Kategori: Mental helse

FYSISK-PSYKISK

Et tankeeksperiment

Tenk deg at du sitter i en god stol og er helt avslappet, ingen bekymringer og ikke noe mas rundt deg. Tenk deg så at du i denne avslappede tilstanden begynner å tenke på en kommende hendelse som stresser deg og gjør deg nervøs. Kanskje du skal holde viktig fremlegg på jobb eller i studier foran mange mennesker, et fremlegg du ikke føler deg godt nok forberedt på. Eller kanskje du må ta opp noe vanskelig med et familiemedlem, en situasjon du vet kommer til å bli vanskelig. Om du hadde sittet i en slik rolig tilstand, og så ikke gjort annet enn å tenke på en slik kommende stressende situasjon, ville du opplevd en rekke ganske store endringer i kroppens fysiologi. Pulsen din ville gått opp, pusten ville blitt mer preget av utvidelse av brystkasse fremfor pusting med «magen», kanskje ville du kjent en urolig følelse i magen, noe skjer med fordøyelsen. Kroppen blir urolig og ubehagelig. Den har endret seg og er stresset.

I eksemplet har tanken skapt store endringer i fysiologien. Og samtidig, når fysiologien har endret seg fra en rolig og avslappet tilstand preget av det parasympatiske nervesystemet, til å bli en stresset en preget av det sympatiske, har også tankemønstrene og følelsene endret seg. Stresset gjør det lettere å bli fanget i katastrofetenkning, og at vi fortsetter å drøvtygge på de samme tankene om igjen og om igjen og spiller av det samme scenariet i hodet for oss selv igjen og igjen.

Eksemplet gir oss to verdifulle innsikter: 1) det viser den grunnleggende vekselvirkningen mellom vår indre verden og kroppens fysiologi. De er ikke atskilt, de er to sider av samme sak. 2) eksemplet er ikke unikt. Om vi tenker oss om, innser vi se at dette er slik livet er hele tiden. Det er aldri noe skille mellom det fysiske og det psykiske.

Dette lille hverdagseksemplet danner utgangspunkt for et dykk ned i dette fascinerende samspillet og den språkjungelen vi har for å forsøke å beskrive nettopp dette.

Flere eksempler

Hvis du er ute å svømmer på Australias nordkyst kan du, om du har skikkelig uflaks, bli stukket av en liten manet kalt Irukandji. Den blir ikke stort større enn 1 cm, men effekten den har på oss er enorm. Er du uheldig, dør du. Men om du ikke dør kan stikket gjøre at døden virker som den enkle utveien. Får du Irukandji syndrom, som er det man kaller det om man bli stukket, kan man blant annet oppleve sterk hodepine, høyt blodtrykk, ryggsmerter, muskelsmerter, smerter i bryst og mage, kvalme, oppkast, hevelser og hjerterytmeforstyrrelser. Men som om dette ikke er nok, har personer som har hatt et uheldig møte med maneten beskrevet både følelse av angst og en nært forestående undergang (impending doom). Pasienter har rapportert at de er så sikre på at de kommer til å dø at de ber legen om å gjøre slutt på livet deres. Giften fra en manet (som stort sett bare består av vann) på ikke mer enn 1 cm kan altså gjøre at man tror sin egen undergang er nær kun gjennom å manipulere vår biokjemi. Ulike kjemikalier, enten de kommer i form av en gift fra en neslecelle, medisiner eller rusmidler, styrer hvem vi er, hva og hvordan vi tenker og føler til enhver tid. Vi har ikke stor kontroll over dette.

Hvordan vi tenker, føler og er som mennesker er ikke bare et resultat av vår fysiologi, men av samspillet mellom vår biokjemi, vår erfaring og inntrykk og påvirkninger fra våre omgivelser. Det biokjemiske miljøet i kroppen kan endres både fra øyeblikk til øyeblikk, som når kroppen plutselig skiller ut stresshormoner og vi blir øyeblikkelig oppvakte, konsentrerte og fokuserte eller som når vi gjør avspenningsøvelser der aktiviteten til det parasympatiske nervesystemet tar overhånd og vi kommer i en hvilemodus.

Hormoner er én måte kroppens ulike celler kan kommuniserer med hverandre på og vår atferd er nært knyttet til det komplekse hormonelle miljøet. Vi starter livet i livmoren i en kjønnsudifferensiert form. Så plutselig begynner testiklene til det som skal bli gutter å produserer store mengder testosteron. Dette former hele kroppen, inkludert hjernen og dermed hjernefunksjonen. Hjernens oppbygning og funksjon avgjør hvordan vi blir som personer. Menn og kvinner er i snitt forskjellig av denne grunnen. Hormonnivåene våre er kun én av faktorene som bestemmer hvordan vi er som mennesker, men en faktor vi alle er godt vant med fra hverdagn. De som har opplevd overgangsalder, eller fått lavt stoffskifte med påfølgende medisiner som øker stoffskiftet, vil ha en spesielt nær og potent erfaring med dette. Tyroideahormonene påvirker i stor grad hvor opplagt vi føler oss både fysisk og psykisk.

En annen interessant observasjon knyttet til hvordan vi som personer formes av våre hormonnivåer, er hvordan kvinner som går gjennom kjønnsskifte og tar testosteron, rapporterer om store endringer i deres psyke. De beskriver hvordan de tenker annerledes, føler annerledes og ser verden annerledes.

