Overvekt og insulinfølsomhet

Overvekt og lav insulinfølsomhet går hånd i hånd i så stor grad at det er vanlig å si at for mye fett på kroppen fører til insulinresistens. Insulinresistens betyr egentlig at leveren ikke reagerer som den skal når bukspyttkjertelen sender insulin til den. En av tingene den skal gjøre er å slutte å produsere glukose og i stedet lagre overflødig glukose. Dette skjer fordi blodsukkeret holder på å bli høyt. Bukspyttkjertelen måler blodsukkernivået og sier ifra til leveren når kroppen må senke egenproduksjonen av sukker fordi det er kommet mye fra mat. 

Hvis man blir insulinresistent senker ikke leveren egenproduksjonen av glukose og man får lettere høyt blodsukker. Bukspyttkjertelen svarer med å produsere enda mer insulin og kombinasjonen av høyt insulinnivå og høyt blodsukker fører til en rekke problemer rundt i kroppen, inkludert overvekt.

Men overvekt i seg selv forårsaker ikke insulinresistens. Personer med lipodystrofier og som ikke kan lagre fett, blir insulinresistente selv om de er tynne. Mange normalvektige (ut ifra BMI) er insulinfølsomme og faktisk tyder data på at rundt 25% av de med BMI over 35 har normal insulinfølsomhet (1). Dette betyr at overvekt alene ikke er nok til å skape insulinresistens. Andre faktorer spiller inn. Sannsynlige syndere er betennelse, infeksjoner, mitokondriell dysfunksjon og mer.

Fettvevet vårt ser faktisk ut til å kunne redde oss fra skadeeffektene av insulinresistens, forutsatt at det fungerer som det skal. Et tegn på at det ikke fungerer som det skal er at det er fullt av hvite blodceller (makrofager) i det, akkurat som om det ble angrepet av mikroorganismer som de hvite blodcellene kommer for å ta. Dette ser man hos mange overvektige og spesielt dem som er insulinresistente.

Metabolsk syndrom er en annen side av insulinresistens og het tidligere «insulin resistance syndrome» og det kunne det like gjerne hett fortsatt. Kanskje det ville gjort det vanskeligere for folk å glemme linken mellom syndromet og karbohydrater i kosten. Metabolsk syndrom er ingen sykdom i seg selv, men er det man kaller det om man har et visst antall risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes. Disse er stort midjemål, lavt HDL-nivå, høyt nivå av triglyserider, høyt blodsukker og høyt blodtrykk. Man sier at man har metabolsk syndrom om man har 3 av disse 5 (2). Personer med diabetes type 2 har derfor vanligvis også metabolsk syndrom. Overvektige som har normal insulinfølsomhet har langt lavere verdier på de andre risikofaktorene enn de som er insulinresistente (3), og det er en grunn til å at men trenger å skille mellom overvektige som er insulinresistente og de som ikke er det.

Man har beregnet at rundt en fjerdedel av verdens befolkning har metabolsk syndrom, selv om det er stor variasjon og enkelte grupper er mer utsatte. I Norge vet vi blant annet at ikke-etniske nordmenn har en langt høyere forekomst av metabolsk syndrom enn etnisk norske.

Men tilbake til insulinfølsomhet. Ut ifra definisjonen på metabolsk syndrom ser vi at fettlagring rundt magen henger spesielt sammen med insulinresistens. Og det er sånn at om man lett lagrer fett rundt magen og ikke så mye andre steder så er dette virkelig er et faresignal og det betyr strengt tatt at kroppen holder på å konke helt ut. Overvekt som er mer jevnt fordelt er et langt mindre faresignal med tanke på skader på resten av kroppen.

En som er insulinresistent vil også lagre mer av fettet rundt organer og mindre som underhudsfett, mens en som er mer insulinfølsom lagrer mer som underhudsfett. Denne siste formen for fettlagring er ikke så forbundet med sykdom.

Bildet under er fra studien til Kloting et al (2010) og viser til venstre en insulinfølsom person og til høyre en insulinresistent. Under er også et bilde av fettcellene deres. I bildet til høyre er det mange flere makrofager i fettvevet. Begge personer har en BMI på 45.2 kg/m2.

Er man kvinne har man også stor sjanse for å ha polycystisk ovariesyndrom (PCOS) om man er insulinresistent. PCOS og insulinresistens er egentlig to sider av samme sak. Har man PCOS er blir man gjerne anbefalt medisinen Metformin som øker insulinfølsomheten og gjør at leveren skiller ut mindre glukose. Det beste ville selvfølgelig være å spise mat med mindre karbohydrater (4) og mat som er mindre betennelsesfremmende, men dette er det sjelden man blir anbefalt. Dette kostholdet er viktig ved PCOS selv om man er normalvektig.

