Litt av hvert fra desember

Jeg er ikke spesielt glad i nyttårsforsetter, men jeg setter pris på mulighetene overgangen til et nytt år gir for refleksjon. Selv om jeg ikke har noen forsett, har jeg flere mål for det nye året. Et av dem er å fortsette å skrive her jevnlig og kunne ha noe å bidra med. Føler jeg at alt har blitt sagt eller at jeg ikke lenger har noe å komme med, så skal jeg slutte.

La 2014 bli året hvor vi bryter en lang trend og ser oss tilbake.

Denne bloggen er ikke akkurat den største på nettet, men jeg synes det er gøy å se at så mange kommer innom og leser. Jeg vet at mye her er både langt og vanskelig og ikke akkurat noe man leser over kjapt mens man har en liten pause. I desember passerte antall sidevisninger av denne bloggen 200 000. Dette er faktisk like mye som de største bloggene kan ha på en dag. Men det er likevel nok til at jeg har fått foreslått å ha reklame på bloggen så jeg også kan tjene litt penger på å skrive, men det er foreløpig uaktuelt. Jeg kommer ikke til å forsøke å selge noe annet enn min egen bok her og om jeg reklamerer eller skriver positivt om noe her, så er det fordi det er noe jeg mener fortjener positiv omtale og ikke fordi jeg får betalt. Først og fremst vil jeg at denne bloggen skal være en kilde til informasjon og et sted man kan få noen nye ideer uten at jeg ønsker å tilby alle svarene.

Det har skjedde spennende ting i desember også. Ikke minst at Helsedirektoratet gav ut «Utviklingen i Norsk kosthold 2013». Tallene som blir presentert her må tolkes med forsiktighet, for det er ingen som har målt hva vi faktisk spiser, men de kan likevel gi oss en pekepinn på utviklingen. Utviklingen, slik jeg ser det, er positiv. Vi spiser mindre sukker, mer kjøtt, fisk og fete melkeprodukter og mer frukt og grønnsaker. Vi spiser også mer mettet fett og siden mange av kildene vi får mettet fett fra er veldig næringsrike og sunne (fete melkeprodukter som ost, fløte og rømme og kjøtt) og siden mettet fett ikke er skadelig for helsen, ser jeg også på dette som en veldig positiv utvikling. Jeg gjør i hvert fall mitt beste og spiser mer smør nå enn jeg har gjort noen gang før i livet.

I desember lærte vi også at syrenøytraliserende (protonpumpehemmere) kan virke negativt på lang sikt, blant annet fordi det kan gi lavt nivå av vitamin B12. Mangel på dette vitaminet, som er en viktig grunn til at vi bør spise animalsk mat, vil blant annet kunne gjøre oss anemiske og er grunn til at mange vegetarianere er anemiske. Om vi får problemer med sure oppstøt, magesår eller liknende så er det vanligvis et tegn på at vi spiser feil mat og må endre kostholdet. Syrenøytraliserende burde brukes mye sjeldnere enn det de gjør og om flere gikk over til et paleolittisk kosthold ville mye av disse medisinene blitt overflødige.

Dr. John Briffa gav oss et enkelt og viktig tips for å unngå å overspise på ettermiddagen.

ScienceDaily skrev om viktigheten av sukker for brystkreftceller

En studie, som strengt tatt er fra juli, men som ble oppdaget av undertegnende i desember, viser at et høyere fettinntak kan forhindre danning av gallesteiner. Det blir ofte hevdet at gallesteiner oppstår fordi man spiser for mye fett og at det derfor er en risiko ved lavkarbokost. Frykten ser i midlertid ut til å være ubegrunnet.

New York Times skrev om en 99 år gammel lege som fortsatt gir ut artikler og driver et lite laboratorium. Han har viet karrieren til å vise hvor skadelig flerumettet transfett fra planter er for blodårer. Han sier også at LDL ikke er problemet, men at vi må se om fettsyrene i LDL-partiklene er oksidert. Oksidert LDL er først og fremst små tette LDL-molekyler, den typen man får om man spiser mye karbohydrater og lite fett.

The Daily Mail kunne i desember fortelle oss at det mest søkte kostholdet på Google var steinalderkosthold eller paleo.