Det er ikke bare store organismer som giftige maner som kan påvirke vår opplevelse av verden. Det finnes for eksempel en liten encellet parasitt kalt Toxoplasma Gondii. Den er kanskje mest kjent for å få infiserte mus til å slutte å være redd for katter. Parasitten bor og formerer seg i tarmen til katter. For å komme seg inn i en katt fra en mus, bruker den kjemiske signaler for å endre musens atferd så det er større sjanse for at den blir spist av en katt. Toxoplasma gondii er bare én av svært mange parasitter som påvirker atferden til infiserte arter og som også smitter og påvirker oss mennesker. Vi kjenner ikke omfanget av smitte hos mennesker eller hvor mye vi faktisk blir styrt av parasitten, men studier har funnet sammenheng mellom graden av smitte og risiko for trafikkulykker, utadvendthet og redusert ansvarsfølelse. Smitte er også tett knyttet til blant annet personlighetsforstyrrelser og schizofreni. Parasitten, og også andre parasitter vi både kjenner til og ikke kjenner ennå, er nok en av de faktorer som styrer hvem vi er, hva og hvordan vi tenker og føler.

På slutten av 1800-tallet patenterte Heinrich Dreser i Bayer AD et nytt morfinderivat kalt Heroin, ettersom stoffet gjorde folk heroiske. Heroin skaper blant annet følelser av eufori samtidig som det demper smerte. Heroin påvirker hvordan og hva vi tenker, hvordan vi føler og vår atferd. Det gjør alle rusmidler og det tross alt derfor vi bruker dem. For rusmidlene endrer kroppens biokjemi og dermed endrer de oss. Vi bruker dem ikke på tross av hva de gjør med oss, men på grunn av hva de gjør med oss. Mange av stoffene vi tar er ganske like stoffer kroppen allerede produserer. Endorfiner er en betegnelse på morfinliknende stoffer som produseres i kroppen vår (endo betyr inni eller fra innsiden). Endorfinene kan skilles ut både basert på hva vi tenker og opplever og de endrer hele vår opplevelse av verden og oss selv. Slik er det med alle rusmidler vi bruker. Alkohol gjør av i mister hemninger, LSD kan gjøre at vi mister følelsen av oss selv, cannabis kan roe tankekjør og så videre.

Hvordan vår fysiologi påvirker vår tolkning og opplevelse av verden har blitt forsket mye på. I en morsom og svært illustrerende studie gjorde to postdoktorer ved Universitetet i British Columbia følgende. I én situasjon stod en attraktiv dame og delte ut en enkel psykologitest til menn ved enden av en stødig bro som mest sannsynlig ikke skapte frykt hos dem som gikk over. Hun fikk dem til å fylle ut skjemaet og gav dem deretter hennes telefonnummer i tilfelle de hadde spørsmål om testen i etterkant. I en annen situasjon stod hun ved enden av en mer ustabil hengebro og gjorde akkurat det samme. Forskerne testet også to ulike scenarier, et der mennene ble møtt av damen idet de gikk av broen, og ett der de ble møtt av damen etter de hadde hvilt seg litt. Når forskerne i etterkant så hvor mange av mennene som ringte damen opp, viste det seg at langt flere ringte om de hadde møtt henne rett etter den ustabile broen enn etter både den stabile eller etter de hadde fått litt tid på å komme seg etter de hadde gått over den ustabile broen. Den mest sannsynlige forklaringen på dette, er det som på engelsk kalles «Misattribution of arousal». De fysiske signalene som skapes når man er redd eller nervøs fordi man går over en skummel hengebro, er svært like de som kommer når man blir seksuelt opphisset, blant annet høy puls, høyt blodtrykk, økt blodstrøm til huden, økte nivåer av hormoner som adrenalin. Mennene som hadde gått over den ustabile broen oppfattet møtet med den attraktive kvinnen på en annen måte enn de andre og tolket situasjonen på en helt annen måte.

Forskerne gjentok forsøket med en mannlig intervjuer og da var det ingen forskjell mellom gruppene. Dette resultatet overrasker ingen som har satt seg inn i hvordan emosjoner dannes.

Et fenomen som lenge har utfordret både vitenskapen og vårt syn på oss selv er placebo – det at troen på en effekt eller intervensjon i fravær av en faktisk intervensjon gir en målbart bedre tilstand. Placeboeffekten virker ofte bedre enn medisiner. I mange tilfeller kan man fortelle en pasient at en sukkerpille er en god behandling for en sykdom eller tilstand, og effekten på målbare risikofaktorer er stor. Man kan til og med fortelle pasientene at det er en sukkerpille de får og effekten vil likefullt kunne være målbar om bare pillen gis på en omsorgsfull måte. Placeboeffekten er ikke narremedisin. Placeboeffekten er en faktisk positiv effekt som noen ganger er større enn ekte medisinske alternativer. Dette gjelder også for noen typer operasjoner, hvor man bare later som man har operert ved å lage et overfladisk kutt i huden som ser ut som et operasjonssår. Folk blir bedre likevel. Poenget er at det er ingenting magisk med å «tenke seg selv frisk», det er ganske enkelt sånn vi fungerer. Tanker påvirker som vi har sett vår fysiologi, og dette er et helt grunnleggende faktum.

