Pål Jåbekk

En hveteåker som av noen oppfattes idyllisk og av andre som grotesk

Nylig kom helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2013» ut. Der kom det fram at vi blant annet få i oss mer mettet fett, hvorav en del av dette antas å komme fra kjøtt, ettersom inntaket kjøtt har økt de siste årene. Alt i alt tyder rapporten på at nordmenn har fått en bedre forståelse av hva som gir god helse siden vi i tillegg til å spise mer kjøtt også spiser mer grønnsaker og mindre sukker.

I medier ropes det stadig varsko fra både enkeltmennesker og organisasjoner som mener at vårt kjøttinntak er en stor trussel mot klimaet fordi kjøttinntak bidrar til global oppvarming.

Og denne debatten omkring kjøttets negative effekter på klima, har blitt en syk suppe av manglende kunnskap, dårlige argumenter og sammenblanding av temaer. I diskusjoner omkring miljøet har mange en tendens til å trekke frem at kjøtt tross alt er skadelig for helsen, som et slags trumfkort. Men det går ikke. Spørsmålet om kjøtt er klimaskadelig og spørsmålet om kjøtt er skadelig for helsen er to veldig forskjellige spørsmål og de må besvares separat. Man kan ikke i en diskusjon om klima si: «Det er ikke så farlig om kjøtt er klimaskadelig eller ikke, for det er uansett så usunt at vi ikke burde spise det». Klima og helse må holdes adskilt. Likevel har det blitt slik at for å komme frem til fornuftige og rasjonelle svar i debatten, lønner det seg å ha en forståelse av både fysiologi og miljø.

Resultatet av manglende kunnskap om disse temaene ble godt illustrert i denne artikkelen på Forskning.no, hvor landbruksorganisasjonene mener det er miljøvennlig å øke produksjonen av storfe- og lammekjøtt, blant annet fordi vi utnytter gressressurser som ellers ikke blir benyttet (noe som selvfølgelig er sant). Mens miljøvernene sier at det er miljøskadelig både å produsere og spise kjøtt, særlig rødt kjøtt.

En debatt som hviler på feil premisser

Korndyrking er verken bærekraftig, klimavennlig eller miljøvennlig

Jeg har skrevet om bevisgrunnlaget for å anbefale mot inntak av rødt kjøtt tidligere, og vil ikke gjenta det her. Miljø har jeg skrevet mindre om, så det var på tide å tråkke på noen nye tær.

Sterke meninger som ikke er basert på nok kunnskap er kanskje den største trusselen mot en god fremtid her på jorda. Det eneste som kan gjøre det enda verre er en god porsjon ungdommelig overmot. Unge og fremadstormende miljøforkjempere har lært seg at kjøttproduksjon er miljøødeleggende og en stor kilde til CO2 utslipp. Tallenes tale fremstår i deres øyne som tydelige og gode nok til å være verdt å sloss for. Men det er de ikke. Debatten har blitt så forenklet at den har mistet meningen og blitt feil.

Jeg er også opptatt av miljø og av bærekraftighet og ønsker at jorden skal kunne vare og fungere for fremtidige generasjoner. Men fra mitt ståsted fremstår kjøttforbruk ikke som et problem og økt kjøttforbruk kan til og med være en del av løsningen. Det synet har jeg fordi jeg har en annen kunnskap enn for eksempel Natur og ungdom og Fremtiden i våre hender. Som ved de fleste faglige uenigheter oppstår også denne konflikten på grunn av forskjellig kunnskap hos oss som står på hver vår side av diskusjonen. For å løse konflikten må man tilegne seg hverandres kunnskap og lese hverandres litteratur.

Det er noen premisser som må legges til grunn når man skal diskutere matvarers effekt på klima og miljø. Ettersom det er matvarer vi snakker om, og levende matvarer i dette tilfellet, så må noen premisser være spikret, vedtatt og opplest for at resten av en debatt eller resonnement kan gi mening. Disse premissene må være grunnlag for alle diskusjoner innenfor dette tema.

