Om å være en kropp 2 – Kropp, sinn og fysiologi

1.3 Kropp, sinn og fysiologi

» – våre sinn skinner ikke gjennom kroppen, men er pakket inn i et mørkt lag av ukrystallisert kjøtt og blod, slik at dersom vi vil finne frem til den enkeltes særlige karakter, må vi skride til verket ad andre veier.»

Laurence Stern 

Det populære dataspillet Last of us, og siden den populære TV-serien, gjorde soppen cordyceps kjent for allmennheten. Jeg husker fortsatt første gang jeg lærte om cordyceps-soppen i en BBC-naturdokumentar som viste insekter infisert av soppen, som i en zombieliknende tilstand klatret opp på høye gress-strå eller planter og bet seg fast. Det gjorde stort inntrykk på meg å se, både på grunn av de vakre naturbildene som viste en del av det økologiske samspillet jeg ikke kjente fra før, men også på grunn av en gryende frykt for at det samme kan skje med oss. Mitt tidligere eksempel med rabies viser at det samme vitterlig kan skje med oss, og som vi vil se, på mange forskjellige måter.

Det er en merkelig dannelsesreise det å som ungdom se eller høre setninger som «Mind controlling parasites!» eller noe i den dur i populærkulturen, til så å bli voksen og innse at det på ingen måte er noe spektakulært eller spesielt å bli kontrollert av andre organismer. Cordyceps kan få insekter til å klatre opp i høyden og bite seg fast. Der tar soppen livet av insektet, vokser et fruklegeme ut av dyret og sprer sine sporer fra høyden. Akkurat slik soppen ønsket hele tiden. Cordyceps tar over vertsdyret det infiserer. Ikke bare styrer det dyret opp i høyden, men det får dyret til å bite seg fast på helt spesifikke steder på planten og i en spesifikk himmelretning som optimaliserer spredningen av sporer. Det er en overraskende finjustert kontroll, og som sagt; det kanskje aller mest spennende med cordyceps, synes jeg, er at hele denne prosessen egentlig ikke er unik.

Har du sett rosa flamingoer? Disse fuglene blir rosa fordi de spiser en liten rød kreps kalt Artemia eller «saltsjøkreps». Før de begynner å spise den, er flamingoene hvite. Arteimia igjen, er rød fordi den er infisert med en flatorm kalt Flamingolepis liguloides. F. liguloides har artemia som en mellomvert og flamingoen som sin endelige vert. For å komme seg inn i flamingoen der den kan fullføre sin livssyklus, gjør F. liguloides artemia-krepsen rød så den skal bli lettere å se og fange for fugler. Den sørger også for at den trekkes mot grunt vann der den lettere kan bli spist. Selv om denne typen adferdsmanipulasjon er helt vanlig i naturen, er det lett for oss mennesker å enten se på oss selv som adskilt fra naturen, eller rett og slett glemme at vi er en del av den. Og jeg representerer muligens et mindretall av menneskeheten når jeg innimellom går og lurer på hvor mye av min adferd og opplevelse av verden som skapes av annet liv som lever i eller på meg. Dette er liksom ikke noe vi snakker om hverdagen og det å legge ut om hvordan vi blir styrt av hjernekontrollerende organismer kan slå feil ut i et middagsselskap.

