,

Hva er egentlig lavkarbo?

Det er rart, selv om jeg har jobbet med og forsket på lavkarbo, selv om jeg leser side opp og side ned av både vitenskapelig og ikke-vitenskapelig litteratur om lavkarbo, så må jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke helt vet hva lavkarbo er. Det vil si, hvis noen hadde spurt meg ville…

Det er rart, selv om jeg har jobbet med og forsket på lavkarbo, selv om jeg leser side opp og side ned av både vitenskapelig og ikke-vitenskapelig litteratur om lavkarbo, så må jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke helt vet hva lavkarbo er. Det vil si, hvis noen hadde spurt meg ville jeg svart noe sånt som: «Lavkarbo er et kosthold med mindre karbohydrater enn det som ansees som vanlig.» Men dette vet man jo. Ordet lavkarbo er ikke vanskelig å skjønne. Hvorfor driver jeg så og maser om dette da? Vel, vi mennesker har en unik evne til å mene mye om mangt, også om det vi ikke forstår. Vi kan til og med gjøre oss opp fastbolta meninger om ting vi ikke vet hva er. Lavkarbo er en av disse tingene.

På norsk buker mange ordet lavkarbodiett. Jeg liker ikke dette ordet, mest fordi ordet diett oftest kan og bør byttes ut med kosthold. I seg selv vil ordet lavkarbo som sagt oftest bare bety mindre karbohydrater, og et slikt kosthold kan selvfølgelig ta mange former. Dette har ført til at flere lavkarborelaterte utrykk har oppstått, slik som det engelske utrykket Low Carb High Fat (LCHF). Da understreker man at kostholdet inneholder mindre karbohydrater til fordel for et økt fettinnhold. Dette er selvfølgelig lurt, ettersom et kosthold med både lite karbohydrater og lite fett er en veldig dårlig idé.

På engelsk brukes også utrykkene low carbohydrate diet og very low carbohydrate diet om hverandre. Very low carbohydrate diet forkortes også ofte til VLCD, men denne samme forkortelsen brukes også om very low calorie diet, som er noe helt annet. Det er lett å bli forvirra, og det kan være vanskelig å vite hva man egentlig snakker om.

Atkinskostholdet er kanskje det mest kjente lavkarbokostholdet. Det baserer seg tradisjonelt på en kraftig reduksjon i karbohydrater i oppstartsfasen og deretter en gradvis gjeninnføring av karbohydrater. Det har med andre ord ikke et fast inntak av karbohydrater og anbefaler at inntaket tilpasses individuelle behov.

I mange vitenskapelige artikler definerer man low carbohydrate diet som et kosthold med under 30% av energiinntaket fra karbohydrater (det anbefalte er 50-60%). I følge Wikipedia er low carbohydrate diets vanligvis under 20% karbohydrat. En gruppe forskere gikk i 2009 sammen for å forsøke å skape en konsensus omkring lavkarboterminologien og foreslo det følgende:

Low-carb ketogenic diet (LCKD): mindre enn 50g karbohydrater og 10% kalorier daglig.
Low-carb diet (LCD): 50-130g karbohydrater daglig og mellom 10-26% av kaloriene.
Moderate-carb diet (MCD): 130-225g karbohydrater daglig og mellom 26-45% av kaloriene.

Dessverre ser det ikke ut til at det ble noe mer ordning på terminologien etter denne artikkelen kom ut og forvirringen ser ikke ut til å ha blitt mindre. I vitenskapslitteraturen brukes enda en mengde forskjellige utrykk om hverandre. For eksempel: LCD: low carb diet, VLCD: very low carb diet, HFLC: high fat low carb, LCHF: low carb high fat, LCHP: low carb high protein, CRD: carbohydrate restricted diet, VHFLCPP: very high fat low carbohydrate protein permitted. Det finnes enda mange flere, og dette viser at det er lite konsensus om hvordan uttrykk skal defineres og brukes.

Men så til hovedgrunnen for alt dette maset om hva lavkarbo er eller ikke er. Her er en helt vanlig sak i dagbladet om at lavkarbo ikke er noe for barn. Saken er på ingen måte spesiell, men vi bruker denne som et eksempel.

