Om paleobegrepet

Jeg anbefaler alle å spise et paleokosthold. Det gjør jeg fordi jeg har kommet frem til at dette er et optimalt kosthold. På norsk kalles ofte paleokosthold for steinalderkosthold. Legg forresten merke til at jeg skriver paleokosthold og ikke paleodiett. Enten jeg skriver om paleo eller lavkarbo bruker jeg ordet kosthold. Endrer man kostholdet for å få bedre helse så gjør man det oftest med mål om å finne en ny varig livsstil og et nytt varig kosthold og ikke en midlertidig endring i kostholdet, som er det jeg tolker en diett til å være. Snakker vi om kosthold så må vi si kosthold.

Uansett, når jeg snakker om paleokosthold så er det det jeg, og andre, kaller det vi er kommet frem til, som er et optimalt menneskekosthold. Grunnen til at det kalles paleo er ikke fordi det er nøyaktig sånn vi spiste i paleolitikum, perioden som har gitt navnet til kostholdet og som varte fra ca. 2 millioner år siden frem til ca. 10 000 år siden. Men kostholdet likner svært på slik man spiste i denne perioden og det er derfor et passende navn.

Det fantes selvfølgelig ikke ett spesifikt paleolittisk kosthold, og det er det også svært få som hevder (jeg har aldri hørt noen påstå dette), likevel er en av de vanligste kritikkene av paleokostholdet nettopp at det ikke fantes ett paleokosthold. Dette er ingen saklig innvending, men en tullete ekstraopplysning som sjelden passer inn der det tas opp. Under paleolitikum spiste mennesker svært forskjellig alt etter hvor man var bosatt og alt etter hvilken tid det var snakk om. Men de paleolittiske kostholdene hadde mye til felles og det er det de har felles som er interessant og som gjør et jeg kaller kostholdet jeg anbefaler et paleokosthold.

Honningsanking med livet som innsats
Siden paleolitikum var før jordbruksrevolusjonen inntok man da ikke korn i særlige mengder. Kun få steder i verden ble det inntatt i små mengder (husk at selv om enkelte folkegrupper inntok små mengder korn innimellom, så betyr det på ingen måte at det var lurt). Belgfrukter ble også kun inntatt i små mengder. Raffinert sukker fantes ikke. Det søteste man fikk tak i var honning der det fantes og det ble ofte sanket med livet som innsats (honningen ble heller ikke inntatt som ren honning slik vi gjør i dag, men som en del av vokskaker med bielarver og voks). Frukten som fantes da var først og fremst vill frukt som var langt surere, inneholdt mindre sukker og mer fiber, enn dagens frukt. Man hadde ikke planteoljer eller margariner. Fettet kom fra animalsk mat eller fettrike planter. Kun få folkegrupper inntok melk og melk er slik sett i en særstilling. Animalsk mat var viktig for alle mennesker og den generelle regelen var at man forsøkte å spise så mye animalsk som mulig og at man foretrakk dette fremfor planteføde.
Det er fraværet av disse overnevnte matvarene som kjennetegner menneskets kosthold som jegere og sankere, sammen med forståelsen av at den mest næringsrike maten er animalsk. Det er også fraværet av disse matvarene som kjennetegner det kostholdet jeg skulle ønske alle spiste og som om vi gjøre det mest sannsynlig ville gjort alt fra livsstilssykdommer til kviser svært sjelden (litt avhengig av at vi også beveger oss innimellom, sover nok og ikke stresser for mye).

Under paleolitikum spiste som sagt mennesker vidt forskjellig, men det er ikke forskjellene som er interessante, fordi data tyder på at jegere og sankere stort sett var sunne og friske og fri for livsstilssykdommer uansett hvor de bodde. Og dette er ett av punktene som taler for et paleolittisk kosthold uansett hvordan man setter det sammen. For et paleokosthold kan være så mangt; noen spiser mye grønnsaker, andre mer kjøtt, noen spiser mye fisk og sjømat, mens andre mer nøtter og bær. Alt går likevel under det jeg kaller paleokosthold så lenge man i stor grad unngår korn, belgfrukter, frøbaserte planteoljer og margariner og sukker.

Skal man gjøre et kosthold så optimalt som mulig må man selvsagt ha evolusjonsbiologien som grunnlag, men ikke all mat man spiste under paleolitikum var optimal mat. Derfor må alle matvarer selvfølgelig også vurderes ut ifra moderne kunnskap om deres effekt på vår biokjemi. Jeg spiser ofte fete melkeprodukter, selv om dette ikke fantes i paleolitikum. Jeg spiser innimellom moderne frukt som heller ikke fantes da. Jeg spiser moderne kjøtt som har en annen sammensetning enn kjøttet til ville dyr og jeg spiser mye annet steinaldermennesket ikke hadde tilgang på. Men likevel sier jeg at jeg spiser et paleokosthold, fordi det er det kostholdet mitt ligner mest på og fordi jeg trenger å kategoriserer det og gi det et navn så folk forstår hva jeg snakker om.