De som har barn, har sannsynligvis hørt at man må passe seg for katter og spesielt katteavføring når man er gravid. Grunnen er at man er bekymret for toksoplasmose, en potensielt farlig sykdom for gravide. Toksoplasmose forårsakes av en parasitt kalt Toxoplasma gondii. Toxoplasma gondii blir kalt en protozoa, en encellet organisme som ikke er verken dyr, plante eller sopp, men som tilhører det vi kaller et eget rike. Det finnes så vidt vi vet bare seks riker i verden (sopp, planter, dyr, protister, bakterier og arkebakterier). Protozoa betyr også urdyr eller rett og slett prototypen til dyr. Uansett, T. gondii er nok historisk mest kjent for å være parasitten som gjør at mus ikke blir redd for katter. T. gondii trenger å komme seg inn i katter for å formere seg. Dette gjør de blant annet ved å gjøre mus mindre redde og engstelige. Forsøk har også vist at rotter som er infiserte av parasitten ikke blir redd når de lukter katteurin slik de normalt skal bli. Det er nok lett å tenke at insekter, kreps og til og med mus, som er så langt mindre komplekse enn oss mennesker og som jo ikke har en «fri vilje» slik som oss, lett kan bli offer for slike manipulerende parasitter. Men vi er som beskrevet ikke noe annerledes enn de andre dyrene. Hos mennesker er toxoplasma gondii infeksjon forbundet med blant annet økt risikoadferd (Samojłowicz et al., 2019). En studie fant også at de med toxoplasma gondii infeksjon hadde større sannsynlighet for å være på høyresiden politisk og det kan være en kausal effekt av infeksjonen (Kopecky et al., 2022). Studiene klarer ikke å vise til en årsak og effekt, men vi kan likefult med sikkerhet si at vi bli påvirket av toxoplasma gondii og også en mengde andre parasitter og organismer fordi vi vet at de påvirker vår fysiologi. Alt som påvirker vår fysiologi, påvirker oss på en eller annen måte. Våre tanker, emosjoner, opplevelse av verden, reaksjoner og så videre, er også bare fysiologi. Dermed gir det fullstendig mening at T. Gondii også manipulerer oss. ^[1]

Og dette er hvordan det er å være en kropp. En kropp er ikke noe vi har. Vi er en kropp. Men det er ikke er så enkelt å definere hva en kropp faktisk kan sies å være. Når du leser dette og ser ned på din egen kropp, så er det ikke bare deg selv du ser. Om lag halvparten av cellene som er en del av det vi kaller kroppen din, utgjøres av annet liv med et annet DNA enn deg (Sender et al., 2016). De fleste av disse cellene finnes i tykktarmen vår, men bakterier lever både på utsiden av oss og innsiden av oss og mange av dem er helt essensielle for både vårt velvære og vår overlevelse. Derfor er det kanskje mer nøyaktig å si at vi er et økosystem fremfor en kropp eller en organisme. Her skiller vi oss heller ikke fra andre dyr. Én kropp er alltid flere kropper sammen.

En kropp er et økosystem og et økosystem må eksistere i en viss balanse der de ulike deltakerne forekommer i en viss mengde til enhver tid. Økosystemer er svært komplekse og har som regel en enorm mengde interaksjoner som er umulig å ha oversikt over. Det er dette som gjør det så skummelt å tukle med økosystemer, for eksempel gjennom å tilføre eller fjerne dyre- eller plantearter. Vi må alltid anta et det vil være ukjente konsekvenser vi ikke kan vite om og derfor må vi ha et føre var prinsipp om vi vil endre på et økosystem. Historien om gjeninnføringen av ulver i Yellowstone nasjonalpark er et godt eksempel på dette. I 1995 valgte man å gjeninnføre ulver i nasjonalparken. Da var enkelte motstandere blant annet bekymret for at ulvene ville utrydde Wapitien (verdens største hjortedyr som amerikanerne kaller Elk). Før ulvene ble innført trivdes Wapitien i parken godt. De flyttet ikke mye på seg om vinteren og spiste mye på unge piletrær og ulike poppelarter. Det var vanskelig for beverne i parken ettersom de trengte piletrær for å overleve vinteren. Da ulvene ble innført, førte det til at Wapitiene flyttet mer på seg og ikke fikk beitet så hardt på piletrærne som vokste langs elver. Det gav større og sterkere piletrær og bedre forhold for beveren. Når beveren trivdes bedre, bygde den flere demninger og dette endret på elveløpene i området. Dette igjen gav bedre forhold for blant annet fugler og fisk som trivdes i og ved stille vann. Slike kaskadeeffekter kalles trofiske kaskader. Ordet trofisk betyr nærende og begrepet brukes slik sett til å beskrive sammenhenger mellom næring i økosystemer, eller hvem som spiser hva eller hvem.

