Ingeborg Senneset mener om gluten

Senneset

Jeg er kanskje en av disse bloggerne som blir nevnt i den nylig publiserte teksten om gluten, skrevet av journalist Ingeborg Senneset. Jeg har, som Senneset, ingen utdanning i ernæring, men forskjellen på oss er at når jeg skriver om gluten på min blogg, så bruker jeg fagfellevurderte tidsskrifter som kilder, fremfor anekdotiske bevis som tross alt er det hun kritiserer.

Det forundrer meg at Ingeborg Senneset, som tilsynelatende ønsker et høyere faglig nivå på dette feltet og er opptatt av at vi må være mer kritiske, er så grunnleggende ukritisk selv og ikke ser ut til å holde vitenskapelige prinsipper om kildebruk særlig høyt.

Når jeg til daglig underviser studenter i vitenskapelige fag, får de streng beskjed om at artikler som dem fra AftenpostenViten eller TV2 ikke kan refereres til, fordi de holder for lavt faglig nivå og ikke er fagfellevurdert. De må lære å bruke fagbøker eller fagfellevurderte tidsskrifter som et minimum. I tillegg må vi som underviser selvfølgelig slå ned på «cherry picking», som vil si å bare vise til et fåtall kilder som støtter deres synspunkt når det finnes flere kilder som peker andre veier.

Stråmansargumenter, som vi si å legge påstander i munnen må en motstander, ofte en innbilt motstander, som når man sier, «De fleste som kjøper glutenfrie produkter, gjør det den i tro at de er sunnere eller slankende, ikke fordi de ikke tåler gluten.» er eller ikke lov å bruke. Kilden bak Sennesets påstand er nettsiden til et firma som gjør forbruksundersøkelser, men som ikke gir referanse på hvor dataene er hentet fra. Sannsynligvis er de gjort i andre land enn Norge og reflekterer derfor ikke nødvendigvis nordmenns grunnlag for å spise glutenfritt som det for meg virker som er de som kritiseres her.

Det er lett å både bruke og finne gode kilder, og det er latskap og ikke bruke dem. Derfor forstår jeg ikke Sennesets utbredte mangel på dem. La meg vise med et eksempel om gluten (i Vancouver stil).

Forekomsten av cøliaki ser ut til å ha økt fire til fem ganger i løpet av de siste 50 årene og det er mye usikkerhet knyttet til hvorfor (1). Mange som har det er udiagnostisert og vil derfor få bedre helse uten gluten (1). Flere studier (2, 3) har vist at personer med mageproblemer, men uten en cøliakidiagnose, får økt permeabilitet i tarmen (en svært negativ effekt, forbundet med mye sykdom (4)) selv om ikke alle studier viser dette (5). En studie tyder på at endringer i bakteriekulturer i tarmen vår kan endre vår følsomhet for gluten (6).

Hos pasienter med nevropsykiatriske diagnoser som schizofreni, ser man ofte økt forekomst av antistoffer til gliadin, det ene proteinet i gluten (7).

En reviewartikkel nylig publisert i British Medical Journal (1) anbefaler helsepersonell å prate med sine pasienter som er redd for effekter av gluten, nettopp fordi det er så mye vi ikke vet om det ennå. Men manglende kunnskap kan ikke tas som et argument mot det å spise glutenfritt.

Med tanke på Senneset sin påstand om at man ikke blir tynnere av å spise glutenfritt, burde hun i det minste fortalt om teorier som finnes i det faglige miljøet knyttet til dette, for eksempel om hvordan gluten gjennom å øke permeabilitet i tarm bidrar til inflammasjon og inflammasjon bidrar til overvekt. Hun kunne nevnt at noen dyrestudier støtter glutenfri kost ved overvekt (8). I det aller minste kunne hun sjekket forskningslitteraturen, fremfor å referere til TV2 og KK.

Når Senneset skriver, «Ingen forskningsdata tyder på at det er farlig, unntatt for de med cøliaki – en sykdom som gir en allergilignende reaksjon i tynntarmen.» Så er ikke bare dette feil, slik jeg har vist med referanser over, men det er uforsvarlig og ufaglig og eneste kilde til påstanden er en artikkel i AftenpostenViten som er skrevet av journalist Mina Hauge Nærland og heller ikke denne viser til vitenskapelige artikler.