Jeg ville aldri påstått at man kun burde spise matvarer som ble spist av jegere og sankere for over 10 000 år siden, at man burde leve som en steinaldermann eller at man burde unngå alt som er moderne (hadde jeg sagt det hadde jeg jo vært komplett idiot). Men jeg står fast ved at om man ønsker å komme frem til et optimalt menneskekosthold, så vil det mer enn noe annet ligne på de kostholdene som fantes under paleolitikum Se også her for mer info).

Myten om det ensidige kostholdet

Myndighetene vil at jeg skal spise mer variert. For mange betyr variert kosthold ulike typer pålegg på brødskiva.  For mange er veien til god helse synonymt med «litt av alt», og uansett hvor uenige mange er omkring de store linjene når det gjelder kosthold, så er de ofte overraskende enige om at man i det minste bør spise variert.

Men denne tanken om at variert er sunt og bedre enn ensidig ser ikke ut til å ha et sterkt logisk grunnlag. Vi har nå tilgang på et større utvalg av matvarer enn noen mennesker tidligere i historien. Vi kan spise frukter fra andre siden av jorden, grønnsaker som ikke fantes for 1000 år siden, kjøtt fra dyr som beitet i Amerika, fisk fra alle verdens hav og til og med tropiske skalldyr. Men en slik utrolig mengde valg innen matvarer har ikke eksistert lenge. Studier av mennesker som levde før og informasjon om mennesker som lever som jegere og sankere, det vil si, på et paleolittisk kosthold, viser at menneskets naturlige kosthold ofte er svært ensidig.

Likevel vet vi at god helse var normen for disse menneskene. Menneskets kosthold var før moderne tid preget av den umiddelbare tilgangen på føde. For en stamme i Afrika kunne det bety mat fra jaktede dyr sammen med noen røtter. Langs kysten nord i Europa kunne det bety i hovedsak fisk og skalldyr. For indianere i Amerika kunne det bety dyr som elg og bøffel med kun små mengder planteføde. For inuitter kan kosten i all hovedsak bestå av kjøtt, fett og innmat. I boken Nutrition and physical degeneration beskriver Weston A. Price en rekke menneskegrupper rund omkring i verden som har det til felles at de har en svært god helse. Likevel var det ingen av dem som spiste spesielt variert. Lauren Cordain skriver at mange jegere og sankere foretrakk å spise kjøtt og fett fra dyr fremfor å bruke tid på å sanke grønnsaker, selv om de var lett tilgjengelige [1].
Faktisk er det få ting som er så unaturlig som å spise et så variert kosthold som det som ofte blir anbefalt. Men dette er ikke i seg selv et argument mot et mer variert kosthold. Naturen kommer ikke alltid frem til de beste løsningene og det er all grunn til å tro at vi ved hjelp av moderne vitenskap kan komme frem til bedre løsninger enn evolusjonen kunne hoste opp. Likevel vet vi med sikkerhet at et variert kosthold ikke er nødvendig for god helse. Det som betyr noe er hvor næringsrik de matvarene man spiser er. Om man skulle basere kostholdet på kjøtt, egg, skalldyr, lever, fet, fisk og et lite knippe utvalgte grønnsaker ville man få i seg mer næring enn de fleste mennesker i verden og det ville være liten grunn til å fylle på med andre matvarer. Vi trenger ikke spise nøtter, sopp, frukt og bær for å ha god helse. Og vi trenger garantert ikke spise korn og belgfrukter. Poenget mitt er ikke at vi ikke skal spise nøtter, sopp, frukt og bær, men at et ensidig kosthold basert på svært næringsrike matvarer kan være lang bedre enn et variert kosthold med mindre næringsrike varer.

Og som jeg beskriver i Helt naturlig mat og trening, vil tanken om «litt av alt» fort kunne føre til at man får i seg mer skadelige stoffer enn om man i stedet utelukket enkelte matvarer helt. Litt sykdom er ikke bedre enn ingen sykdom, og vi skal være forsiktige med å promotere et svært variert kosthold uten gode vitenskapelige data som viser at så stor variasjon er nødvendig eller sunnere enn mindre variasjon. Ensidighet av kvalitet blir bare mer kvalitet.

1. Cordain L, Miller JB, Eaton SB, Mann N, Holt SH, Speth JD: Plant-animal subsistence ratios and macronutrient energy estimations in worldwide hunter-gatherer diets. Am J Clin Nutr 2000, 71: 682-692.