Fokuset på paleokosthold er stort og kan for mange fremstå som nok en trend som vil gå gradvis over. Jeg har all forståelse for de som blir ekstra skeptiske når kostholdsstrategier blir for trendpreget. Derfor er et annet mål jeg har for 2014 å sørge for at paleobegrepet blir oppfattet som en naturlig måte å spise helt naturlig mat på, og ikke som en diett.

I den forbindelse er et annet, og muligens fåfengt ønske jeg har for 2014, at vi vil få se bedre journalistikk om kosthold. DN.no blinket nylig til to ganger med graverende dårlig og svært lite objektiv journalistikk her og her. Den første artikkelen ble endret etter klager fra blant annet Kostreform for bedre helse, men DN valgte så å peke nese å dra frem noe av det som ble klaget på på nytt i den andre artikkelen.

Likevel hjelper det ofte å si ifra. Ikke la verken medier eller matprodusenter slippe unna med feilinformasjon. Vita Hjertego’ fikk mye negativ oppmerksomhet i året som gikk, nettopp fordi så mange sa ifra og klaget.

Og jeg ville satt utrolig pris på om alle journalister kunne slutte å skrive diett (slik som her) når det burde stå kosthold.

Helt til slutt; Visste du forresten at også animalsk mat inneholder gode fiberkilder? Bindevev inneholder glykosaminglykaner (lange karbohydrater), som virker som løselig fiber når vi spiser det. Nok en grunn til å lage mye god kjøttbuljong i 2014.

Ha et glimrende nytt år, så prates vi snart!

Om kjøtt og miljø

For de fleste mennesker er fornuft ikke annet enn deres egne meninger.
Ukjent

«The 4,8 pounds of grain fed to cattle to produce one pond of beef for human beings represents a colossal waste of resources in a world still teeming with people who suffer from profound hunger and malnutrition,» writes Jim Motavalli. Yes, it is a waste, but not for the reasons he thinks. As we have seen in abundance, growing that grain will require the felling of forests, the plowing of prairies, the draining of wetlands, and the destruction of topsoil. In most places on earth it will never be sustainable […]«

Lierre Keith – The Vegetarian Myth

En hveteåker som av noen oppfattes idyllisk og av andre som grotesk

Nylig kom helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2013» ut. Der kom det fram at vi blant annet få i oss mer mettet fett, hvorav en del av dette antas å komme fra kjøtt, ettersom inntaket kjøtt har økt de siste årene. Alt i alt tyder rapporten på at nordmenn har fått en bedre forståelse av hva som gir god helse siden vi i tillegg til å spise mer kjøtt også spiser mer grønnsaker og mindre sukker.

I medier ropes det stadig varsko fra både enkeltmennesker og organisasjoner som mener at vårt kjøttinntak er en stor trussel mot klimaet fordi kjøttinntak bidrar til global oppvarming.

Og denne debatten omkring kjøttets negative effekter på klima, har blitt en syk suppe av manglende kunnskap, dårlige argumenter og sammenblanding av temaer. I diskusjoner omkring miljøet har mange en tendens til å trekke frem at kjøtt tross alt er skadelig for helsen, som et slags trumfkort. Men det går ikke. Spørsmålet om kjøtt er klimaskadelig og spørsmålet om kjøtt er skadelig for helsen er to veldig forskjellige spørsmål og de må besvares separat. Man kan ikke i en diskusjon om klima si: «Det er ikke så farlig om kjøtt er klimaskadelig eller ikke, for det er uansett så usunt at vi ikke burde spise det». Klima og helse må holdes adskilt. Likevel har det blitt slik at for å komme frem til fornuftige og rasjonelle svar i debatten, lønner det seg å ha en forståelse av både fysiologi og miljø.

Resultatet av manglende kunnskap om disse temaene ble godt illustrert i denne artikkelen på Forskning.no, hvor landbruksorganisasjonene mener det er miljøvennlig å øke produksjonen av storfe- og lammekjøtt, blant annet fordi vi utnytter gressressurser som ellers ikke blir benyttet (noe som selvfølgelig er sant). Mens miljøvernene sier at det er miljøskadelig både å produsere og spise kjøtt, særlig rødt kjøtt.

En debatt som hviler på feil premisser

Korndyrking er verken bærekraftig, klimavennlig eller miljøvennlig

Jeg har skrevet om bevisgrunnlaget for å anbefale mot inntak av rødt kjøtt tidligere, og vil ikke gjenta det her. Miljø har jeg skrevet mindre om, så det var på tide å tråkke på noen nye tær.