Selve saken er enkel. Journalisten skriver om lavkarbo og barn og finner en fagperson som er fryktelig kritisk til denne kombinasjonen. Les gjerne hele saken, så ser du hva jeg snakker om. Det som er slående her, er at det ikke står noe sted i artikkelen hva lavkarbo er? «Lavkarbo til barn er rett og slett uetisk,» sier Samira Lekhal, men hva slags kosthold er det hun advarer oss mot?

Det er sikkert mange som når de leser dette, sitter og tenker på små barn som for det meste får bacon og fløte, selv om slike tanker selvfølgelig bare er et resultat av tidligere dårlig journalistikk. Poenget mitt er uansett dette, man kan ikke som fagperson kritisere noe som ikke er blitt definert. Hva slags lavkarbo er det snakk om her? Tror du journalisten i det hele tatt har tenkt på at lavkarbokosthold kan ta akkurat like mange former som et høykarbokosthold?

Med slike artikler i bakhodet vil jeg oppfordre alle som leser slike og liknende saker om å tenke seg litt om. Også om man skulle diskutere lavkarbo med andre mennesker. Sørg for at man bruker ordet lavkarbo på samme måte, hvis ikke kommer man ingen vei. I en nyhetssak der lavkarbo ikke blir definert blir ganske enkelt hele saken ubrukelig og kan ikke si noe verken for eller mot lavkarbo (hva nå det er). Man kan i hvert fall ikke diskutere noe uten at alle partene i diskusjonen er innforstått med eller enige om det aller mest grunnleggende.

Å krangle om hvor sunt lavkarbo er uten å vite hva lavkarbo faktisk er, er ikke spesielt hensiktsmessig, og man vil ikke oppnå noe mer enn å krangle.

Tags:

Kommentarer til «Hva er egentlig lavkarbo?»

  1. Steinaldermannen.no

    Veldig godt skrevet, som vanlig. Jeg prøver selv å unngå ordet lavkarbo (og LCHF for den saks skyld), da folk enten er veldig posistive eller oftere veldig negative – uten å spørre hva jeg mener med det.

    Liker

  2. JuJu

    Jepps, så langt tror jeg det beste begrepet er «evolusjonært tilpasset kosthold»

    Liker

  3. Anonym

    Ja, lavkarbo har dessverre fått et veldig dårlig rykte blandt allmenne befolkningen i Norge. Dessverre klarer ikke mannen i gata og skille mellom lavkarbokur-oppslag i vg og dagbladet og en Paleo/Lavkarbo livsstil. Et par grunner til dette er nok:

    – Lavkarbo blir nå av mange assosiert med slanking, og helseeffekter av et kornredusert kosthold har ikke blitt spredt nok til folk.

    – Selv om flere og flere professorer og leger går mot ernæringsmyndighetene så er det fortsatt «det etablerte helsenorge» som tuter på med råd om korn, vegetabilske oljer, kumelk og fettreduksjon.

    – Mange lavkarboforkjempere blir dessverre fortsatt oppfattet som «alternative» og et stort problem er å blande Paleo, LHCF etc. med alternativ healing etc.

    Spørsmål til deg Pål: Hvilke åpenbare feil ser du i forskningsgrunnlaget i de nye offesielle kostrådene (2011)?
    Hvis du ser bort fra at det ikke er bygget på menneskets evolusjon.

    Dag Viljen Polezynski uttalte nylig at han mener at forskningen i rapporten bygger på informasjon fra store internasjonale organisasjoner med klare interesser; stiller du deg enig til det?

    Som alltid supert å følge bloggen din Pål:)

    Eirik

    Liker

  4. Pål Jåbekk

    Hei Eirik

    Takk for god omtale.

    Helt enig med lista di. Jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med ordet lavkarbo og synes vi har behov for et slikt ord. Hvordan vi bruker det er en annen sak.

    Så vidt jeg kan se, er de største feilene i forskningsgrunnlaget at det legges alt for stor vekt på epidemiologiske studier og at korrelasjoner ble forvekslet med kausalitet. Dessuten blir en stor mengde ikke-dokumenterte antagelser og «etablerte sannheter» brukt til å tolke den vitenskapelige litteraturen som legges til grunn, og dette fører til mye misstolkning.