Det er heller ikke noe rart med å tenke seg selv syk. I ett forsøk gav japanske forskere en gruppe personer en plante de sa var giftig eføy. Svært mange fikk tydelige utslett etter møtet med planten, enda den ikke var giftig i det hele tatt. De ovennevnte eksemplene sier ikke at en positiv holdning kan kurere oss for alt som kan gå galt. Det de forteller oss er at det er en målbar og godt dokumentert helseeffekt på fysiologiske variabler av et endret indre liv. Og om vi ønsker å endre vår fysiologi i en positiv retning, innebærer det også å jobbe med tanker og følelser.

Tolkning

Disse eksemplene er bare noen av mange og de viser noe som er kjent for oss all om vi bare tenker oss om. Både forskning og vår erfaring forteller oss av det ikke eksisterer noe skille mellom det fysiske og det psykiske. Og kunnskapen forteller oss at vi har langt mindre kontroll over våre tanker og emosjoner enn det mange av oss tror og krever av både oss selv og andre. Denne kunnskapen forteller oss også at om vi ønsker å forstå oss selv så må vi studere kroppen, alle dens systemer og funksjoner og kanskje spesielt fysiologien.

Ikke minst forteller disse eksemplene oss at jeg som person er ikke et statisk fenomen. Selv om det oppleves som om jeg er den samme hele tiden, viser forskning at det er feil. Jeg er heller ikke en god dommer av min egen variasjon, blant annet på grunn av at det ikke finnes noe jeg. Vi har lett, gjennom årevis med forskning og vårt arbeid tyder på at noe «jeg» eller et «selv» ikke finnes i den forstand vi omtaler det til daglig å vårt språk. Ingen kjerne, ingen substans, annet enn summen av vår fysiologi som lager en opplevelse av å være noe annet enn den fysiske kroppen. Likevel oppleves vår væren som om vi har en kjerne av personlighet som er oss, at det er noe som det er å være oss, men som professor i nevrovitenskap Anil Seth sier: «dette er bare en hallusinasjon». Jeg har skrevet litt mer om bevissthet her.

Språket

Det gir lite mening å snakke om fysisk og psykisk som to adskilte domener. For eksempel når vi snakker om fysisk og psykisk helse, fysisk og psykisk stress eller fysisk og psykisk sykdom. Om vi godtar premisset om at alt ved oss er et resultat av fysiologien vår (noe vi strengt tatt er nødt til om vi følger empirien) så må vi også godta den nødvendige konsekvensen om en vekselvirkning mellom det vi kaller det psykisk og det vi kaller fysisk. Kroppens biokjemiske miljø bestemmer hva og hvordan vi tenker, føler og opplever, men effekten går som vist begge veier. Vi kan påvirke det biokjemiske miljøet gjennom hvordan og hva vi tenker føler og opplever.

For mange vil nok dette kunne høres rart ut, men de ovennevnte eksemplene viser oss at det er sant og vi kjenner mange av disse effektene så inderlig godt fra våre egne liv.

Betyr dette at vi ikke bør bruke ord som fysisk og psykisk? Eller ikke å skille mellom kropp og sinn? Jeg er usikker. Jeg skulle gjerne hatt et bedre begrepsapparat, men har ingen alternativer jeg føler er gode nok ennå. Men jeg mener bestemt at når vi bruker bruker begrepene fysisk og psykisk, så må vi være tydelig på vår forståelse av at dette kun er beskrivelser av to ulike aspekter ved vår kropp. Vi har ikke en kropp, vi er en kropp. Å snakke om fysisk og psykisk er som å snakke om lunge og lever.

Denne forståelsen av at vår bevissthet, tanker, emosjoner og hele vårt indre liv er styrt av samspillet mellom sanseinntrykk og fysiologi, får konsekvenser for vår hverdag. Det gir for eksempel ingen mening å behandle en «psykisk sykdom» kun gjennom for eksempel atferdsterapi uten se på de faktorene som bidrar mest til uheldige endringer i vår fysiologi, som for eksempel søvn og kosthold. Trening er ikke bare godt for kroppen i betydningen muskler, lunger og så videre, men for hele oss inkludert det psykiske. Usunn mat er usunn for hele kroppen, ifra sirkulasjonssystemet til følelseslivet.

Zen og kunsten og bevege seg

«Når jeg er i denne tilstanden er allting rent, klart og levende. Jeg er i en kokong av konsentrasjon. Og om jeg kan putte meg selv i den kokongen, er jeg uovervinnelig … Jeg lever fullstendig i øyeblikket. Jeg er helt og fullt engasjert, involvert i det jeg gjør … Det kommer og det går, og bare det at du står på banen og sier, «I dag må jeg konsentrere meg,» bærer galt avsted. Det fungerer ikke.«

Tony Jacklin 
For ganske mange av oss mennesker er ikke kroppen mye mer enn et verktøy for å frakte hjernen fra A til B. Vi har blitt hjernetransportører – fraktere av bevissthet. Selv om dette ikke nødvendigvis fremstår som et problem for alle, kan det absolutt være det. Det kan begrense vår lykke.

Ikke fordi du må har en modellkropp og legge ned mil på tredemølla for å være lykkelig.

Jeg vil ikke være og er ikke en av disse hyperaktive, overbegeistrede, overpositive alt-for-bra-utseende-mennesker som man ofte kan observere på det lokale treningssenteret og hvis mål i livet er å få slappfisker til å spise sunt og trene mer. Jeg vil ikke at alle skal være tynne, for en skummel tanke og for en utrolig kjedelig verden det hadde blitt.