Vår kropp er akkurat som økosystemet i Yellowstone, vi er bare noe mindre enn en nasjonalpark i størrelse. Men om vi gjør endringer i artene som lever i og på oss, kommer det med konsekvenser, hvorav de fleste vil være ukjente. Hygiene er for eksempel viktig i bekjempelse av sykdom og et viktig virkemiddel for forbedret helse, men vi kan ha for mye hygiene. En ledende hypotese for hva som er årsaken til leukemi er for stor renhet i barneårene (Langie et al., 2019), så stor renhet at immunsystemet vårt ikke bygges opp godt nok. Barn og unge som vokser opp på gård har mindre risiko for å utvikle astma og allergi (von Mutius & Vercelli, 2010) og hypotesen er at det er fordi de utsettes for mer bakterier der enn de som ikke bor på gård. Å bli født med keisersnitt er blant annet forbundet med økt risiko for sykdommer knyttet til immunforsvar (Kristensen & Henriksen, 2016), astma og overvekt (Rutayisire et al., 2016). Det er ikke så overraskende. For når et barn blir født naturlig gjennom fødselskanalen, blir det smurt inn med bakterier fra sin mor. Disse bakteriene er viktige og danner grunnlaget for barnets viktige mikrobiom. Når menneskebarn blir født skal de rett og slett koloniseres av en rekke bakteriearter og starten på det økosystemet vi kaller kropp, skal etableres. Dette forstår man så godt at man mange steder smører inn barn født med keisersnitt med bakterier fra sin mor i forsøk på å erstatte det de skulle fått naturlig. Menneskemorsmelk er spesielt rikt på en type karbohydrater vi kaller oligosakkarider. Årsaken til at kroppen til mor produserer alle disse forskjellige oligosakkaridene er at de er mat for ulike bakterietyper i barnets tarm (Jacobs et al., 2023). Altså ikke mat til barnet, men til bakteriene. I dagligtale kaller vi karbohydrater som vi ikke kan bryte ned selv, men som bakterier i tarmen kan spise, for fiber.      

Antibiotika var utvilsomt en av de viktigste oppdagelsene i menneskehetens historie og har tillatt det samfunnet vi har nå, med så lite infeksjonssykdommer som vi har. Men antibiotikabruk kommer også med negative konsekvenser. Den kanskje mest kjente er at uvøren bruk av antibiotika kan skape antibiotikaresistente bakterier og dette er en av de største fryktene hos helsemyndigheter verden over og hos WHO (WHO, 2023). En kanskje mindre kjent bivirkning er at antibiotika endrer dette økosystemet som er oss. Den bidrar med bekjempelse av bakteriene som gjør oss syke, men tar også livet av bakterier vi trenger. Dermed endrer antibiotikabruk økosystemet på en måte som kan gjøre at det blir et misforhold mellom bakteriearter med påfølgende dysfunksjon hos oss. En økende mengde vitenskapelig data maler et dystert bilde av de langvarige effektene antibiotikabruk har for individer og knytter det til påfølgende utvikling av blant annet overvekt, astma, diabetes, inflammatorisk tarmsykdom, tykktarmskreft, schizofreni, depresjon og bipolar lidelse (Theodosiou et al., 2023).

