Det farligste argumentet

Husker du eventyret om gutten som ropte ulv? Det eventyret forsøkte å lære oss noe, men jeg tror det er mer å lære der enn ved første øyekast. Siden antikkens Hellas har historien fortalt oss hva som skjer med løgnere (de blir ikke lenger trodd og i noen versjoner av eventyret blir gutten også spist av ulv), men historien har en side til.

Allerede på 1700-tallet skriver Samuel Croxall, en kjent oversettter av Æsops fabler; «But, when we are alarmed with imaginary dangers in respect of the public, till the cry grows quite stale and threadbare, how can it be expected we should know when to guard ourselves against real ones?».

Tenk deg at i stedet for en landsby med dyr og en gutt som roper ulv, har vi en moderne by med en gutt som ringer brannvesenet og varsler om brann når det ikke er noe som brenner. Vi vet at brannmannskapene må rykke ut uansett, de kan ganske enkelt ikke oppføre seg som innbyggerne i eventyret som, etter to falske varler, ikke lenger kommer når gutten roper ulv. Hvordan skulle det tatt seg ut.

Brannvesenet rykker stadig ut til saker hvor de ikke trengs likevel. De lommeringes hver dag, men følger opp telefonene for å forsikre seg om at det ikke er en reell fare. Og slik ønsker jeg selvfølgelig at det skal være og det er noe jeg gladelig betaler skatt for. Jeg vil heller at politi, ambulanser og brannvesen kommer en gang for mye enn en gang for lite. Vi ønsker ofte slike funksjoner i samfunnet. Noen ganger er det lite eller ingenting å tape og alt å vinne på å være overforsiktig. Det er ikke bare gutten i eventyret som har skyld, innbyggerne var også uforsvarlige og gamblet med sine antakelser.

Diskusjoner om skadeeffekter av skjermbruk både for barn og voksne og kanskje spesielt skjermbruk skolen florerer. Og det er fint, for dette må vi prate om. Men mange diskusjoner er unyansert, basert mest på tro og antakelser og dermed frykt som ikke er godt begrunnet. Ett av argumentene jeg har hørt gå igjen blant de mer teknooptimistiske er «Folk har alltid vært redde for ny teknologi!». Argumentet kommer i ulike former, men essensen er den samme. Det er alltid noen som roper ulv, når det ikke er noen ulv.  

Påstanden legges ut som et blylodd ment for å dempe. Det er vanskelig å argumentere imot. For de har jo rett, det er alltid noen som roper ulv. Det er alltid falske alarmer. Motargumentet er dette: Det er også alltid ekte alarmer. Derfor er spørsmålet vi må stille om vi vil være som brannkonstabler som slutter å rykke ut etter et par falske alarmer, eller de som fortsetter å rykke ut uansett fordi de aldri vet om det er falsk alarm og fordi de vet at det er bedre å være litt for forsiktig enn litt for uforsiktig og fordi de vet at konsekvensene av å ikke rykke ut når man skulle ha gjort det, er for store å bære.

Dette er etter mitt syn det viktigste perspektivet på dette argumentet og den enkleste måten å vise fåfengtheten i det. Men det er tre punkter til som viser hvorfor dette er et så spesielt farlig argument eller påstand.

1. Vi må også spørre om situasjonen vi er i nå er som én enslig gutt som roper ulv, eller mange som oppriktig ser konturene av noe ulveaktig i skyggene og som roper sammen.  

2. I uttalelsen «Folk har alltid vært redde for ny teknologi!» ligger det implisitt at i begrepet «alltid» ligger sammenlignbare situasjoner fra tidligere tider. For eksempel var mange redde for hva som ville skje med barna når radioen kom og seinere når TV-en kom. Det er bare det at teknologien som nå har kommet inn i livene våre og måten den kommer inn på, er helt uten sidestykke historisk sett. Å sammenligne med når de første PC-ene, TV eller radio kom er meningsløst. Det ligner ikke. Dette er nytt, og det er første gang det ropes ulv om dette.  

3. Historien har vist oss at motstand mot ny teknologi har blitt møtt med hersketeknikker som baserer seg på latterliggjøring og som ofte nettopp blir utrykt som «Det er alltid noen som er redde for nye teknologi». Dermed er premisset at uansett hvor farlig noe nytt som kommer skulle være for vår videre eksistens, vil det alltid være noen som forsøker å ufarliggjøre gjennom å påstå at folk roper ulv.

Dagens situasjon er med andre ord helt ny og uten sidestykke historisk sett, mange roper varsku nå og da vet vi at det er bedre å være føre var når de potensielle konsekvensene er så store. Påstanden «Folk har alltid vært redde for ny teknologi!» er lite gjennomtenkt og en påstand som er fundamentalt ødeleggende for en fornuftig diskusjon.