Mina Hauge Nærland, som  blant annet skriver en masse korte Viten-artikler som starter med «5 myter om…», uttalte da Aftenposten Viten startet opp: «Det er også stort rom for nyansering. Tenk for eksempel på avisenes store oppslag om hva som er sunt eller ikke. Viten skal være grundig og etterrettelig, og også med mulighet for å skrive lengre enn det avisene vanligvis tillater.» Slik som «5 myter om» artikler uten referanser?

Jeg er ikke i tvil om at det er mange kommersielle interesser som skor seg på folks frykt mot gluten. Men vi passe oss for å ikke bruke dette som et argument mot at gluten er ufarlig eller bruke en manglende kunnskap som argument for at dette er alternativt og at alle rasjonelle derfor skal fnyse av ordet glutenfritt. Det har vært en enorm økning i forskning på gluten og helse de siste årene og det er fortsatt veldig mye vi ikke vet. Biologien er utrolig kompleks på dette området, noe som tilsier at man velge sine påstander med omhu.

Ingeborg Senneset, ta et ansvar. Gå foran som et godt forbilde og vis hvordan vi egentlig bør skrive om vitenskap. Din glutenartikkel er ikke et eksempel til etterfølgelse. Skriv heller en skikkelig artikkel, enn denne som så helt passende ble publisert under «meninger».

 

Litteratur

  1. Lebwohl B, Ludvigsson JF, Green PH. Celiac disease and non-celiac gluten sensitivity. BMJ (Clinical research ed). 2015;351:h4347.
  2. Vazquez-Roque MI, Camilleri M, Smyrk T, Murray JA, Marietta E, O’Neill J, et al. A Controlled Trial of Gluten-Free Diet in Patients with Irritable Bowel Syndrome-Diarrhea: Effects on Bowel Frequency and Intestinal Function. Gastroenterology. 2013;144(5):903-11.e3.
  3. Hollon J, Puppa EL, Greenwald B, Goldberg E, Guerrerio A, Fasano A. Effect of gliadin on permeability of intestinal biopsy explants from celiac disease patients and patients with non-celiac gluten sensitivity. Nutrients. 2015;7(3):1565-76.
  4. Fasano A. Zonulin and its regulation of intestinal barrier function: the biological door to inflammation, autoimmunity, and cancer. Physiological reviews. 2011;91(1):151-75.
  5. Sapone A, Lammers KM, Casolaro V, Cammarota M, Giuliano MT, De Rosa M, et al. Divergence of gut permeability and mucosal immune gene expression in two gluten-associated conditions: celiac disease and gluten sensitivity. BMC medicine. 2011;9:23.
  6. Olivares M, Neef A, Castillejo G, Palma GD, Varea V, Capilla A, et al. The HLA-DQ2 genotype selects for early intestinal microbiota composition in infants at high risk of developing coeliac disease. Gut. 2015;64(3):406-17.
  7. Dickerson F, Stallings C, Origoni A, Vaughan C, Khushalani S, Leister F, et al. Markers of gluten sensitivity and celiac disease in recent-onset psychosis and multi-episode schizophrenia. Biological psychiatry. 2010;68(1):100-4.
  8. Soares FL, de Oliveira Matoso R, Teixeira LG, Menezes Z, Pereira SS, Alves AC, et al. Gluten-free diet reduces adiposity, inflammation and insulin resistance associated with the induction of PPAR-alpha and PPAR-gamma expression. The Journal of nutritional biochemistry. 2013;24(6):1105-11.

 

29 thoughts on “Ingeborg Senneset mener om gluten”

    1. Hei Ingeborg.

      Og det er jo nettopp under meninger den hører hjemme, så lenge det ikke refereres til bedre kilder, så det forstår jeg. Jeg synes bare ikke man burde skrive så enkelt om noe så komplisert, da er man dømt til å gjøre feil. Både fagfeltet og folk som leser fortjener bedre enn dette og jeg tror dessverre ikke det bidrar til mer skepsis og rasjonalitet når det fremstilles som dette.

      Her føler jeg også du videre illustrerer et av problemet om vi skal skrive virkelig faglig om et emne. Leger er på ingen måte autoriteter å dette emnet og antakeligvis er de de siste man burde spørre. Som klinikere må leger forholde seg overdrevent nøkternt til ny kunnskap og ofte holde seg unna inntil den er gjennomtestet og sikret nok til at de kan bruke den i behandling. Dette er en god holdning om man skal være god lege, men det gjør dem ikke egnet til å vurdere tekster om et så komplisert og fremadstormende forskningsfelt som dette. De som kan noe om dette er forskere som jobber innen feltet og det er de man burde støtte seg på. Ved å velge feil «autoriteter» oppnår man ikke kvalitetssikring.

