Resistent stivelse

Om ikke du allerede har hør om resistent stivelse og helsefordelene av dette næringsstoffet så kommer du garantert til å høre mye om det snart. Fokuset på disse merkelige karbohydratene bare øker i både medisinske miljøer og på blogger og nettsider.
Jeg har innsett at jeg har hatt for liten kunnskap om hvordan vi påvirkes av magebakteriene våre og dette er noe jeg holder på å gjøre noe med. Det er i grunnen ikke rart at bakteriene i magen er viktige. Antall bakterier i magen er rundt ti ganger antallet celler vi har i kroppen. Det finnes et stort antall forskjellige bakterier som totalt sett har et enormt antall gener og bakteriene snakker sammen og påvirker hverandre og dermed oss. Mange av stoffene bakteriene produserer blir fraktet rundt i kroppen vår og kan påvirke oss på et nærmest uendelig antall måter.

Når det gjelder magebakterier, ser det ut til at variasjon er en god ting ettersom større variasjon gjør oss bedre evnet til å takle infeksjoner og andre problemer.

Bakteriene i magen trenger næring de også for å leve og ha det godt og næringen kommer fra maten vi spiser, og da først og fremst karbohydrater. Dette er en av grunnene til at flere fagpersoner er redde for langsiktig bruk av lavkarbokost som inneholder lite bakteriemat. Lavkarbo kan godt inneholde en del fiber og også resistent stivelse, det kommer helt an på hvilke matvarer man spiser, så lavkarbo er på ingen måte synonymt med lite bakteriemat. Men for mange inneholder ikke kosten nok og det kan nok resultere i uheldige resultater eller at man ikke oppnår det man burde oppnå med kostholdet.

Karbohydrater finnes i ulike former. Noen tas opp tidlig i fordøyelsen mens andre ikke tas opp i det hele tatt. Noen typer går gjennom hele systemet og helt ned til tykktarmen hvor bakterier bruker dem som mat og lager korte fettsyrer som et biprodukt. Disse korte mettede fettsyrene brukes som energi av cellene i veggen til tykktarmen og er derfor nødvendige for normal og god tarmfunksjon. Den viktigste korte fettsyren er butyrat. Denne kan vi også få i oss gjennom å spise blant annet smør.

Noen typer stivelse kan bli resistente blant annet gjennom oppvarming og nedkjøling (gjennom retrogradering), det vil si at kroppen ikke lenger kan ta den opp, men den blir i stedet mat for magebakterier. 

Resistent stivelse finner man også ferdig i matvarer, blant annet i rå grønne bananer, bønner og havre. Om man for eksempel koker poteter eller ris, for så å kjøle dem ned igjen, vil noe av stivelsen endre seg og bli ufordøyelig resistent stivelse. Det er en av grunnene til at man blant annet kan få gass i magen av å spise mye potetsalat. Men dette er en fin måte å få i seg resistent stivelse på og det er nok slettest ikke dumt å spise kalde stivelsesrike middagsrester.

Resistent stivelse blir som sagt til mat for de typer bakterier vi ønsker å gi mat. Denne stivelsen ser ut til å være helsefremmende på mange måter og i Norge går den inn under begrepet kostfiber. I studier fører økt inntak av resistent stivelse til en endret bakteriesammensetning i tykktarmen (det finnes også ulike typer resistent stivelse som kan føre til vekst av ulike typer bakterier, men det sparer vi til en annen gang). Studier har vist positive effekter på alt fra insulinfølsomhet og overvekt til Chrons, IBS og metthetsfølelse.

De som spiser paleolittisk kost med lite resistent stivelse eller lavkarbo/ketogen kost vil ofte kunne dra nytte av å ta tilskudd. Og om man ikke vil spise mye, kalde poteter som også inneholder en del fordøyelige karbohydrater, bønner, kål eller andre matvarer som man kan unngå av ulike grunner, så kan man ganske enkelt ta tilskudd av for eksempel potetstivelse.

Potetmel består i hovedsak av resistent stivelse og kan strøs på mat, blandes i drikker eller rett og slett røres ut i litt vann. En spiseskje med potetstivelse rørt ut i vann to ganger om dagen gir en god dose resistent stivelse, men man kan selvfølgelig prøve seg frem med både mer og mindre om man vil det.

Fordelene man kan høste av tilskudd er blant annet bedre tarmfunksjon, bedre apetittstyring, mer energi/opplagthet og bedre blodsukkerstyring.

Ren resistent stivelse kan også spises om man spiser ketogent og vil ikke påvirke ketonlegemer eller blodsukker. Slik sett er det et kjempefint tilskudd om man spiser lite karbohydrater og mye fett. Er du usikker så er det bare å teste det selv.

Det er mye som tyder på at resistent stivelse kan være positivt om man sliter med mageproblemer, men man må være obs på at det kan ta tid før symptomer forsvinner og at man kan noen ganger bli litt verre før man blir bedre.

Mengden resistent stivelse som blir brukt i studier er ofte høy og tilsvarer ofte 2-4 spiseskjeer med potetstivelse.

Vil du vite mer om resistent stivelse kan du for eksempel lese hva Kris Gunnars skriver her eller kikke på sidene til Richard Nikoley her.

Her er også en liste over innholdet av resistent stivelse i ulike matvarer.

Litt av hvert fra januar

Ah! Ny måned, nye muligheter. Men januar var spennende. Jeg har lært mye i denne første delen av 2014. Har du?

Islandske Kris Gunnars har fortsatt sitt gode arbeid og gav oss ti vitenskapelig dokumenterte helseeffekter av lavkarbo.