Sterke meninger som ikke er basert på nok kunnskap er kanskje den største trusselen mot en god fremtid her på jorda. Det eneste som kan gjøre det enda verre er en god porsjon ungdommelig overmot. Unge og fremadstormende miljøforkjempere har lært seg at kjøttproduksjon er miljøødeleggende og en stor kilde til CO2 utslipp. Tallenes tale fremstår i deres øyne som tydelige og gode nok til å være verdt å sloss for. Men det er de ikke. Debatten har blitt så forenklet at den har mistet meningen og blitt feil.

Jeg er også opptatt av miljø og av bærekraftighet og ønsker at jorden skal kunne vare og fungere for fremtidige generasjoner. Men fra mitt ståsted fremstår kjøttforbruk ikke som et problem og økt kjøttforbruk kan til og med være en del av løsningen. Det synet har jeg fordi jeg har en annen kunnskap enn for eksempel Natur og ungdom og Fremtiden i våre hender. Som ved de fleste faglige uenigheter oppstår også denne konflikten på grunn av forskjellig kunnskap hos oss som står på hver vår side av diskusjonen. For å løse konflikten må man tilegne seg hverandres kunnskap og lese hverandres litteratur.

Det er noen premisser som må legges til grunn når man skal diskutere matvarers effekt på klima og miljø. Ettersom det er matvarer vi snakker om, og levende matvarer i dette tilfellet, så må noen premisser være spikret, vedtatt og opplest for at resten av en debatt eller resonnement kan gi mening. Disse premissene må være grunnlag for alle diskusjoner innenfor dette tema.

For det første: animalsk mat er i utgangspunktet sunn menneskemat. Altså er det en god og viktig matkilde for mennesker. Tror du noe annet mangler du kunnskap om emnet og må lese deg opp på temaet (om du ikke har fått med deg kritikken av de offentlige rådene om å spise mindre kjøtt og ikke har satt deg inn i den, så er det ditt problem. Ikke la det bli vårt problem). Begynner man å blande inn ikke-vitenskapelige meninger om at vegetarkosthold eller vegansk kosthold skulle være sunnere, inn i denne debatten så har man tapt. Grunnlaget må være vitenskapelig og animalsk mat er sunn menneskemat.

For det andre må vi som nevnt huske at det som omhandler helse er en annen diskusjon enn den som omhandler klima. Det overnevnte kan derfor, selv om det er sant, ikke brukes som et argument i debatten om klima.

For det tredje: når vi diskuterer beitedyrs effekt på miljøet, her først og fremst storfe som er en drøvtygger, så må utgangspunktet for enhver fremtidsvisjon være at disse dyrene får den maten de trenger for å ha en god helse og for selv å bli sunn mat. Storfe må (ja , ikke bør eller kan) få gress, den maten de er laget for å spise og kan ikke spise kraftôr basert på korn og soya. Kua spiser gress, så enkelt er det. De blir syke av kraftfôr akkurat som vi gjør det og de blir en mindre sunn matvare. Dette må man vite, fordi et av hovedargumentene mot kjøttproduksjon er hvor lite bærekraftig det er å fore opp dyr på kraftfôr. Men denne argumentasjonen blir litt som å be alle mennesker kjøre motorsykkel på turer hvor de fint kunne brukt vanlig sykkel og så klage over at det er miljøskadelig og så at vi må slutte med all sykling både motorsykling og vanlig sykling. Det gir ganske enkelt ingen mening. Kua spiser gress!

Dette siste premisset, at beitedyr først og fremst må spise gress og ikke kraftfôr, må man bare forstå og vite om. Men dette betyr strengt tatt at man må ha en viss kunnskap om både menneskers og dyrs fysiologi om man skal få en god forståelse av klima. Man må forstå sykdom og helse hos både mennesker og dyr for å kunne diskutere klima og dette er det dessverre mange som ikke er klar over.

I en artikkel kalt «Alt kjøttforbruk må ned!» på NRK-ytring skriver Unni Kjærnes og Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at,

«Landbruket framhever at kyr og sauer kan spise gras, en ressurs vi har mye av. I dag utnyttes det stadig mindre, blant annet på grunn av billig kraftfôr. Med overgang til mer dyr på beite og vesentlig mindre bruk av kraftfôr, vil pris på alle kjøttslag gå opp og produksjonen ned. Da vil også forbruket gå ned.» 

