Risiko – kamelåså?

 

Science is not finished until it’s communicated
Mark Walport

 

Vi snakker ikke samme språk. Vi forstår hverandre ikke lenger, og det er vi fagpersoner som har skylden. Jeg tror det er få misforståelser som har voldt mer ulykke i verden er enn den allmenne misoppfatning av ordet risiko i forskningen.

Her ett utdrag fra Helt naturlig mat og trening:

«I observasjonelle studier blir det ofte snakket om risikofaktorer. Dette med risikofaktorer er litt vrient. Grunnen er at man i vitenskapelige tidsskrifter for eksempel kan skrive at «rødt kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft.» Det man da mener, er at rødt kjøtt på en eller annen måte korrelerer med kreftforekomst. Når en avis skriver den samme setningen, tenker de fleste at det er dokumentert at rødt kjøtt faktisk fører til sykdom, og at jo mer kjøtt vi spiser, jo større er risikoen for å bli syk. Men det er ikke det det betyr, og man vet ikke om rødt kjøtt gjør noe som helst. Ordet risikofaktor betyr bare at rødt kjøtt og sykdom korrelerte i en gitt studie, og «økt risiko» er bare et statistisk begrep. Det forteller oss ingenting om hva som forårsaker hva. At noe er en risikofaktor, betyr på en måte at det er en risiko for at det er en årsaksfaktor. Risikofaktorer er big business, og mange av de mestselgende medisinene i verden er laget for å påvirke risikofaktorer. For eksempel kan man ta blodprøver av en gruppe mennesker, måle mengden av noen typer lipoproteiner (som tidligere nevnt ofte kalt kolesterol, selv om de ikke er det) og observere hva slags sykdommer disse menneskene får. Hvis man finner at høyt kolesterolnivå og hjerte- og karsykdom ofte opptrådte sammen – at de korrelerte – sier man at høyt kolesterol er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Som vi nå vet betyr ikke det at høyt kolesterol forårsaker hjerte- og karsykdom (noe det sannsynligvis ikke gjør, se kapittel om mettet fett). Man kan for eksempel tenke seg at det høye kolesterolet kom på grunn av en infeksjon som også gav hjertesykdom. Lipoproteiner spiller nemlig en viktig rolle i immunforsvaret vårt. Det høye kolesterolet var da bare en uskyldig tilskuer eller kanskje til og med noe som reddet enkelte fra å dø enda tidligere. For å si det slik: Mandager er en risikofaktor for hjerteattakk, ettersom flere får hjerteattakk på mandager enn på andre dager, men man kan ikke fjerne mandagene av den grunn.»

Jeg så nylig et godt eksempel på hvordan en fagperson og lekperson snakker forbi hverandre, nettopp på grunn av dette ordet «risiko» hvor fagpersonen tilsynelatende er helt uvitende om hvordan det hun sier blir tolket.

I dette innslaget fra BBC programmet Sugar vs Fat (en falsk dikotomi om det noen gang fantes en, men det er en annen sak) kan du se professor Susan Jedd snakke med en av programlederne (se fra 44 min)

Den viktige delen av samtalen går som følger:

Programleder: «We have no doubt about this link, that being fat makes a lot of people, not everyone, but a lot of people ill.»

Susan Jedd: «Absolutely, increases your risk of heart disease, of cancer and of diabetes.»

Men legg merke til at de to sier helt forskjellige ting her. Programlederen sier det å være overvektig gjør dem syke. Jebb sier at overvekt er forbundet med sykdom, ikke at overvekten fører til sykdom. At overvekt «increases your risk» eller på norsk, øker risikoen for, betyr ikke at overvekt fører til sykdommene, noe vi vet den i seg selv ikke gjør, ettersom mange tynne mennesker også får disse sykdommene.

Så vær på vakt, vær gang du hører noen bruke ordet risiko, snakker de om korrealsjon eller kausalitet?

Ny forskning – mettet fett

Som mange sikkert har fått med seg, har det kommet ut nok en analyse som ser ut til å si at mettet fett er uskyldig (Den tredje på kort tid som ikke støtter en advarsel mot mettet fett. De to andre er denne og denne). Skjønt uskyldig er feil ord. For faktum er at det aldri eksisterte et grunnlag for å advare mot mettet fett i første omgang, noe kritikerne av advarslene har sagt helt siden de første gang kom. Og det er dette som har gjort at det alltid har vært stor motstand mot advarslene mot inntak av mettet fett. Grunnlaget for dem var rett og slett så svakt at det kunne kritiseres av alle, nesten helt uavhengig av forkunnskaper.



Vil du vite mer om hvordan advarslene mot mettet fett kom til verden og ble opprettholdt så lenge, til tross for manglende vitenskapelig grunnlag, så anbefaler jeg Nina Teicholz sin bok: The Big Fat Surprise, en bok som ser ut til å ha vært en siste dråpe i glasset av kritikk mot gammel og dårlig ernæringsvitenskap og som har satt i gang store prosesser verden over.

Les også omtalen av boka hennes i American Journal og Clinical Nutrition her.

Men tilbake til hvorfor det er feil å bruke ordet uskyldig. Mettet fett var alltid dømt på manglende grunnlag. Det er ikke det samme som å si at det er uskyldig, selv om alle bevis peker i den retningen, altså at det ble uskyldig dømt. Men der vi står nå, rent vitenskapelig, er at bevisene mot mettet fett er så få og så svake at det ikke er i nærheten av å gi oss grunnlag for å dømme det. Vi kan ikke bevise at det er uskyldig, den forskningen er nemlig for vanskelig å gjøre, men vi kan si at det foreløpig er ekstremt usannsynlig at mettet fett er skadelig i seg selv, og da snakker vi om de naturlig forekommende mettede fettsyrene vi finner i vanlig mat.

