Fordeler med lavkarbo

Hyperfagi [overspising] assosiert med utviklingen av fedme, opptrer sammen med en metabolsk tilstand som gir økt lagring av fett i fettvevet, det største energilageret. Dette skiftet i drivstoffordeling mot fettlagring er uavhengig av og opptrer før endringen i matinntak i nesten alle dyremodeller undersøkt. I følge modellen presentert her skjer overspising fordi drivstoff, som ellers ville blitt oksidert til ATP på en målbar måte, blir omdirigert til fettlagre» 

Mark Friedman 1995 (1)

«Disse resultatene demonstrerer at restriksjon av karbohydrater fra kosten, ikke det generelle fraværet av energi i seg selv, er ansvarlig for igangsettingen av den metabolske responsen på kortvarig faste.»

Klein og Wolf 1992 (2)

Om man er overvektig og så forsøker å slanke seg ved å spise mindre, så går vanligvis forbrenningen ned. Altså mangelen på mat gjør at kroppen kommer litt i sparemodus og bruker mindre energi i hverdagen. Dette mener mange at er en av årsakene til at man ofte går opp i vekt igjen og til at man ikke går så mye ned i vekt. Det at kroppen begynner å forbrenne mindre energi betyr strengt tatt at den «sulter» litt, eller at den føler den ikke har nok energi til å kunne sløse med den. Dette igjen er et dårlig tegn, for om man er overvektig så har man jo masse energi på kroppen så den burde ikke gå i sparemodus bare fordi den får litt mindre energi fra mat. Den burde sløse. Men det vanlige er likevel at den sparer på energien og det er fordi hva man spiser har mye å si.

Et resultat av for for mye karbohydrater
 kombinert med for lavt energiinntak?
For om man forsøker å gå ned i vekt gjennom å kutte ned på det totale inntaket, men velger å spise mye karbohydrater så ser dette ut til å være det som setter ned forbrenningen mest (3, 4). En gang testet man et ketogent kosthold på mus og så at energiforbruket deres økte drastisk. De sløste med energien (5). Skal man tolke resultatene fra menneskestudier så tyder de på at mennesker reagerer på samme måte. For om det er ett resultat som virkelig kjennetegner lavkarbostudier, så er det at deltakere som er overvektige helt frivillig og uten sultfølelse spiser mindre og føler seg opplagte mens de gjør det.  
Kosthold med lite karbohydrater ser ut til å sette ned forbrenningen minst ved vektreduksjon og dette er et godt argument for å redusere på karbohydratinntaket når man vil ned i vekt (Husk at om karbohydratinntaket går ned, så må fettinntaket opp. Fett er viktig). En grunn til at mye karbohydrater i et energiredusert kosthold kan føre til lav forbrenning, kan være at karbohydratinntaket fører til et høyere insulinnivå enn ved lavt karbohydratinntak. Insulin stimulerer fettvevet til å holde på fettet fremfor å frigjøre det og det gjør at fettforbrenningen blir lav. Kroppen får tross alt ikke nok energi verken fra sitt eget fettvev eller fra mat.

Konsekvensene av lav forbrenning når man går ned i vekt er flere:

– Det vil sannsynligvis føre til et større tap av muskelmasse og at en mindre del av vekttapet er fett, noe man sjelden ønsker. Muskelvev ser ut til å være følsomt for energisvingninger og de foretrekker et energioverskudd når de skal vokse.

– Lav forbrenning vil også gjøre oss sultne, en åpenbar ulempe når man skal ned i vekt.

– Det vil også gjøre oss trøttere og slappere og mindre opplagte, noe som blant annet vil kunne føre til at vi ikke orker å trene og at vi får mindre overskudd i hverdagen.

Mange vil ha det til at proteiner er spesielt mettende, men noen av dataene som støtter denne hypotesen kan tolkes på flere måter. I en stor samlestudie hvor man blant annet så på proteiners effekt på (6) metthetsfølelse var det med studier hvor karbohydratinntaket ble redusert samtidig som prosentvis proteininntak gikk opp. Når deltakerne ble mer mette valgte forskerne i samlestudien å skylde på proteininntaket selv om det er like sannsynlig, om ikke mer sannsynlig, at resultatet var på grunn av et redusert inntak av karbohydrater.