      God helg til deg også!

      Lik

  1. Du skriver at gluten gir økt tarmpermeabilitet hos personer med magesmerter uren cøliaki, og viser til to studier. Den første referansen rapporterer om en liten økning i tynntarmspermeabilitet, med størst utslag hos pasientene som har gentypen som predisponerer for cøliaki. De har bare målt i en kort periode etter måltid. Den andre studien er en ex vivo studie gjennomført i tarmbiopsier.

    Når du først skal stille krav til det vitenskapelige, så er vel dette litt tynt grunnlag for å hevde at gluten fører til økt tarmpermeabilitet hos folk uten cøliaki?

    Manglende funn hos ikke-cøliakiere i referanse 6 gir også fysiologisk mening mtp senere studier som tyder på at det ikke er gluten som forårsaker symptomene i disse pasientene. Fasano sin studie viste jo også at denne effekten fortrinnsvis viste seg i tarmceller fra cøliakiere, og bare i veldig liten grad hos ikke-cøliakiere.

    Utover dette er jeg selvfølgelig helt enig i budskapet om at man alltid bør etterstrebe god og objektiv kildebruk.

    Likt av 1 person

  2. Det er ironisk at du gir slik krass kritikk av kildebruken til Ingeborg når du i samme bloggpost har en slapp holdning til bruk av referanser, eksemplifisert i Vegard sin kommentar.

    Uten å virke for analyserende så er det noe suspekt at du skulle velge Ingeborg sin tekst fremfor et mylder av andre tekster som har en langt dårligere bruk av kildekritikk og som har et mye mer kontroversielt og frykt-provoserende budskap omkring gluten. Kan det være du har en heller usannsynlige oppfatning om Gluten, som noe vi bør styre unna, hvilket du hinter til med den sparsomme evidens, og at Ingeborg sin tekst ikke samsvarer med denne oppfatningen?

    Å formidle vitenskap gjennom den populære presse er en formidabelt vanskelig – men samtidig viktig – oppgave. Du skal kunne snakke to språk, og Ingeborg er en av de journalistene som leverer over gjennomsnittet.

    Likt av 2 personer

  3. Hefsisklanen i vill panikk over at deres kjæledegge, Ingeborg Senneset får kritikk… Gud forby, dette er jo tilnærmet blasfemi…. 😛

    Lik

    1. Det er akkurat sånne innlegg både Senneset og bloggforfatteren over skriver om, Einang. Vil du fremme synspunktet ditt, så prøv å gjør det på en voksen måte istedenfor å bare lage støy.

      Lik

  4. Forskning/ikke forskning, bevist eller ikke; jeg er en av dem som fungerer veldig mye bedre hvis jeg holder meg unna matvarer med hvetemel. Jeg har ingen diagnose, men jeg får dårlig energi, jeg blir oppblåst og får ofte kraftige magesmerter dersom jeg spiser for eksempel «vanlig brød» eller annet hvetemelholdig. Magen står som en tromme og blir hard å ta på utenpå. Som om jeg har svelget en håndballstor sten.
    Kan det hende noe av sensibiliteten ligger i genene? At noen tåler det utmerket godt, mens andre bare ikke gjør det, selv om de ikke har cøliaki? Det er jo mye annet som er genetisk betinget, så det er en tanke som slo meg. Jeg tåler det i hvert fall dårlig, uansett hva leger og andre eksperter måtte mene.

    Lik

  5. Nå har jeg dessverre ikke kildene for hånden, men var det ikke relativt store oppslag for ca. et år siden om at det ikke finnes noe som heter gluten-intoleranse? Altså at det for de fleste som påstod at de merket endringer basert på et fravær av gluten i kosten ikke faktisk hadde noen fysiske endringer? (Nå snakker jeg da om folk uten diagnoser).

    Jeg har som sagt dessverre ikke kilder for hånden, men et kjapt Googlesøk gir meg bl.a. denne: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23648697
    Og en rekke andre artikler som omtaler denne studien, og muligens andre, lignende studier. Dersom dette viser seg å være riktig, vil ikke det i stor grad understeke poenget til Senneset?

