Pål Jåbekk

, , , ,

By

paljabekk

·

Spørsmål fra leser

En leser sendte meg følgende spørsmål: «Hei! Har fulgt med på bloggen din i lange tider, og lært mye underveis! En ting jeg fortsatt lurer litt på er om et kosthold med relativt mye karbohydrater fortsatt kan være sunt og bra for helsen, gitt at man spiser de «riktige» matvarene? Jeg trener mye styrke med…

En leser sendte meg følgende spørsmål:

«Hei! Har fulgt med på bloggen din i lange tider, og lært mye underveis! En ting jeg fortsatt lurer litt på er om et kosthold med relativt mye karbohydrater fortsatt kan være sunt og bra for helsen, gitt at man spiser de «riktige» matvarene? Jeg trener mye styrke med vekter, og har et kosthold bestående av en «base» av øko kjøtt, lever, egg, kokosfett og smør, men også en haug mer eller mindre karbohydratrike frukt- og grønnsaker, som epler, pærer, søtpotet, banan, fiken, bær, alt mulig. Men IKKE noe korn av noe slag, ingen belgfrukter, frø og planteoljer osv. Minimalt med meieriprodukter (en yoghurt nå og da) Kan komme opp i 2-300++ gr karbohydrater pr dag. Er karbohydratene i seg selv problematiske, i et slikt kosthold? Har du noen innspill på dette?»

Jeg tror dette er noe flere lurer på, så jeg velger å svare her.

Aller først dette med lavkarbo. I både boken og her på bloggen har jeg skrevet mye om karbohydratrestriksjon. Karbohydratrestriksjon er veien å gå om man skal ned i vekt. Det er også veien å gå om man sliter med andre plager og sykdommer som f.eks. mageproblemer, inflammasjonssykdommer, epilepsi og til og med noen kreftformer. Det å være i en kostindusert ketose, hvor man har et svært lavt karbohydratinntak, kan også være terapeutisk ved flere lidelser og tilstander.

Men det betyr ikke at karbohydrater i seg selv forårsaker uhelse. Som jeg skriver i Helt naturlig mat og trening, «Sunn mat kan være både høykarbo og lavkarbo alt etter hva slags helse man har.» Den beste indikatoren på at man kan ha god helse selv med et høyt karbohydratinntak, er evolusjonære og historiske data. Vi vet om flere menneskegrupper som har hatt svært god helse og levd på et kosthold med mye karbohydrater. Det som kjennetegner kostholdet er fraværet av neolittiske matvarer.

Trener man mye har man vanligvis en god fettforbrenning, god insulinfølsomhet og liten risiko for livsstilsykdommer. For de som trener mye kan et paleokosthold med mye karbohydrater fungere helt fint. Kostholdet som beskrives i spørsmålet høres helt optimalt ut og jeg ville ikke endret på noe om du trives med dette.

Tags:

Kommentarer til «Spørsmål fra leser»

  1. Ingrid

    Jeg har en ting jeg lurer på, som kanskje du har et svar på. Jeg har lest en del om mat etter trening, og i «It starts with food» er de veldig tydelig på at frukt etter trening ikke er å anbefale, og at grønnsaker er det som gjelder. Anbefalingen går på dette med nedbryting av fruktose i leveren. Andre steder, som i The paleo diets for athlets anbefales en blanding av lav GI og høy GI etter trening, i tillegg til å gjerne lage en smoothie av proteinpulver, fruktjuice, glukose og frukt/bær. Hva tenker du om saken? Vi snakker her om en som trener mye, og har lav fettporsent.

    Liker

    Svar
  2. Lars-Kristian Eriksen

    Hei Pål 🙂

    Ser at du skriver; «Vi vet om flere menneskegrupper som har hatt svært god helse og levd på et kosthold med mye karbohydrater. Det som kjennetegner kostholdet er fraværet av neolittiske matvarer.»

    Hva er dine tanker angående Japan her? De har et ekstremt høyt inntak av ris, og er ved god helse. Dette er jo definitivt en neolittisk matvare.

    Liker

    Svar
  3. Pål Jåbekk

    Hallo Lars-Kristian

    Dette med ris i Asia er spennende. Ris er en neolittisk matvare, men skiller seg likevel mye fra andre moderne kornsorter. Akkurat nå er det ganske mye livsstilsykdom i Japan også. De japanerne som er kjent for sin gode helse bor på landet og spiser lite moderne matvarer (som f.eks. Okinawa) og også relativt lite ris. Hvit ris virker i seg selv ganske nøytral med tanke på helse, mest ren stivelse og få skadelige proteiner. Det er likevel vist en sammenheng mellom risinntak og diabetes http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22422870 og det er ikke unaturlig å tro at ris kan bli et problem i store mengder. Likevel er det en myte at Asiatere tradisjonelt spiste så mye ris. Det ser ut til å være et mer moderne fenomen. Tidligere var ris bare et lite tilskudd til resten av maten som i all hovedsak var paleolittisk i natur (kanskje med unntak av soyaprodukter)med mye animalsk mat. Derfor er det naturlig å tro at litt hvit ris i et ellers sunt kosthold ikke bør være noe stort problem. Det har også vært perioder hvor det har vært lite tilgang på mat i flere asiatiske regioner og det kan tenkes at det (sult) kan beskytte mot skadeeffekten av den høye GI-en til ris.

