Et tankeeksperiment
Tenk deg at du sitter i en god stol og er helt avslappet, ingen bekymringer og ikke noe mas rundt deg. Tenk deg så at du i denne avslappede tilstanden begynner å tenke på en kommende hendelse som stresser deg og gjør deg nervøs. Kanskje du skal holde viktig fremlegg på jobb eller i studier foran mange mennesker, et fremlegg du ikke føler deg godt nok forberedt på. Eller kanskje du må ta opp noe vanskelig med et familiemedlem, en situasjon du vet kommer til å bli vanskelig. Om du hadde sittet i en slik rolig tilstand, og så ikke gjort annet enn å tenke på en slik kommende stressende situasjon, ville du opplevd en rekke ganske store endringer i kroppens fysiologi. Pulsen din ville gått opp, pusten ville blitt mer preget av utvidelse av brystkasse fremfor pusting med «magen», kanskje ville du kjent en urolig følelse i magen, noe skjer med fordøyelsen. Kroppen blir urolig og ubehagelig. Den har endret seg og er stresset.
I eksemplet har tanken skapt store endringer i fysiologien. Og samtidig, når fysiologien har endret seg fra en rolig og avslappet tilstand preget av det parasympatiske nervesystemet, til å bli en stresset en preget av det sympatiske, har også tankemønstrene og følelsene endret seg. Stresset gjør det lettere å bli fanget i katastrofetenkning, og at vi fortsetter å drøvtygge på de samme tankene om igjen og om igjen og spiller av det samme scenariet i hodet for oss selv igjen og igjen.
Eksemplet gir oss to verdifulle innsikter: 1) det viser den grunnleggende vekselvirkningen mellom vår indre verden og kroppens fysiologi. De er ikke atskilt, de er to sider av samme sak. 2) eksemplet er ikke unikt. Om vi tenker oss om, innser vi se at dette er slik livet er hele tiden. Det er aldri noe skille mellom det fysiske og det psykiske.
Dette lille hverdagseksemplet danner utgangspunkt for et dykk ned i dette fascinerende samspillet og den språkjungelen vi har for å forsøke å beskrive nettopp dette.
Flere eksempler
Hvis du er ute å svømmer på Australias nordkyst kan du, om du har skikkelig uflaks, bli stukket av en liten manet kalt Irukandji. Den blir ikke stort større enn 1 cm, men effekten den har på oss er enorm. Er du uheldig, dør du. Men om du ikke dør kan stikket gjøre at døden virker som den enkle utveien. Får du Irukandji syndrom, som er det man kaller det om man bli stukket, kan man blant annet oppleve sterk hodepine, høyt blodtrykk, ryggsmerter, muskelsmerter, smerter i bryst og mage, kvalme, oppkast, hevelser og hjerterytmeforstyrrelser. Men som om dette ikke er nok, har personer som har hatt et uheldig møte med maneten beskrevet både følelse av angst og en nært forestående undergang (impending doom). Pasienter har rapportert at de er så sikre på at de kommer til å dø at de ber legen om å gjøre slutt på livet deres. Giften fra en manet (som stort sett bare består av vann) på ikke mer enn 1 cm kan altså gjøre at man tror sin egen undergang er nær kun gjennom å manipulere vår biokjemi. Ulike kjemikalier, enten de kommer i form av en gift fra en neslecelle, medisiner eller rusmidler, styrer hvem vi er, hva og hvordan vi tenker og føler til enhver tid. Vi har ikke stor kontroll over dette.
Hvordan vi tenker, føler og er som mennesker er ikke bare et resultat av vår fysiologi, men av samspillet mellom vår biokjemi, vår erfaring og inntrykk og påvirkninger fra våre omgivelser. Det biokjemiske miljøet i kroppen kan endres både fra øyeblikk til øyeblikk, som når kroppen plutselig skiller ut stresshormoner og vi blir øyeblikkelig oppvakte, konsentrerte og fokuserte eller som når vi gjør avspenningsøvelser der aktiviteten til det parasympatiske nervesystemet tar overhånd og vi kommer i en hvilemodus.
Hormoner er én måte kroppens ulike celler kan kommunisere med hverandre på og vår atferd er nært knyttet til det komplekse hormonelle miljøet. Vi starter livet i livmoren i en kjønnsudifferensiert form. Så plutselig begynner testiklene til det som skal bli gutter å produserer store mengder testosteron. Dette former hele kroppen, inkludert hjernen og dermed hjernefunksjonen. Hjernens oppbygning og funksjon avgjør hvordan vi blir som personer. Menn og kvinner er i snitt forskjellig av denne grunnen. Hormonnivåene våre er kun én av faktorene som bestemmer hvordan vi er som mennesker, men en faktor vi alle er godt vant med fra hverdagn. De som har opplevd overgangsalder, eller fått lavt stoffskifte med påfølgende medisiner som øker stoffskiftet, vil ha en spesielt nær og potent erfaring med dette. Tyroideahormonene påvirker i stor grad hvor opplagt vi føler oss både fysisk og psykisk.