For det første: animalsk mat er i utgangspunktet sunn menneskemat. Altså er det en god og viktig matkilde for mennesker. Tror du noe annet mangler du kunnskap om emnet og må lese deg opp på temaet (om du ikke har fått med deg kritikken av de offentlige rådene om å spise mindre kjøtt og ikke har satt deg inn i den, så er det ditt problem. Ikke la det bli vårt problem). Begynner man å blande inn ikke-vitenskapelige meninger om at vegetarkosthold eller vegansk kosthold skulle være sunnere, inn i denne debatten så har man tapt. Grunnlaget må være vitenskapelig og animalsk mat er sunn menneskemat.

For det andre må vi som nevnt huske at det som omhandler helse er en annen diskusjon enn den som omhandler klima. Det overnevnte kan derfor, selv om det er sant, ikke brukes som et argument i debatten om klima.

For det tredje: når vi diskuterer beitedyrs effekt på miljøet, her først og fremst storfe som er en drøvtygger, så må utgangspunktet for enhver fremtidsvisjon være at disse dyrene får den maten de trenger for å ha en god helse og for selv å bli sunn mat. Storfe må (ja må, ikke bør eller kan) få gress, den maten de er laget for å spise og kan ikke spise kraftôr basert på korn og soya. Kua spiser gress, så enkelt er det. De blir syke av kraftfôr akkurat som vi gjør det og de blir en mindre sunn matvare. Dette må man vite, fordi et av hovedargumentene mot kjøttproduksjon er hvor lite bærekraftig det er å fore opp dyr på kraftfôr. Men denne argumentasjonen blir litt som å be alle mennesker kjøre motorsykkel på turer hvor de fint kunne brukt vanlig sykkel og så klage over at det er miljøskadelig og så at vi må slutte med all sykling både motorsykling og vanlig sykling. Det gir ganske enkelt ingen mening. Kua spiser gress!

Dette siste premisset, at beitedyr først og fremst må spise gress og ikke kraftfôr, må man bare forstå og vite om. Men dette betyr strengt tatt at man må ha en viss kunnskap om både menneskers og dyrs fysiologi om man skal få en god forståelse av klima. Man må forstå sykdom og helse hos både mennesker og dyr for å kunne diskutere klima og dette er det dessverre mange som ikke er klar over.

I en artikkel kalt «Alt kjøttforbruk må ned!» på NRK-ytring skriver Unni Kjærnes og Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at,

Kjærnes og Vittersø vil at vi skal spise mindre kjøtt og ser det som positivt at det blir dyrere. At det blir dyrere får så være, om det er dette som må til. Dyra må ut på beite. Kraftfôr er ikke et alternativ og bør bare brukes som nødløsning. Om vi på grunn av dyrere kjøtt må spise mindre, så må vi gjøre det. Korn for oss og kraftfôr til dyra er ganske enkelt ikke et alternativ om vi skal tenke miljø eller helse.

Brødet er et større problem enn biffen

Om noe, så er det er dyrking korn og soya som ødelegger miljøet, ikke kjøttproduksjon. Produksjon av korn og soya er gigantiske miljøsyndere og om det er en ting vi kan si med sikkerhet om korndyrking, så er det at det ikke er bærekraftig. Vi bruker enorme landarealer på å produsere dette plantematerialet som (i tillegg til å gi både oss og maten vår dårlig helse) ødelegger den verdifulle og ofte undervurderte toppjorden og som krever store mengder kunstgjødsel laget av petroleum (en stor kilde til CO2 utslipp).

Toppjorden er den delen av jorden som yrer med mikroskopisk liv og som er en blanding av biologisk materiale og råjord. Tap av toppjord er blitt et stort miljøproblem som fører til forørkning og tap av verdifull dyrkingsjord. Jordbruk har fått sivilisasjoner til å falle. Mange områder som vi nå tenker på som tørre og lite fruktbare som rundt Middelhavet, områder i Egypt og i Midtøsten, var en gang frodige og grønne. Årsaken til at de nå ikke lenger er fruktbare er at vi hogg ned trærne som vokste der og dyrket planter som utarmet jorden.

Korndyrking og dyrking av andre monokulturer er en av hovedgrunnene til at vi mister og ødelegger stadig mer av toppjorden. Problemet med tap av god toppjord er at det tar flere hundre år å bygge den opp igjen. Korndyrking utarmer jorden vår og dette er i seg selv et godt nok argument for å holde seg unna korn, uavhengig av helseargumenter.

