Om teorier om alt og litt av hvert siden sist

The first principle is that you must not fool yourself — and you are the easiest person to fool.

Richard Feynman  

Så tilbake til noe mer faglig igjen, etter en lett sarkastisk digresjon. Sarkasme er forresten et spennende tema i seg selv. Det er absolutt ikke en type argumentasjon og faktisk ofte noe man tyr til når man er tom for argumenter, men også noen ganger bare det man bruker når man vil harselerere med andre. Som forfatter Simon Butler sa det: «Neither irony or sarcasm is argument.» Men jeg er en av de som synes de vitenskapelige debattene ofte er alt for høflige og deltakerne alt for selvhøytidelige. 

Leser man for eksempel Martin J. S. Rudwick sin historie om det som i ettertiden ble kalt The Great Devonian Controversy, debatten rundt hvordan man tidlig i geologien skulle plassere ulike steinlag, lyder overskriftene i økende grad av polemikk: Arenas of Gentlemanly Debate, Unraveling the Greywacke, The Greywacke Defended, Attacked, Reproofs and Recriminations, The Spread of Ugly Rumors, Weaver Recants His Heresy, Putting a Provincial in His Place og Murchinson Opens the Rhinland Campaign.

Vitenskap med futt i er artig. Vi får håpe ingen tok seg nær av det, det ville i så fall vært synd om det ikke skulle mer til enn det.

Uansett, jeg er glad i litt kognitiv dissonans og skal forsøke å skape litt nå. En god vitenskapelig teori er en teori om alt, det vil si, en teori som kan forklare alle funn som gjøres. I fysikken forsøker man å finne en GUT (Grand Unified Theory), en teori som kan forklare alt fra det veldig små til det veldig store. Innen ernæring må en teori eller teorier om hvordan mat påvirker helse, kunne inkorporere alle funn som vi vet med en viss grad av sikkerhet ikke er tilfeldige (altså reelle fenomener). En studie hvor deltakere blir sunne og friske av vegansk kosthold må kunne forklares av samme teori som skal forklare hvordan man får like god helse av kjøtt og fett.

Denise Minger, kanskje mest kjent for den knusende kritikken av Kinastudien og den nye boken Death By Food Pyramid, holdt et veldig spennende foredrag på Ancectral Health Symposium i 2014. Se det her for å røske litt opp i hjernecellene:

For enda mer dissonans, anbefaler jeg alle som er glad i tilskudd av vitamin D å undersøke sammenhengen mellom D-vitamin, vitamin D kjernereseptor (VDR) og infeksjoner. VDR påvirker en rekke funksjoner i kroppen, blant annet flere knyttet til immunforsvar. Flere virus og bakterier skrur ned VDR ekspressjon slik at de kan overleve inne i cellen. Dette gjør at man får høye nivåer av vitamin D3 (calsitriol) og lave nivåer av calcidiol. Faktisk ser det ut som, fra et rent biokjemisk ståsted, at økt vitamin D3 inntak kan hemme immunforsvaret og bidra til at intracellulære infeksjoner overlever. Lave nivåer av vitamin D, målt som calsidiol, kan være et tegn på at kroppen sloss mot en infeksjon og ikke nødvendigvis et tegn på at man trenger eller har godt av mer vitamin D. I verste fall åpner denne mekanismen for at man bør ha et lavt inntak av vitamin D for å unngå eller kurere kroniske infeksjoner. Juryen er fortsatt ute, men det er en mulighet (jeg tar tilskudd daglig).

Stephan Guyenet minner oss om at en kalori ikke er en kalori og viser her til nye studier som viser ulik effekt på metabolismen med ulike kosthold, men med likt energiinntak. Verdt å lese.

I min argumentasjon om hvorfor vi bør endre kostholdet til noe som er mer likt et steinalderkosthold, snakker jeg om hvor syke vi er nå sammenlignet med hvor syke vi burde være. Ofte blir det trukket frem at vi lever lengre enn noen gang. Men det kan ikke påpekes nok at levealder ikke er et godt mål på helse. Faktisk kan vi leve så lenge nå med dårlig helse, på grunn av god medisin, at levealder bør ut av ligningen. Her er noen nye tall fra Folkehelseinstituttet som sier litt om hvor syke vi faktisk er til tross for at vi har en høy forventet levealder.

Husk også at det skjer mye spennende fremover.

Kostreform Vestfold arrangerer 4. februar åpent møte med Bergliot Rosvoll med tittelen «Jeg vil, jeg vil – men jeg får det ikke til!»