Men jeg vil at folk skal få den informasjonen de ønsker og trenger slik at de kan gjøre det de vil med sin egen kropp og sine egne liv.

Grunnen til at det kan bli problematisk at kroppen blir et hjernefrakteverktøy, er at kropp og sinn er umulig å skille. Det er problematisk å snakke om de som en enhet og det er problematisk å snakke om dem som to separate ting. De er både en og to på samme tid.

Akkurat slik våre tanker og følelser påvirker kroppens funksjoner og kroppens interne miljø, påvirkes tankene, følelsene og personligheten vår av kroppens tilstand.

Vår overdimensjonerte hjerne og den medfølgende gode evnen til å forestille oss situasjoner, planlegge og vurdere mange forskjellige scenarier og utfall kan være en forbannelse. For eksempel: Jeg kan sitte helt stille i rolige omgivelser og likevel ha et overaktivt sinn. Fordi jeg har evnen til å forestille meg scenarier kan jeg stresse meg selv tullete og syk selv om jeg egentlig hviler. Adrenalin- og kortisolnivåer kan stige. Hjertet kan slå raskere, svetteproduksjonen kan øke, pusten går fortere, alt mens jeg sitter helt stille. Dette er fysiologiske responser som egentlig er utviklet for å få meg til å overleve faresituasjoner, men jeg er ikke i fare. Jeg har bare klart å få kroppen til å tro det.

Det mest tragiske av alt er at jeg kan oppleve alle disse kroppslige endringene mens jeg tenker på situasjoner som mest sannsynlig aldri kommer til å skje. La oss bare innse det, som mennesker er vi utrolig dyktige til å se for oss forskjellige situasjoner, men ikke nødvendigvis like flinke til å anslå hvilken situasjon vi kommer til å oppleve. Hvor ofte blir egentlig situasjoner akkurat slik vi har sett for oss?

Dette tankestresset kan gradvis ødelegge kroppen min innenfra. Cellene mine fungerer dårligere og dør raskere. Stress er en katabolsk tilstand – en nedbrytningstilstand. Mens jeg sitter helt stille og vrir tankene mine svekker jeg kroppen min og dermed også sinnet mitt.

Vi trenger ikke ha høy puls for å være stresset. Å ha det vondt er også stress. Depresjon ser ut til å være like nedbrytende som angst. Over tid kan vonde følelser legge kroppen i ruiner.

Og akkurat slik et negativt tankemønster kan være skadelig for kroppen, kan en dårlig fysisk helse være skadelig for sinnet. Heldigvis for oss kan både kropp og sinn formes og endres. Ingen er uforanderlige.

Det er mange grunner til at det å være fysisk aktiv kan bedre vår mentale helse og velvære. Utskillelsen av hormoner som øker vårt velvære er en grunn. En bedre vaskulatur, bedret transportpotensiale og til og med formering av nye celler er andre grunner. Det er også antropologiske sider verdt å vurdere. Som mennesker er kroppen vår laget for (har utviklet seg for) bevegelse og med mindre den får denne tiltrengte stimulusen, føler vi oss uoppfylte (det er ikke verre å ta fra et menneske muligheten til å bevege seg enn det er å ta fra en hund muligheten til å løpe, selv om mange har lettere for å sympatisere med den siste situasjonen).

Sist, men ikke minst kan fysisk aktivitet eller trening gi oss en mye tiltrengt pause fra tanketyranniet. Trening er hvile for sinnet. Vi er ikke laget for å gjøre begge deler på en gang, så når kroppen har mye å gjøre må sinnet hvile. Det er blant annet vanskelig å tenke på flere forskjellige ting mens man trener og det gjør at sinnet spisses og vi kan konsentrere oss om en ting om gangen.

En av de beste måtene å gi hodet hvile på, er å la kroppen gjøre det motsatte – ikke hvile. Med en gang man tar et steg på tredemøllen, hopper på en sykkel, går en tur eller legger ut på en svømmetur, tar kroppen over. Etter hvert som intensiteten øker, når musklene og lungene må jobbe hardere og hardere, når du svetter og hjertet banker, er det ikke lenger plass til tanker og følelser. Høy intensitet er derfor noe å trakte etter, ikke bare for å komme i bedre form, men for å gi hodet bedre hvile.

Kroppen tvinger tankene til å ligge og hodet er ikke lenger fylt av tanker om irriterende kolleger, hva man skal ha til middag, hvordan man skal skaffe en jobb, hvordan man skal klare å betale alle regningene eller hva man skal gjøre med livet. Treningen tvinger sinnet til å la alt dette fare og simpelthen fokusere på å være.

Selv om jeg utvilsomt tilbringer alt for mye tid sittende, hender det innimellom at jeg får tid til å trene og spesielt liker jeg å hoppe. Jeg liker å lande også, men ikke så mye som å hoppe.
Det fine med hopping, i hvert fall den typen hopping jeg gjerne gjør, er at det friker ut hodet mitt. Jo større fallhøyde og jo større utfordring, jo mindre tanker. En vanskelig fysisk situasjon krever at kroppen min gjør det den er best til – å reagere på stimuli og tilpasse seg øyeblikkelig. Det er ingen tid til å tenke.

Denne følelsen, eller tilstanden er uavhengig av type aktivitet. Noen mennesker forteller at de går fullstendig opp i en spinningtime. Med hypnotiserende rytmisk musikk, et hjerte som løper og lunger som skriker etter luft, lar de kroppen ta over og de blir syklingen. Du kan miste deg selv i en hvilken som helst aktivitet.