En av de mest åpenbare negative bieffektene av antibiotikabruk er infeksjon av bakterien Clostridium difficile. En slik tarminfeksjon, ofte kalt en diarésykdom, er farlig og svært ubehagelig. Den beste kuren vi har for denne sykdommen er fekal transplantasjon. Det vil si, at man tar bakterier fra tarmen (avføring) til en frisk person og plasserer i tarmen til den syke. Det er på alle måter som gjeninnføringen av ulver i Yellowstone. Systemet som er oss, er ute av balanse, men den kan gjenopprettes. Fekal transplantasjon er en relativt ny metode innen medisinen. Ikke bare er det svært effektivt for å bedre sykdommer i magen som chrons sykdom (Zhou et al., 2023) og til en viss grad IBS (Abdelghafar et al., 2022), men fekal transplantasjon fremstår som en lovende strategi ved mange psykiatriske sykdommer (Vasiliu, 2023). Forskere ønsker også å undersøke effekten av fekal transplantasjon på depresjon (Green et al., 2023). I museforsøk har man vist at man kan skape sosial angst ved å ta mikrobiota fra mus med sosial angst og overføre til friske mus (Ritz et al., 2024). Også mennesker med sosial angst har en annen type tarmbakteriekultur enn friske (Butler et al., 2023).

Som du kanskje la merke til over i listen av sykdommer assosiert med antibiotikabruk, så finner vi også såkalte «mentale» sykdommer. Antibiotika øker risikoen for depresjon (Pouranayatihosseinabad et al., 2023). Nå er det ikke sikkert at dette viser en kausal sammenheng, det vil si at det er antibiotikabruken som skaper eller forsterker depresjonen, eller hindrer den i å bli bedre. Men mekanistiske studier gjør det sannsynlig (Schrodt et al., 2023). I medisinen snakker man om «the gut-liver-brain- axis», mage-lever-hjerne-aksen. Aksen er den direkte kommunikasjonen fra magen til hjernen påvirket av bakteriene som bor i tarmen. Selvfølgelig påvirkes våre tanker, emosjoner og opplevelse av verden av bakteriene i tarmen vår. De påvirker cellene våre på eta utrolintall måter gjennom et utall signalstoffer. Hva sier så dette om et velmenende råd om å tenke mer positivt om man er nedslått og deprimert? Det blir liksom litt lettvint, gjør det ikke?

Autismespekterforstyrrelser er også et område hvor man er spesielt interessert i mikrobiomet og mage-lever-hjerne aksen. Mennesker med autisme spekter forstyrrelser diagnostiseres på bakgrunn av deres adferd. Det er svært sannsynlig at mye av patologien ved autisme spekter forstyrrelser er knyttet til mikrobiomet (Gonçalves et al., 2024). Og adferden henger sammen med det som skjer i tarmen. En studie av over 16 000 svenske barn hvorav 1197 utviklet ulike nevroutviklingsforstyrrelser viste tydelige sammenhenger mellom barns mikrobiom og utviklingen av nevroutviklingsforstyrrelser (Ahrens et al., 2024).

Se for deg et menneske som lett opplever å bli sint og lett kjenner på aggresjon. Hvordan må ikke det påvirke hele dets opplevelse av verden? Eller kanskje trenger du ikke se det for deg fordi du har kjent på det selv? Én grunn til at det skapes for mye aggresjon være for lite omega-3 i kosten. Omega 3 er en gruppe essensielle fettsyrer. Essensielle næringsstoffer er næringsstoffer vi må få fra mat og vi må få nok av den for å ha «normal funksjon». Disse fettsyrene inngår både som viktige byggesteiner og som viktige deler i ulike prosesser i kroppen. Vi trenger stort sett mer Omega-3 enn vi inntar og vi vi trenger fettsyrene fra animalske kilder fremfor de man kan få i vegetabilske (fettsyrene i planter er ikke lange nok) (Sigaux et al., 2022). Enhver mangel på essensielle næringsstoffer vil komme med negative konsekvenser. Litt mangel gir litt negative konsekvenser (ofte umerkelige), store mangler vil kommer med store konsekvenser. En negativ konsekvens av lavt inntak av omega 3, er økt aggresjon, ettersom tilskudd av omega 3 har vise seg å redusere aggresjon hos både voksne og barn (Raine & Brodrick, 2024). Dermed vil et menneske sitt inntak av disse fettsyrene komme med konsekvenser for hvordan man opplever og tolker verden, seg selv og andre i den. Det er stor forskjell på hvordan livet oppleves om man bare er litt mer eller litt mindre sint.  

