Dette er ikke deres kamp – kroppsøving er ikke trim

Lagt ut av

VG.no skriver Frank Ertevåg og Eirik Røsvik 22.april om hvordan Alliansen for fysisk aktivitet i skolen (mulig det skulle vært Alliansen for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen), som består av Norges Idrettsforbund, Norges Fysioterapiforbund, Kreftforeningen, Legeforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen, er bekymret for at kroppsøving kan forsvinne som obligatorisk fag for alle på videregående. Til det vil jeg som universitetslektor i kroppsøving si: kjære allianse, dere kan ikke argumentere for kroppsøvingsfaget uten å sette dere inn i hva faget er og skal være. Da taler dere andres sak på en måte som ikke gagner verken faget eller debatten.

Kroppsøvingsfaget er ikke, og skal ikke være et aktivitetsfag som skal bøte på barn og unges inaktivitet. Det er ikke et fag som skal ta ansvar for at barn og unge møter anbefalingene for fysisk aktivitet og det er ikke et fag som skal forebygge livsstilssykdommer gjennom aktiviteten i timene.

Kroppsøvingsfaget er et lærings- og danningsfag hvor man blant annet skal lære samarbeid, respekt og forståelse for hverandre og forskjellene mellom oss. Det skal lære oss å forstå bevegelse og verdien av den, og forvaltningen av helse som en ressurs, men det er ikke i undervisningen i faget at man skal komme i bedre form. Den eneste måten kroppsøvingsfaget skal bidra positivt med å forebygge livsstilssykdommer, er gjennom å skape et godt forhold til egen kropp og til bevegelse og skape et grunnlag for livslang bevegelsesglede.

Vi må være åpne for, og det fremstår sannsynlig, at de som vil velge bort kroppsøving på videregående skole om de få mulighet til det, ikke ville fått større grunnlag for livslang bevegelsesglede av å måtte ha kroppsøving på videregående. Faktisk må vi anta at det motsatte er like sannsynlig. Nemlig at faget ødelegger bevegelsesgleden og et godt forhold til egen kropp og bevegelse for de som blir tvunget til å ha kroppsøving i en ellers potensielt vanskelig pubertetstid. Dette er ikke et argument mot faget, men et argument mot hvordan det undervises.

Og hvis kroppsøving som fag gjennom alle de 10 årene med obligatorisk undervisning i grunnskolen, ikke klarer å lage et grunnlag for livslang bevegelsesglede, hvilken grunn har man til å tro at det skal lykkes med det i løpet av videregående? Da har jo underviserne i faget mislykkes i sitt oppdrag. Vi kan ikke anta at de som misliker matematikk vil bli mer glad faget om de blir tvunget til å ha mer matematikk. På samme måte er det med kroppsøving og bevegelse. Det som tilbys av bevegelse i skolen og i kroppsøvingsfaget er av en viss type og innen visse rammer. De er ikke for alle og det er greit. La dem da finne sin egen måte å være i aktivitet på, på fritiden.

Og det er flere grunner til å ikke legge denne børen på kroppsøvingsfaget. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for de aller fleste livsstilssykdommer, det er også med all sannsynlighet en kausal faktor. Men det er en kausal faktor blant mange og det er vanskelig å si hvor stor del av skylden inaktivitet har sammen med andre risikofaktorer knyttet til for eksempel stress, søvn og kosthold.  

I tillegg er et annet viktig poeng her hvordan skolen som helhet er organisert. VG skriver: «Lederne for de fire folkehelseorganisasjonene er også redd for at skolenes funksjon som arena for elevenes fysiske aktivitet, vil smuldre opp ved å fjerne kroppsøving som fellesfag.»  Skolenes funksjon som arena for elevenes fysiske aktivitet? Når vi tvinger alle barn og unge til å være på skolen mesteparten av sin våkne tid, tvinger dem til passivitet i de fleste fag og kun tilbyr noen få pauser med aktivitet, kroppsøving et par timer i uka og om man er heldig litt ekstra aktivitet innimellom, så er det ikke kroppsøving man skal se til for å løse problemet.

Det er skolen som helhet som må endres. Den burde sørge for en langt større grad av aktivitet gjennom hele skoledagen om man mener barn og unge er for passive i skoletiden. Det vil si; det er de andre fagene som tvinger barn og unge til å sitte stille, som må endres, fremfor at man skal redusere kroppsøvingsfaget til et aktivitetsfag som skal bøte på resten av skolehverdagens negative innvirkning på helsa.

Det uttales til VG fra lederne i Alliansen for fysisk aktivitet i skolen: «At flere fullfører videregående skole er viktig for folkehelsen, men hvis vi fortsetter å tilrettelegge for inaktivitet kan vinningen gå opp i spinningen.» Ja så ikke gjør skolen til en plass hvor man forventer at barn og unge skal lære gjennom den minst fornuftige og minst vitenskapelige støttede metoden som finnes; sittende stille med bøker foran seg. Bygg opp under de andre praktisk-estetiske fagene. La barn og unge lære gjennom aktivitet. La dem bygge, fikse, ordne, skape, leke og utforske i bevegelse slik læring bør være. Og ikke reduser en eventuell læring i bevegelse til en idrettsinspirert mattestafett eller lignende. Fjern heller idrettens påvirkning og ikke forsøk å degradere det viktige kroppsøvingsfaget til trim.

Og om man ønsker at barn og unge skal være aktive på fritiden så jobb for det da. Start med å ikke la skolen legge beslag på fritiden deres med lekser. Lag sikre skoleveier så de kan gå å sykle til skolen. Sørg for at idretten eller andre har tilbud for dem som ikke vil konkurrere og kun vil være aktive for gleden ved å være i aktivitet og lære bevegelser.

Min viktigste innvending her er likevel det grunnleggende poenget at vi ikke vet hvordan kroppsøvingsfaget verken bidrar til livslang bevegelsesglede eller hvor stor rolle det spiller i forebygging av livsstilssykdom. Derfor kan ikke Alliansen for fysisk aktivitet i skolen være så bekymret for reduksjon i andel som har kroppsøving på videregående skole. Det finnes ikke noen empiri som støtter antagelsen om at det vil være negativt for folkehelsa og det gagner aldri en debatt å basere seg på meninger fremfor vitenskap (og her dreier det seg om fire foreninger som burde forholde seg langt mer vitenskpelig enn dette). Derfor må vi enn så lenge godta premisset om at det er like sannsynlig at det vil virke positivt som negativt at kroppsøving ikke lenger blir obligatorisk. For eksempel gjennom en teoretisk effekt av at de som får mulighet til å velge bort faget får et bedre forhold til bevegelse og egen kropp og dermed blir mer aktive resten av livet, enn de ville fått om de måtte ha kroppsøving.

Og til slutt Frank Ertevåg og Eirik Røsvik, faget heter kroppsøving, ikke gym. Gymnastikk kan man drive med på fritiden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s