    Liker

    Svar
  4. Pål Jåbekk

    I utgangspunktet ser jeg liten grunn til å innta matvarer med mye sukker, som frukt, etter trening. Da ville jeg heller spist det før eller underveis. Sukker etter trening vil redusere fettforbrenningen mer enn mer komplekse karbohydrater fra grønnsaker. Smothien høres bra ut, men jeg ville ikke tatt oppi eksra glukose. Men når det er sagt vil en som trener mye, er ved god helse og har et godt kosthold, fint tåle å spise frukt etter trening. Men det er mulig at det finnes annen mat som er mer optimalt, f.eks. kjøtt med litt grønnsaker.

    Liker

    Svar
  5. Lars-Kristian Eriksen

    For å skyte inn en kommentar, så synes jeg dette med å få i seg noe rett etter trening kan virke litt undøvendig. Det kommer jo selvsagt litt an på når det siste måltidet ble inntatt, og hvor hardt man trener, men i de fleste tilfeller vil det holde med et normalt måltid innen en time etter endt økt.

    La oss si at man inntar et normalt måltid ca 2 – 2 1/2 time før trening, når man da er ferdig med økten er dette fortsatt under fordøyelse og næringsstoffer tas opp. Dette vil fortsette med økt aktivitet etter endt økt pga nedregulering av sympaticus og oppregulering av parasympaticus, som vil gi mer fortgang i fordøyelsen. Likevel vil man ha et opptak av næringsstoffer den neste timen, kanskje mer.

    Personlig mener jeg at noen gode proteiner rett etter økten burde holde i massevis, for så å innta det enste obligatoriske måltidet så raskt som mulig.

    Tanker Pål?

    Liker

    Svar
  6. Pål Jåbekk

    Enig Lars-Kristian. Etter trening vil jeg anbefale å innta en god proteinkilde så fort som mulig. Det vanskelig å si hvor lenge man kan gå etter en treningsøkt uten å innta protein før effekten av inntak blir redusert, men det er generellt en god regel å innta noe så fort som mulig. Dette er et godt review om dette: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22150425
    Dette er viktigst etter tung trening. Har man problemer med å få i seg mat, kan man forsøke proteinshake. Ser ingen grunn til å gå inn for å få i seg karbohydrater sammen med proteiner.

    Vanlig måltid med en god proteinkilde ca 2 timer før trening er også en god retningslinje.

    Liker

    Svar
  7. Anonym

    Hej Pål

    Altid spændende læsning fra dig – tusind tak for det.

    Hvis du ikke kender den, må jeg så anbefale dig at læse «Gut and Psychology Syndrome: Natural Treatment for Autism, ADD/ADHD, Dyslexia, Dyspraxia, Depression, Schizophrenia» af dr. Natasha Campbell-McBride. Fascinerende læsning!

    Selv om hun skriver mest om personer (børn og unge) med disse lidelser, så har de fleste andre på en traditionel vestlig kost jo også massive tarmproblemer (leaky gut og gut-brain-connection) og deraf nedsat immunforsvar, overvækst af candida, parasitter og patogene bakterier, der medfører en masse inflammatoriske sygdommme, madintolerancer og adfærdsproblemer hos især børn og unge (ADHD, autisme, spiseforstyrrelser osv).

    Bogen har for mig været det «missing link» til, hvorfor LCHF og palæo-kosten virker ikke kun på vægten men også på alle mulige inflammatoriske sygdomme og adfærdsmæssige problemer – hele immunforsvaret kommer jo i topform ved at følge GAPS-diæten, mens man heler sin tarm.

    LCHF og palæo-kosten fremhæves ofte pga. den lave insulinpåvirkning. Er man overvægtig og kulhydratintolerant, vælges LCHF. Er man ikke så kulhydratfølsom og/eller man træner meget og er slank i forvejen, så er palæo-kosten super. Men man forbedrer i den grad også sin tarmflora til det bedre, hvilket er forklaringen på, at man kan spise sig rask med LCHF og palæo.

    Måske kan japanerne tåle en relativt større andel ris, netop fordi de ikke har ødelagt deres sunde, naturlige tarmflora. Ja, altså indtil i nyere tid, hvor de også påvirkes og spiser mere vestlig skod-mad.

    Liker

    Svar
  8. Anonym

    Er det ikke slik at et høyt inntak av karbohydrater på et fettholdig kosthold (150+ g/dag) øker risikoen for at kolesterol oksiderer og dermed sjansen for hjerte- og karsykdommer?

    Har du noen formening om hvor grensen for fettinntak går dersom man ønsker å konsumere 200+ g karbohydrater daglig?

    Liker

    Svar

Legg igjen en kommentar

Website Powered by WordPress.com.