Vår opplevelse av verden, selve vår væren, hvordan vi er, hva vi tenker og føler, er direkte knyttet til både parasitter og symbiotiske deler av økosystemet som er oss. Slik må det selvsagt være, ettersom alt det mentale også skapes av fysiologien vår. Men det at vår indre verden påvirkes av faktorer som påvirker vår fysiologi er i grunnen ikke ny kunnskap. I eventyret om Alice i Eventyrland møter vi den gale hattemakeren (The Mad Hatter). Figuren er basert på faktisk «gale» hattemakere. I 1800-talles England brukte man nemlig kvikksølv i hatteproduksjonen og kvikksølv er svært nevrotoksisk.

I tidligere tider var pasientene i mange mentale sanatorier utgjort av to hovedgrupper. Begge gruppene pasienter hadde i tillegg til en rekke mentale utfordringer mer eller mindre alvorlige hudutslett og andre «fysiske» symptomer. Med tid lærte man at den ene pasientgruppen hadde syfilis, en bakteriell sykdom som ble redusert drastisk nettopp på grunn av oppdagelsen av antibiotika. Den andre pasientgruppen hadde en alvorlig mangel på vitamin B3 (niacin) kalt pellagra. Med oppdagelsen av vitaminet og mat som inneholdt det, ble denne pasientgruppen også mye mindre. To store pasientgrupper innen mental helse som forsvant da bakteriene ble utryddet og vitaminene tilført.

Nok en gang er jeg redd mine eksempler ikke er hverdagslige nok til å få frem det viktige poenget her som er at vi alle er fullstendig underlagt våre kroppers til enhver tid fysiologiske miljø. Tenk bare på hvordan vi ser på overvekt og har lett for å snakke om at mennesker som er overvektige spiser for mye og må ta seg sammen og endre sin adferd. Vi vet at vi kan endre vår adferd, det er ikke det som er problemet. Problemet er at adferden vår i så stor grad er styrt av faktorer vi har lite kontroll over og med mindre vi klarer å påvirke disse faktorene vil alle forsøk på å ta seg sammen mislyktes over tid. Blodsukkeret vårt en for eksempel en svært essensiell del av vår sultfølelse, og ikke bare sultfølelse, men også opplevelse av opplagthet og overskudd. For mye sukker i blodet gir større insulinutskilling med påfølgende demping av fettforbrenning og dermed større svingninger i blodsukker. I en studie viste man at to personer som spiste akkurat samme mengde og type mat kunne få vidt forskjellige økning i blodsukkeret etter inntatt mat. Videre så man at noe av det som bestemte blodsukkerresponsen var sammensetningen av bakterier de hadde i tarmen (Tily et al., 2022). Når to mennesker kan ha vidt forskjellig fysiologisk respons på samme mat grunnet bakteriene som lever i magen og denne responsen påvirker mange deler av vår adferd, slik som sultfølelse, ønske om å være fysisk aktiv og så videre, så er dette i det minste et tegn på at vi ikke har full kontroll over oss selv.

Ofte ønsker vi bevisst å ha mindre kontroll. Jeg tenker på når man bruker rusmidler. Rusmidler er det klassiske eksemplet på hvordan alt det mentale ved oss er fysisk. Gjennom å tilføre ulike rusmidler kan vi bli, føle og oppleve verden annerledes. Vi kan «miste» kontrollen og føle den gjenvunnet dagen etter. Følelsen av kontroll når rusen er borte, er nok i stor grad en illusjon og det man returnerer til er i all hovedsak den opplevelsen av å være sin kropp slik det oppleves til vanlig. Det at rusmidler, gifter, mat, bakterier eller næringsmangler påvirker oss mentalt er som sagt ikke så veldig ny kunnskap. Det har lenge vært en relativt uttalt anerkjennelse av at fysiologien, cellenes funksjon og tilstand påvirker oss mentalt, men likefult har den fundamentale sammenhengen ikke fått full fast grobunn i samfunnet vårt – nemlig det at absolutt alt ved oss er fysiologisk. Og én viktig grunn til dette, er språket vårt.

