2.4 Energi
Det er altså bare noen få stoffer, proteiner, fett, karbohydrater og alkohol, som kan gi energi for å drive våre kropper. Næringsstoffene i maten blir enten brutt ned kjemisk eller brent i cellens ovner, mitokondriene, for å lage ATP. Og ATP er det stoffet som i hovedsak driver alle kroppens prosesser i fra tanker til muskelsammentrekninger. Da burde det være lett å forstå at vårt indre liv er tett knyttet til kroppens energimetabolisme, ettersom vårt indre liv også krever energi. Om energien tar slutt, dør vi, og det indre livet dør. Ingen tanker eller emosjoner uten ATP.
Det er vårt konstante behov for energi, som gjør at vi spiser mat. Men vi trenger heldigvis ikke spise hele tiden. Vi har nemlig innbygde nistepakker. Fettvevet vårt er et stort og viktig organ med mange funksjoner. Det produserer viktige hormoner og andre signalstoffer, det beskytter og polstrer, det isolerer og holder oss varme og ikke minst, det fungerer som en nistepakke. Kroppen består jo tross alt av energi, ettersom vi i stor grad består av fett, proteiner og litt karbohydrater, akkurat som dyrene og plantene vi spiser. Det er dette som gjør at vi kan forbrenne oss selv. Dette gjør vi faktisk mesteparten av tiden. Når vi inntar et måltid, inneholder det vanligvis mye mer energi enn det vi trenger der og da. Kroppen kan derfor lagre energien som fett i fettvev og andre vev og som glykogen i muskler eller lever. Glykogen er som nevnt en type karbohydrat som er satt sammen av mange glukosemolekyler etter hverandre. Glykogenet i musklene brukes i hovedsak om vi gjør tyngre aktiviteter og det må brukes av den muskelen det er lagret i. Glykogen i lever brukes til å regulere blodsukkernivået vårt, som må holdes svært konstant for normal funksjon. Dermed er det fett som er vår hovedenergikilde i hverdagen. Vi spiser av oss selv når vi ikke spiser mat.
Mesteparten av dagen, og hele natten, bruker vi fett som har blitt lagret. Cellene våre bryr seg ikke om de brenner fett og karbohydrater fra mat eller fra energilagre i kroppen og det har ingenting å si hvor energien kommer fra så lenge cellene opplever at de får den energien de trenger. Men kroppens celler har hele tiden et visst energibehov, selv om det kan skrus litt opp og ned (noen kan sku veldig opp, slik som muskelceller). Og her er vi ved et viktig poeng. Vårt indre liv er i hverdagen vår svært styrt av vår fettfrigjøring og forbrenning.
For det er god nok fettforbrenning som vil gjøre at kroppens celler har nok energi til enhver tid. Opplever de at de ikke har nok energi, vil kroppen skape sult for å få ny energi inn og opplevelse av trøttet og slapphet for å spare på energien. En kropp kan «oppleve» at den ikke har nok energi, til tross for at det er mye energi lagret på den i form av fett. Det er jo dette som gjør at man kan bli veldig sulten uansett hvor overvektig man er og dermed uansett hvor mye niste som er lagret på kroppen. Det er mange prosesser som kan gjøre at det lagrede fettet ikke brytes ned og fraktes fra fettvevet og til forbrenning i de cellene som trenger energi.
Et beskrivende eksempel på denne mekanismen er mennesker som forsøker å faste over litt tid. De kan i starten oppleve en stor sultfølelse når alle kroppens prosesser plutselig må drives utelukkende fra egne energilagre. Det tar litt tid for kroppen å virkelig skru opp fettforbrenningen, så i starten vil den gi signal om at den ikke har nok energi og dermed lage sult. Men med tid, øker fettforbrenningen til sitt maksimale nivå, der den lett dekker hele kroppens energibehov. Da går sultfølelsen ned (Lappalainen et al., 1990; Ludwig & Friedman, 2014). Med andre ord, man blir mindre sulten jo lengre man går uten mat fordi maten som er lagret på oss, gradvis blir mer tilgjengelig (men også her er vi forskjellige og har man f.eks. en viss genotype ofte assosiert med overvekt, kan man bli svært sulten om man faster (Michalsen et al., 2009).
Det intrikate samspillet mellom faktisk energi tilgjengelig for å drive kroppens prosesser og vårt opplevde energinivå, kan være vanskelig å navigere i hverdagen. Vi vil forsøk å spise mat for å få energi (overskudd) om vi føler oss slappe, men det er ikke alltid mat man trenger. Noen produkter reklamerer med at de gir rask energi. Det betyr stort sett at de inneholder en del glukose. Men å tilføre energi i form av glukose trenger ikke å gjøre oss mer energisk. Det motsatte kan også skje. For eksempel at glukosen kommer raskt over i blodet og øker blodsukkeret for raskt. Da svarer kroppen med å skru ned fettforbrenningen slik at kroppens celler i stedet bruker sukkeret det er for mye av i blodet med mål om å få ned blodsukkernivået. Problemet da er at så fort blodsukkeret er senket og kroppen skal drive sine celler på fett igjen, så kan det ta litt tid å få opp fettforbrenningen igjen. Enda mer tid for de som har vært uheldige med sitt arvemateriale eller oppvekstmiljø og som har lett for å legge på seg.
