Vitenskapelig integritet – kolesterol

  «…it was the age of foolishness…» Dickens gjør seg nok best på engelsk, som det meste annet skrevet på engelsk. Lever vi i en æra av tåpelighet? Antakeligvis ikke. Vi er mer opplyst enn noen gang. Jeg vet at ting har blitt bedre når det gjelder veldig mye og jeg vil ikke fortvile unødig,…

 

«…it was the age of foolishness…»

Dickens gjør seg nok best på engelsk, som det meste annet skrevet på engelsk. Lever vi i en æra av tåpelighet? Antakeligvis ikke. Vi er mer opplyst enn noen gang. Jeg vet at ting har blitt bedre når det gjelder veldig mye og jeg vil ikke fortvile unødig, vi har forstått mer. Stephen Pinker er en av dem som overbeviser meg om at det faktisk har blitt bedre. Men det er innimellom likevel vanskelig å ikke føle at vi lever i en æra av tåpelighet, eller i det minste at også denne æraen som all tidligere tid, er full av tåper.

Jeg har erfart at deler av ernæringsfaget har blitt et irrasjonalitetens høyborg, et sted hvor rasjonaliteten går for å dø, et fag så langt fra vitenskapens idealer at det kan ta motet fra selv den optimistiske av oss.

Ordet kolesterol ser ut til å være en trigger for irrasjonalitet. Vi burde aldri blitt advart mot kolesterol. Det finnes nemlig ingen grunn til å gjøre det. Dette er det ingen tvil om. I dette tilfellet vet vi hva som er sant, men en haug med mennesker har valgt å gjøre det motsatte – å advare mot kolesterol uten å ha vitenskapelig belegg for det. Når slike ting skjer betyr det slutten på et vitenskapelig felt, det vil si, det er ikke lenger vitenskap på noen som helst måte. I stedet blir det en vederstyggelig vanskapning av et fag som tilsynelatende en gang var basert på rasjonalitet og logikk, men som nå består av irrasjonalitet, meninger, synsing og personlig vinning..

Noen av de som skaper og nærer disse vanskapningene er blant dem som gir oss kostholdsråd.

«Dr. Krauss’s talk began by covering the counterintuitive finding that dietary cholesterol has a very small and variable effect on blood cholesterol, citing one study that found no correlation between egg consumption of up to 10 eggs per week and cardiovascular risk. This is likely due to the fact that your liver has the ability to detect dietary cholesterol and adjust its cholesterol production accordingly. This has very important implications for dietary policy, since this fact first appeared in the literature as far back as 1955 yet we are still told to limit our cholesterol intake to less than 300mg per day.» [min utheving].

Kilde

«We live in a society exquisitely dependent on science and technology, in which hardly anyone knows anything about science and technology.»

Carl Sagan

Det fantes aldri og finnes ennå ikke grunnlag for å advare mot kolesterol i kosten. Likevel har det skjedd og skjer ennå. Hvis du går til legen og får påvist høyt kolesterol er det en sjanse for at legen din går inn på Norsk elektronisk legehåndbok og printer ut kostholdsrådene som står der. De inneholder gullkorn som: «Bruk mer planteoljer. Bruk mer brød og kornblandinger. Bruk mer potet, Bruk mer skummet melk. Bruk mindre smør. Bruk mindre kjøtt. Bruk mindre egg: Eggeplommen er svært kolesterolrik og du bør ikke spise mer enn 1 egg om dagen. Eggehviten kan derimot brukes fritt, fordi den er helt uten fett eller kolesterol. Andre kolesterolrike matvarer du bør unngå er lever fra fisk og landdyr, og rogn.» [Min utheving]

Legen stakkars (vel det er egentlig ikke synd på legen, det er grenser for hvor uopplyst man får være) forstår ikke at han eller hun ved å dele ut dette har tatt et langt skritt vekk fra sin legeed om å ikke gjøre noen skade. Og vitenskap? Dette har ingenting med vitenskap å gjøre.

Ancel Keys, mannen som i stor grad får æren for å ha skapt vår store frykt for kolesterol og mettet fett (selv om også han fulgte andres fettfobiske fotspor) sa selv “There’s no connection whatsoever between the cholesterol in food and cholesterol in the blood. And we’ve known that all along. Cholesterol in the diet doesn’t matter at all unless you happen to be a chicken or a rabbit.

Så vi har nå visst i over et halvt århundre at kolesterol i maten ikke øker kolesterol i blodet (selv om det ikke hadde gjort noe) og at kolesterol i mat ikke er noe vi trenger å bry oss med for vi blir ikke syke av det.