Karbohydratrestriksjon kan med andre ord gi det man kan kalle en metabolsk fordel, fordi det ikke gir en så stor reduksjon av forbrenningen som det en reduksjon i fettinntaket kan gi. Slik sett  gir det mening å si at man bør spise fett om man ønsker å forbrenne fett.

«Hvis anabolske metabolske defekter skjer forut for og promoterer overspising, ville tradisjonelle kalorireduserte dietter danne en symptomatisk behandling dømt til å mislykkes på lang sikt for folk flest i et miljø med ubegrenset mattilgang. Slike dietter ville kunne forverre den underliggende metabolske dysfunksjonen ved å videre begrense tilgjengeligheten av drivstoff, redusere energiforbruk og øke sult (bygge opp under sultresponsen under tilstrekkelig ernæring).»  

Ludwig & Friedman 2014 (7)

<!–[if supportFields]><![endif]–>

Litteratur
1. Friedman MI. Control of energy intake by energy metabolism. AmJClinNutr. 1995;62(5 Suppl):1096S-100S.

2. Klein S, Wolfe RR. Carbohydrate restriction regulates the adaptive response to fasting. The American journal of physiology. 1992;262(5 Pt 1):E631-6.

3. Ebbeling CB, Swain JF, Feldman HA, Wong WW, Hachey DL, Garcia-Lago E, et al. Effects of dietary composition on energy expenditure during weight-loss maintenance. Jama. 2012;307(24):2627-34.

4. Pereira MA, Swain J, Goldfine AB, Rifai N, Ludwig DS. Effects of a low-glycemic load diet on resting energy expenditure and heart disease risk factors during weight loss. Jama. 2004;292(20):2482-90.

5. Kennedy AR, Pissios P, Otu H, Xue B, Asakura K, Furukawa N, et al. A high-fat, ketogenic diet induces a unique metabolic state in mice. AmJPhysiol EndocrinolMetab. 2007;292(6):E1724-E39.

6. Halton TL, Hu FB. The effects of high protein diets on thermogenesis, satiety and weight loss: a critical review. JAmCollNutr. 2004;23(5):373-85.

7. Ludwig DS, Friedman MI. Increasing Adiposity: Consequence or Cause of Overeating? Jama. 2014.

Litt av hvert fra april

Denne posten kommer egentlig litt seint, nå som vi er godt ute i mai, men bedre seint enn aldri og alt det der. Det skjedde spennende ting i april også. En av grunnene til at denne posten kommer seint er at jeg har fått erfare hvordan det er å sy en sprukket menisk. Det å se på og erfare helingsprosesser og å se tydelig muskelsvinn i beinet jeg har operert, er rett og slett en spennende og viktig erfaring. Om sansene våre er rengjorte og klare kan man bruke rekonvalesenstid på å erfare hvordan muskler tilpasser seg ny oppgaver og nye skjevheter i kroppen som følger av at man må stå på ett bein. Hadde det ikke vært så fordømt upraktisk så burde man skade seg oftere bare for hvor mye man kan lære av det.

Jeg er også flere erfaringer rikere etter å ha skrevet en post her på bloggen om hvordan man bør spise kjøtt både for helsens og naturens skyld. Posten fikk utrolig mange visninger og vekket tydelig sinne hos mange. Den førte til at jeg blant annet ble beskyldt få å bare være ute etter å tjene penger og å stå i ledtog med gilde. Ingen av disse tingene stemmer forresten, jeg tjener ingenting på å skrive her og om jeg var ute etter flest mulige tilhengere hadde jeg i hvert fall ikke oppfordret til økt kjøttkonsum. Jeg er opptatt av fakta og det derfor jeg skriver her. Jeg står heller ikke i ledtog med gilde.