I en artikkel, som riktig nok er fra juni 2013 (men jeg oppdaget den i januar), får vi nok en gang bekreftet sammenhengen mellom diabetes type 2 og Alzheimers. Type 2 diabetes kan bedres i svært stor grad av kostholdsendringer og i mange tilfeller kan man bli kvitt diagnosen. Også Alzheimers kan bedres av kosthold og det er det samme kostholdet som disponerer for diabetes type 2 som for Alzheimers.

Jobber du skiftarbeid? Vi har lenge visst at dette ikke er sunt og at det øker risikoen for en rekke sykdommer. I denne artikkelen kommer det frem at forstyrrelser i søvnmønsteret øker risikoen for blant annet diabetes og inflammasjon og denne økte risikoen ser ut til å være uavhengig av søvnmangel.

I boken Helt naturlig mat og trening skrev jeg om viktigheten av å ta vare på magebakteriene våre. Ved et laboratorium i USA skapte man mus med autisme og i likhet med mange autistiske mennesker hadde de mageproblemer eller lekk tarm. Mennesker med autisme burde selvfølgelig bli satt på et paleolittisk kosthold, men dette er dessverre ikke vanlig praksis. Uansett, musene ble gitt probiotika og fikk da bedret sin magefunksjon og mistet da sine autistiske trekk.

Her er et sitat fra artikkelen:

«The scientists think that the therapy works because it stops certain metabolites leaking into the bloodstream, which then affect the brain and behavior.«

Og når vi snakker om baktereier; Jeff Leach reiser verden rundt på jakt etter verdens sunneste mager. Han vet hvor viktig magebakteriene er for vår helse og gjennom å ta utallige avføringsprøver vil han blant annet sammenligne bakteriesammensetning hos moderne vestlige mennesker med jegere og sankere. På denne siden kan du se flere spennende bilder fra hans arbeid med Hadza-stammen i Afrika.

The Independent fortalte oss at apene i Devon Zoo ikke lenger skulle få bananer, ettersom de gjorde dyrene syke, overvektige og gav dem dårlige tenner. Som Amy Plowman sier i artikkelen: «Giving this fruit to animals is equivalent to giving them cake and chocolate.» Moderne bananer er selvfølgelig menneskeskapte, som så mye av frukten og grønnsakene vi spiser, og de finnes ikke egentlig i naturen. De har et langt høyere sukkerinnhold og lavere fiberinnhold enn sine naturlige forgjengere, som så omtrent slik ut:

I denne artikkelen får vi høre den triste historien om lille Milla som fikk diabetes type 1. Diabetes type 1 er en langt mer alvorlig sykdom enn type 2 diabetes og er det som kalles en autoimmunsykdom. Likevel påvirker livsstil forekomsten av også denne sykdommen og det er store variasjoner i forekomst fra land til land. Land med høyt korninntak har vanligvis høy forekomst. Her er et utdrag fra artikkelen:

 «– Norge er ett av landene med høyest forekomst av barnediabetes i verden. Kun Sverige og Finland har høyere tall enn oss, forteller overlege Torild Skrivarhaug ved barneavdelingen på Oslo Universitetssykehus (OUS). Hun er også leder for Barnediabetesregisteret.

Hvorfor noen utvikler diabetes, er det ennå ingen som har et klart svar på. Skrivarhaug sier det er kjent at det må være en genetisk sårbarhet i arvematerialet, men at de fleste med denne sårbarheten likevel aldri får diabetes.
– I tillegg vil det være noe i omgivelsene som trigger. Forskningen har ikke konkludert med hva det er, men én av hypotesene er at det kan være banale virus, sier Skrivarhaug.
»

Fett har visst vært så viktig gjennom vår evolusjonære utvikling at vi faktisk kan lukte det. Jeg skal vedde på at vi ikke kan lukte karbohydrater.

Scientific American forteller oss om ny sportsdrikker som inneholder ketonlegemer. Spiser man lite karbohydrater lager kroppen mye ketonlegemer og ketonlegemene gjør at vi kan prestere på relativt høyt nivå selv uten å spise karbohydrater. Dette kan bli det neste store innen sportsernæring.

En rådgiver for de britiske myndighetene vil forby energidrikker i skolen. Om det er en ting ungdom og barn ikke bør drikke så er det energidrikker og jeg skulle gjerne sett flere voksne ta et tydelig standpunkt mot slike drikker.

For litt tid tilbake siden var det litt snakk om karbohydrater og kreft i media. I mediene gikk diskusjonen av skaftet, slik slike diskusjoner gjerne gjør. Men i vitenskapelig miljøer er det mindre uenighet om karbohydraters rolle i kreftutvikling. I denne nye artikkelen fra 2014 fokuseres det på hvordan man kan bruke karbohydratrestriksjon for å bedre utnytte stråleterapi. 

Denise Minger er tilbake, damen som for mange fortsatt er kjent for sin knusende kritikk av Kina-studien, en studie om ofte blir brukt (helt feilaktig) som argument for at vi bør spise lite animalsk mat. Minger har nylig gitt ut boken Death by food pyramid og selv om jeg ikke har lest den ennå regner jeg med at denne er god og jeg gleder meg til å lese. 
Og forresten, Aftenposten innsikt fra februar inneholder flere interessante artikler om alt fra genmodifisert mat, økologisk mat og gressfora dyr til sprøytemidler. Verdt å lese.

Det var noen høydepunkter fra januar. Tenk på alt vi kan lære i februar!