Årgangskostråd

Nå er det ikke så ofte jeg leser «dameblader» og skal jeg være helt ærlig så har jeg lite til overs for mye av ukebladkulturen. Men innimellom glimter de til. Jeg ble sittende å lese Alle Kvinner i dag på den svært så koselige Lille Holmestrand, og ble positivt overrasket over at bladene inneholdt både oppdatert og god informasjon om kosthold. Hadde bare alle ukebladene i denne kategorien vært så oppdatert så hadde det hjulpet mye.

Bildet under viser slankeråd etter min smak. «Kjøtt inngår i alt godt kosthold» står det, og det oppfordres til å spise mettende kjøtt om man skal ned i vekt. Spesielt godt liker jeg tipsene for «fullverdig slankekost» som anbefaler dette:

  • Kalvefrikasé – roastbeef 
  • Oksestek m/sky 
  • Får-i-kål av magert fårekjøtt med mye kål 
  • Ristet eller grillstekt lever 

«Okse- og kalvelever er også høyverdig slankekost» står det, og jeg må si dette er en uttalelse jeg støtter 100% opp om. 

Alle Kvinner anno 1957

Likte også hvordan et noe nyere blad inneholdt en reklame for egg og bacon. Ikke fra en produsent av egg eller bacon, men for måltidet egg og bacon. Nå er det som sagt ikke ofte jeg leser ukeblader, men jeg lurer på hvor mange av dagens blader som nærmst skriker EGG og BACON mot deg. 

Alle Kvinner anno 1961

Adiposologi – Forskjellen

Ikke sjelden befinner jeg meg i situasjoner der jeg forteller en ny bekjent at jeg forsker på overvektsbehandling. Og ikke sjelden kan jeg få høre denne personen si noe slikt som, «Men er ikke det bare å spise mindre og bevege seg mer da?» 

På mange måter forstår jeg dette vanlige synet på overvekt, ettersom det er det allment aksepterte  og vanligste synet, til tross for hvor misforstått det er. Likevel synes jeg det kan være vanskelig å forklare hvorfor det er feil.

Det er unektelig en forskjell mellom en person som lett legger på seg og en som vanskelig legger på seg. Fysisk sett er de ikke like og for å forstå overvekt må man forstå hva denne forskjellen er. Vi kan tenke oss en god gammeldags skålvekt. På den ene skålen er alle faktorer som bidrar til lagring av energi i fettvevet, på den andre har vi alle faktorer som bidrar til frigjøring og forbrenning av energi fra fettvevet.

Både karbohydrater og trening er eksempler på faktorer som påvirker fettlagring

Det er ikke kun karbohydrater, energiinnhold eller trening som påvirker fettlagring. Det er hele tiden en mengde signaler, hormoner og prosesser som påvirker både lagring, frigjøring og forbrenning av fett. Insulin vil for eksempel stimulere til lagring av fett og hindre både at fett kommer ut av fettvevet og at det blir forbrent i ulike vev. På den andre siden vil hormoner som glukagon, testosteron, veksthormon, tyroxin og flere andre stimulere til forbrenning av lagret fett. Inflammasjon (betennelse) i ulike vev vil kunne gjøre dem insulinresistente. Om leveren ikke virker som den skal er det ikke alltid den reagerer på insulin og dermed fortsetter den å produserer glukose selv om blodsukkeret allerede er høyt. Et høyt inntak av sukker, spesielt i kombinasjon med økt inflammasjon og også infeksjoner, vil kunne gjøre at leveren fylles med restprodukter av fett som kan gjøre den insulinresistent. Slike ting vil igjen påvirke fettlagringen. Det er med andre ord en stor mengde prosesser som hele tiden veier ned vektskålene. 

Hos en som lett legger på seg er det en eller flere av prosessene, som bidrar til fettlagring, som er for stor. Eller en eller flere av prosessene som bidrar til forbrenning, som er svekket eller for liten. Uansett er resultatet at man lettere legger på seg. 

Innen overvektsforskningen har man skapt genmanipulerte mus som
 lett legger på seg. Disse musene legger på seg av samme mengde mat
som tynne mus spiser. 
Et karbohydratrestriktivt kosthold vil for eksempel gjøre at man går fort ned i vekt. Dette er dokumentert gjentatte ganger i studier, men vi vet ikke nødvendigvis hvorfor, eller hvordan det virker. Det senker naturligvis insulinnivået, men det kan også redusere inflammasjon eller til og med påvirke infeksjoner. For hvermansen er det uansett ikke så viktig hvordan ting virker, men heller at det virker.