Et av hovedpoengene med denne posten om kjøtt er det faktum at det å spise dyr som spiser gress kan være langt mer bærekraftig enn å spise planter og i hvert fall enn å spise dyr som spiser korn og soya. Dyr vi skal spise skal selvfølgelig ha det godt mens de lever. Ser man på det store bildet er det flere ting vi burde gjøre for å sørge for økt bærekraftighet. Disse innebærer blant annet å slutte med dyrke miljøfiendtlige monokulturer som korn og soya, slutte å bruke jordarealer på sukker, bomull og andre tullete ting, slutte å kaste mat, og å spise kjøtt som ved å beite gjødsler jorda og sørger for at den viktige overjorden holder seg sunn. Faktisk tyder tallene på at vi fint kunne brødfødd hele verdens befolkning med mer kjøtt enn de spiser i dag om vi bare hadde fordelt resursene annerledes og sluttet å kaste mat.

Reaksjonene på forrige post illustrerer tydelig hvorfor jeg ønsket å skrive den. Mange har blitt så hjernevasket av stadige påstander om at kjøtt både er usunt å skadelig for jorda at de ikke er villige til engang vurdere muligheten for at det å spise kjøtt faktisk kan være en del av løsningen. Men for den villfarne ser den rette veien ut til å peke i feil retning, det er derfor man må skaffe seg et kart å studere det nøye.

Men over til noe helt annet, har du fått med deg at Sara Lossius fra bloggen Paleoliv kommer med bok i september. Det er verdt å glede seg til.

I april kom Vitenskapskomiteen for mattrygghet ut en ny rapport om økologisk mat som i medier ble slått opp fordi den visst nok sa at økologisk mat ikke var sunnere enn konvensjonell mat. Konklusjonen er selvfølgelig feil. Faktum er at man ikke vet hvor mye sunnere økologisk mat er. Konvensjonell mat inneholder for eksempel langt flere giftrester, men så lenge verdiene ikke overstiger de fastsatt grenseverdiene for hvert enkelt stoff så betegnes den som «lik» den økologiske. I VKMs egne ord: «Overvåkingsdata fra EU-land og Norge viser at økologisk mat inneholder mye mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat […]»

Professor i toksikologi ved Universitetet i Oslo, Ketil Hylland snakket på den spennende fagdagen i regi av Kostreform for bedre helse i april. Han snakket blant annet om hvor lite vi egentlig vet om skadeeffekter av giftstoffer i mat og at vi egentlig ikke vet noe om eventuelle cocktaileffekter (effekter som oppstår når man blir utsatt for flere forskjellige giftstoffer). Vil man være føre var, bør man fortsatt spise økologisk mat.

Også på fagdagen til Kostreform var Siv Hauge fra Sunt hjem, Emil Mohr fra Debio og Øystein Narjord fra Renskaug Vertsgård, som alle holdt spennende foredrag.

Vi mennesker er ikke mye å skryte av lenger, i hvert fall ikke når det gjelder fysisk form. Vi beveger oss lite, men kanskje verst er at det at det er de med lavest utdannelse og dårligst økonomi som beveger seg minst og samtidig har flest usunne vaner. Dette fører til stadig større sosiale forskjeller i helse.

I april ble det satt fokus på dårlig mat på idrettsarrangementer. Jeg er hjertens enig i at idretten bør gå foran som et godt eksempel, så lenge vi er klare på hva som faktisk er søppelmat. Brus, kaker og vafler hører i hvert fall ikke hjemme på idrettsarrangementer i en tid der mange av oss holder på å kose seg i hjel.

En ny studie som sammenlignet amerikansk kosthold med ketogent kosthold kom ut. Den bekreftet i grunnen tidligere studier som tydelig viser at for overvektige og diabetikere, så er ketogene kosthold svært effektive. Bill gir en god oppsummering her.

Erik Hexeberg skrev et godt debattinnlegg i Dagens Medisin om feilbehandlingen som har skjedd innen diabetes. Les det her.

Ha en fortsatt god mai måned alle sammen!

Spis kjøtt

«At various times it has been claimed that vegetarianism can end world hunger; end food cravings; reverse global warming; reverse heart disease; reduce violent crime; reduce cholesterol; improve the sex drive; end sexism; cure cancer, and usher in the Age of Aquarius. Apparently soybeans grow best in bullshit.»

John Durant

I det følgende bruker jeg ordet kjøtt i en utvidet betydning og mener i tillegg til muskler alt annet du finner på et dyr du kan spise, inkludert innvoller.