---

[1] For å gjøre det hele enda mer innviklet, så kjenner vi også til virus som lever inni T. gondii og som sannsynlig vis bidrar til de negative effektene av toksoplasmose.

Litteratur

Abdelghafar, Y. A., AbdelQadir, Y. H., Motawea, K. R., Nasr, S. A., Omran, H. A. M., Belal, M. M., Elhashash, M. M., AbdelAzim, A. A., & Shah, J. (2022). Efficacy and safety of fecal microbiota transplant in irritable bowel syndrome: An update based on meta-analysis of randomized control trials. Health Sci Rep, 5(5), e814. https://doi.org/10.1002/hsr2.814

Ahrens, A. P., Hyötyläinen, T., Petrone, J. R., Igelström, K., George, C. D., Garrett, T. J., Orešič, M., Triplett, E. W., & Ludvigsson, J. (2024). Infant microbes and metabolites point to childhood neurodevelopmental disorders. Cell. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.cell.2024.02.035

Butler, M. I., Bastiaanssen, T. F. S., Long-Smith, C., Morkl, S., Berding, K., Ritz, N. L., Strain, C., Patangia, D., Patel, S., Stanton, C., O’Mahony, S. M., Cryan, J. F., Clarke, G., & Dinan, T. G. (2023). The gut microbiome in social anxiety disorder: evidence of altered composition and function. Transl Psychiatry, 13(1), 95. https://doi.org/10.1038/s41398-023-02325-5

Gonçalves, C. L., Doifode, T., Rezende, V. L., Costa, M. A., Rhoads, J. M., & Soutullo, C. A. (2024). The many faces of microbiota-gut-brain axis in autism spectrum disorder. Life Sciences, 337, 122357. https://doi.org/10.1016/j.lfs.2023.122357

Jacobs, J. P., Lee, M. L., Rechtman, D. J., Sun, A. K., Autran, C., & Niklas, V. (2023). Human milk oligosaccharides modulate the intestinal microbiome of healthy adults. Scientific Reports, 13(1), 14308. https://doi.org/10.1038/s41598-023-41040-5

Kopecky, R., Příplatová, L., Boschetti, S., Talmont-Kaminski, K., & Flegr, J. (2022). Le Petit Machiavellian Prince: Effects of Latent Toxoplasmosis on Political Beliefs and Values. Evol Psychol, 20(3), 14747049221112657. https://doi.org/10.1177/14747049221112657

Kristensen, K., & Henriksen, L. (2016). Cesarean section and disease associated with immune function. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 137(2), 587-590. https://doi.org/10.1016/j.jaci.2015.07.040

Langie, S. A., Timms, J. A., De Boever, P., & McKay, J. A. (2019). DNA methylation and the hygiene hypothesis: connecting respiratory allergy and childhood acute lymphoblastic leukemia. Epigenomics, 11(13), 1519-1537. https://doi.org/10.2217/epi-2019-0052

Pouranayatihosseinabad, M., Bezabih, Y., Hawrelak, J., Peterson, G. M., Veal, F., & Mirkazemi, C. (2023). Antibiotic use and the development of depression: A systematic review. Journal of Psychosomatic Research, 164, 111113. https://doi.org/10.1016/j.jpsychores.2022.111113

Raine, A., & Brodrick, L. (2024). Omega-3 supplementation reduces aggressive behavior: A meta-analytic review of randomized controlled trials. Aggression and Violent Behavior, 78, 101956. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.avb.2024.101956

