, løgn, og generell fjas, men det er Atle jeg aller helst ville sett fra en annen vinkel (metaforisk sett, så klart).

Dette er hvordan intervjuet utartet seg i hodet mitt: 

Atle: Dere fraråder altså lavkarbodiett over lang tid. Hvor sikre er dere på den forskningen?

Anne: Med den viten vi har i dag, så er vi ganske sikre på at dette ikke er et kosthold vi kan anbefale over tid. Når det er sagt, så vet vi jo at lavkarbo, som de fleste andre dietter fører til vektnedgang. Men altså som et varig kosthold over tid, så er den vitenskapelige dokumentasjonen vi har i dag så overbevisende med tanke på at dette øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Atle: Gir høyere kolesterol…

Anne: …ja…

Atle: Men det er jo også folk som opplever lavere kolesterol ved lavkarbodietter?

Anne: Du vil alltid, i en vitenskapsdebatt , så vil det være noen som slår ut i ulike retninger, men det totale bildet er veldig entydig på at dette er skadelig over tid, og vi har god statistikk på…vi ser jo hvordan hjerte- og karsykdommer i Norge har gått ned parallelt med at forbruket av fett har gått ned.

Atle: Men det er bare en korrelasjon og det betyr ikke at det er det reduserte forbruket av fett som har gitt mindre hjerte- og karsykdom.

Anne: …jo det stemmer, men…

Atle: Det virket som om du antydet at det var dokumentert at det reduserte fettinntaket hadde forårsaket reduksjonen i hjerte- og karsykdom?

Anne: Vi anser det som sannsynlig at fettreduksjonen står bak nedgangen.

Atle: Men det kan dere altså ikke vite, når alt dere har er epidemiologiske data? 

Anne: …nei, i teorien kan man ikke det, men vi er vel ikke her for å diskutere vitenskapelig metode…


Atle: …dessuten er jo de virkelig interessante spørsmålene om det bare er dødeligheten fra hjerte- og karsykdom som har gått ned og om tallet på hvor mange som faktisk får hjerte- og karsykdom har gått ned? Er det færre som får hjerte- og karsykdom eller lever vi bare lenger med sykdommen før vi dør?

Anne: …vel, vi vet at dødeligheten har gått ned…

Atle: …men ikke forekomsten altså, så for å oppsummere, så vet dere ikke hva som har forårsaket den reduserte dødeligheten og det kan godt være at den har gått ned til tross for at fettinntaket har gått ned fremfor på grunn av dette. Og om det er sånn at vi får like mye hjerte- og karsykdom, så betyr det at nedgangen i fettinntak ikke har hatt noen effekt, noe som er stikk motsatt av det du forsøker å antyde? 

Ja ja. Det er lov å drømme. God helg!

Tags:

Kommentarer til «Hvordan det burde vært…»

  1. bjornbaker

    Pål, har du noen tanker om strategi for å komme dit hvor Svenskene er, Veldig nær en matrevolusjon(paradigmeskifte)?
    Vi er tross alt veldig mange som lever på lavkarbo, men vi føler oss ofte litt maktesløse ovenfor myndigheter og såkalte spesialister som nesten driver med latterliggjøring av kostholdet.

    Liker

    Svar
  2. Pål Jåbekk

    Jo jeg har tenkt på det. Det er spennende å se hva som skjer i Sverige og om det noen gang kommer en «kostholdsrevolusjon» til Norge så kommer den nok fra Sverige. Jeg tror dette har litt å gjøre med hvilke typer menensker som er forkjempere for lavkarbo i de ulike landene. I Norge har lavkarbo i lang tid blitt promotert av alternative miljøer som vitenskapsfolk ikke tar seriøst. I Sverige har de hatt noen dyktige leger som har jobbet hardt for å fremme lavkarbo.

    Men jeg tror det som virkelig har en effekt er at mange nok av oss spiser sunn mat fremfor det myndighetene anbefaler. Da vil det nok til slutt komme et punkt der vanlige folk får en stor påvirkning på besluningstakerne.

    Liker

    Svar
  3. Anonym

    Alltid gode innlegg Pål:)

    Liker

    Svar
  4. Pål Jåbekk

    Takk takk 🙂

    Liker

    Svar
  5. Helene

    Hei
    Jeg reagerte omtrent som deg da jeg så innlegget på Dagsrevyen … så mange faktafeil om hva lavkarbo innebærer. Og slurvete uttalelser som at forekomsten av hjerte-og karsykdommer har gått ned … har det?? Jeg trodde det var dødeligheten av disse sykdommene som hadde gått ned, bl a pga bedre medisiner og mer ambulanse og helikopter som frakter pasientene raskere til sykehus.
    Men det jeg lurer på, er svaret du gir over, på hvorfor vi ligger etter Sverige når det gjelder lavkarbo – hvilke alternative miljøer er det som har promotert lavkarbo-kostholdet her i Norge?
    Jeg forbinder det nemlig med ekteparet Hexeberg ( begge leger ) Dag Viljen Poleszynski ( lege ?) Fedon Lindberg ( også lege)Espen Rostrup ( også lege )
    Hvem er de «alternative»?
    Ellers takk for mange informative artikler. Håper du finner tid til flere!

    Liker

    Svar
  6. Pål Jåbekk

    Hei Helene.