Den ungarske psykologen Mihaly Csikszentmihalyi ville kalt denne tilstanden flyt (flow) og i idrettspsykologien er flyt ofte et uttalt mål. En flyttilstand oppnås når det er en perfekt balanse mellom aktivitetens utfordringer og ens egne ferdigheter. Innen idretten snakker man også om «runners high» som fremstår som en del av den samme tilstanden.

Hadde vi spurt en japansk Zen-buddhist ville han nok kalt denne samme tilstanden «Mushin» – best oversatt til ikke-sinn. Innen mange kampkunster trener man spesifikt for å oppnå denne tilstanden der kroppen tar over. En metode er å slite kroppen helt ut.

Uansett navn, er det å gi hodet en pause mens kroppen blir litt sprekere en fantastisk erfaring og i beste fall en erfaring hvor man opplever at det ikke lenger gir mening å skille mellom kroppen som gjør aktiviteten og aktiviteten i seg selv. I denne tilstanden er jeg hoppet.

Faktisk kan noen av mine mest fredfulle øyeblikk være situasjoner der hjertet pumper og musklene verker.

«Dersom du retter oppmerksomheten mot motstanderens bevegelser, vil din bevissthet bli fanget av din motstanders bevegelser.
Dersom du retter oppmerksomheten mot motstanderens sverd, vil du fanges av sverdet.
Dersom du retter oppmerksomheten mot motstanderes intensjon om å slå deg, vil bevisstheten fanges av tanker om motstanderes intensjon om å slå deg.
Dersom du retter oppmerksomheten mot ditt eget sverd vil du bli fanget av ditt sverd.
Dersom du retter den mot ikke å bli slått, vil du bli fanget av ønsket om å ikke bli slått.
Dersom du retter den mot motstanderes positur, blir du fanget av hans positur.
Kort sagt, det er ingen steder å rette oppmerksomheten.» 

Takuan Soho

Helse

Det vil kanskje være naturlig å tro at jeg, siden jeg både har gitt ut en bok om, og skriver på disse bloggene om hvordan man kan få optimal helse, er spesielt opptatt av å være sunn. Men det er jeg ikke. Det vil si, slik mange definerer helse er jeg ikke det, men sannheten er at min tilsynelatende uhelsemessige atferd i aller høyeste grad er et resultat av at jeg ønsker god helse.

Helse er et begrep som brukes på så mange forskjellige måter at jeg nå følte et behov for å si noe om hvordan jeg bruker begrepet. Selv om språket vårt er en befriende standardisert måte å kommunisere på, der ordene kommer med ferdige betydninger, kan mange (kanskje de fleste) ord også ilegges en mengde forskjellige betydninger etter ønske og dette åpner for både en rik kommunikasjon, men også forvirring, misforståelser og utvetydigheter.

Jeg har alltid gledet meg over dårlig helse.

Taylor Caldwell
Jeg bruker begrepet helse som et gradsbegrep. Med det mener jeg at helse er noe vi kan ha mer eller mindre av og at vi til enhver tid befinner oss på skalaen en plass mellom maksimal og minimal helse. Enkelte bruker ordet helse som et dikotomt begrep, d.v.s. at helse er noe man enten har eller ikke har.

Jeg liker ikke denne dikotomien og synes begrepet slik blir fattigere og ikke på en tilfredsstillende måte utfyller behovet vi har for nettopp dette begrepet i språket. 

Noen vil ha oss så friske at vi blir syke av det.

Nils-Fredrik Nielsen

Hvis du lurer, så er WHOs definisjon av helse: «En tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære og ikke bare fraværet av sykdom.» Med denne definisjonen vet jeg bare om gale og sterkt dopede personer som kan sies å ha helse.

Helse er altså i mine ord noe vi alle har mer eller mindre av, men som vi alltid har noe av. I min bruk av ordet helse inngår både det fysiske og mentale (og også sosiale som tross alt påvirker oss både mentalt og fysisk). Helse er slik sett hvordan vi har det, og alt som kan tenkes å påvirke oss fysisk eller psykisk vil også påvirke vår helse.

Her er jeg tilbake med min tilsynelatende uhelsemessige oppførsel jeg nevnte i begynnelsen. For i skrivende stund er jeg småkvalm og ikke spesielt energisk, etter flere dager med høyt sjokoladeinntak, lite fysisk aktivitet og ikke nok søvn. Dette slår nok mange som usunn atferd og noe som gir meg dårligere helse, men jeg vil si tvert imot.

Å være opptatt av helsen er den største hindring for et godt liv.
Platon
For den mentale helsegevinsten i å gi f… innimellom og i å ta del i atferd som på kort sikt er fysisk eller mentalt belønnende selv om det på lang sikt kanskje går ørlite grann ut over helsen (først og fremst den fysiske) er så stor at jeg totalt sett anser den som helsebringende.

Dette henger muligens sammen med mitt verdenssyn. For jeg synes verden er et så utrolig spennende sted å eksistere og livet er et så fantastisk verktøy for å utforske virkeligheten at en bredspektret utforskning er påkrevd. Dessuten er jeg overbevist om at dette ene korte, og i den kosmiske skala, utenkelig flyktige og skjøre eksistensen er den eneste eksistens jeg kommer til å få. Derfor er jeg lite villig til å bruke for mye tid på å stresse med å være i bedre form enn strengt tatt nødvendig for min til en hver tid akutte velvære.