    Lik

    1. Hei Ørjan

      Jo det stemmer at det var medieoppslag om dette. Problemet var nok en gang manglende nyansering. Foreløpig er det flere studier som har vist at glutenintoleranse finnes, enn de som ikke har funnet noe. Den ene studien du viser til der, endret med andre ord ikke så mye og det var ikke en studie som på noen som helst motbeviste glutenintoleranse for godt. Den gav oss bare noen flere utfyllende detaljer. Det er nettopp dette som er problemet mitt med skriverier a.la. Sennest: det vitenskapelige bildet er langt mer nyansert og viser noen ganger det motsatte av det hun skriver. Det holder altså ikke med bare en artikkel, selv om det ville vært bedre om Sennest viste til denne, enn til KK og TV2.

      Lik

    2. Folk spiser ulike mengder mat etter sitt eget skapte behov og folk tåler alkohol ulikt. Noen virker å tåle gluten bedre enn andre, og de som ikke tåler det ved at man kjenner ubehag i magen og blir slapp, har enten intoleranse, cøliaki eller tåler det dårlig, om man skal ordlegge det annerledes.

      Helsedirektoratet anbefaler på sin side det norske folk å velge grove kornprodukter. Havregryn/havregrøt kan her velges uten at man blir disponert for mye gluten (om det er fokuset).

      Har du for øvrig noen gode studier som viser hva som forsvarer gluten i form av hvetemel / moderne lys bakst, som regel er det som kuttes mest ut når man reagerer på gluten. Eller er det gjort gode studier som viser at man ikke tåler hvetemel, men tåler rugmel optimalt?

      Lik

  6. Det er to ting som er ironisk her:

    Det ene er å kritisere Ingeborg for mangel på kilder, når det hun egentlig kritiserer er mangelen på evidens for at noe faktisk eksisterer.

    Det andre er at du selv har et slett forhold til kildebruk og cherrypicker egne studier (av lav kvalitet) som skal støtte er forutinntatt syn.

    Likt av 1 person

  7. http://tidsskriftet.no/article/3483001

    Ingen dauer av å kutte ut gluten og de fleste, vil jeg tro velger naturlig glutenfritt fremfor tørre erstatningsprodukter.
    Det å påstå at «alle» innbiller seg bedring uten gluten er ganske frekt. Å bli latterliggjort pgs egne kostholdsvalg er jo dårlig folkeskikk. Vegeterianere får full respekt for sitt valg men velger du bort det lille proteinet gluten, da er du på tur… De fleste som velger bort kjøtt føler seg jo bedre de også ;-). Men det har de ingen grunn til.

    Lik

  8. Det er vel slik at overvekt fører til inflammasjon, ikke omvendt? Fettvev er jo bl.a. infiltrert av mange typer immunceller.

    Lik

    1. Hei Øystein

      Det er ikke fullt så enkelt og det virker begge veier. Vi vet at fettvevet kan oppføre seg som om det er infisert og få en tilstrømming av hvite blodceller, sannsynligvis på grunn av et slags strekksignal fra endoplasmatisk retikulum (selm man ikke ser dette hos alle overvektige). Men inflammasjon andre steder vil også bidra til fettlagring, så det er ingen entydig kausal retning.

      Lik

    2. Hvis man snur det om, er det slik at det ikke finnes noen folk som er undervektig eller «tynn» som har fått inflammasjon? Finnes det noe bra forsking rundt dette? En annen interessant ting er hvor ofte brukes kroppsanalyse som standard ved indikasjon rundt overvekt? Er det slik at BMI avgjør det vil også kroppsbyggere komme uheldig ut.

      Lik

  9. Det er ikke oppdatert å hevde at gluten ikke forårsaker plager hos pasienter med IBS. Studien som flere først og fremst henviser til når de hevder at gluten ikke spiller noen rolle – http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23648697 – er ikke egnet til å si noe om dette, selv om forfatterne selv konkluderer med det. Senere studier gir resultater som peker i enn annen retning enn denne studien: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25701700 , http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26056920, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4772047/.

    Lik

  10. Inge, jeg er veldig spent på hvordan du argumenterer for at Biesrsikierski sin studie ikke er egnet for å si noe om effekten av gluten, mens de tre andre er det. De tre studiene du viser til kan ikke skille effekten fra en reduksjon i FODMAP, som de australske studiene tyder på at forårsaker forbedringen som observeres ved glutenfritt kosthold.