Et bærekraftig jordbruk og etisk forsvarlig jordbruk, er et hvor storfe og andre beitedyr går ute mesteparten av tiden og spiser gress. Mens de spiser gress legger de fra seg næringsrik gjødsel som sørger for en sunn og god jord for fremtidig bruk. Jorden blir ikke utarmet som når vi dyrker monokulturer, den blir i stedet beriket. Når beitedyra spiser gress gjør de også om en ikke-tilgjengelig matressurs for oss (gress) om til en ressurs (proteiner og fett) som vi kan spise.

Mange steder i verden forsøker man å løse problemet med monokulturer som utarmer jorden med vekselbruk, der et område innimellom blir brukt til beitemark (for å lage ny næringsrik jord) og innimellom til dyrking av monokulturer som korn, som utarmer den. Men selv dette er ikke noen god løsning siden det tar så lang tid å bygge opp god toppjord.

Om denne etisk forsvarlige og mer bærekraftige måten å drive på ikke kan fø oss alle så betyr det ganske enkelt at vi er for mange mennesker i verden. Vi må være pragmatiske (finnes det en annen måte å være på?) og om overbefolkning er problemet, er det strengt tatt det vi må fokuserer på, ikke på kjøttinntaket vårt. Det ser lite sannsynlig ut at vi klarer å brødfø oss alle med sunn animalsk mat (ikke all maten trenger å være animalsk, men det er et viktig innslag i kostholdet vårt), men jeg tviler på, og er egentlig overbevist om at potensialet for denne typen bærekraftig og etisk landbruk ikke er verken utnyttet eller undersøkt godt nok. Den amerikanske bonden Joel Salatin har lenge vært en forkjemper for et mer optimalt jordbruk. Jeg anbefaler alle å Google navnet hans og se filmene om han på Youtube.

Vi bør slutte å dyrke korn. Vi bør dyrke grønnsaker der det er mulig og holde dyr der det er mulig. Vi må selvfølgelig også slutte å bruke landarealer rundt i verden til å dyrke sukker, tobakk og bomull. Disse industriene er enorme, uetiske og ikke minst fullstendig unødvendige.

Beitegress kan også holde på store mengder karbon og i stedet for å kutte det ned og slippe det ut i atmosfæren får vi beitedyr til å lage fett og proteiner av det. CO2-utslipp fra jordbruk der dyr går på beite framfor å få kraftfôr er langt lavere og så lavt at det ikke er noe å diskutere før vi har sett på de virkelig store kildene til utslipp, som de fra fossilt brensel. Så fra et karbondioksidståsted, er ikke kjøttproduksjon et problem om den skjer på rett måte og argumentet om at vi må spise mindre kjøtt for å redde klimaet forsvinner.

Drøvtyggere produserer også en del metangass (fis), en gass som regnes som noen titalls ganger mer skadelig for klimaet enn CO2. Da er det jammen godt å tenke på at vi fikk tatt livet av de millioner av bøfler som en gang gikk rundt og laget god jord i Amerika. Bøfler er forresten antakeligvis en mer miljøvennlig matkilde enn kyr og noe man burde utnytte mer. Men å fokusere på metangassutslipp hos kyr uten først å ta for seg oljen og gassen som går inn i moderne dyrehold basert på kraftfôr, blir tullete.

Selv om mye av kjøttproduksjonen slik den er i dag, ikke er bærekraftig, er det ikke mye som skal til for å gjøre den langt mer bærekraftig. Og selv slik mye av produksjonen er nå, er det utrolig mye mer i verden som er så mye verre og som derfor er så utrolig mye viktigere å ta tak i. De tre nevnte industrier ovenfor er en del av det. Kjøtt gjør oss i det minste sunnere, noe som i teorien vil redusere utgifter og ressurser brukt på sykdom.

Noe av det man som forbruker kan gjøre er å handle økologisk kjøtt (det betyr dog ikke at det ikke har fått kraftfôr) mat og støtte opp under økologisk matproduksjon og produksjon av dyr som er behandlet ordentlig, spise kortreist mat, spise mindre korn, mindre sukker og spise alle typer animalske produkter, inkludert innmat. Støtt også opp under de som vil drive godt dyrehold og godt landbruk.

Det egentlige spørsmålet i denne debatten slik jeg ser det er: Hvis du er en miljøforkjemper, hvorfor spiser du da korn?