Kjærnes og Vittersø vil at vi skal spise mindre kjøtt og ser det som positivt at det blir dyrere. At det blir dyrere får så være, om det er dette som må til. Dyra må ut på beite. Kraftfôr er ikke et alternativ og bør bare brukes som nødløsning. Om vi på grunn av dyrere kjøtt må spise mindre, så må vi gjøre det. Korn for oss og kraftfôr til dyra er ganske enkelt ikke et alternativ om vi skal tenke miljø eller helse.

Brødet er et større problem enn biffen

Om noe, så er det er dyrking korn og soya som ødelegger miljøet, ikke kjøttproduksjon. Produksjon av korn og soya er gigantiske miljøsyndere og om det er en ting vi kan si med sikkerhet om korndyrking, så er det at det ikke er bærekraftig. Vi bruker enorme landarealer på å produsere dette plantematerialet som (i tillegg til å gi både oss og maten vår dårlig helse) ødelegger den verdifulle og ofte undervurderte toppjorden og som krever store mengder kunstgjødsel laget av petroleum (en stor kilde til CO2 utslipp).

Toppjorden er den delen av jorden som yrer med mikroskopisk liv og som er en blanding av biologisk materiale og råjord. Tap av toppjord er blitt et stort miljøproblem som fører til forørkning og tap av verdifull dyrkingsjord. Jordbruk har fått sivilisasjoner til å falle. Mange områder som vi nå tenker på som tørre og lite fruktbare som rundt Middelhavet, områder i Egypt og i Midtøsten, var en gang frodige og grønne. Årsaken til at de nå ikke lenger er fruktbare er at vi hogg ned trærne som vokste der og dyrket planter som utarmet jorden.

Korndyrking og dyrking av andre monokulturer er en av hovedgrunnene til at vi mister og ødelegger stadig mer av toppjorden. Problemet med tap av god toppjord er at det tar flere hundre år å bygge den opp igjen. Korndyrking utarmer jorden vår og dette er i seg selv et godt nok argument for å holde seg unna korn, uavhengig av helseargumenter.

Et bærekraftig jordbruk og etisk forsvarlig jordbruk, er et hvor storfe og andre beitedyr går ute mesteparten av tiden og spiser gress. Mens de spiser gress legger de fra seg næringsrik gjødsel som sørger for en sunn og god jord for fremtidig bruk. Jorden blir ikke utarmet som når vi dyrker monokulturer, den blir i stedet beriket. Når beitedyra spiser gress gjør de også om en ikke-tilgjengelig matressurs for oss (gress) om til en ressurs (proteiner og fett) som vi kan spise.

Mange steder i verden forsøker man å løse problemet med monokulturer som utarmer jorden med vekselbruk, der et område innimellom blir brukt til beitemark (for å lage ny næringsrik jord) og innimellom til dyrking av monokulturer som korn, som utarmer den. Men selv dette er ikke noen god løsning siden det tar så lang tid å bygge opp god toppjord.

Om denne etisk forsvarlige og mer bærekraftige måten å drive på ikke kan fø oss alle så betyr det ganske enkelt at vi er for mange mennesker i verden. Vi må være pragmatiske (finnes det en annen måte å være på?) og om overbefolkning er problemet, er det strengt tatt det vi må fokuserer på, ikke på kjøttinntaket vårt. Det ser lite sannsynlig ut at vi klarer å brødfø oss alle med sunn animalsk mat (ikke all maten trenger å være animalsk, men det er et viktig innslag i kostholdet vårt), men jeg tviler på, og er egentlig overbevist om at potensialet for denne typen bærekraftig og etisk landbruk ikke er verken utnyttet eller undersøkt godt nok. Den amerikanske bonden Joel Salatin har lenge vært en forkjemper for et mer optimalt jordbruk. Jeg anbefaler alle å Google navnet hans og se filmene om han på Youtube.

Vi bør slutte å dyrke korn. Vi bør dyrke grønnsaker der det er mulig og holde dyr der det er mulig. Vi må selvfølgelig også slutte å bruke landarealer rundt i verden til å dyrke sukker, tobakk og bomull. Disse industriene er enorme, uetiske og ikke minst fullstendig unødvendige.