Ritz, N. L., Brocka, M., Butler, M. I., Cowan, C. S. M., Barrera-Bugueño, C., Turkington, C. J. R., Draper, L. A., Bastiaanssen, T. F. S., Turpin, V., Morales, L., Campos, D., Gheorghe, C. E., Ratsika, A., Sharma, V., Golubeva, A. V., Aburto, M. R., Shkoporov, A. N., Moloney, G. M., Hill, C., . . . Cryan, J. F. (2024). Social anxiety disorder-associated gut microbiota increases social fear. Proceedings of the National Academy of Sciences, 121(1), e2308706120. https://doi.org/doi:10.1073/pnas.2308706120

Rutayisire, E., Wu, X., Huang, K., Tao, S., Chen, Y., & Tao, F. (2016). Cesarean section may increase the risk of both overweight and obesity in preschool children. BMC Pregnancy and Childbirth, 16(1), 338. https://doi.org/10.1186/s12884-016-1131-5

Samojłowicz, D., Twarowska-Małczyńska, J., Borowska-Solonynko, A., Poniatowski Ł, A., Sharma, N., & Olczak, M. (2019). Presence of Toxoplasma gondii infection in brain as a potential cause of risky behavior: a report of 102 autopsy cases. European Journal of Clinical Microbiology and Infectious Diseases, 38(2), 305-317. https://doi.org/10.1007/s10096-018-3427-z

Schrodt, C., Mahavni, A., McNamara, G. P. J., Tallman, M. D., Bruger, B. T., Schwarz, L., & Bhattacharyya, A. (2023). The gut microbiome and depression: a review. Nutritional Neuroscience, 26(10), 953-959. https://doi.org/10.1080/1028415x.2022.2111745

Sender, R., Fuchs, S., & Milo, R. (2016). Are We Really Vastly Outnumbered? Revisiting the Ratio of Bacterial to Host Cells in Humans. Cell, 164(3), 337-340. https://doi.org/10.1016/j.cell.2016.01.013

Sigaux, J., Mathieu, S., Nguyen, Y., Sanchez, P., Letarouilly, J. G., Soubrier, M., Czernichow, S., Flipo, R. M., Sellam, J., & Daïen, C. (2022). Impact of type and dose of oral polyunsaturated fatty acid supplementation on disease activity in inflammatory rheumatic diseases: a systematic literature review and meta-analysis. Arthritis Research & Therapy, 24(1), 100. https://doi.org/10.1186/s13075-022-02781-2

Theodosiou, A. A., Jones, C. E., Read, R. C., & Bogaert, D. (2023). Microbiotoxicity: antibiotic usage and its unintended harm to the microbiome. Current Opinion in Infectious Diseases, 36(5), 371-378. https://doi.org/10.1097/qco.0000000000000945

Tily, H., Patridge, E., Cai, Y., Gopu, V., Gline, S., Genkin, M., Lindau, H., Sjue, A., Slavov, I., Perlina, A., Klitgord, N., Messier, H., Vuyisich, M., & Banavar, G. (2022). Gut Microbiome Activity Contributes to Prediction of Individual Variation in Glycemic Response in Adults. Diabetes Therapy, 13(1), 89-111. https://doi.org/10.1007/s13300-021-01174-z

von Mutius, E., & Vercelli, D. (2010). Farm living: effects on childhood asthma and allergy. Nature Reviews Immunology, 10(12), 861-868. https://doi.org/10.1038/nri2871

WHO. (2023). Antimicrobial resistance. WHO. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/antimicrobial-resistance

Zhou, S., Cui, Y., Zhang, Y., Zhao, T., & Cong, J. (2023). Fecal microbiota transplantation for induction of remission in Crohn’s disease: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Colorectal Disease, 38(1), 62. https://doi.org/10.1007/s00384-023-04354-4

---