Om kropp og sjel

Bevisstheten om at maten påvirker vår kropp sprer seg heldigvis og de fleste virker klar over at kroppens utseende og funksjon er avhengig av hva vi putter i oss. Men hva med alt det andre som ikke er muskler og fett?

Når det snakkes om kropp og sjel, vil jeg være blant de første til å forkaste hele ideen. Jeg har aldri sett noen vitenskapelige data som tyder på at vi har en sjel og tanken i seg selv gir liten mening. Det kan kanskje høres uromantisk ut, og kanskje til og med provoserende, men den filosofiske diskusjonen får vente til en annen gang. Det har tydeligvis vært et behov, i hvert fall språklig, for et begrep som sjel og det er utvilsomt et godt etablert begrep.

Selv om lite tyder på at vi har en sjel, er så har vi garantert en kropp. Og nettopp der, i setningen «vi har en kropp» tror jeg vi kan finne årsaken til mange av våre problemer. For hvorfor sier vi at vi har en kropp, fremfor vi er en kropp?

The hip bone’s connected to the back bone
The back bone’s connected to the neck bone,
The neck bone’s connected to the head bone,
Now shake dem skeleton bones!
Hjernen vår, der bevisstheten skapes, er da også en del av kroppen? Den består av celler med samme prosesser som resten av kroppen og den er kjemi som resten av kroppen. Det finnes ikke et fysisk skille i området rundt halsen vår som gjør hjernen adskilt fra resten av kroppen og som kunne forsvart uttalelsen om at vi har en kropp. Vi er garantert en kropp, hjerne med tilhørende bevissthet inkludert.
Det er få blant av oss som har problemer med å forstå at mat kan påvirke sykdommer som rammer kroppen fra halsen og ned, men når man snakker om hvordan mat påvirker hjernen vår, våre tanker, følelser og oppførsel, er det mange som reagerer. Og vi må spørre oss hvorfor. Hvorfor er det så vanskelig å tenke seg at det som ligger over halsen styres av samme kjemiske regler som resten av kroppen? Som andre celler i kroppen trenger også hjernecellene energi, de har også mitokondrier, ATP og enzymer, de folder og bretter ut proteiner og har redokssystemer og feedback loops. Hjernen vår er en bløt masse av nevroner og annet vev, den er klissete å holde i hendene og består stort sett av fett.

”Fra hjernen og kun fra hjernen kommer vår lykke og glede . . . og også vår sorg, smerte og tårer. Den samme legemsdel kan gjøre oss rasende eller forvirret, fylle oss med redsel eller frykt, gjøre oss søvnløse eller kan gi oss bunnløs angst.”

Hippokrates 
Men det er denne massen som er oss. Vi er kjemi, og det er beviselig fra denne kjemien tanker skapes, vår personlighet og våre følelser. Små endringer i hjernen, enten det er med medisiner eller for eksempel narkotika (vi bruker tross alt stoff for å få andre følelser eller tenke annerledes) eller om vi skader den, vil resultere i at vi endrer oss. Mentale lidelser behandles tross alt ofte med medisiner, som gjennom å endre hjernekjemien, endrer oss.
Hjernen vår bygges som resten av kroppen opp av maten vi spiser. Det er der byggesteinene kommer fra. Dette blir blant annet tydelig når vi ser at næringsstoffmangler kan påvirke oss mentalt i stor grad.
Men hvorfor er det sånn at kostholdet ikke det første man ser på når et barn sliter med å konsentrere seg eller har atferdsproblemer? Hvorfor er ikke mat det første man ser på når noen blir demente, schizofrene, får depresjoner eller angst?

Cogito ergo sum

En årsak ligger nok ganske enkelt i språket vårt og nettopp at vi har en tendens til å si kropp og sjel. Skillet mellom kroppen og det som har med vår bevissthet å gjøre kan vi følge tilbake i tid til René Descartes. Descartes var opptatt av matematikk, logikk og vitenskap. I løpet av livet skapte han ideen om hvordan alt i verden består av ånd og materie og han skapte dermed et skille mellom kropp og sjel som fortsatt kalles den cartesiske dualismen. Descartes døde i 1650, men hans filosofiske etterlevninger er med oss ennå, på godt og vondt.
For vi har fortsatt en tendens til å skille mellom ånd og materie, kropp og sjel. Når det gjelder behandling og forebygging av psykiske lidelser, eller vårt mentale velvære, vil dette skillet være et hinder. For en rekke sykdommer og lidelser kan beviselig behandles med livsstilsendringer og usunn livsstil kan gi oss mentale lidelser.
Om vi ønsker oss sunne og gode liv må vi akseptere at maten vi spiser også påvirker hvordan vi tenker og trening av kroppen påvirker ikke bare musklene våre.
Mer om hvordan kosthold og trening påvirker oss mentalt kommer.

Oppdatering om blogg

Med fare for å virke selvsentrert, er det med glede jeg ser at stadig flere tar turen innom denne bloggen. Denne uken rundet totalt antall visninger 100 000. Samtidig passerte bloggen jeg startet med, Ramblings of a carnivore 200 000 visninger. Ok, så er jeg ingen rosablogger, men det er likevel hyggelig at så mange viser interesse for helse, kosthold og trening, fra et kanskje noe mer vitenskapelig perspektiv enn det man finner ellers.

Det var flere grunner til at jeg begynte å blogge. Mest av alt var det en unnskyldning for å holde meg oppdatert på fag etter studiene var avsluttet. Dessuten har jeg forferdelig dårlig hukommelse og det å skrive ting ned hjelper. Det er også få ting man lærer så mye av som det å forsøke å forklare noe videre til andre. Men først av alt synes jeg det jeg skriver om her er utrolig spennende og tenker derfor at det sikkert er andre som også synes det er spennende.

Dette med å blogge om vitenskapelige temaer er spennende også av andre grunner. Om man tidligere ønsket å skrive om vitenskap så måtte man gjøre det i vitenskapelige tidsskrifter der det du skrev ble vurdert av fagfeller (peer review) og måtte følge strenge krav til form og innhold. Sånn er det fortsatt og det å publisere noe i vitenskapelige tidsskrifter er en treig og utrolig kjedelig prosess. Etter lange gjennomganger kan det vise seg at tidsskriftet du sendte inn til ikke vil ta imot det du har skrevet og så må du finne en annen plass å sende det inn. Ellers kan det være de ber deg om å endre så mye at du føler ponget med det du skrev blir borte.

Tidsskriftene blir også først og fremst lest av og skrives for en spesifikk gruppe mennesker og er lite tilrettelagt hvermansen. Det fine med blogger er at man kan få stoff ut når man vil og man blir ikke noe mindre vurdert kun fordi noe publiseres på en blogg. Med et åpent kommentarfelt åpnes det for en øyeblikkelig fagfellevurdering og påstander må ofte forsvares i like stor grad som om man forsøker å publisere i et tidsskrift. Blogger kan med andre ord være et fantastisk verktøy for å spre kunnskap og for å skape kunnskap gjennom kritikk og vurdering.

Selv om jeg ikke kan love noe, har jeg som mål å fortsette å skrive her når jeg har noe å dele og ikke minst har tid til å dele.

Inntil videre vil jeg takke for alle som er med å sprer det glade budskap. Under er topp 10 mest leste innlegg på begge blogger.