Et stort perspektiv kan være godt å ha innimellom, men å se seg selv i den kosmiske skala for lenge oppfordrer ikke akkurat til helseatferd. Det er viktig med en motvekt. 

Vi kan bare bevare en god helse ved å spise det vi ikke har lyst på, drikke det vi ikke liker og gjøre det vi helst vil slippe.
Mark Twain
For det er tross alt her og nå, og bare her og nå (selv om jeg er smertelig klar over den store sannsynligheten for at det også vil bli mye fremtidig her og nå, som vil påvirkes av hva jeg gjør her og nå) jeg lever og det er her og nå jeg ønsker å ha det godt, å ha god helse. 
Valg av helseatferd er derfor en evig balansering mellom øyeblikkelig tilfredstillelse og bevisstheten om at mine valg her og nå vil påvirke mitt fremtidige selv.

Akkurat nå gleder jeg meg til en hverdag (som nok en gang vil ta et litt for godt grep om meg ) med rutiner, god og sunn mat, regelmessig trening, hvile, søvn, sol, venner og familie. Denne hverdagen gleder jeg meg mer til nå, enn om jeg ikke vært på en sjokoladespisende påskebonanza.

Det kan være lurt (tror jeg) å gjøre seg opp en mening om hva god helse er for hver av oss (hvordan skal vi ellers kunne være fornøyd når vi oppnår det?), om enn med bevisstheten om at denne meningen må revurderes mange ganger. 

Jeg hilser alle fra solveggen og ønsker dere alle en helsebringende tid fremover. 
Mer helseskriverier kommer.

Kosthold og mental helse

«I et annet og spesielt tilfelle viste det seg at en pasient med alvorlig autisme kun hadde cøliaki med kraftige næringsstoffmangler. Da pasienten ble satt på glutenfritt kosthold, mistet han autismediagnosen.» 

Fra Helt naturlig mat og trening 
I disse dager der folket er i opprør mot Vita hjertego’, som lover lavt kolesterol om man bare inntar umettet plantefett fremfor mettet fett, så kan det være verdt å huske på at det er en overraskende tydelig sammenheng mellom selvmord og lavt kolesterol. Faktisk er det lite som tyder på at lavt kolesterol er godt for oss. Lavt kolesterol er også knyttet til ulykker og voldelig adferd.

Kolesterol spiller en viktig rolle i hjernen vår (som er 60% fett) og en fjerdedel av det frie kolesterolet i kroppen finnes i nervesystemet. I en studie av kolesterolsenkende statiner så man en tredobling i antall selvmord og ulykker hos dem med lavest kolesterol. Men økningen var ikke signifikant. En analyse av tidlige studier av kolesterolsenkende medisiner (ikke statiner) viste en doblet risiko for selvmord og voldelig død.

Hjernekjemien styres av maten vi spiser.

Det er fortsatt overraskende lite kjent at lavkarbokosthold (ketogen kost) er en veldig effektiv behandling av epilepsi og brukes spesielt hos barn der tradisjonelle medisiner har liten effekt. Karbohydratredusert kost har blitt brukt i behandlingen av epilepsi i over hundre år og det er lite som tyder på skadeeffekter av kostholdet. Ketogent kosthold har også vist lovende effekter hos mennesker med bipolar lidelse og ved nevrodegenerative lidelser som Alzheimers og Parkinsons.

Og mens vi snakker om ketogent kosthold. Det er grundig dokumentert at høyt blodsukker og diabetes er sterkt knyttet til demens. Høyt blodsukker vil skade blodårene våre og blant annet føre til det som kalles vaskulær demens.

Personer med type 2 diabetes har dobbelt så høy risiko for å få Alzheimers og om man tar insulin har man fire ganger så høy risiko. Insulin hindrer stoffer i hjernen i å rydde vekk en type proteiner (amyloid), og til slutt er hjernen som et akvarium som ikke blir vasket (ApoE4 ser også ut til å påvirke skadeeffektene av sukker).

Hvis det er en så sterk sammenheng mellom livsstilssykdommer som diabetes og Alzheimers, og vi vet at forekomsten av diabetes er økende, så skulle vi anta at forekomsten av Alzheimers også gjorde det. Vel, det er ingen tvil om at forekomsten av Alzheimers også øker kraftig.

Jeg skrev her om Kitawa studien. På Kitawa, der innbyggerne spiste naturlig paleolittisk mat, fant man ingen tegn på demens.

Høyt blodsukker, og selv lett forhøyet blodsukker innenfor det som regnes som vanlig, er forbundet med økt inflammasjon

«Barn med autisme sliter med å bryte ned karbohydrater i tarmen og er svært utsatt for mageproblemer. De har langt mer mageproblemer enn andre barn, og jo flere autistiske symptomer et barn har, jo større er risikoen for at det har mageproblemer. Mennesker med autisme har også oftere lekk tarm (36,7 %) enn ikke-autister (4,8 %), mens autister som ikke spiser gluten og kasein (et protein i melk) har mindre lekk tarm enn dem som spiser dette.»

Fra Helt naturlig mat og trening
Autisme er en av mange tilstander som er knyttet til økt inflammasjon. I én studie så man at svært mange autistiske barn hadde zinkmangel. Kroppen bruker og skiller ut ekstra mye zink ved økt inflammasjon. Også lekk tarm er knyttet til autisme. Korn kan blant annet gi lekk tarm.