    Deler av forskningsgrunnlaget er selvfølgelig knyttet til organisasjoner med økonomiske interesser, men det er ikke i seg selv et argument for at den ikke kan brukes eller er dårlig. Spørsmålet er om det har påvirket konklusjonene, og det vet jeg rett og slett ikke.

    Liker

  5. Anonym

    Jeg pleier alltid å si at man skal kutte ut de HVITE karbohydratene, dvs sukker i alle former samt stivelse. Fargede karbohydrater derimot, slik som grønnsaker og bær, kan man spise, og bør man spise mye av. Dernest, understreker jeg at man skal spise ordentlig mat, mat som ikke er manipulert og tuklet med. Ikke minst bør og skal man styre unna margariner og en hel rekke planteoljer. Dernest er jeg av den oppfatning at om man velger «hele» meieriprodukter, dvs helmelk, meierismør, hel-fete oster mm så får man i seg bra med energi uten å tenke på at man behøver å fokusere på skifte i energikilde, dvs energi fra fett som erstatning for energi fra hvite karbohydrater. Velger man i tillegg kjøtt fra grasbeitende dyr, og heller ikke får panikk om det er litt isprengt fett (noe som i høyeste grad er å foretrekke), så er man langt på veg inn i et helsefremmende lavkarbokosthold.

    Liker

  6. Kjetil S

    Den her må du bare lese: http://www.klikk.no/foreldre/article779187.ece

    Det er jo skremmende.

    Kjempebra blogg Pål.

    Liker

  7. Pål Jåbekk

    Takk takk.

    Lever er jo noe av det beste og sunneste vi kan spise (forutsatt at dyrene har levd gode naturlige dyreliv) og leverpostei er jo fantastisk. Synd det er vanskelig å få tak i skikkelig postei på grunn av sånne oppslag.

    Liker

  8. Jan Arvid Veggeberg

    Hvor mye proteiner anbefales det da å spise da på en slikt lavkarbo kosthold ?

    Liker

  9. Pål Jåbekk

    Der er du ved kjernen av denne posten Arvid. Hva er «et slikt lavkarbo kosthold»? Hvor mye proteiner man bør spise avhenger av hvor mye fett og karbohydrater man spiser, hvilke typer proteiner manspiser og hvor aktiv man er. Ca 1 til 1.5g protein per kilo kroppsvekt for en som ikke er spesielt overvektig kan være en grei retningslinje uansett kosthold.

    Liker

  10. Anonym

    Hei 🙂

    Jeg har akkurat oppdaget bloggen din etter innlegget ditt på fitnessbloggen, og har bestemt meg for å kutte ned på kornprodukter da jeg og magen ofte er svært uenige. Har kjøpt kokeboken «helt naturlig mat» da jeg ikke er spesielt god på kjøkkenet og liker kjappe og enkle løsninger. Men jeg har et spørsmål, flere ganger har jeg lest at man ikke skal innta mye av frøoljer og daglig inntar jeg 2ss av Udos Choice olje, er ikke dette bra?
    Årsaken til at jeg bruker denne oljen er at jeg blir veldig tørr i huden på vinteren, og uten denne oljen blir både nuppene og kløingen svært irriterende. Håper du kan svare 🙂

    Liker

  11. Pål Jåbekk

    Hei Anon

    Ikke dumt å kutte ned på kornprodukter og det er mange gode oppskrifter i kokeboken.

    Når det gjelder tilskudd av Udo's så er ikke dette nødvendigvis negativt. Men fettet i Udo's kommer fra planter. Det betyr at fettsyrene må gjøres om til de fettsyrene kroppen egentlig trenger, som er lengre. Disse lange finner vi ferdig i animalsk mat (f.eks. EPA og DHA). Ideelt sett burde vi få mesteparten av fettet fra animalske kilder og evt tatt tilskudd i form av omega-3 fra dyr (fisk). Problemet med planteoljer er vi ofte får i oss alt for mye omega-6 fettsyrer som gjør at kroppen ikke får nyttigjort seg av omega-3 fettsyrene. Men om du føler blandingen hjelper mot dine plager ville jeg fortsatt med den.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Website Powered by WordPress.com.