Kostreform Oslo og Akershus arrangerer en kostholdskonferanse om fordøyelse 7. februar. Mer info kan du finne på Facebook om arrangementet.

28. februar er det klart for dette årets store begivenhet innen kosthold og helse, Kostholdskonferansen 2015 i Larvik. I år slås det på stortromma med navnene, Annika Dahlquist, Niels Christian Geelmuyden, Sofie Hexeberg, Kenn Hallstensen, Tone Glestad og Erik Hexeberg. Påmelding her.

Jeg har også vært hos Steinaldermann (Norges ukronede konge av helsepodcasting) igjen. Denne gangen snakket vi om søvn og vi har til og med laget en søvnutfordring (sleep challenge) som vi oppfordrer alle interesserte til å bli med på. Jeg legger snart ut en artikkel her på bloggen med mer info om søvn og utfordringen så følg med.

Tarmskylling av hjernens irreganger – en studie i helrødt


“People gain weight if they take in more energy than they use and lose weight if they take in less energy than they use.”

Sitat fra rapporten til World Cancer Research Fund, en av rapportene som statens kostholdsråd hviler tungt på.

Serenity now!

Så, 5 januar i år la foreningen Kostreform for bedre helse frem sine egne kostholdsråd til nasjonen, fordi de mener myndighetenes råd er for dårlige. Jeg var med på å utforme disse rådene, men da de kom ut oppdaget jeg til min forferdelse at mange reagerte negativt på dem.

I forbindelse med Kostreform sine kostholdsråd kom dette debattinnlegget på trykk hvor usaklige, usmaklige og useriøse ytringer som «Statens kostråd gjør folk syke» ble fremmet. Heldigvis kom Thomas Olsen, Vegard Lysne og Erik Arnesen til unnsetning, og med med lynende intellekt og logikk argumenterte de debattinnlegget vår i filler og viste hvor skapet egentlig skal stå (litt til venstre for senga, bortenfor vinduene). I et desperat forsøk på å redde ansikt i en situasjon hvor logikk, rasjonalitet eller empiri ikke var på min side, skrev jeg dette svaret. Der fikk jeg også kommentert generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt, sine svært flotte, kritiske og faglig sterke innvendinger mot rådene og måten de var lagt frem på. Også Erik Hexeberg svarte på deler av kritikken her. Men jeg innser selvfølgelig at jeg tok feil og står nå med hatten i hånden og håper på tilgivelse. Selvfølgelig er det ikke noe galt med myndighetens råd og jeg fnyser nå av påstander om at de har gjort oss syke. FNYS!

I etterkant av oppstyret rundt Kostreform sine råd kom en uventet serie med hendelser. Helsedirektoratet endte med å gå gjennom det vitenskapelig grunnlaget for sine råd og innså da at de faktisk var av for dårlig vitenskapelig kvalitet. De innså og innrømmet blant annet at de har gjort anbefalinger basert på svake korrelasjoner og at de har latt seg påvirke av miljøhensyn, kommersielle interesser og en rekke andre aspekter som ikke har med sunnhet å gjøre. Faktisk innrømmet de at rådene er mer politiske enn vitenskapelige. Disse innrømmelsene kom samtidig med oppdagelsen av at griser faktisk kan fly.

Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. 2011

Denne uken kom også rapporten Utviklingen i norsk kosthold. Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser 2014 ut. Og hele nasjonen gledet seg.

I følge flere medier spiser vi dessverre fortsatt feil. Vi spiser for eksempel for mye kjøtt. Mitt budskap til alle dere som er med på å dra opp snittet for kjøttinntak er derfor at dere tar dere sammen! Dere vet at det er farlig. Det står jo her i VG. Rødt kjøtt gir deg tarmkreft og mettet fett tetter blodårene dine som et tett sluk fylt med ribbefett. Dette kan da ikke være så vanskelig å forstå? Det er absolutt ingen tvil om at et vegansk kosthold er det beste både for vår helse, og også for klimaet. Kuer fiser jo så fælt.

A child of five could understand this. Fetch me a child of five.
Groucho Marx

NRK.no får vi høre at tilliten til myndighetens råd er lav. Hvorfor er over min fatteevne, men jeg er redd vi har blitt forledet av sjarlataner og taskenspillere. Rådene har jo alltid gitt de forventede resultater når de følges og studier viser entydig at dette faktisk er den sunneste måten å spise på. Faktisk er det velkjent at de sunneste menneskene i verden spiser nøyaktig slik anbefalingene er og med tanke på at vi mennesker har utviklet oss på et kosthold i hovedsak basert på fullkorn, margariner, frukt og grønt og skydd både mettet fett og rødt kjøtt som pesten, så er det også et sterkt logisk evolusjonært argument bak rådene.