    Du bør ha en veldig god grunn til at den australske studien ikke er egnet til å svare på dette, du kan ikke bare konstatere at den ikke er det…

    Likt av 1 person

    1. Først og fremst, studier er selvsagt viktig. For eksempel finnes det ut fra hva jeg har fått med meg nok studier som enes om at tobakk er blant de største risikofaktorene for lungekreft.

      Når det kommer til gluten, Vegard Lysne; hvor mange studier er det egentlig som viser at gluten er sunt? På hvordan måte er det sunt og hvordan er studiene foretatt, varighet, antall mennesker etc? Helsedirektoratet sier at folk skal velge grove kornprodukter, på hvordan måte konkluderes det med at gluten samtidig er sunt?
      Hvordan skiller studiene her på om man spiser surdeig-brød bakt på den gamle måten, Kjøpbrød med 50% på grovbrødskalaen med gjær eller moderne lys bakst, som inneholder hvetemel. Spises det andre ting under disse forsøkene eller har de et 100% «gluten-kosthold»? Dette er essensielle ting å få vite. Eksempelvis, finnes det noen studier som er foretatt på en stor gruppe mennesker (la oss si 100 000 mennesker eller mer) over lang tid (10, 20, 30, 40 år) som viser hvor sunt gluten er?
      Helsedirektoratet har da aldri sagt at hvetemel er sunt, men ei heller har de vist til studier på hvor skadelig det kan være på lang sikt med overdreven bruk av moderne lyse bakevarer?

      Dette leder igjen til hvor misvisende studier kan være. Hvorfor skal man lytte til studier? Helsedirektoratet fraråder (nesten) biff, men aksepterer at brød er sunt om de er over 50% grov, men allikevel er det mange som føler seg bra etter å ha spist en biff og ditto dårlig etter å ha spist et slikt brød. Når dette er blant de mest diskuterte temaene innenfor kosthold, hvorfor kjøres det ikke en stor omfattende norsk forskning på området i stedet for å hvile seg på «smale forsøk», som er blitt akseptert fordi det ikke finnes bedre forskning? Hva hvis helsedirektoratet gjennomfører en bredspektret nasjonal forskning på tema, eller tør de ikke det?

      Det hjelper ikke om momenter indikerer det ene eller det andre. Om folk har IBS eller ikke, så er det mange mennesker som blir oppblåst og slapp av å spise spesielt hvetemel / lys bakst. Dersom en australsk studie er godtatt av helsedirektoratet (?) hjelper det ingenting om folk opplever det annerledes enn hva deres studie-venner sier. På hvordan grunnlag skal man anse studien som troverdig om man ikke kjenner seg igjen i den?

      Lik

  11. At forfatteren, Ingebjørg mener at innholdet er kvalitetssikret når en lege har sjekket det, og at din «naturlig romlende » mage er helt naturlig – forteller meg nok til å forstå at dette ikke er skrevet av folk som er genuint opptatt av helse, ei heller oppdatert på evlusjonær utvikling og kosthold for mennesker. Jeg snakker av dyrkjøpt erfaring, med to barn med cølaki ( en diagnostisert, og en som har samme symptomer , men som får negativ respons på den meget smale prøven som leger her i landet foretar, og som da er definert som minst intolerang for gluten, fra min side.) Dette har ført meg til å «forske» på egenhånd med livet til mine barn som innsats ( og da tar du det alvorlig, og lete retter svar som er utenfor boksen og som gir en forbedring av livskvaliteten).

    Og mine funn etter 4 år «forskning «, via internasjonale forskningsartikler, blogger og leger fra Norge, samt egen erfaring av å spise gluten og å ikke spise det, og ikke minst endringen hos mine barn – er min oppfatning følgende. Og, la meg bare legge til like godt med en gang. Dette er informasjon og tolkninger av tema gluten og lekk tarm problemstilling, som legevitenskapen ikke «vet» i dag. Og enhver som frykter et annet svar enn det som er inne i boxen, vil ikke ha noen som helst problem med å slå tilbake mine funn og holdninger fra de artiklene jeg har lest. Kommer ikke til å nevne de heller, men de som vil kan kontakte meg.