Så mettet fett forblir uskyldig til det motsatte er bevist og man har forsøkt å bevise det motsatte i mange tiår nå uten å lykkes (ikke egentlig bevise, men bygge en sak mot mettet fett).

Den nye analysen som er kommet ut er en metaanalyse, d.v.s. en analyse av analyser. Her så man på inntak av mettet fett i ulike studier og risiko for død, hjerte- og karsykdom og diabetes og forfatterne fant ingen sammenhenger. Da fant imidlertid sammenhenger mellom inntak av transfett og risiko for sykdom og død.

I forfatternes egen oppsummering av analysen skriver de:

«What is already known on this topic

-Contrary to prevailing dietary advice, authors of a recent systematic review and meta-analyses claim that there is no excess cardiovascular risk associated with intake of saturated fat, and the US has recently taken policy action to remove partially hydrogenated vegetable oils from its food supply

-Population health guidelines require a careful review and assessment of the evidence of harms of these nutrients, with a focus on replacement nutrients

What this study adds

-This study reviewed prospective observational studies and assessed the certainty of the associations with GRADE methods

-There was no association between saturated fats and health outcomes in studies where saturated fat generally replaced refined carbohydrates, but there was a positive association between total trans fatty acids and health outcomes

-Dietary guidelines for saturated and trans fatty acids must carefully consider the effect of replacement nutrients»

Mettet fett er ikke noe vi bør frykte og mange av de sunneste og mest næringsrike matvarene vi har er rike på mettet fett. Gode kilder til mettet fett er blant annet fete meieriprodukter, kjøtt og noen nøttetyper som makadamianøtter og kokos. Dette er næringsrik og sunn mat og mat som bidrar med mange andre typer viktige fettsyrer – det er jo tross alt ikke mye av fettet i vanlig kjøtt som er mettet.

Så, kommer denne siste forskningen til å endre noe? På sikt ja, for myndigheter vil bli tvunget til å endre sine råd til slutt, men det vil ta tid. Det norske rådet for ernæring skal se på anbefalingene for inntak av mettet fett, men det er usannsynlig at de vil komme med råd som går imot de internasjonale og derfor må vi nok vente på at andre land vil gå foran som et godt eksempel før vi ser noen endringer her hjemme.

Enn så lenge kan vi omfavne smakfulle og sunne matvarer som kjøtt, ost, smør og fløte og slik sett påvirke markedet til å gi oss flere gode varianter av disse matvarene. Så kan vi jo også håpe at vi snart får se lettprodukter dø ut. I det minste gjør jeg det.

Se også hvordan to ledende forskere i Journal of American Medical Assosiation oppfordrer til å slutte å være redd for fett og skriver:

«It is time for the US Department of Agriculture and Department of Health and Human Services to develop the proper signage, public health messages, and other educational efforts to help people understand that limiting total fat does not produce any meaningful health benefits and that increasing healthful fats, including more than 35% of calories, has documented health benefits.«

Podcast!

Jeg finner lite tid til å skrive lengre stykker for tiden, eller tid til å lese bøker for den skyld. Likevel er lærelysten like høy som vanlig og en av tingene som redder meg når jeg for eksempel jobber med utbygging av hus eller mens jeg pendler til og fra jobb er å høre på podcast. 

Verden av podcast er allerede enorm og det finnes noe der ute for alle, uansett hva man er interessert i, og nivået på mange er svært høyt. Det er ikke lenger bare radioprogrammer, men også mye som er produsert utelukkende som podcast. 
Siden jeg bruker android, bruker jeg appen Beyondpod, som jeg trives godt med. Applebrukere holder seg som regel til iTunes. 
Mine absolutt favoritter er Radiolab og This American Life, jeg gleder meg til hver nye episode og de er perfekte for en nybegynner som vil utforske podcastuniverset. Akkurat nå er lista over mine podcaster slik (i tilfeldig rekkefølge): 
  • Radiolab from WNYC
  • Freakonomics Radio 
  • Invisibilia 
  • Startup 
  • Reply All 
  • The Tim Ferris Show 
  • Robb Wolf – The paleo solution 
  • This American life 
  • Infinite Monkey Cage 
  • Lars og Pål 
  • Mystery Show 
  • Waking up with Sam Harris 
  • WTF with Marc Maron 
  • The Joe Rogan Experience 

Andre gode podcasts som jeg har vært innom og som jeg anbefaler, men som ikke er på lista mi akkurat nå eller som jeg bare hører på sporadisk er, Startalk Radio med Neil Degrasse Tyson, Fugetive Waves, Dan Carlins hardcore history og In our Time fra BBC 4. 

Podcasts er en utrolig fin måte å lære nye ting på. Man skal dog være forsiktig med dette hjernedopet som med alt annet. Husk at hodet også trenger hvile innimellom og ikke kan lære noe hele tiden. Dette er noe jeg må minne meg selv på til stadighet. Sett av tid til mindfulness og ikke la podcast handle om distraksjon fra hverdagen. 
Da superpodcasten Serial gikk, fikk vi noen fine og sosiale øyeblikk hjemme hos oss der vi var samlet og hørte på episoder sammen akkurat som gode radioprogrammer i gamle dager. Det var en overraskende positiv opplevelse og jeg anbefaler absolutt å høre på podcast sammen med andre. 
Så dette var litt om mine favoritter. Hva er dine?