28. april gjestet Gunhild Stordalen NRK nyhetene og pratet om hvordan vi alle burde spise mindre kjøtt, både fordi det ikke var bra for helsa og fordi det ødelegger miljøet. Hadde hun gjort litt research hadde hun visst at kjøttspising både er godt for helsa og sannsynligvis også for miljøet, om man bare driver kjøttproduksjon riktig. Det er skummelt når mennesker med mye pågangsmot og mye makt, men lite kunnskap, jobber hardt for å nå sine mål. Mangelen på kunnskap kan nemlig gjøre at disse målene, om de blir nådd, vil virke negativt på oss alle.

Uten å gå inn på diskusjonen rundt kjøttspising og miljø, som tross alt er en diskusjon helt fristilt den om helse og som derfor ikke bør diskuteres i samme åndedrag, vil jeg nok en gang slå et slag for å spise kjøtt.

Du vet, vi mennesker har utviklet oss på et kosthold som i stor grad består av kjøtt. Jegere og sankere får vanligvis rundt 50% av energien sin fra dyr og ofte er tallet enda høyere. Selv sjimpanser, som i stor grad baserer kosten sin på frukt, og som vi mennesker skilte lag med for ca. 6 millioner år siden, spiser ofte kjøtt. Det kan være en utrolig opplevelse å se sjimpanser jakte i flokk med en utspekulert og skummelt intelligent taktikk. Mange aper spiser også en del innsekter som et viktig tilskudd i kosten.

Til og med dyr som pandaen, som tilsynelatende kun spiser bambus, spiser innimellom kjøtt som et viktig supplement til kostholdet. Og er man heldig, kan man fint oppleve et rådyr som står og spiser på et dyrekadaver. Kjøtt er så viktig og næringsrikt at til og med mange rene planteetere spiser det innimellom for helsas skyld.

Du kan komme borti personer som påstår at mennesker ikke er laget for eller tilpasset å spise kjøtt, men det er vanskelig å si noe som er mer feil enn dette. Vi har spist kjøtt i flere millioner år, og dette er noe vi vet med sikkerhet og som derfor ikke er noe som diskuteres faglig. Når vegetarianere eller veganere sier noe annet så er det fordi de har en helt annen agenda enn å spre kunnskap og god helse. Det finnes ingen menneskegrupper som i naturen har levd som vegetarianere – det er slik sett et av de mest unaturlige kostholdene man kan ha.

Dette synet på at plantespising er sunt og kjøttspising er usunt er i stor grad et resultat av historiske tilfeldigheter, som McGovern-komiteen i USA og til og med enkeltpersoner som opp i gjennom historien har blandet religion sammen med sitt syn på kosthold. Når mettet fett ble uskyldig dømt for å forårsake hjerte- og karsykdom var det mange som brukte det som en unnskyldning for å demonisere også kjøtt, som inneholder litt mettet fett.

Enda er det mange som påstår at rødt kjøtt gir kreft, men ingen forstår hvordan. Det finnes ikke plausible årsaksforklaringer og datagrunnlaget er sørgelig mangelfullt og svakt. Du kan lese litt mer om det her.

Eplet har blitt ett symbol på sunnhet mens steika har blitt et symbol på usunnhet. Men det er bare det, symboler. Vi mennesker kommuniserer i stor grad med symboler og påvirkes veldig av dem. Eplet er ikke akkurat sunt. Det er næringsfattig, menneskeskapt og ligner lite på sin ville forfar. Det er stappfullt av sukker, mens forfaren var langt surere, inneholdt mer fiber og mindre sukker. Det er urfrukt vi er laget for å spise, ikke den moderne sukkerfyllte.

Steika, om den kommer fra en gressfora gresseter, er lik det kjøttet vi har spist i millioner av år og som vi er laget for å spise. Det virker som det er mindre næringsforskjell mellom en moderne okse og dens ville stamfar (så lenge de begge spiser rett mat og dermed får lik fettsyreprofil i kjøttet) enn det er mellom et moderne eple og dets mindre søte stamfar. Vi må ikke la oss påvirke av symboler som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, eller av språklige etterlevninger fra en tid der eplet var et velkomment tilskudd i kosten fordi kostholdet var mangelfull og blant annet manglet vitamin C. I dag er det ikke et eple om dagen som holder doktoren unna, det er et kjøttstykke.