    Slik ser glutenverden ut med mine øyene, presentert i en folkelig språkform.
    -gluten, skader alle tarmtotter den kommer i kontakt med
    -antibeitestoffene i korn, og i gluten hindrer mineral og vitaminopptaket fra alt du spiser
    -evlusjonært, så er ikke mennesker metabolisme ( gjelder også vår kyr) laget for å spise korn, og vi har heller ikke spist det i særlig lang tid ( bare ca 10′ år)
    -gluten, fører til at det oppstår lekasje, i større eller mindre grad i alle tilfeller hvor gluten blir fordøyd – konsekvensen av det er at alle alvorlige sykdommer kan knyttes til den autoimmune responsens som lekkasje i tarmen gir.
    -disse erfaringene og sannheten er såpass ukomfortable og upassende for samfunnets verdikjede og pengestrømmer – at de tilbakevises med alt som kan mobilisere av standard (inne i boxen) vitenskap

    Slik ser det ut, og jeg vil avslutte med å si at jeg har ikke sett et eneste menneske, som ikke har fått et bedre liv, bedre helse , blitt mindre syk osv. av å stoppe å spise gluten – tro det den som vil. Og vil du leve lenge, og være lykkelig , bør du tro det!

    Lik

  12. Svar til Vegard: Studiene jeg nevnte testet ut rent gluten. Med andre ord kan ikke observert symptomforverring ved inntak av gluten forklares av FODMAPs i disse studiene. Jeg er interessert i hva som er grunnen til at du mener at de tre studiene som viser symptomforverring av gluten ikke holder mål, mens Biesikierskistudien gjør det. Kan vi starte der?

    Lik

    1. Jeg har ikke sagt at de tre studiene ikke holder mål. Du har derimot – helt konkret – sagt at den australske studien ikke er egnet til å svare på spørsmålet. Du må gjerne svare på dette, heller enn bare å snu spørsmålet tilbake, spesielt angående ting jeg ikke har påstått i utgangspunktet.

      Den australske studien viser at det er relevant å teste dette ut i kontekst av en FODMAP-redusert diett. Ingen av de tre andre gjør dette. Kanskje gluten har ulik effekt avhengig av hvilken bakgrunnsdiett man har?

      Likt av 1 person

      1. Jeg skrev at det ikke er oppdatert å hevde at gluten ikke forårsaker plager hos pasienter med IBS. Hvis man mener at både Biersikierskistudien og de tre jeg nevnte holder mål, lurer jeg på hvordan du kan mene at studier med samme grunnleggende spørsmålsstilling, men med ulikt utfall, alle kan holde mål mht problemstillingen vi diskuterer. Det er også vanskelig å tolke din uttalelse om at senere studier tyder på at det «ikke er gluten som forårsaker symptomene i disse pasientene» som at studiene jeg refererer til ikke holder mål. Men det blir litt kjedelig med diskusjon om hva man egentlig har ment. Hovedspørsmålet er: Fører gluteninntak til symptomer hos en del IBS-pasienter (som er sjekket for cøliaki)?

        Biesikierskistudien: Den er dårlig egnet til å si noe om gluten forårsaker symptomer eller ikke, blant annet fordi at placeboen inneholdt melkeprotein. Ja, de gjorde rechallenge med melkeprotein, 8 til 17 måneder senere, uten at dette ga økte symptomer, men det kan ha skjedd endringer i helsetilstand, kosthold mm til forsøkspersonene i dette tidsrommet. At noen reagerer på gluten eller annen mat på et gitt tidspunkt, og at det betyr at man alltid kommer til å gjøre det stemmer jo ikke, hvis man måtte mene det.

        «De tre studiene du viser til kan ikke skille effekten fra en reduksjon i FODMAP» skriver du, men det er jo nettopp det de gjør. De testet rent gluten.

        Lik

        1. Fllere studier kan være metodisk valide selv om de funner ulike ting. Å holde mål er ikke det samme som at funnet er 100% reelt.

          Hvordan kan du si at den australske studien ikke er egnet til å si noe om gluten fordi de har brukt melkeprotein som placebo? Hvorfor er melkeprotein en dårligere placebo enn f.eks. risstivelse? Biesikierski testet, i motsetning til de tre andre, en eventuell dose-respons-effekt. Det er en styrke kontra de andre som du ikke bare kan ignorere. Det er også riktig at de gjorde en reprovokasjon 8-17 mnd senere, men konklusjonen bygger ikke på denne, men på crossoverstudien. Reprovokasjonen støttet imidlertid opp under hovedfunnet, som om ikke annet er en styrke for denne studien.

          Ja, de tre studiene kan skille gluten fra FODMAP, i likhet med Biesikierski. Men, sistnevnte tester gluten i kontekst av et lavFODMAP kosthold, som var mitt poeng.