Om fettforbrenningen ikke henger med, får man lettere blodsukkersvingninger og disse svingningene vil svinge på tanker og emosjoner også. Med svingningene svinger kroppens stressresponser og hele vårt fysiologiske miljø svinger. Vi vil kjenne at følelseslivet blir svært varierende i takt med at opplevd sult og opplagthet svinger. Alt fordi vi er en kropp som krever konstant energi for å opprettholde sin normale funksjon. Mange faktorer i vår hverdag påvirker vår forbrenning. Viktigst er nok hva vi spiser (i motsetning til hvor mye, som mange feilaktig tror) og hvordan og hvor mye vi sover, men også alt som påvirker det hormonelle miljøet slik som menstruasjonssyklus, inflammasjon, stress, fysisk aktivitet eller medisiner.
Hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen er hovedregulatorer av vår forbrenning (vår energimetabolisme). Lave nivåer av skjoldbrukskjertelhormoner kalles i dagligtale lavt stoffskifte og det gjør at man føler seg slapp og uopplagt og at man lett legger på seg. Men også at man lettere blir nedstemt og deprimert. Kunstig tilført skjoldbruskkjertelhormoner vil bedre alle disse symptomene når de øker forbrenningen igjen.
Varmeproduksjon er også et resultat av forbrenning av næringsstoffer. Kroppen kan velge om næringsstoffer skal gå til å lage varme eller ATP, men varmeproduksjon krever energigivende næringsstoffer fra mat eller egne lagre. Har man lavt stoffskifte fryser man lettere og legger lettere på seg. Begge er tegn på at kroppen av en eller annen grunn ikke klarer å forbrenne sine egne lagre av fett. Noen dyr går i hi om vinteren. Mens de er i dvale, lever de utelukkende av å spise egen kropp og mesteparten av energien de trenger kommer fra fett. På høsten vil kroppene til disse dyrene gradvis begynne å lagre mer og mer fett og hindre kroppen deres i å bruke av kroppsfettet. Dette gjør at sultfølelsen skrus opp, ettersom de må dekke en større del av energibehovet fra mat. Dyrene spiser mer, og legger på seg mer, alt for å ha nok energi å leve på gjennom vinteren. Slik er det med mennesker også. Det vil si, vårt matinntak og aktivitetsnivå styres også av enkle signaler som kan øke eller senke matinntak eller gjøre at vi føler oss mer eller mindre energiske.
Signalene er i hovedsak ulike hormoner som påvirker ulike deler av vår energimetabolisme. Som kropper, vil vi aldri komme utenom det faktum at det er brenning av næringsstoffer med oksygen som driver oss. Det brenner en ild inni oss. Det vil si, ikke akkurat en ild, men prosessen er lik, om noe mindre varm. Også kunnskapen om energien som driver oss og holder oss sammen, bør påvirke hva vi tenker om oss selv og andre. I moderne samfunn er ofte overvekt stigmatisert og i stor grad knyttet til negative karaktertrekk som lav selvkontroll. Men det er ikke lav selvkontroll som gir overvekt. Det er en fysiologi som på en eller annen måte og av en eller annen grunn er mer dyttet mot fettlagring enn fettforbrenning. Enten det er på grunn av lite søvn, stress, dårlige oppvekstvillkår, feil mat, autoimmune reaksjoner, medisiner eller liknende.
Tynne mennesker tror ofte feilaktig at de er tynne fordi de har så stor selvkontroll som de opplever at de har. Og dermed er veien kort til å anta at de overvektige er overvektige fordi de mangler denne samme selvkontrollen. Her er vi tilbake til problemet med manglende sammenligningsgrunnlag. Vi har bare erfaring med å være én kropp. Andre kropper kan være veldig annerledes enn vår egen. Vitenskapelige studier har vist konsekvent at økt fettlagring kommer forut for økt matinntak i tid hos dem som legger på seg. Med andre ord, man legger ikke på seg fordi man spise for mye, man spiser for mye fordi man legger på seg. Lite eller ingenting av dette, handler om selvkontroll og ingenting løses ved å påføre skam. Mitt håp er at mer utbredt kunnskap om kroppens prosesser og deres påvirkning på vår subjektive opplevelse av verden, vil skape større medfølelse.
Litteratur
Lappalainen, R., Sjödén, P. O., Hursti, T., & Vesa, V. (1990). Hunger/craving responses and reactivity to food stimuli during fasting and dieting. International Journal of Obesity, 14(8), 679-688.
Ludwig, D. S., & Friedman, M. I. (2014). Increasing adiposity: consequence or cause of overeating? JAMA, 311(21), 2167-2168. https://doi.org/10.1001/jama.2014.4133
Michalsen, A., Frey, U. H., Merse, S., Siffert, W., & Dobos, G. J. (2009). Hunger and mood during extended fasting are dependent on the GNB3 C825T polymorphism. Annals of Nutrition and Metabolism, 54(3), 184-188. https://doi.org/10.1159/000217815
Pål Jåbekk 
Legg igjen en kommentar