Beitegress kan også holde på store mengder karbon og i stedet for å kutte det ned og slippe det ut i atmosfæren får vi beitedyr til å lage fett og proteiner av det. CO2-utslipp fra jordbruk der dyr går på beite framfor å få kraftfôr er langt lavere og så lavt at det ikke er noe å diskutere før vi har sett på de virkelig store kildene til utslipp, som de fra fossilt brensel. Så fra et karbondioksidståsted, er ikke kjøttproduksjon et problem om den skjer på rett måte og argumentet om at vi må spise mindre kjøtt for å redde klimaet forsvinner.

Drøvtyggere produserer også en del metangass (fis), en gass som regnes som noen titalls ganger mer skadelig for klimaet enn CO2. Da er det jammen godt å tenke på at vi fikk tatt livet av de millioner av bøfler som en gang gikk rundt og laget god jord i Amerika. Bøfler er forresten antakeligvis en mer miljøvennlig matkilde enn kyr og noe man burde utnytte mer. Men å fokusere på metangassutslipp hos kyr uten først å ta for seg oljen og gassen som går inn i moderne dyrehold basert på kraftfôr, blir tullete.

Selv om mye av kjøttproduksjonen slik den er i dag, ikke er bærekraftig, er det ikke mye som skal til for å gjøre den langt mer bærekraftig. Og selv slik mye av produksjonen er nå, er det utrolig mye mer i verden som er så mye verre og som derfor er så utrolig mye viktigere å ta tak i. De tre nevnte industrier ovenfor er en del av det. Kjøtt gjør oss i det minste sunnere, noe som i teorien vil redusere utgifter og ressurser brukt på sykdom.

Noe av det man som forbruker kan gjøre er å handle økologisk kjøtt (det betyr dog ikke at det ikke har fått kraftfôr) mat og støtte opp under økologisk matproduksjon og produksjon av dyr som er behandlet ordentlig, spise kortreist mat, spise mindre korn, mindre sukker og spise alle typer animalske produkter, inkludert innmat. Støtt også opp under de som vil drive godt dyrehold og godt landbruk.

Det egentlige spørsmålet i denne debatten slik jeg ser det er: Hvis du er en miljøforkjemper, hvorfor spiser du da korn?

Litt av hvert fra november

Det er travle tider og hodet mitt er konstant fullt. Jeg har så mye jeg gjerne skulle skrevet langt og lengre enn langt om her og mye av det vil komme etter hvert, men nå om dagen er det bare så mye annet som tar opp tiden min. Derfor tenkte jeg at jeg kunne tømme ut noe av småtteriet fra hodet her enn så lenge. Kanskje det er interessant for andre også.

Bøker
Jeg kan røpe at jeg jobber med et nytt bokprosjekt. Det er enda lenge til det kommer i butikken, men jeg er veldig optimistisk og tror det blir både bra og annerledes. Husk i den sammenheng at det finnes to bøker der ute (Helt naturlig mat og trening + Helt naturlig mat) som er fine julegaver for dem som er opptatt av mat eller helse.

For tiden leser jeg flere bøker selv, men den som jeg oftest må legge fra meg fordi jeg må bruke tid på å tenke over det jeg har lest, er Jared Diamond sin siste bok: The world until yesterday. Om man er interessert i menneskers levemåte før vi flyttet inn i store byer med store systemer, så anbefales den på det varmeste.

Næringsinnhold
Jeg slår innimellom opp på næringsinnholdet i ulike matvarer og jeg tror det er mange av oss som liker vite litt om innholdet i det vi spiser. For de som liker dette anbefaler jeg å bruke matvaretabellen på nett.  Her kan man både se på matvarer direkte eller laste ned Excel-ark man kan leke med. Det er dog viktig å merke seg at denne tabellen ikke er helt nøyaktig og målemetodene man bruker er ikke feilfrie. Derfor er det som står i tabellen å regne som gode retningslinjer, men den er ikke helt nøyaktig, spesielt ikke siden det finnes et utall variasjoner av ulike matvarer,som er kommet frem fra ulike produsenter med ulike metoder.

