Pål Jåbekk

Jeg har sittet å tenkt litt på overvekt og forenklingen som alt for ofte blir gjort med tanke på problemet. Det blir fortsatt hevdet at overvekt kommer av at vi spiser for mye eller beveger oss for lite. Det er mange grunner til at dette er en meningsløs uttalelse og jeg har skrevet om noen av grunnene tidligere både her og her.

Under er noen utvalgte fakta som bidrar til å vise at overvekt handler om mer enn bare energi inn og energi ut.

1. Den store økningen i overvektige mennesker har i mange deler av verden sammenfalt med et lavere fettinntak og et generelt «sunnere» kostholdsmønster. 
2. Insulin er hormonet som er hovedregulator av hvor mye fett som blir lagret og hvor mye som blir forbrent. 
3. Fett stimulerer ikke til fettlagring, det er det først og fremst karbohydrater som gjør. 
4. Folkeslag som spiser mye fett er ikke mer overvektige enn de som spiser lite. 
5. Studier hvor deltakere slanker seg gjennom å spise mindre virker fryktelig dårlig. Det vanligste langtidsresultatet er at tapt vekt kommer tilbake igjen. 
6. Studier av å trene mer viser også svært dårlige resultater med tanke på vekt. Det finnes faktisk ikke nok vitenskapelig dokumentasjon for å argumentere for at man går ned i vekt av å trene. 
7. Fettlagringen er i stor grad det som gir oss vårt utseende og fettlagring varierer fra person til person, noe som viser at den er genetisk bestemt. 
8. Ville dyr blir ikke overvektige selv om de har en stor tilgang på mat. De eneste gangene ville dyr blir virkelig overvektige er når de lagrer fett før dvale og da skjer lagringen fordi dyrene skiller ut mer insulin, noe som gjør at de spiser mer. 
9. Mennesker som lever som jegere og sankere blir heller ikke overvektige, selv om de har mye mat og ikke er særlig fysisk aktive. 
10. Forsøksdyr som er overvektige har alle en defekt i fettlagringen, noe som gjør at de legger på seg av samme mengde mat som normalvektige dyr spiser. 
11. Overvektige mennesker ser også ut til å legge på seg av en normal mengde mat. Forsøker man da å spise mindre enn en normal mengde blir man sulten eller slapp. Hvorfor skulle den overvektige trenge å gå sulten når andre ikke trenger det? 
12. Når vi kommer i puberteten legger jenter på seg fett, mens gutter mister fett. Dette viser oss at hormoner bestemmer fettlagringen. Når kvinner kommer i overgangsalderen og det hormonelle miljøet endrer seg får kvinner en mer maskulin fettlagring og kroppsfasong.
13. Det er ikke mengden mat vi inntar som bestemmer hvor mye fett som sendes ut av fettlageret eller som bestemmer hvor flink kroppen er til å forbrenne fett. Mindre mat gjør ikke nødvendigvis energien i fettvev mer tilgjengelig. 
14. Spiser vi veldig mye mindre mat, gir fettvevet fra seg mer energi, men da blir vi også sultne og dette er sannsynligvis grunnen til at slanking gjennom å spise mindre virker så dårlig. 
15. Vi blir mindre sultne hvis vi tar medisiner som hindrer at fett blir lagret i fettvev. 
16. Vi blir mer sultne om vi tar medisiner (for eksempel insulin) som hindrer fettvevet i å gi fra seg energi eller hindrer at denne energien forbrennes. 
17. Hormonelle endringer som gjør at vi vokser i høyden gjør oss mer sultne fordi vi bygger nytt vev. Hormonelle endringer som gjør at vi bygger mer fettvev gjør oss også mer sultne. 
18. Om man faster vil man gradvis bli mer og mer sulten, inntil kroppen setter i gang med en stor produksjon av ketonlegemer, og da blir vi mindre sultne. Ketonlegemene er et tegn på en stor fettforbrenning. Fettforbrenning gjør oss med andre ord mindre sultne. 
19. Overvekt skyldes en defekt i fettmetabolismen. 
20. Hva man spiser bestemmer hvor mye man spiser, fordi hva man spiser bestemmer hvor opplagte vi er, hva og hvor mye vi forbrenner og hvor sultne og hvor mette vi blir. 

Ting er ikke alltid så veldig innviklet, verken når det gjelder overvekt og helse eller været for den saks skyld. Den åpenbare enkeltheten i en værmelding illustreres her av Peter Dobromylskyj, som tilfeldigvis også er innehaver av den fantastiske bloggen Hyperlipid: