Risiko – kamelåså?

Science is not finished until it’s communicated Mark Walport Vi snakker ikke samme språk. Vi forstår hverandre ikke lenger, og det er vi fagpersoner som har skylden. Jeg tror det er få misforståelser som har voldt mer ulykke i verden er enn den allmenne misoppfatning av ordet risiko i forskningen. Her ett utdrag fra Helt…

Science is not finished until it’s communicated
Mark Walport
Vi snakker ikke samme språk. Vi forstår hverandre ikke lenger, og det er vi fagpersoner som har skylden. Jeg tror det er få misforståelser som har voldt mer ulykke i verden er enn den allmenne misoppfatning av ordet risiko i forskningen.

Her ett utdrag fra Helt naturlig mat og trening:

«I observasjonelle studier blir det ofte snakket om risikofaktorer. Dette med risikofaktorer er litt vrient. Grunnen er at man i vitenskapelige tidsskrifter for eksempel kan skrive at «rødt kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft.» Det man da mener, er at rødt kjøtt på en eller annen måte korrelerer med kreftforekomst. Når en avis skriver den samme setningen, tenker de fleste at det er dokumentert at rødt kjøtt faktisk fører til sykdom, og at jo mer kjøtt vi spiser, jo større er risikoen for å bli syk. Men det er ikke det det betyr, og man vet ikke om rødt kjøtt gjør noe som helst. Ordet risikofaktor betyr bare at rødt kjøtt og sykdom korrelerte i en gitt studie, og «økt risiko» er bare et statistisk begrep. Det forteller oss ingenting om hva som forårsaker hva. At noe er en risikofaktor, betyr på en måte at det er en risiko for at det er en årsaksfaktor. Risikofaktorer er big business, og mange av de mestselgende medisinene i verden er laget for å påvirke risikofaktorer. For eksempel kan man ta blodprøver av en gruppe mennesker, måle mengden av noen typer lipoproteiner (som tidligere nevnt ofte kalt kolesterol, selv om de ikke er det) og observere hva slags sykdommer disse menneskene får. Hvis man finner at høyt kolesterolnivå og hjerte- og karsykdom ofte opptrådte sammen – at de korrelerte – sier man at høyt kolesterol er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Som vi nå vet betyr ikke det at høyt kolesterol forårsaker hjerte- og karsykdom (noe det sannsynligvis ikke gjør, se kapittel om mettet fett). Man kan for eksempel tenke seg at det høye kolesterolet kom på grunn av en infeksjon som også gav hjertesykdom. Lipoproteiner spiller nemlig en viktig rolle i immunforsvaret vårt. Det høye kolesterolet var da bare en uskyldig tilskuer eller kanskje til og med noe som reddet enkelte fra å dø enda tidligere. For å si det slik: Mandager er en risikofaktor for hjerteattakk, ettersom flere får hjerteattakk på mandager enn på andre dager, men man kan ikke fjerne mandagene av den grunn.»

Jeg så nylig et godt eksempel på hvordan en fagperson og lekperson snakker forbi hverandre, nettopp på grunn av dette ordet «risiko» hvor fagpersonen tilsynelatende er helt uvitende om hvordan det hun sier blir tolket.

I dette innslaget fra BBC programmet Sugar vs Fat (en falsk dikotomi om det noen gang fantes en, men det er en annen sak) kan du se professor Susan Jedd snakke med en av programlederne (se fra 44 min)

https://dailymotion.com/video/x1amh2t

Den viktige delen av samtalen går som følger:

Programleder: «We have no doubt about this link, that being fat makes a lot of people, not everyone, but a lot of people ill.»

Susan Jedd: «Absolutely, increases your risk of heart disease, of cancer and of diabetes.»

Men legg merke til at de to sier helt forskjellige ting her. Programlederen sier det å være overvektig gjør dem syke. Jebb sier at overvekt er forbundet med sykdom, ikke at overvekten fører til sykdom. At overvekt «increases your risk» eller på norsk, øker risikoen for, betyr ikke at overvekt fører til sykdommene, noe vi vet den i seg selv ikke gjør, ettersom mange tynne mennesker også får disse sykdommene.