Insulinresistens i alle dets former kan heldigvis bedres og metabolsk syndrom er en akutt tilstand, ikke noe man må leve med hvis man ikke vil. Løsningen er som vanlig en sunn livsstil bestående av godt kosthold, fysisk aktivitet og lite stress.

Om du er usikker på hva et godt kosthold er, kan du lese resten av postene på denne bloggen.

Litteratur

1. Ferrannini E, Natali A, Bell P, Cavallo-Perin P, Lalic N, Mingrone G. Insulin resistance and hypersecretion in obesity. European Group for the Study of Insulin Resistance (EGIR). The Journal of clinical investigation. 1997;100(5):1166-73.

2. Alberti KG, Eckel RH, Grundy SM, Zimmet PZ, Cleeman JI, Donato KA, et al. Harmonizing the metabolic syndrome: a joint interim statement of the International Diabetes Federation Task Force on Epidemiology and Prevention; National Heart, Lung, and Blood Institute; American Heart Association; World Heart Federation; International Atherosclerosis Society; and International Association for the Study of Obesity. Circulation. 2009;120(16):1640-5.

3. Kloting N, Fasshauer M, Dietrich A, Kovacs P, Schon MR, Kern M, et al. Insulin-sensitive obesity. American journal of physiology Endocrinology and metabolism. 2010;299(3):E506-15.

4. Paoli A, Rubini A, Volek JS, Grimaldi KA. Beyond weight loss: a review of the therapeutic uses of very-low-carbohydrate (ketogenic) diets. European journal of clinical nutrition. 2013;67(8):789-96.

Litt av hvert fra mai

Er man opptatt av sunt kosthold så kjenner man dette vårtegnet. Det begynner å bli varmt.
Det er travle dager så det blir kun en kort oppsummering av noe av alt det spennende som rørte seg innen kosthold- og helseverdenen i mai.
I mai arrangerte Den Norske Legeforeningen Solstrandkurset, hvor de i år valgte å sette fokus på kosthold og konfliktene rundt kosthold og sykdom. Tittel på kurset var «Ernæring og helse – et paradigmeskifte?» og det var en mengde spennende foredrag der. Både lavkarbo og paleo fikk mye oppmerksomhet og jeg håper at dette var starten på noe større. Jeg holdt to foredrag der. Foredragene ble ikke filmet, men presentasjonene ligger ute her sammen med resten av foredragene om noen vil se.

Mange diabetikere og personer som sliter med høyt blodsukker (som burde spise mindre karbohydrater) tar legemiddelet Metformin. En ukjent side ved Metformin er at det også er at antibiotikum som vil kunne ødelegge deler av kroppens naturlige bakterieflora og Art Ayers er redd for at dette kan bidra til autoimmune reaksjoner.

Og når vi snakker om autoimmunitet, Loren Cordain er bekymret for at belgfrukter og kanskje spesielt alfalfaspirer kan skape autoimmune reaksjoner. Belgfrukter inneholder mye antinæringsstoffer og de er generelt uspiselige om man ikke varmer dem opp, noe som ødelegger noen av de skadelige stoffene. Alfalfaspirer blir gjerne regnet som sunt, men er en type belgfrukt som spises uten varmebehandling og det er kanskje ikke så lurt.

Chris Kresser har skrevet en kort og god oppsummering om kunstige søtningsmidler. Den er verdt å lese. Jeg er ikke så redd for kunstige søtningsmidler med tanke på fysiologiske reaksjoner, men er redd for at de gjør oss vant med unaturlig søte ting.

Runners World spør om man får bedre utholdenhet av lavkarbo (høyfett). Forskning tyder på at det gjør mange, men forskningen er mangelfull og det er mye vi ikke forstår.

For en liten oppsummering av forskning bak høyfettkosthold og utholdenhet kan man lese denne posten fra min andre blogg.

Sverige har faktisk ledet forskningen på paleolittisk kosthold. Nylig ble det avholdt en konferanse der viet til paleokosthold. Filmer av foredragene finnes her.

Husk også å få med deg foredragene fra fagdagene til Kostreform for bedre helse her.

En ny stor studie konkluderte med at personer med diabetes eller prediabetes ikke bør spise lavfettkosthold, men heller ha et høyere fettinntak.

Bill gir en god oppsummering av en ny studie som så på effekten av 7 dager med ketogent kosthold på ulike styrkeparametre.

Denise Minger forteller deg hvordan kostholdet påvirker tennene dine. Hun ødela sine ved å spise et råvegansk kosthold.

Ivy Thompson fikk kraftige magesmerter rett etter hvert måltid, og la om til paleokosthold. Les historien til den norske jenta som startet paleo-blogg i Australia her.

Det er skjedd så mye mer spennende, men vi får spare noe til seinere. Ha en fin juni måned så lenge og husk å sette kokosfettet i skyggen.