Hanne Bjørg Walker som jobber ved Biomedclinic beskriver her hvordan en autistisk jente opplevde store forbedringer når hun ble satt på et kosthold uten gluten og melk. Her kan du lese en annen liknende historie. Det er liten tvil om at autisme kan forbedres med rett kosthold.

Kreatin er et protein det blant annet finnes mye av i kjøtt. Vegetarianere kan derfor ha lave nivåer av det. De som trener mye, spesielt styrke, tar gjerne tilskudd og det er kanskje et av de kosttilskuddene med grundigst dokumentert effekt. Men kreatin er ikke bare viktig for muskelstyrke og muskelvekst. Parkinsons sykdom (og også andre nevrodegenerative sykdommer) er for eksempel en sykdom der det er noe galt med hjernens metabolisme eller energisystemer. Det finnes studier som tyder på at kreatin (sammen med Q10) kan hjelpe ved sykdommen, sannsynligvis ved å bedre metabolismen. I en studie på deprimerte kvinner så man at deltakere som fikk kreatin reagerte bedre og raskere på antidepressiva. Kjøtt er viktig. Vi er laget for å spise det.

Omega 3 (fra dyr) har flere viktige funksjoner i hjernen, blant annet som inkorporert i cellemembraner, signalisering, formasjon av synapser og vekst av dendritter. Lavt nivå av omega 3 i cellemembranen til røde blodlegemer korrelerer med depresjon og depresjoner synes å bedres av omega-3 tilskudd.

Både angst og depresjon er forbundet med betennelse, selv om kilden til betennelsen ikke alltid er åpenbar. Det er flere kostholdsfaktorer som kan påvirke betennelser i kroppen, blant annet korn, høyt inntak av omega-6, lavt inntak av omega-3, lite sol/vitamin D osv.

Psykisk stress kan i seg selv føre til økt produksjon av betennelsesfremmende stoffer. Inflammasjon kan gjøre at reseptorer for glukokortikoider (stresshormoner) ikke virker. Dette kan gi høyt nivå av kortisol uten at man klarer å reagere på kortisolet. Da føler man seg utmattet og overveldet fremfor energisk. Det er denne mekanismen som også gjør at vi lett legger på oss i mageregionen om vi stresser.

Man har også sett en økt forekomst av det som kalles immuncytokiner i blodet hos deprimerte mennesker. Disse stammer antakeligvis fra en ødelagt tarm (man finner antistoffer mot tarmbakterier). Det er neppe en tilfeldighet at Chron’s og ulcerøs kolitt er forbundet med økt forekomst av affektive lidelser.

Allergier er forbundet med selvmord. Det er sannsynlig at det som skaper allergi også skaper depresjon gjennom å skape inflammasjon.

Lave nivåer av DHA (en av omega-3 fettsyrene i fisk) i sentralnervesystemet er forbundet med både depresjon, ADHD, angst og demens.

Tilskudd av omega 3 har vist blandede resultater i behandling av andre mentale lidelser, men det er liten tvil om at fettsyrene spiller en viktig rolle og flere studier viser positive resultater.

I en studie på unge personer med begynnende psykose ble det gitt omega-3 fett sammen med vitamin-E eller placebo (kokosfett og vitamin-E) studien viste en signifikant forskjell mellom gruppene og kombinasjonen av omega-3 og vitamin-E var like effektiv som sterke medisiner.

Det unektelig en like sterk sammenheng mellom kosthold og det som skjer i kroppen, som mellom kosthold og det som skjer i hjernen. Byggesteinene til hjernen kommer, som byggesteinene til resten av kroppen, fra mat. Men dette er ikke den eneste sammenhengen verdt å merke seg mellom magen og hjernen. For en ting er de stoffene magen- og tarmsystemet er laget for å ta opp og som kroppen trenger, en annen ting er det som skjer om vi tar opp stoffer som aldri skulle vært kommet inn i kroppen.

«Når gluten brytes ned, dannes det opiumlignende stoffer. Disse opiumsstoffene ser ut til å kunne gi noen av oss schizofreni, og hos befolkninger med lavt inntak av korn er også forekomsten av schizofreni lav. I en metaanalyse av mer en 50 artikler kom det fram at forekomsten av schizofreni hos befolkninger som spiste lite hvete, rug, og bygg, var lav uansett kulturelle forskjeller. Hos pasienter med cøliaki er forekomsten av schizofreni omkring 30 ganger høyere enn hos resten av befolkningen, og grunnen ser ut til å ligge i magen. Pasienter med schizofreni har også et ødelagt tarmsystem og mer betennelser i mage-tarmsystemet enn andre, og de har også mer antistoffer i blodet som viser at de reagerer på gluten.» 

Fra Helt naturlig mat og trening

Det er en sammenheng mellom schizofreni og korn i kostholdet. Mennesker med schizofreni har oftere antistoffer mot hvete i kroppen. Det gjelder mennesker med bipolar lidelse også. Schizofreni fremstår i studier som en autoimmunsykdom der kroppen går til angrep på deler av hjernen. Og det er god grunn til å tro at årsaken til angrepet er å finne i kostholdsfaktorer.

En ting er hva vi spiser, men også hva vi ikke spiser kan påvirke oss negativt. Kreatin er som nevnt viktig å spise. Enkle næringsstoffmangler kan gi symptomer lik dem ved mentale lidelser. Mangel på vitamin B-12 (et essensielt vitamin som kun finnes i animalsk mat) har i tilfeller blitt forvekslet med psykose. I et tilfelle  ble det antatt at årsaken til en kraftig mangel på vitamin B-12 var en oppblomstring av en spesiell bakterie i magen (h.pylori). Dette er nok et eksempel på hvordan magen påvirker hjernen.