Spiser du 6-8 eggeplommer om dagen klarer du sånn ca. å dekke kroppens behov for kolesterol. Siden de fleste ikke gjør dette hver dag hjelper leveren din deg med å produsere resten av det du trenger. Tanken på at kolesterol i maten skulle være skadelig i seg selv gir like mye mening som at fett i maten skulle være skadelig i seg selv, det vil si, ingen mening. Det er ikke sånn at en liten økning i kolesterolinntak får alle kroppens systemer til gå amok, får årene dine til å tette seg og blodcellene til å klumpe seg sammen. Det er ikke sånn, ikke litt engang.

I USA jobber man nå, etter mange år med høyt press fra fagpersoner som har integriteten mer i behold enn de som har advart oss mot kolesterol, med å fjerne advarslene. Det er selvfølgelig positivt at man gradvis luker ut ugresset i kostholdsrådene, men det er vitterlig alt for seint.

«Previously, the Dietary Guidelines for Americans recommended that cholesterol intake be limited to no more than 300 mg/day. The 2015 DGAC will not bring forward this recommendation because available evidence shows no appreciable relationship between consumption of dietary cholesterol and serum cholesterol, consistent with the conclusions of the AHA/ACC report. Cholesterol is not a nutrient of concern for overconsumption.»

Scientific report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee.

Var det noen som sa manglende integritet? Henriette Øyen i Helsedirektoratet uttalte nylig i en artikkel som omtalte USA sine planer om å fjerne advarsler mot kolesterol i kosten, at, «Norske helsemyndigheter har, til forskjell fra de amerikanske, ikke gitt råd om at man bør begrense inntaket av kolesterol.» Har ikke Helsedirektoratet advart mot kolesterol? Enten lyver de, eller så vet de ikke hva de snakker om. Ingen av delene er akseptabelt. I Helsedirektorates kostholdsråd nummer 8 står det: «Begrens bruken av meierismør og smørblandet margarin fordi de har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol [min uthevning].»

Det er ikke mulig å tolke dette på noen annen måte enn en advarsel mot kolesterol. Hvorfor skulle man ellers nevne det? I «Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten» (2012) (utgitt av Helsedirektoratet) står det blant annet: «Velg heller oster med < 20 % fett, kjøttpålegg og kjøtt til middag med < 10 % fett, rømme- og fløteprodukter med < 10 % fett, myke plantemargariner rike på umettet fett, flytende margarin, oljer, i stedet for fetere oster, fete kjøttprodukter, fete rømme- og fløteprodukter, smør, harde margariner, matvarer med høyt innhold av mettet fett og kolesterol [min uhevning].

Nok en gang, hvorfor skrive om kolesterol på denne måten med mindre man forsøker å advare mot det? Dette er kynisme og uærlighet på det verste, og det kommer fra dem som skal gi oss råd om kosthold og helse. Jeg godtar det ikke.

I samme dokument står det forresten videre: «For mennesker med høyt kolesterolnivå, anbefales kolesterolsenkende kosthold…Kolesterol:< 300 mg»

«It was the age of foolishness…»

I det overnevnte halvvitenskapelige dokumentet «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.» gitt ut av Nasjonalt råd for ernæring i 2011, står det flere steder: «Effekt av kolesterol i kosten er basert på intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse av kostråd er det ikke lagt vekt på denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekter på kliniske endepunkter.»

Med andre ord blir vi fortalt at det ikke finnes grunn til å tro at kolesterol i kosten gir sykdom, selv om det skulle påvirke kolesterolet i blodet, men vi blir likevel advart mot det. Det hele er en herlig oppvisning i den opphøyde kunsten av faglig kognitiv dissonans.

Kjente, men ofte ansett som radikale, personer som Uffe Ravnskov og Malkolm Kendrick har skrevet flere bøker om dette temaet, hvor de har tatt for seg argumentene for å advare mot kolesterol og plukket dem fra hverandre. I vitenskapelige artikler har man også vist at rådet har vært feil. Og det har aldri kommet gode motargumenter, så vi må i vitenskapens navn godta de siste uimotsagte argumentene og godta at det har blitt gjort en stor feil.

Men på grunn av manglende kunnskap og oversikt over feltet lures vi til å tro at det finnes gode motargumenter. Når Ketil Retterstøl trekker fram sine to vanlige studier i foredrag, hvorav en er den berømte Oslostudien, som argument for at det å redusere mengden mettet fett er viktig, så er det få som ser at han i det øyeblikket selger slangeolje. Bak fasaden av faglig integritet er bare tull og han maler i beste alternativmedisinsk måte et fullstendig unyansert bilde. Det blir som når alternativguruen selv, Colin Campbell, som stod bak Kinastudien, snakker om hvordan det å gi planteetere store mengder kolesterol kan være skadelig og derfra argumenterer for at det er skadelig for mennesker. Uærlighet kalles dette, og det er ikke greit. Slik er det også med Dean Ornish, en mann hvis faglige integritet er ikke-eksisterende. Han jobber hardt, men for seg selv, ikke for kunnskap.

