Om å skape problemer hvor det ikke finnes noen

If you only have a hammer, you tend to see every problem as a nail.
Abraham Maslow

Life is really simple, but we insist on making it complicated.
Konfucius

I et nylig utgitt brev fra redaktørene i tidsskriftet Endocrine, skrives det om sammenhengen mellom autoimmunsykdommen diabetes type 1 og cøliaki. Mens cøliaki rammer rundt 0,3-1% av befolkningen er forekomsten av cøliaki hos dem med type 1 diabetes målt opp til 11%. Gluten og cøliaki er knyttet opp mot flere typer autoimmunitet, som for eksempel autoimmun tyreoditt, Addisons sykdom, autoimmun leversykdom, Sjøgrens syndrom og også type 1 diabetes.

Sammenhengen mellom kornvarer og autoimmunitet sammen med en mengde sannsynlige fysiologiske forklaringsmekanismer og kunnskapen om forekomsten av autoimmunitet blant befolkninger med lite eller ikke noe korn i kostholdet, gjør etter min mening kornvarer til den første matvaren man bør kutte ved slike sykdommer.

Forfatterne av dette brevet foreslår at også pasienter med type 1 diabetes som ikke har fått diagnostisert cøliaki kan tjene på et glutenfritt kosthold. Men grunnen til at jeg tar frem denne artikkelen er noe som skrives helt til slutt, nemlig dette:

«Til slutt må vi huske at GFD [Gluten Free Diet] er et veldig vanskelig kosthold å opprettholde livet ut

Det er etter å ha lest en slik setning at jeg blir sittende å blunke og lurer på hva som egentlig har skjedd med menneskeheten. Jeg får litt samme følelse som når folk forteller meg at de synes det er ekkelt å gå barbeint.

Forfatterne forklarer hvor utrolig vanskelig det må være for noen å ikke spise gluten, spesielt når man har type 1 diabetes som også krever hensyn til andre kostholdsfaktorer. Nå er jeg ikke i tvil om at et glutenfritt kosthold kan oppleves uoverkommelig og vanskelig og jeg har all forståelse for fortvilelsen en pasient kan oppleve, men det er likevel, i den store sammenhengen, et ikke-problem.

I noen butikker har man egne hyller med spesialmat, blant annet med glutenfrie produkter. Her er det ofte en del melerstatninger laget av ris, mais, soya og andre ting, og hyllene utgjøres i stor grad av produkter ment å erstatte moderne kornbaserte matvarer. For en som er vant med paleolittisk ernæring blir det unektelig tragikomisk nå man problematiserer det å leve på et glutenfritt kosthold. I hundre tusener av år levde mennesker på et kosthold som ikke inneholdt gluten og kun helt nylig i vår historie er det blitt en vanlig del av vårt kosthold. Likevel kan mange ikke forstå hvordan man kan leve uten, det vil si, vi har glemt hva vi pleide og burde spise.

Og denne avhengigheten av moderne matvarer, sammen med de store misforståelsene om fett og kolesterol, har gjort at en person med cøliaki kan gå rett forbi hyllene med grønnsaker, frukt, nøtter, sopp og bær. Forbi all fisken, kjøttet, fuglene og eggene, og i stedet gå rett til hyllene med moderne ofte svært prosesserte matvarer som likner mest mulig på kornmaten alle andre spiser.

Den naturlige maten er ikke lenger det naturlige valget.

Fokuset på at kosthold som er annerledes enn det etablerte er vanskelige å følge, er en forferdelig overproblematisering, enten det gjelder kostholdet til barn eller voksne. Diabetesforbundet har for eksempel i mange år hatt en tydelig strategi om at spesielt barn med type 2 diabetes ikke skal trenge å føle seg annerledes ved å spise annerledes mat enn andre. I stedet kan man fortsette å spise mat med mye karbohydrater og heller ta litt mer insulin. Dette til tross for at forskning viser at behovet for insulin kan reduserer kraftig og ofte helt om man spiser lite karbohydrater. Et kosthold med lite karbohydrater blir også ofte sett på som svært vanskelig å følge over tid. Men i likhet med et kosthold uten gluten, er det eneste problemet våre fastlåste vaner og manglende evne til å tenke utenfor boksen.