Matvaretabellen er ikke det eneste stedet man kan bruke om man vil vite hva man får i seg. Også Lavkarboklubben har mulighet for å slå opp på matvarer og deres tall er muligens også mer riktige enn matvaretabellen. Her kan man blant annet føre egen kostdagbok og raskt se hva man egentlig får i seg i løpet av for eksempel en dag eller en uke. Man må være medlem for å bruke lavkarboklubben sine sider, men om man spiser lavkarbo og spesielt om man er ny innen emnet er det et bra sted å være medlem fordi man i tillegg til å kunne se hva man får i seg får tilgang på en mengde artikler, oppskrifter, online dagbok, råd fra eksperter og mye annet.

Aktuelt
I paleosfæren på twitter har det denne uken vært gitt mye oppmerksomhet til denne artikkelen, hvor det teoretiseres om hvorvidt lavkarbo på sikt kan påvirke magebakteriene negativt. Selv om teorien er spennende og sannsynlig, er juryen fortsatt ute, men det er viktig med nye teorier og spesielt når man, som i dette tilfellet, faktisk jobber med å teste teoriene.

Har du lurt på hva xantangummi er eller hvordan det påvirker helsen? Dette tilsetningsstoffet som vi ofte ser når vi leser innholdsfortegnelser på matvarer har Chris Kresser tatt for seg i en nylig blogpost og konklusjonen er grovt sett at om man ikke har mageproblemer til vanlig er det ikke noe å bekymre seg for.

Her er også en liten og interessant artikkel om forventet levealder hos jegere og sankere. Spennende og verdt å lese.

Treningstips
Om du lett blir kvalm når du trener hardt kan det hjelpe med litt natriumbikarbonat (natron/bakepulver) i drikkevannet. Dette kan også øke prestasjonen noe og er verdt et forsøk. Forsøk deg frem med mengde, men en halv teskje i en halv liter vann hjelper lenge.

Hvis du trener stående skulderpress, og spesielt om du gjør det med litt vekt, lønner det seg å knipe igjen setemusklene mens du jobber. Dette hindrer stor svai i korsryggen og skaper en stødig base å jobbe ut ifra.

Mattips
Jeg er travel, men mat må jeg fortsatt ha og jeg foretrekker å lage det fra bunnen, selv om jeg på ingen måte er noen gourmet. Så her er noen mattips på tampen.

Sjokolade/ganache
Jeg synes det er synd at kakaosmaken kun skal være forbeholdt desserter og har i den siste tiden flere ganger hatt med meg sjokolade som lunsj på jobb (det beste med å bli voksen er å kunne gjøre som man vil og spise sjokolade når man vil). Sjokoladen jeg har med meg er hjemmelaget vel og merke og vel streng tatt en type ganache. Den lager jeg ved å smelte mørk sjokolade (70% i dette tilfellet) i fløte (ca. 1 dl fløte per 100 gram sjokolade). Så blander jeg inn en god porsjon kokosfett og smør og smaksetter gjerne med kanel. Heller over i former, glass, et ellet anna, og setter i kjøleskapet. En fin måte å få i seg fett på og også en type «godis» man fint kan ha stående og spise av når behovet melder seg.

Hash browns (hashed brown potatoes)
Jeg liker også å lage hash browns (muligens det egentlig bør regnes som potetpannekake siden jeg bruker egg, man kaller det hash browns så lenge). De er kjempesmarte som niste, funker veldig godt med bacon (alt funker jo godt med bacon, men du skjønner hva jeg mener) og smaker nydelig. Riv noen poteter på rivjern (grove strimler) klem ut så mye av vannet av potetmassen som du klarer med nevene (dette er trening for underarmene). Visp inn noen egg slik at det blir en fin masse som ikke er for flytende. Smak til med salt og pepper. Jeg pleier å ha hvitløk i. Stek som små kaker i steikepanne.

Stek bacon i ovn
Om du er glad i bacon, men lei av fettsprut, dårlig plass i steikepanna og har dårlig tid, anbefaler jeg å steke bacon i ovnen. Legg strimler på et bakepapir på et steikebrett og sett ovnen på ca. 150-200 grader. Da få man nydelig bacon, kan gjøre noen annet mens den steiker og man slipper å få baconfett over hele kjøkkenet.

Vel, det var det for denne gang. Er snart tilbake med mer og avslutter med et visdomsord: