Bevisstheten om at maten påvirker vår kropp sprer seg heldigvis og de fleste virker klar over at kroppens utseende og funksjon er avhengig av hva vi putter i oss. Men hva med alt det andre som ikke er muskler og fett? Når det snakkes om kropp og sjel, vil jeg være blant de første til…
Bevisstheten om at maten påvirker vår kropp sprer seg heldigvis og de fleste virker klar over at kroppens utseende og funksjon er avhengig av hva vi putter i oss. Men hva med alt det andre som ikke er muskler og fett?
Når det snakkes om kropp og sjel, vil jeg være blant de første til å forkaste hele ideen. Jeg har aldri sett noen vitenskapelige data som tyder på at vi har en sjel og tanken i seg selv gir liten mening. Det kan kanskje høres uromantisk ut, og kanskje til og med provoserende, men den filosofiske diskusjonen får vente til en annen gang. Det har tydeligvis vært et behov, i hvert fall språklig, for et begrep som sjel og det er utvilsomt et godt etablert begrep.
Selv om lite tyder på at vi har en sjel, er så har vi garantert en kropp. Og nettopp der, i setningen «vi har en kropp» tror jeg vi kan finne årsaken til mange av våre problemer. For hvorfor sier vi at vi har en kropp, fremfor vi er en kropp?
The hip bone’s connected to the back bone
The back bone’s connected to the neck bone,
The neck bone’s connected to the head bone,
Now shake dem skeleton bones!
Hjernen vår, der bevisstheten skapes, er da også en del av kroppen? Den består av celler med samme prosesser som resten av kroppen og den er kjemi som resten av kroppen. Det finnes ikke et fysisk skille i området rundt halsen vår som gjør hjernen adskilt fra resten av kroppen og som kunne forsvart uttalelsen om at vi har en kropp. Vi er garantert en kropp, hjerne med tilhørende bevissthet inkludert.
Det er få blant av oss som har problemer med å forstå at mat kan påvirke sykdommer som rammer kroppen fra halsen og ned, men når man snakker om hvordan mat påvirker hjernen vår, våre tanker, følelser og oppførsel, er det mange som reagerer. Og vi må spørre oss hvorfor. Hvorfor er det så vanskelig å tenke seg at det som ligger over halsen styres av samme kjemiske regler som resten av kroppen? Som andre celler i kroppen trenger også hjernecellene energi, de har også mitokondrier, ATP og enzymer, de folder og bretter ut proteiner og har redokssystemer og feedback loops. Hjernen vår er en bløt masse av nevroner og annet vev, den er klissete å holde i hendene og består stort sett av fett.
”Fra hjernen og kun fra hjernen kommer vår lykke og glede . . . og også vår sorg, smerte og tårer. Den samme legemsdel kan gjøre oss rasende eller forvirret, fylle oss med redsel eller frykt, gjøre oss søvnløse eller kan gi oss bunnløs angst.”
Hippokrates
Men det er denne massen som er oss. Vi er kjemi, og det er beviselig fra denne kjemien tanker skapes, vår personlighet og våre følelser. Små endringer i hjernen, enten det er med medisiner eller for eksempel narkotika (vi bruker tross alt stoff for å få andre følelser eller tenke annerledes) eller om vi skader den, vil resultere i at vi endrer oss. Mentale lidelser behandles tross alt ofte med medisiner, som gjennom å endre hjernekjemien, endrer oss.
Hjernen vår bygges som resten av kroppen opp av maten vi spiser. Det er der byggesteinene kommer fra. Dette blir blant annet tydelig når vi ser at næringsstoffmangler kan påvirke oss mentalt i stor grad.
Men hvorfor er det sånn at kostholdet ikke det første man ser på når et barn sliter med å konsentrere seg eller har atferdsproblemer? Hvorfor er ikke mat det første man ser på når noen blir demente, schizofrene, får depresjoner eller angst?
En årsak ligger nok ganske enkelt i språket vårt og nettopp at vi har en tendens til å si kropp og sjel. Skillet mellom kroppen og det som har med vår bevissthet å gjøre kan vi følge tilbake i tid til René Descartes. Descartes var opptatt av matematikk, logikk og vitenskap. I løpet av livet skapte han ideen om hvordan alt i verden består av ånd og materie og han skapte dermed et skille mellom kropp og sjel som fortsatt kalles den cartesiske dualismen. Descartes døde i 1650, men hans filosofiske etterlevninger er med oss ennå, på godt og vondt.
For vi har fortsatt en tendens til å skille mellom ånd og materie, kropp og sjel. Når det gjelder behandling og forebygging av psykiske lidelser, eller vårt mentale velvære, vil dette skillet være et hinder. For en rekke sykdommer og lidelser kan beviselig behandles med livsstilsendringer og usunn livsstil kan gi oss mentale lidelser.
Om vi ønsker oss sunne og gode liv må vi akseptere at maten vi spiser også påvirker hvordan vi tenker og trening av kroppen påvirker ikke bare musklene våre.
Mer om hvordan kosthold og trening påvirker oss mentalt kommer.
Pål Jåbekk 
Legg igjen en kommentar