Hva skal vi så gjøre med all denne galskapen? En ting jeg håper flere vil gjøre, er å si ifra og slutte å være så fordømt høflig. Det øyeblikket man lar fagfolk slippe unna med uvitenskapelighet så gjør man hele verden en bjørnetjeneste. Si ifra, bli sint! Helsevitenskap er for viktig til at vi kan tillate noe annet enn den aller høyeste form for faglig integritet.

Sannheten er at hele kolesterolhypotesen hviler på og fremmes av en av de vanligste argumentasjonsfeilene, nemlig argumentum ab auctoritate som går slik:

A er en autoritet på et spesifikt emne. A sier noe om dette emnet. A har sannsynligvis rett.

Science is a way of thinking much more than it is a body of knowledge.
Carl Sagan

Tags:

Kommentarer til «Vitenskapelig integritet – kolesterol»

  1. Mærry

    Hei!
    Var hos legen i går og fikk beskjed om at kolesterole mitt, både totalen (vel 7) og det farlige (vel 5) var faretruende høyt. Jeg slapp likevel kolesterolmedisin da det gode kolesterolet mitt hadde en bra verdi, hun sa ikke hvor mye, og da jeg ikke røyker, ikke har diabetes og heller ikke store tendenser til hjerte/karsykdommer i familien.Fikk da endel av de kostholdsrådene du over beskriver.
    I artikkelen skriver du at kolesterolet i maten ikke har noen sammenheng med kolesterolet i blodet. Mener du samtidig at det å ha forhøyet kolesterol i blodet ikke er farlig? Trenger man ikke å ta kolesterolmedisin? Dersom høyt kolesterol i blodet er farlig, hvordan kan man da få det ned?

    Liker

  2. Pål Jåbekk

    Hei Mærry. Det var enda godt at legen din ikke gav deg medisiner med så på andre risikofaktorer også. Det er vanskelig å si at forhøyet kolesterol i blodet er farlig i seg selv. Noen typer lipoproteiner (kolesterol) er sannsynlivis det i store mengder, men det kommer også an på en rekke andre faktorer. Når noen typer kolesterol blir høyt, som triglyserider eller små LDL molekyler er det et tegn på at noe er galt, men da er det ikke riktig å fokuserer på kolesterolsenkning, men heller å identifisere faktorene som har skapt den spesielle kolesterolsammensetningen. Det er ikke sikekrt man bør senke høyt kolesterol. Noen studier tyder på at det kan føre til økt risiko for død. Spørsmålet er sammensetnignen og andre risikofaktorer. Hvis man har nomalt blodsukkernivå og triglyserider er innenfor normalen er det sjelden grunn til bekymring for høyt totalkolesterolnivå.

    Liker

  3. Anonym

    Hei!
    Eg er fastlege og spesialist i allmennmedisin og er veldig glad i Norsk Elektronisk Legehåndbok – bortsett frå når det kjem til kostråd… Eg sender ofte med pasientinformasjon om andre tema og synest stort sett at den er god. Eg ynskjer meg eit oppdatert dokument om kolesterol og kosthold – på lettfatteleg norsk og med gode referanser – som eg kunne sende med pasientane. Tek du utfordringa? Janne

    Liker

  4. Pål Jåbekk

    Hei Janne

    JA det er verdt å påpeke at NEL er god på mye annet enn kosthold. Jeg skulle gjerne utarbeidet et doukument, men det vil hjelpe lite at noe sånt kommer fra meg. Det må nødvendigvis komme fra noen med mer faglig tyngde. Men la meg undersøke, jeg skal skal se om jeg kan få skrevet noe ned som jeg kan legge ut her.

    Liker

  5. Karsten

    Mærry,

    Ta en titt på denne: https://www.youtube.com/watch?v=dAWdHYSrh7M

    Liker

  6. Anonym

    Har ikkje du fagleg tyngde?? Ideelt sett burde det kome frå helsemyndigheitene, men det får vi vel neppe sjå på ei god stund. Eg tenkjer at det viktigaste er at referansene er gode!

    Liker

  7. jvikse

    Ja boksehanskene må av. Dette våset har gått altfor langt.
    Folket er så hjernavasket at enhver bedring i helsen er blitt vanskelig.

    Jeg tenker ofte på denne scenen fra filmen Network
    I'm mad as hell…..and I'm not gonna take it anymore

    https://m.youtube.com/watch?v=WINDtlPXmmE

    Liker

  8. Pål Jåbekk

    Du sa det Jørn!

    Liker

  9. Vegard

    Så det du i praksis skriver er at alle som ikke mener det samme som deg ikke har faglig integritet. Vel, deg om det.