Tenk deg at en som vanskelig legger på seg spiser mat basert på sin sultfølelse (slik alle gjør) og at 50% av energien han inntar i et måltid blir lagret, og at denne energien er lett tilgjengelig når den trengs. Energien som ikke blir lagret blir brukt, og er han ikke aktiv vil kroppen sørge for at den blir forbrent til å lage varme eller gjøre han urolig og rastløs og dermed stimulere til bevegelse. 

Tenk deg så en som lett legger på seg. Denne personen spiser også mat basert på sin egen sultfølelse, men hos han blir 70% (disse tallene er bare tilfeldige tall for å illustrere) av energien i et måltid lagret og i tillegg er den lagrete energien av en eller flere grunner vanskelig å få brukt. Hos denne personen er det lite overskuddsenergi etter måltider som stimulerer til varmeproduksjon eller aktivitet. Uavhengig av hvor mye denne personen spiser, vil alltid en større andel av energien lagres, sammenlignet med hos en tynn person. Mindre mat vil bare gjøre at mindre energi er tilgjengelig for bruk og medfører ofte bare en reduksjon i energiforbruket.
Studier av overspising, der forsøkspersoner bevisst overspiser, har vist at dette stemmer. Noen er nesten helt umulig å få til å gå opp i vekt og om de overspiser vil de øke varmeproduksjon og aktivitetsnivå ubevisst. Mens andre lett legger på seg uten så store tilpasninger i energiforbruk.

Dette er forskjellen på de som lett blir overvektige og de som lett holder seg tynne. Grådighet, latskap eller manglende viljestyrke har ingenting med saken å gjøre, og heldigvis er de viktigste faktorene mulig å påvirke med livsstilsvalg.

Mer lavkarbotull i media

En ny stor studie formidles gjennom media med budskapet om at mindre karbohydrater i kosten er hjerteskadelig. Men er det sannsynlig at mindre karbohydrater gir mer sykdom?

Stort sett er det én enkelt grunn til at vi får så ulik kostholdsinformasjon og til at så mange av oss rett og slett blir kostholdsforvirra. Årsaken er at vitenskapelige funn tolkes forskjellig.

En vitenskapelig studie har i seg selv ingen verdi før den blir tolket av noen. Men all tolkning er subjektiv. Selv om vitenskapen er vårt beste forsøk på a å lage et verktøy som kan beskrive verden akkurat slik den er, det vil si objektivt, så er måten vi bedriver vitenskap til syvende og sist veldig lite objektiv. Alle data og resultater må tolkes og med en gang noe tolkes blir det subjektivt. Det blir subjektivt fordi det tolkes ut i fra vår allerede eksisterende kunnskap. Dette er en av grunnene til at jo mer kunnskap man har jo mer objektiv kan man være.

Om man besitter et snevert og lite kunnskapsgrunnlag, vil det å få nye resultater til å passe inn i dette grunnlaget være som å forsøke å legge et puslespill der man mangler de fleste bitene, og selv om man får en ny bit vil man aldri kunne se hele bildet.

Om man besitter kunnskap som er feil (selv om man tror det er riktig) vil man forsøke å få ny kunnskap til å passe inn i denne feilkunnskapen. Man forsøker da å legge et puslespill som aldri kan bli ferdig, men man vil tilpasse alle nye brikker og vil hamre dem ned med makt slik at det i hvert fall ligner på bildet på esken, til tross for hull og mangler.

Vitenskap er pusling på høyt nivå. 

Den nye svenske studien har fått mye medieomtale fordi den i følge noen viser at et kosthold med lite karbohydrater kan være skadelig for mennesker. En hver person med et evolusjonært perspektiv på helse vil med en gang se at her er det ulver i myra.

Det moderne mennesket har utviklet seg på et kosthold som i store deler av verden, og i en stor del av de siste 200 000 år, var et kosthold med lite karbohydrater. Mennesket er et naturlig lavkarbodyr. Mange menneskegrupper rund i verden har et lavkarbokosthold som sitt naturlige kosthold, og de har vært kjent for sin gode helse, og det er først når disse gruppene går over til moderne vestlige kosthold at de får sykdommene som preger oss nå.