Det finnes studier som viser at vegetarianere er sunnere enn en kontrollgruppe med altetere. Men det finnes også studier som viser det motsatte og vegetarianere er mer utsatt for flere sykdommer enn altetere. 2 kjente studier som har vist at vegetarianere har mindre hjerte- og karsykdom enn en kontrollgruppe, ble gjort på en religiøs gruppe adventister, som har en rekke andre livsstilsfaktorer som skiller seg fra folk flest. Ser man på kjøttetende mormonere for eksempel, en annen religiøs gruppe som har mange restriksjoner på usunn livsstil, men som spiser kjøtt, så ser de også ut til å være sunnere enn kontrollgrupper. Vegetarianer sliter også ofte med helseproblemer som i studer knyttes til kostholdet, blant annet mangel på vitamin B12, lav beinmineraltetthet, høyere forekomst av mentale problemer, allergi, enkelte kreftformer og faktisk også aggressiv adferd (det er blant annet funnet en sammenheng mellom lavt kolesterol og aggressiv adferd). Det er i det hele tatt ikke noe vitenskapelig belegg for å si at det er sunnere å ikke spise kjøtt enn det er å spise kjøtt.

«On average, the women in the lowest quintile of red meat consumption reported eating an average of 1202 calories a day – so if the study was to be believed, many of the nurses were either extremely petite or starving to death.«

John Durant i The Paleo Manifesto om Nurses Health Study som brukes som argument for å unngå kjøtt.

Og hva med Kinastudien? Vel om du tror på det T. Colin Campbell presenterte så er det fordi du ikke har lest kritikken av studien hans godt nok. Konklusjonene i Kinastudien har liten faglig kredibilitet.

Vi er et pattedyr og dermed laget for å starte livet med den viktigste næringskilden av dem alle – morsmelk, en næringskilde som er alt annet enn vegetarisk. Vi trenger dyreproteiner og dyrefett. Logikken bak det å spise et dyr er fra naturens side svært enkel: Når en kropp skal bygge seg opp fra mat, gjøres dette langt enklere når maten er en annen kropp og laget av riktig byggemateriale, enn når man må spise planter som må gjøres om til animalske byggesteiner. Planteføde er næringsfattig, noe som gjør at planteetere ofte må spise mesteparten av sin våkne tid og ofte har merkelige strategier for å få mest mulig næring ut av plantene, som å ha ekstra mager, gulpe opp maten å spise den om igjen og spise sin egen avføring. Kjøttetere klarer seg med korte tarmer og å spise innimellom fordi kjøtt er langt mer næringsrikt enn planter.

Rent biokjemisk bør man være langt mer skeptisk til planter enn til dyr og det å spise et ensidig plantebasert kosthold er langt verre for helsen enn å spise et ensidig dyrebasert kosthold. Planter kan i motsetning til dyr ikke løpe unna eller sloss, så de forsvarer seg med kjemi i stedet. Det gjør ikke dyrene vi spiser. Spiser man dyr får man i seg alle næringsstoffer man trenger. Det gjør man ikke om man bare spiser planteføde. I tillegg inneholder mange planter kjemiske forbindelser som inngår som en del av plantenes kjemiske forsvar mot å bli spist. Disse stoffene gjør oss syke når vi spiser dem. Vi tåler ofte litt av mange av dem, men for mye over for lang tid, gjør oss syke, akkurat slik naturen har planlagt det.

Kjøtt er sunt og ekstremt næringsrikt. Er man opptatt av helse, bør man spise andre dyr. Dyrene bør selvfølgelig ha hatt et godt liv og fått rett mat, men det er et tema for en annen gang. Dette betyr ikke at man kun bør spise kjøtt, men det betyr at man ikke bør spise kun planter, og det betyr at om noen forsøker å få deg til å ikke spise kjøtt fordi det skal være godt for helsa, så tar de skammelig feil.

Skulle noen ønske å lese om kjøtt og miljø så har jeg skrevet om det her tidligere.