    Henriette Øien har et godt poeng når hun sier at vi ikke gir råd om å begrense inntak av kolesterol til den generelle befolkningen. Jeg ser det henger igjen noen uheldige formuleringer, og ved å se på disse isolert så kan man (som du) få det til å se ut til at dette ikke er tilfelle. Men de siste nordiske rådene skriver følgende:
    «Several expert groups, mainly in the US, have recommended that cholesterol intake in adults should be kept below 300 mg/d and those at high risk of cardiovascular diseases, e.g. those with T2DM, should not exceed 200 mg/d (44, 45). The average cholesterol intake in the Nordic countries is 250–350 mg/d. It is anticipated that the dietary guidelines promoting increased consumption of vegetable foods and limiting excessive intake of fatty dairy and meat products will lead to a reduction in cholesterol intake (46). Therefore, the current NNR does not set an upper intake level for cholesterol. Apparently, the endogenous capacity to synthesise cholesterolis sufficient to meet the needs even of preterm infants. Therefore, there is no recommendation that infant formula should contain cholesterol eventhough cholesterol is a natural constituent of human milk.»

    De siste norske kostrådene skriver, som du siterer, at estimert effekt fra kolesterol i kosten er basert på studier på intermediære endepunkter, men at vi ikke har anbefalinger fordi det ikke foreligger dokumentasjon på kliniske endepunkter. Er det ikke akkurat dette du ønsker? At man ikke skal komme med anbefalinger som mangler dokumentasjon?

    At man diskuterer kolesterol i kosten i disse dokumentene, og litteraturen på området, er vel ikke mindre enn naturlig. Men anbefalinger for kolesterol i kostholdet har vi ikke lenger – det er status.

    Det er også greit å skille mellom råd til den generelle befolkningen og spesifikke råd til undergrupper. For eksempel råd til de med høyt kolesterol, der det er grunn til å anbefale et redusert inntak. Eksempelvis personer med FH bør begrense inntaket, for de har ikke de samme fungerende reguleringsmekanismene som resten av oss har.

    At alt dette hviler på autoritetsargumentasjon vet du selv veldig godt at ikke stemmer.

    Liker

  10. Vegard

    En ting til. Du skriver:
    «Hvis du går til legen og får påvist høyt kolesterol er det en sjanse for at legen din går inn på Norsk elektronisk legehåndbok og printer ut kostholdsrådene som står der. De inneholder gullkorn som: «Bruk mer planteoljer. Bruk mer brød og kornblandinger. Bruk mer potet, Bruk mer skummet melk. Bruk mindre smør. Bruk mindre kjøtt. Bruk mindre egg: Eggeplommen er svært kolesterolrik og du bør ikke spise mer enn 1 egg om dagen. Eggehviten kan derimot brukes fritt, fordi den er helt uten fett eller kolesterol. Andre kolesterolrike matvarer du bør unngå er lever fra fisk og landdyr, og rogn.» [Min utheving]

    Legen stakkars (vel der egentlig ikke synd på legen, det er grenser for hvor uopplyst man får være) forstår ikke at han eller hun ved å dele ut dette har tatt et langt skritt vekk fra sin legeed om å ikke gjøre noen skade. Og vitenskap? Dette har ingenting med vitenskap å gjøre.»

    Her indikerer du at disse rådene er direkte skadelige (tatt et langt steg bort fra «gjør ingen skade»). Har du noe som helst dokumentasjon for at de er det? Siden du er så opptatt av vitenskap og faglig integritet så burde du stille de samme kravene til deg selv når du slenger ut relativt bastante insinuasjoner som dette.

    Liker

  11. Anonym

    Hei Vegard.

    Les hele denne bloggen og boken til Pål Jåbekk så vil du se at Pål har rikelig med dokumentasjon og fagelig integritet.

    Hilsen Liv.

    Liker

  12. Anonym

    Hei Pål.

    Skjønner at du og oss andre blir sinte og opprørte. Husk bare på at du og alle dere som skriver veldokumenterte blogger, holder foredrag, debaterer, skriver bøker og står på iallefall har nådd frem til veldig mange av oss. Uten deres kunnskap hadde vi fortsatt fulgt helserådene.

    Jeg gleder meg over å inneha denne kunnskapen igjennom dere. Jeg gleder meg over at ungene mine har startet å spise et fettrik kostholdt i relativt ung alder, men aller mest gleder jeg meg over mitt 2 år gamle barnebarn som har fulgt dine råd fra starten av.

    Tusen takk for den jobben du og mange andre med deg gjør.

    Hilsen Liv.

    Liker

  13. Vegard

    Han beskylder alle som ikke er enig med han for å ikke ha faglig integritet, og så er han minst like bastant som sine meningsmotstanderr, bare i motsatt retning. I stedet for å diskutere det faglige så synker han ned på personkarakteristikker og kaller alle andre dumme.

    Det er ikke det at jeg har lest for lite som er problemet her…

    Liker

Legg igjen en kommentar

Website Powered by WordPress.com.