Da Grok våknet sulten på den afrikanske savannen, passet han alltid på å få i seg en brødskive før han la ut på dagens jakt. Mennesket forstod tidlig viktigheten av å fylle glykogenlagrene før de skulle prestere. Grok passet også på å plukke nok gressfrø til sine barn, for tidlig kom forståelsen av at menneskebarn blir feilernært uten gressfrø i kosten.

Helsedirektør Guldvog uttaler til NRK: «Noen lurer kanskje på om vi driver og koker sammen disse rådene på egen hånd – slik er det ikke. Vi bruker den beste forskningen i verden.»

Ja da så. Et øyeblikk der var jeg redd for at dere lagde rådene selv. Det hadde gjort seg. Det er godt å vite at dere bare gjentar det internasjonale råd sier. Og ettersom du er 100% sikker Guldvåg, på at rådene dere serverer videre er så vitenskapelige de kan bli, at de kun er basert på hva som gir best mulig helse og ikke på noen måte har store svakheter, så stoler jeg på deg. Det ville jo vært tullete, ja nærmest delirisk av meg å tro at jeg skulle inneha kunnskap som alle disse internasjonale anerkjente og faglig dyktige vitenskapsfolkene med den aller høyeste grad av integritet, ikke innehar.

Men jeg forstår at det er lett å bli forvirret. Folk sier jo så mye rart. Men mye handler om tolkning. For eksempel:

I den vitenskapelige artikkelen Plant sterols in food: no consensus in guidelines, fremhever artikkelforfatterne at produkter som Vita Proaktiv (som blant annet Nasjonalforeningen for folkehelsen går god for) med plantesteroler, utvilsomt er sunne, at det ikke finnes noen usikkerhet knyttet til dette og at det også er fullstendig enighet i de vitenskapelig miljøene om dette. I hvert fall er det sånn jeg tolker den.

Når Hu og Bazzano i Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Disease skriver at «In light of this evidence from randomized controlled trials, dietary guidelines should be re-visited advocating a healthy low carbohydrate dietary pattern as an alternative dietary strategy for the prevention of obesity and cardiovascular disease risk factors.» Så mener de selvsagt ikke at man også skal anbefale lavkarbo som et alternativ for dem med risiko for hjerte- og karsykdom. De mener selvfølgelig det motsatte. For om du ser nøye etter, ser du at artikkelen ble publisert 24. april, også kjent som bakvendtdagen. Å se etter bakvendtdager i studier er en av de grunnleggende ferdighetene vi lærer når vi studere naturvitenskapelige fag.

Og da en gjeng med obsternasige forskere i Annals of Internal Medicine 2014 skrev «Current evidence does not clearly support cardiovascular guidelines that encourage high consumption of polyunsaturated fatty acids and low consumption of total saturated fats.«, så er det viktig å huske at til tross for hva slubberter som dette skulle si, er det likevel bred vitenskapelig enighet omkring alle våre kostholdsråd som sier at vi bør få bort mettet fett og få inn flerumettet plantefett.

Var det forresten noen som fikk med seg noen av de tullete artiklene som florerte for litt siden med titler som Ending the war on fat, We were wrong about saturated fats,  eller The science of saturated fat: A big fat surprise about nutrition? Vel da håper jeg DU vet bedre enn å tro på det som står i media. I stedet vil jeg sitere Professor II ved UiO og VG vektklubbs ukronede ekspert, Jøran Hjelmesæth, som fra talerstolen i Studentersamfundet for noen år siden avsluttet sitt innlegg om offentlige kostholdsanbefalinger med «Stol på staten!«. For vi må stole på staten. Hvem skulle vi ellers stole på?

Uansett, dette var en liten digresjon, poenget var selvsagt at som Guldvåg sier: «Vi bruker den beste forskningen i verden.»

I andre nyheter denne måneden er det fastslått at lavkarbo likevel er farlig. Dette kom frem i Aftenposten nylig da supermegaeksepert Lars T. Fadnes så klokt sa at «Forskning viser at de som spiser mye grove kornprodukter har rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.«* Og videre: «De som spiser mye rødt kjøtt har ca 30 prosent høyere risiko for å dø tidlig på grunn av blant annet hjerte- og karsykdom. Risikoen for tykktarms- og endetarmskreft og diabetes type 2 øker også.» Sandnes er kanskje for folk flest kjent som mannen som nylig oppdaget at korrelasjon likevel er det samme som kausalitet.