Så vi har offisielt klart å gjøre vår naturlige mat til et sistevalg eller et ikke-valg. Den manglende kunnskapen om hvordan vi egentlig kan og bør spise gjør at vi skaper problemer hvor det ikke finnes noen, og fordi vi er sosiale dyr, som stort sett er livredde for å være annerledes, kan resultatet bli økt sosial trygghet på bekostning av vår helse.

Naturlig trening – oppvarmingsøvelser

Jeg vil fortsette å slå et slag for trening og spesielt det jeg har valgt å kalle naturlig trening. Naturlig trening handler for meg i stor grad om å finne tilbake til bevegelsmønstre og bevegelseskunnskap som var mer tilstede da jeg var barn og som i stor grad er mer tilstede hos mennesker som lever mer i pakt med naturen. Det betyr at mange av bevegelsene jeg gjør er grunnleggende bevegelser som jeg for så vidt kan, men ikke kan så godt som jeg ønsker. For eksempel trener jeg på å reise meg opp og sette meg ned på knærne (se video nederst), en bevegelse som krever både styrke, balanse og bevegelighet og som jeg etter min mening burde vært flinkere på (en noe mer avansert variant av denne øvelsen måtte jeg gjøre 108 ganger etter hverandre hver dag da jeg var på treningsturer til et buddhisttempel i Sør Korea for noen år siden. Øvelsen har jeg med meg enda).

Kroppen min er langt mindre bevegelig enn det jeg skulle ønske den var og jeg kan se at den manglende bevegeligheten henger sammen med et begrenset bevegelsesmønster med begrensede bevegelsesutslag i hverdagen. Økt bevegelighet er en av tingene jeg ønsker å oppnå med trening.

En annen er styrke i bevegelser jeg ikke gjør til daglig og styrke i øvelser som krever bevegelse. Det er når jeg føler meg både sterk og bevegelig at jeg føler meg best. Jeg trives godt, som mange har merket, på bakken og jeg jobber aktivt mot både min egen og andres frykt for bakken. Det er greit at vi har blitt bipedale, eller tobeinte, men det er ingen grunn til at føttene våre er det eneste som skal berøre bakken.

Når vi blir både sterkere, mer bevegelige og får kontroll over kroppen vår kan vi også interagere med bakken eller terrenget på en helt annen måte, og i stedet for å være redd for at bakken skal gjøre oss vondt, kan vi bruke den som et treningsverktøy eller en god treningskamerat. Tidligere har jeg slått et slag for både rulleøvelser og det å gå på alle fire (se her og her). Dette er øvelser som ofte inngår i min oppvarming, som er viktige for meg og som jeg kommer til å fortsette med lenge. De forankrer meg og hindrer meg fra å miste kontakten med og kontrollen over underlaget mitt.

En god del av oppvarmingsøvelsene, og for så vidt hovedøvelsene når jeg trener på denne måten, kan kanskje oppfattes som gammeldagse og kjedelige, men for meg er de viktige og grunnen til at de kan oppfattes som gammeldagse er fordi de har blitt brukt i lang tid. Det er det en grunn til. Jogging, stigningsløp, driller med høye kneløft o.l, slå hjul, stå på hodet og lette tøyeøvelser er blant disse.

Nå trener jeg selvfølgelig ikke bare for å bli sterkere eller mer bevegelig. Som jeg har sagt før er det viktigste med trening at man trives med den. Så naturlig trening for meg er egentlig bare å ha det gøy på en kroppslig utforskende måte.

Under er noen flere eksempler til oppvarmingsøvelser som er fine å gjøre om man har en ledig gressflekk eller et gulv med litt størrelse. Dette er bare et lite utvalg og det er som vanlig bare fantasien som setter grenser, men det er lurt å ha en progresjon og gradvis oppbygning av oppvarmingen så vel som treningen. Jeg velger stort sett å starte med jogge- og løpeøvelser som etterfølges av lette tøyeøvelser. Deretter starter jeg ofte oppvarming av overkropp med bevegelser på bakken og går gradvis over til mer kraftfulle øvelser som hopping og mer akrobatiske elementer. Øvelsene varierer fra gang til gang og om det er noe jeg plutselig får lyst til å prøve så prøver jeg det.

Hensikten er som sagt å ha det gøy.