En annen interessant observasjon knyttet til hvordan vi som personer formes av våre hormonnivåer, er hvordan kvinner som går gjennom kjønnsskifte og tar testosteron, rapporterer om store endringer i deres psyke. De beskriver hvordan de tenker annerledes, føler annerledes og ser verden annerledes.
Det er ikke bare store organismer som giftige maner som kan påvirke vår opplevelse av verden. Det finnes for eksempel en liten encellet parasitt kalt Toxoplasma Gondii. Den er kanskje mest kjent for å få infiserte mus til å slutte å være redd for katter. Parasitten bor og formerer seg i tarmen til katter. For å komme seg inn i en katt fra en mus, bruker den kjemiske signaler for å endre musens atferd så det er større sjanse for at den blir spist av en katt. Toxoplasma gondii er bare én av svært mange parasitter som påvirker atferden til infiserte arter og som også smitter og påvirker oss mennesker. Vi kjenner ikke omfanget av smitte hos mennesker eller hvor mye vi faktisk blir styrt av parasitten, men studier har funnet sammenheng mellom graden av smitte og risiko for trafikkulykker, utadvendthet og redusert ansvarsfølelse. Smitte er også tett knyttet til blant annet personlighetsforstyrrelser og schizofreni. Parasitten, og også andre parasitter vi både kjenner til og ikke kjenner ennå, er nok en av de faktorer som styrer hvem vi er, hva og hvordan vi tenker og føler.
På slutten av 1800-tallet patenterte Heinrich Dreser i Bayer AD et nytt morfinderivat kalt Heroin, ettersom stoffet gjorde folk heroiske. Heroin skaper blant annet følelser av eufori samtidig som det demper smerte. Heroin påvirker hvordan og hva vi tenker, hvordan vi føler og vår atferd. Det gjør alle rusmidler og det tross alt derfor vi bruker dem. For rusmidlene endrer kroppens biokjemi og dermed endrer de oss. Vi bruker dem ikke på tross av hva de gjør med oss, men på grunn av hva de gjør med oss. Mange av stoffene vi tar er ganske like stoffer kroppen allerede produserer. Endorfiner er en betegnelse på morfinliknende stoffer som produseres i kroppen vår (endo betyr inni eller fra innsiden). Endorfinene kan skilles ut både basert på hva vi tenker og opplever og de endrer hele vår opplevelse av verden og oss selv. Slik er det med alle rusmidler vi bruker. Alkohol gjør av i mister hemninger, LSD kan gjøre at vi mister følelsen av oss selv, cannabis kan roe tankekjør og så videre.
Hvordan vår fysiologi påvirker vår tolkning og opplevelse av verden har blitt forsket mye på. I en morsom og svært illustrerende studie gjorde to postdoktorer ved Universitetet i British Columbia følgende. I én situasjon stod en attraktiv dame og delte ut en enkel psykologitest til menn ved enden av en stødig bro som mest sannsynlig ikke skapte frykt hos dem som gikk over. Hun fikk dem til å fylle ut skjemaet og gav dem deretter hennes telefonnummer i tilfelle de hadde spørsmål om testen i etterkant. I en annen situasjon stod hun ved enden av en mer ustabil hengebro og gjorde akkurat det samme. Forskerne testet også to ulike scenarier, et der mennene ble møtt av damen idet de gikk av broen, og ett der de ble møtt av damen etter de hadde hvilt seg litt. Når forskerne i etterkant så hvor mange av mennene som ringte damen opp, viste det seg at langt flere ringte om de hadde møtt henne rett etter den ustabile broen enn etter både den stabile eller etter de hadde fått litt tid på å komme seg etter de hadde gått over den ustabile broen. Den mest sannsynlige forklaringen på dette, er det som på engelsk kalles «Misattribution of arousal». De fysiske signalene som skapes når man er redd eller nervøs fordi man går over en skummel hengebro, er svært like de som kommer når man blir seksuelt opphisset, blant annet høy puls, høyt blodtrykk, økt blodstrøm til huden, økte nivåer av hormoner som adrenalin. Mennene som hadde gått over den ustabile broen oppfattet møtet med den attraktive kvinnen på en annen måte enn de andre og tolket situasjonen på en helt annen måte.
Forskerne gjentok forsøket med en mannlig intervjuer og da var det ingen forskjell mellom gruppene. Dette resultatet overrasker ingen som har satt seg inn i hvordan emosjoner dannes.