Altså, det har skjedd mye i det siste som kan skape forvirring i et lettpåvirkelig sinn. Derfor, for å oppsummere: Grove kornprodukter er bra. Kjøtt er ikke bra. Stol på staten.

God natt!

I used to be a people-person…but people ruined that for me.

Ukjent 

*Sammenlignet med de som spiser gråstein.

Kinastudien ad nauseam

For de som jobber med eller er interessert i ernæring, er Kinastudien i det minste en studie man har hørt om, og for mange er det en studie som i stor grad påvirker ens konklusjoner og argumenter, dessverre.

Kinastudien (The China Study) er et enormt vitenskapelig prosjekt skapt og gjennomført av T.Colin Campbell sammen med hans sønn og først og fremst publisert i bokform. Campbell er forkjemper av plantebasert kost og ikke spesielt glad animalsk mat, som han mener er en viktig årsak til vår uhelse.

Jeg vil ikke skrive en lang post om Kinastudien for den er tross alt ikke så relevant. Jeg vil i stedet komme med noen bemerkninger om den vitenskapelige diskusjonen rundt den. Denne posten handler egentlig om noe mye større og viktigere enn Kinastudien. Den handler om integritet, og makten man har som fagperson, om forholdet vi har til kunnskap, om hvor godtroende vi kan være og om misbruk av vitenskapelige data.

Siden jeg anbefaler det kostholdet jeg gjør, blir jeg ofte møtt med det argumentet som tilsynelatende trumfer alt jeg sier: «Men hva med Kinastudien?» Jeg synes det er vanskelig å svare høflig på dette, for jo oftere jeg får spørsmålet, jo nærmere er jeg å svare at den kan man kan stappe et sted der solen ikke skinner. Heldigvis har jeg fortsatt litt selvkontroll igjen. Vi får se hvor lenge den varer. Her forteller Chris Kresser om sin lignende erfaring.

Jeg tror Kinastudien må være den studien av alle studier noen gang publisert, som vekker mest følelser hos folk. Noen går fullstendig av skaftet og når den kritiseres, antakeligvis fordi kritikken rokker ved overbevisninger som hos noen kan grense til det religiøse. Det opprinnelige blogginnlegget til Denise Minger (se under) har for eksempel godt over 1000 kommentarer.

Jeg har blitt forferdet over å oppdage at norske studenter innen ernæringsfag får presentert Kinastudien som om det var et godt stykke vitenskapelig arbeid, uten at de blir vist all kritikken studien har fått. For studien, og ikke minst slutningene T. Colin Campbell har trukket fra den, har fått massiv kritikk og blitt møtt med enorme mengder gode argumenter og data som slår i hjel mange av Campbells konklusjoner.

Å henvise til Kinastudien for å støtte argumentene Campbell la frem, er rett og slett skammelig ufaglig. For om man vil bruke Campbells argumenter og Campbells konklusjoner i sin argumentasjon, må man først svare på all kritikken og motbevise den. Gjør man ikke det er det kritikken og motargumentene som må ansees som riktige. Kun om du kan motbevise kritikken, kan du bruke Campbells konklusjoner. Det er rett og slett sånn en vitenskapelig diskusjon må utspille seg. Det er det siste innlegget eller de sist ubesvarte påstandene som står og som er gjeldene til enhver tid. I hvert fall når kritikken har vært så enorm og grundig som den mot Kinastudien.

Om du har lest Kinastudien eller lært om den og brukt den for å støtte dine argumenter, så må du derfor lese all kritikken under og eventuell annen god kritikk andre steder. Det er ikke et valg, det er ditt ansvar om du vil bruke studien i argumentasjon.

Linkene det vises til under (inkludert linkene de viser til med evt oppdaterte svar og tilsvar) er et minimum av det man må lese om man vil bruke Kinastudien til å støtte argumenter om skadeeffekten av animalsk mat, proteiner eller flere av de andre påstandene til Campbell.

Kort oppsummert om mye av kritikken hos Chris Kresser

Chris Masterjohns korte kritikk.

Denise Mingers opprinnelige kritikk med linker til svar og oppdatert informasjon

Ned Kock sine poster om statistikken. Start med denne.

Debatten mellom Loren Cordain og Colin Campbell hvor Campbell tilsynelatende nekter å bruke referanser for å støtte argumentene sine.

God lesning!