Dette er bare et lite knippe av et svært stort antall sammenhenger mellom mat og mental helse. God helse er så mye mer enn en velfungerende kropp. God helse er å ha det godt, å ha overskudd, å fungere. Maten vi spiser (og ikke spiser) vil i ulik grad bestemme hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi har det. God mental helse er med andre ord avhengig av et godt kosthold.

Om kropp og sjel

Bevisstheten om at maten påvirker vår kropp sprer seg heldigvis og de fleste virker klar over at kroppens utseende og funksjon er avhengig av hva vi putter i oss. Men hva med alt det andre som ikke er muskler og fett?

Når det snakkes om kropp og sjel, vil jeg være blant de første til å forkaste hele ideen. Jeg har aldri sett noen vitenskapelige data som tyder på at vi har en sjel og tanken i seg selv gir liten mening. Det kan kanskje høres uromantisk ut, og kanskje til og med provoserende, men den filosofiske diskusjonen får vente til en annen gang. Det har tydeligvis vært et behov, i hvert fall språklig, for et begrep som sjel og det er utvilsomt et godt etablert begrep.

Selv om lite tyder på at vi har en sjel, er så har vi garantert en kropp. Og nettopp der, i setningen «vi har en kropp» tror jeg vi kan finne årsaken til mange av våre problemer. For hvorfor sier vi at vi har en kropp, fremfor vi er en kropp?

The hip bone’s connected to the back bone
The back bone’s connected to the neck bone,
The neck bone’s connected to the head bone,
Now shake dem skeleton bones!
Hjernen vår, der bevisstheten skapes, er da også en del av kroppen? Den består av celler med samme prosesser som resten av kroppen og den er kjemi som resten av kroppen. Det finnes ikke et fysisk skille i området rundt halsen vår som gjør hjernen adskilt fra resten av kroppen og som kunne forsvart uttalelsen om at vi har en kropp. Vi er garantert en kropp, hjerne med tilhørende bevissthet inkludert.
Det er få blant av oss som har problemer med å forstå at mat kan påvirke sykdommer som rammer kroppen fra halsen og ned, men når man snakker om hvordan mat påvirker hjernen vår, våre tanker, følelser og oppførsel, er det mange som reagerer. Og vi må spørre oss hvorfor. Hvorfor er det så vanskelig å tenke seg at det som ligger over halsen styres av samme kjemiske regler som resten av kroppen? Som andre celler i kroppen trenger også hjernecellene energi, de har også mitokondrier, ATP og enzymer, de folder og bretter ut proteiner og har redokssystemer og feedback loops. Hjernen vår er en bløt masse av nevroner og annet vev, den er klissete å holde i hendene og består stort sett av fett.

”Fra hjernen og kun fra hjernen kommer vår lykke og glede . . . og også vår sorg, smerte og tårer. Den samme legemsdel kan gjøre oss rasende eller forvirret, fylle oss med redsel eller frykt, gjøre oss søvnløse eller kan gi oss bunnløs angst.”

Hippokrates 
Men det er denne massen som er oss. Vi er kjemi, og det er beviselig fra denne kjemien tanker skapes, vår personlighet og våre følelser. Små endringer i hjernen, enten det er med medisiner eller for eksempel narkotika (vi bruker tross alt stoff for å få andre følelser eller tenke annerledes) eller om vi skader den, vil resultere i at vi endrer oss. Mentale lidelser behandles tross alt ofte med medisiner, som gjennom å endre hjernekjemien, endrer oss.
Hjernen vår bygges som resten av kroppen opp av maten vi spiser. Det er der byggesteinene kommer fra. Dette blir blant annet tydelig når vi ser at næringsstoffmangler kan påvirke oss mentalt i stor grad.
Men hvorfor er det sånn at kostholdet ikke det første man ser på når et barn sliter med å konsentrere seg eller har atferdsproblemer? Hvorfor er ikke mat det første man ser på når noen blir demente, schizofrene, får depresjoner eller angst?

Cogito ergo sum

En årsak ligger nok ganske enkelt i språket vårt og nettopp at vi har en tendens til å si kropp og sjel. Skillet mellom kroppen og det som har med vår bevissthet å gjøre kan vi følge tilbake i tid til René Descartes. Descartes var opptatt av matematikk, logikk og vitenskap. I løpet av livet skapte han ideen om hvordan alt i verden består av ånd og materie og han skapte dermed et skille mellom kropp og sjel som fortsatt kalles den cartesiske dualismen. Descartes døde i 1650, men hans filosofiske etterlevninger er med oss ennå, på godt og vondt.
For vi har fortsatt en tendens til å skille mellom ånd og materie, kropp og sjel. Når det gjelder behandling og forebygging av psykiske lidelser, eller vårt mentale velvære, vil dette skillet være et hinder. For en rekke sykdommer og lidelser kan beviselig behandles med livsstilsendringer og usunn livsstil kan gi oss mentale lidelser.
Om vi ønsker oss sunne og gode liv må vi akseptere at maten vi spiser også påvirker hvordan vi tenker og trening av kroppen påvirker ikke bare musklene våre.
Mer om hvordan kosthold og trening påvirker oss mentalt kommer.