          I alle tilfeller så kan det stilles spørsmål ved den eksterne validiteten av alle disse studiene, da provokasjon med ren gluten ikke nødvendigvis er representativt for det å få i seg gluten gjennom mat.

          Likt av 1 person

        2. «Fllere studier kan være metodisk valide selv om de funner ulike ting. Å holde mål er ikke det samme som at funnet er 100% reelt.» Det har jeg heller ikke sagt. Poenget er at når resultatene er forskjellige for samme grunnleggende problemstilling, er det mest sannsynlig at dette har noe med studiedesignet å gjøre, det vil si at en eller flere av studiene ikke holder godt nok mål mht til det vi ønsker svar på.

          «Hvordan kan du si at den australske studien ikke er egnet til å si noe om gluten fordi de har brukt melkeprotein som placebo? Hvorfor er melkeprotein en dårligere placebo enn f.eks. risstivelse?» All placebo-mat kan i teorien gi reaksjoner. Det er imidlertid vanligere med reaksjoner på melkeprotein enn på mat som ikke inneholder proteiner eller FODMAP. Valget av melkeprotein kan eller kan ikke ha hatt noe å si, men det vet vi altså ikke.

          «Biesikierski testet, i motsetning til de tre andre, en eventuell dose-respons-effekt. Det er en styrke kontra de andre som du ikke bare kan ignorere.» Når ignorerte jeg det? Bra med testing av dose-respons. Det er plusser og minuser ved alle studiene.

          «Det er også riktig at de gjorde en reprovokasjon 8-17 mnd senere, men konklusjonen bygger ikke på denne, men på crossoverstudien. Reprovokasjonen støttet imidlertid opp under hovedfunnet, som om ikke annet er en styrke for denne studien.» Jeg har ikke sagt at konklusjonen bygger på reprovokasjonen.

          En annen mulig årsak til at Biesikierski ikke fant symptomøkning ved glutenprovokasjon er lengden på perioden forsøkspersonene var glutenfri før provokasjonen. Så vidt jeg kan se er det kun angitt at de hadde vært glutenfrie i minst 6 uker før screening. Det står ingenting om hvor lang tid det dreide seg om for dem som hadde holdt seg unna gluten lengst, eller hva snittlengden var. Jo lengre de har holdt seg unna gluten, desto større sjanse er det for at helsetilstand, immunsystemet mm kan ha endret seg, og at de ikke lenger reagerer, selv om de eventuelt gjorde det tidligere.

          «Ja, de tre studiene kan skille gluten fra FODMAP, i likhet med Biesikierski. Men, sistnevnte tester gluten i kontekst av et lavFODMAP kosthold, som var mitt poeng.»
          Vet fortsatt ikke hva FODMAP-poenget har med innlegget mitt å gjøre, dvs om gluten gir symptomforverring alene. Men fint, da er vi til slutt enige om at de tre studiene kan skille på dette.

          «I alle tilfeller så kan det stilles spørsmål ved den eksterne validiteten av alle disse studiene, da provokasjon med ren gluten ikke nødvendigvis er representativt for det å få i seg gluten gjennom mat.»
          Helt enig. Og sett ut ifra en pasients perspektiv er det mindre relevant om det er gluten man reagerer på eller noe annet. Det viktigste er å vite om man reagerer på hvete, bygg osv, enten det er trypsinhemmere, FODMAP eller andre ting som finnes i matvarene som er grunnen til det.

          Lik

        3. Din opprinnelige uttalelse var fremdeles at Biesikierski sin studie ikke var egne til å svare på spørsmålet, men nå ser det ut til at vi til slutt også er enige om at den ikke er noe mindre egnet enn de tre andre studiene.

          Grunnen til at jeg har holdt på FODMAP-poenget er at den samme gruppen først fant en effekt av glutenprovokasjon, men når de gjentar forsøket hos pasienter som er på et baseline lav-FODMAP-kosthold, så finner de ikke den samme effekten. Det sannsynliggjør at FODMAP-inntaket er av betydning.

          Angående melkeprotein som placebo så kan nøyaktig samme argumentasjon rettes mot risstivelse, da man ved bruk av risstivelse ikke kan vite om det er glutenprotein eller bare protein i seg selv som gav forskjellen i observerte symptomer. Så det er i mine øyne overhode ikke et argument for at studien er verken mer eller mindre egnet.

          Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s