    Dette med at lavkarbo har vært forbundet med alternative miljøer er nok bare en av grunnene til at det har vært vanskelig å få frem budskapet i Norge. Det er nok blitt bedre nå, men tidligere var lavkarbo nesten utelukkende forbeholdt alternative miljøer. Hexeberg jobbet tidligere på Heggeli Helhetsmedisin, en klinikk som tilbyr alt fra lysakupunktur til homøopati. Også Poleszynski (ikke lege) og Mysterud, som har vært de som har jobbet lengst med å fremme lavkarbo og steinalderkosthold i Norge, og de andre i VOF har problemer med å få ut budskapet om lavkarbo fordi det blandes med blant annet homøopati og andre alternative retninger. VOF bladene er proppfulle av uvitenskap og overtro (reklamer for alternaivmesser, artikler om homøopati osv)i tillegg til det som er bra. Dette går dårlig hjem hos skeptikere.

    Det har nok hjulpet at det i den siste tiden har kommet flere tradisjonelle medisinere som skriver og snakker positivt om lavkarbo.

    Liker

    Svar
  7. Helene

    Takk – det var oppklarende!
    Vi har nok ennå ikke fått opp øynene for at valg av kosthold har så mye å si for helse.
    Det jeg selv undres på er hvilke signaler hver enkelt av oss kan gå etter på egen kropp for å finne den optimale kosten.
    Kan man tillate seg å spise det meste ( hva som helst ) så lenge man er frisk, slank, sover godt og føler seg bra – eller bør alle spise karbohydratredusert med tanke på forebygging av kreft / hjerte-og karsykdommer / demens el andre sykdommer.
    Hvordan vite den beste fordelingen mellom karbohydrater og fett??
    Jeg selv legger på meg fort om jeg spiser karbohydratrik mat, så det er min veileder, men hva med f eks barna mine som ikke har noen opplagte fysiske «problemer»? Er nok litt usikker på hvordan jeg skal tenke der, selv om jeg er overbevist om at mer fett og mindre karbohydrater er veien å gå, så er det graden av det jeg grubler på.
    Takknemlig om du har noen tanker rundt dette!

    Liker

    Svar
  8. bjornbaker

    Mine bekymringer er som følger:
    Det er noen «sannheter» som har satt seg fast i folktroen og som det er vanskelig å argumentere mot.
    At fedme er forårsaket av TV-titting og ikke så mye maten.
    At rødt kjøtt er farlig (argumentet er blandet sammen med bearbeidet kjøtt)
    At mettet fett forårsaker tette blodårer.(argumentet er blandet sammen med transfett)
    At frukt alltid er sunt for alle, og livsviktig å få i seg nok av pga vitaminene og fiberen.
    At korn er en absolutt en nødvendighet for en god helse.
    At det kun er brus og junkfood som forårsaker fedme og sykdommer mens ingen bryr seg om den «vanlige maten» som kommer fra en pakke fra butikken og lages på 10-15 minutter hjemme på kjøkkenet. At denne maten er full av sukker, stivelse, holdbarhetsmidler og smaksforsterkere, er laget av billige råvarer. Det er jo denne maten som dreper oss.
    Hvorfor er det ingen spesialister som advarer mot denne industriproduserte maten?
    Hvorfor kommer ikke legene på banen og forteller om pasientenes tilfriskning,vektnedgang og forbedrede blodprøveresultater?(de tør kanskje ikke)
    Jeg savner noen med tyngde som kommer med en strategi for å kjempe mot alle disse som kjemper for å beholde det rådende paradigme. Jeg savner noen som kunne bidra med penger til en overbevisende forskning som virkelig får sannheten fram.
    Da vi vet hvor viktig dette er for folkehelsa, er det rart at mange av oss blir fryktelig utålmodig?

    Liker

    Svar
  9. Pål Jåbekk

    Hei Helene

    Jeg har noen tanker rundt dette og det er gode spørsmål. Jeg kan prøve å skrive en post om det for dette er noe mange lurer på.

    Liker

    Svar
  10. Lars-Kristian Eriksen

    Hei!

    Har du noen linker til statistikker eller artikler som bekrefter den økte forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

    Liker

    Svar
  11. Pål Jåbekk

    Hei Lars-Kristian

    Det er lite konkrete data som viser økende forekomst, men veldig mye som tyder på det. Her skrive SSB litt om økningen som ble sett fra 70-tallet til ac 2000- tallet: http://www.ssb.no/ssp/utg/200504/04/

    Denne viser hvordan det ser ut til å være en økning i hypertensjon: http://tidsskriftet.no/article/2110874
    Det har også vært en stor økning i medisinbruken for hypertensjon, selv om det ikke i seg selv betyr økt sykdomsforekomst.

    Helseundersøkelsen i Tromsø viste en økning av hjerte-og karsykdom hos kvinner og en nedgang hos menn. Men aldersfordelingen av HKS er også forskjøvet de siste tiårene.

    Det viktigste cluet er det at forekomsten av overvekt, diabetes og metabolsk syndrom øker. Det betyr også at forekomsten av hjerte- og karsykdom øker, ettersom diabetes øker risikoen veldig mye for hjertesykdom og fordi det metabolske syndromet er en sammenslåing av risikofaktorer for diabetes og hjerte- og karsykdom.

    Helsedirektoratet skrev i 2009: De siste 10 års økning i andelen med overvekt og fedme har allerede gitt økt forekomst av nedsatt glukosetoleranse og type 2-diabetes. Slike pasienter utgjør nå en stor og stadig voksende andel av dem som trenger behandling for koronarsykdom.

    Liker

    Svar

Legg igjen en kommentar

Website Powered by WordPress.com.