Så vær på vakt, vær gang du hører noen bruke ordet risiko, snakker de om korrealsjon eller kausalitet?

Tags:

Kommentarer til «Risiko – kamelåså?»

  1. Vegard Lysne

    Noe upresist Pål. Du insinuerer at risikofaktor utelukkende betyr at noe er funnet å korrelere med sykdom, det vet du selv at ikke trenger å være tilfelle. For de mest etablerte risikofaktorene har vi også masse mekanistisk evidens, og i noen tilfeller også eksperimentell dokumentasjon som viser kausalitet.

    At tynne mennesker også får en sykdom betyr ikke at overvekt ikke kan være en årsak. Det forutsetter at det bare er en konkret årsak til en konkret sykdom, men det er et alt for enkelt bilde.

    Ja, risiko er et vanskelig begrep, og en ulempe kan være at ordet brukes litt for generelt i forskningen. Det lar seg ikke alltid oversette til risiko slik vi bruker ordet i dagligtalen.

    Liker

  2. Anonym

    Risiko lar seg vel aldri oversette til dagligtalen egentlig. I dagligtalen brukes ordet risiko som ordet sannsynlighet (stort sett), men risiko burde virkelig ikke forenkles til å bare bety sannsynlighet, heller ikke innenfor helse!

    Innenfor forskning (eller fagterminologi) brukes også risiko helt forskjellig ut ifra hvilken sektor som bruker begrepet (økonomi, samfunnsfag, statistikk, ingeniørvitenskap, medisin osv..). Det er ingen fast definisjon på konseptet risiko.

    Ordet risikofaktor høres veldig nærliggende sannsynlighetsfaktor, dette er uheldig.

    Liker

  3. Pål Jåbekk

    Ja det er sant at ordet ikke nødvendigvis betyr det samme i ulike faglige grener. Og ja det er uheldig at det er så nær sannsynlighetsfaktor. Mulig vi burde finne et helt nytt ord til bruk innen medisinen.

    Liker

  4. Anonym

    Den vanligste definisjonen er den som kombinerer sannsynlighet og konsekvens. Satt på spissen: Om en ingeniør får vite av legen at det er f.eks 40% større risiko for å få hjertefeil når han spiser smør – så vil ingeniøren ikke forstå dette – hva betyr 40% mer konsekvens? Dessuten har noen personer større konsekvenser av å bli overvektige enn andre, det er større risiko for at en røyker får hjertefeil om han også blir overvektig! Da blir det jo tullete å si at det er en fastsatt større risiko for hele populasjonen om om man spiser smør. Ja, alle får større sannsynlighet for å få økte negative effekter ved å spise smør, men konsekvensen er individuell – dermed vil også risikoen være forskjellig for hvert enkelt individ. Det er bare å søke på «increased risk» på medisinjournaler – disse mener egentlig sannsynlighet (ut fra ingeniørperspektivet)

    Liker

  5. Anonym
  6. Pål Jåbekk

    Har lest. Noen interessante punkter, men ellers en veldig dårlig artikkel.

    Liker

  7. Anonym

    Takk for super blogg og at du står på ditt. Jeg studerer ernæring og det er SÅ mye feil vi lærer på skolen. Denne bloggen er gull verdt!

    Kristine

    Liker

  8. Pål Jåbekk

    Tusen takk for hyggelig tilbakemelding Kristine!

    Liker

  9. Emma

    Hei Pål. Tusen takk for at du skriver en så bra blogg 🙂
    Viste den til min mann som sa seg raskt enig i mye av det du skriver. Du må gjerne ta turen innom vår blogg en gang og fortell for all del hva du synes om den 🙂
    Hilsen Lars og Emma

    Liker

  10. Pål Jåbekk

    Veldig hyggelig Emma! Skal sjekke ut bloggen deres.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Website Powered by WordPress.com.