Et fenomen som lenge har utfordret både vitenskapen og vårt syn på oss selv er placebo – det at troen på en effekt eller intervensjon i fravær av en faktisk intervensjon gir en målbart bedre tilstand. Placeboeffekten virker ofte bedre enn medisiner. I mange tilfeller kan man fortelle en pasient at en sukkerpille er en god behandling for en sykdom eller tilstand, og effekten på målbare risikofaktorer er stor. Man kan til og med fortelle pasientene at det er en sukkerpille de får og effekten vil likefullt kunne være målbar om bare pillen gis på en omsorgsfull måte. Placeboeffekten er ikke narremedisin. Placeboeffekten er en faktisk positiv effekt som noen ganger er større enn ekte medisinske alternativer. Dette gjelder også for noen typer operasjoner, hvor man bare later som man har operert ved å lage et overfladisk kutt i huden som ser ut som et operasjonssår. Folk blir bedre likevel. Poenget er at det er ingenting magisk med å «tenke seg selv frisk», det er ganske enkelt sånn vi fungerer. Tanker påvirker som vi har sett vår fysiologi, og dette er et helt grunnleggende faktum.
Det er heller ikke noe rart med å tenke seg selv syk. I ett forsøk gav japanske forskere en gruppe personer en plante de sa var giftig eføy. Svært mange fikk tydelige utslett etter møtet med planten, enda den ikke var giftig i det hele tatt. De ovennevnte eksemplene sier ikke at en positiv holdning kan kurere oss for alt som kan gå galt. Det de forteller oss er at det er en målbar og godt dokumentert helseeffekt på fysiologiske variabler av et endret indre liv. Og om vi ønsker å endre vår fysiologi i en positiv retning, innebærer det også å jobbe med tanker og følelser.
Tolkning
Disse eksemplene er bare noen av mange og de viser noe som er kjent for oss all om vi bare tenker oss om. Både forskning og vår erfaring forteller oss av det ikke eksisterer noe skille mellom det fysiske og det psykiske. Og kunnskapen forteller oss at vi har langt mindre kontroll over våre tanker og emosjoner enn det mange av oss tror og krever av både oss selv og andre. Denne kunnskapen forteller oss også at om vi ønsker å forstå oss selv så må vi studere kroppen, alle dens systemer og funksjoner og kanskje spesielt fysiologien.
Ikke minst forteller disse eksemplene oss at jeg som person er ikke et statisk fenomen. Selv om det oppleves som om jeg er den samme hele tiden, viser forskning at det er feil. Jeg er heller ikke en god dommer av min egen variasjon, blant annet på grunn av at det ikke finnes noe jeg. Vi har lett, gjennom årevis med forskning og vårt arbeid tyder på at noe «jeg» eller et «selv» ikke finnes i den forstand vi omtaler det til daglig å vårt språk. Ingen kjerne, ingen substans, annet enn summen av vår fysiologi som lager en opplevelse av å være noe annet enn den fysiske kroppen. Likevel oppleves vår væren som om vi har en kjerne av personlighet som er oss, at det er noe som det er å være oss, men som professor i nevrovitenskap Anil Seth sier: «dette er bare en hallusinasjon». Jeg har skrevet litt mer om bevissthet her.
Språket
Det gir lite mening å snakke om fysisk og psykisk som to adskilte domener. For eksempel når vi snakker om fysisk og psykisk helse, fysisk og psykisk stress eller fysisk og psykisk sykdom. Om vi godtar premisset om at alt ved oss er et resultat av fysiologien vår (noe vi strengt tatt er nødt til om vi følger empirien) så må vi også godta den nødvendige konsekvensen om en vekselvirkning mellom det vi kaller det psykisk og det vi kaller fysisk. Kroppens biokjemiske miljø bestemmer hva og hvordan vi tenker, føler og opplever, men effekten går som vist begge veier. Vi kan påvirke det biokjemiske miljøet gjennom hvordan og hva vi tenker føler og opplever.
For mange vil nok dette kunne høres rart ut, men de ovennevnte eksemplene viser oss at det er sant og vi kjenner mange av disse effektene så inderlig godt fra våre egne liv.
Betyr dette at vi ikke bør bruke ord som fysisk og psykisk? Eller ikke å skille mellom kropp og sinn? Jeg er usikker. Jeg skulle gjerne hatt et bedre begrepsapparat, men har ingen alternativer jeg føler er gode nok ennå. Men jeg mener bestemt at når vi bruker bruker begrepene fysisk og psykisk, så må vi være tydelig på vår forståelse av at dette kun er beskrivelser av to ulike aspekter ved vår kropp. Vi har ikke en kropp, vi er en kropp. Å snakke om fysisk og psykisk er som å snakke om lunge og lever.
Denne forståelsen av at vår bevissthet, tanker, emosjoner og hele vårt indre liv er styrt av samspillet mellom sanseinntrykk og fysiologi, får konsekvenser for vår hverdag. Det gir for eksempel ingen mening å behandle en «psykisk sykdom» kun gjennom for eksempel atferdsterapi uten se på de faktorene som bidrar mest til uheldige endringer i vår fysiologi, som for eksempel søvn og kosthold. Trening er ikke bare godt for kroppen i betydningen muskler, lunger og så videre, men for hele oss inkludert det psykiske. Usunn mat er usunn for hele kroppen, ifra sirkulasjonssystemet til følelseslivet.