Graver man i litteraturen og undersøker epidemiologiske, antropologiske og arkeologiske data og også sammenligner mennesket med de andre dyrene, ser man at god helse burde være normalen. De aller fleste av oss burde vært friske og raske mesteparten av tiden. Mennesker som i hovedsak lever på naturlige kosthold (paleolittisk kost) uansett innhold av karbohydrater eller fett i kostholdet, har tilsynelatende langt bedre helse enn oss som lever på korn, belgfrukter, planteoljer, sukker og sterkt bearbeidede matvarer. 
Vi må også huske at det som kjennetegner en aterosklerotisk blodprofil (den vanlige tilstanden til blodet hos mennesker som får alvorlig åreforkalkning og som derfor er utsatt for hjerte- og karsykdom) er en profil man får når man spiser karbohydratrik mat (blant annet lavt HDL-nivå, høye triglyserider og små tette LDL molekyler). Dessuten vet vi fra kliniske studier at et kosthold med lite karbohydrater og mye fett konsekvent gir bedre resultater på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn et kosthold med mye karbohydrater og lite fett
Også verdt å ha i bakhodet er kunnskapen om at kolesterolhypotesen ikke er en god hypotese. Det er en hypotese som er full av hull og som derfor sannsynligvis ikke stemmer i sin nåværende form (fettyper i maten gir økt nivå av lipoproteiner, først og fremst LDL, og dette er en direkte årsak til åreforkalkning).

Til syvende og sist er det mengden oppsamlet kunnskap som avgjør hvordan vi tolker ny kunnskap, derfor kan vi ikke tillate oss å hvile på laurbærene etter endt utdanning å tro at man innehar nok kunnskap (nok puslespillbiter) å sette ny viten inn i. Vi blir aldri ferdige, vi må lese og lære, lese og lære konstant. Alt annet er å gi opp.

Og med all vår oppsamlede kunnskap må vi stille spørsmålet: Er det sannsynlig at mindre karbohydrater i seg selv vil kunne gi mer hjertesykdom?

Den aktuelle studien er en epidemiologisk studie. Denne typen epidemiologi er ikke vitenskap av høy kvalitet. Faktisk er det omtrent så dårlig kvalitet vitenskap kan ha om vi fortsatt har lyst til å kalle det vitenskap. Epidemiologiske studier kan ikke under noen omstendigheter fortelle oss noe om hva som forårsaker hva – denne studien kan ikke si om mindre karbohydrater i kosten fører til mer sykdom – ikke i nærheten engang.

Epidemiologiske studier er først og fremst hypoteseskapende, det vil si at vi bruker dem for å lage hypoteser som vi senere tester i kliniske studier for å finne årsaksfaktorer. I denne studien kunne vi tenke oss at forskerne fikk laget en hypotese som sa at mindre karbohydrater i kosten gir mer sykdom, og det er en helt grei hypotese. Deretter ville det neste naturlige steget være å sette forskjellige mennesker på ulike kosthold for så å se hvordan kostholdene påvirker kjente risikofaktorer for sykdom. Men dette er allerede blitt gjort og vi vet at mindre karbohydrater gir mindre risiko for sykdom (økt HDL, lavere triglyserider, større LDL molekyler, lavere glukose og insulin, mindre inflammasjon osv.). Den svenske studien kommer med en hypotese som allerede er gjort usannsynlig og studien har derfor ekstremt liten vitenskapelig verdi – den kan ikke fortelle oss noe om kausalitet og spørsmålene den stiller er allerede besvart.

På mage måter går denne studien helt feil vei vitenskapelig sett, fordi vi allerede har data av langt høyere kvalitet som sier at det er usannsynlig at mindre karbohydrater gir sykdom.

Så hva var det egentlig som ble gjort i denne studien?

I 1991/1992 sendte forskerne ut 96000 spørreskjemaer til kvinner i Uppsala. Ca. 49000 svarte og av disse kunne ca. 43000 brukes i analyser.

Spørreskjemaene inneholdt spørsmål om røykevaner, alkoholvaner, høyde og vekt, treningsvaner, sykdomshistorie, og selvfølgelig matvaner. Informasjon om matvaner bestod i en liste med 80 matvarer man skulle svare på hvor ofte man hadde inntatt i løpet av de siste seks månedene før studien.

Deretter gikk forskerne inn i sykdomsregistre og undersøkte hvor mange av kvinnene i studien som hadde fått ulike hjerte- og karsykdommer.

De fant en veldig svak sammenheng mellom karbohydratmengde i kosten og risiko for sykdom. Dette betyr ikke at karbohydrater forårsaket sykdom, bare at det var en sammenheng. Akkurat som det er en sammenheng mellom det å spille basketball og høyde, men alle vet at man ikke blir høy av å spille basketball.

Dette er ikke en god studie, det er ikke god vitenskap, den fortjener ikke medienes oppmerksomhet, den kan ikke brukes til noe som helst, og det er ikke sannsynlig at mindre karbohydrater gir mer sykdom.

PS.
Studien brukte også et system for å rangere innholdet av karbohydrater og proteiner som er så meningsløst at det alene gjør studien ubrukelig. 
Vegard Lysne har også kommentert studien her:

http://fitnessbloggen.no/oker-lavkarbo-risikoen-slag/