30 dagers paleo-utfordring

Sommeren er her med sin sedvanlige pollenspredning. Dette minner meg på menneskets begredelige helsestatus. Vi har til og med klart å bli allergiske mot natur. Men allergi er en inflammasjonstilstand og kan blant annet påvirkes av kosthold og andre livsstilsfaktorer. Det betyr at vi ikke trenger å være så allergiske.

Det er ikke bare allergi jeg er omgitt av for tiden. Slitne og slappe unge og voksne, konsentrasjonsproblemer, autisme, ADHD, ørebetennelser, halsbetennelser, lungebetennelser og andre «-titter», hudplager, mageplager, diabetes, metabolsk syndrom, PCOS, insulinresistens, lavt stoffskifte, autoimmunsykdommer, tannråte, migrene, hodepine, depresjon og overvekt. Dette er bare noen de store mengder med sykdom eller tilstander som påvirkes av kostholdet vårt. Det betyr at vi ikke trenger å være så syke.

Ikke minst er det mange som snart skal vise seg ute med lite klær for første gang på lenge og det er ikke alltid like gøy. Også dette kan vi gjøre noe med, først og fremst gjennom å endre kostholdet.

Om ikke du er syk selv så kjenner du garantert mange som er det. Det er faktisk vanskelig å komme på sykdommer eller sykdomstilstander som ikke vil kunne forbedres av et optimalt kosthold. Tro det eller ei, det er vi som bestemmer over vår egen kropp, den kan forbedres og løsningen er ikke nødvendigvis verken vanskelig eller ubehagelig.

For å få en følelse av hvordan kroppen (og for så vidt også hodet, men det er jo en del av kroppen) kan være på sitt beste vil jeg utfordre alle til å prøve 30 dager med paleokosthold. Spiser du allerede paleo, kan du jo rekruttere noen andre som kan ta utfordringen og som kan leve etter dine vaner i en måned.

Jeg tror det var Robb Wolf som første gang oppfordret til «Thirty-day paleo challenge.» Robb har vært en stor inspirasjon for meg og står blant annet bak boken «The paleo solution», en overraskende morsom bok, som jeg oppfordrer alle med interesse for temaet å lese.

Hvorfor 30 dager? Fordi det gjerne tar flere uker før man merker endringer og fordi man trenger å føle hvordan det er å bli vant med denne livsstilen. En måned er også en konkret tidsenhet vi alle har et forhold til. Enkelte vil sannsynligvis trenge å endre livsstilen lengre enn en måned for å merke store helseforskjeller, men for majoriteten er 30 dager sannsynligvis nok.

Hvordan gjennomføre? Det beste er nok å skaffe seg en bok og sette seg godt inn i temaet før man starter. Kjøp boken Helt naturlig mat og trening, The paleo solution eller en hvilken som helst annen bok som beskriver paleokostholdet. Hvis boklesing ikke er aktuelt, så er dette et paleokosthold i korte trekk:

Spis først og fremst rene animalske matvarer som kjøtt, fisk, fugl, egg, skalldyr og innmat. Spis i tillegg alle typer grønnsaker, spesielt dem som vokser over bakken. Unngå alle typer korn og belgfrukter, frøbaserte planteoljer, margarin og sukker. Spis fett som meierismør, kokosfett og olivenolje. Ikke drikk melk og ikke spis mye poteter, søtpoteter eller ris.

Ta gjerne tilskudd av multivitaminer, omega-3 og vitamin D. For optimale resultater bør man passe på å sove så lenge som mulig, stresse minst mulig og smile mest mulig.

Det lurt å bruke nettet aktivt for å søke opp gode og fristende oppskrifter og retter.

Gå gjerne sammen i en gruppe med venner eller familie. Snakk sammen om hvordan dere skal klare å gjennomføre og gjør det fullt ut i 30 dager. Kjenn etter hvordan du har det før og etter.

Dette tar bare én måned av livet ditt og du har ingenting å tape på å prøve. Det verste som skjer er at du har brukt litt ekstra tid på å bli friskere og sunnere i en måned. Når du er ferdig med dine 30 dager kan du bestemme om du vil fortsatte som du levde før eller gjøre endringer. Og nettopp dette er hovedgrunnen til at man bør prøve utfordringen. For å ta veloverveide valg om helse trenger vi å vite hvordan vi kan ha det. Ofte vet vi ikke hvor god helse det er mulig å ha og går i stedet rundt med kronisk uoptimal helse og tror dette er så bra som det blir. Jeg skulle ønske jeg hadde oppdaget tidligere hvor mye kostholdet har å si for hvordan vi har det og hva som faktisk er den sunneste maten.

Så hva sier du? Tar du utfordringen?

Kosthold og mental helse

«I et annet og spesielt tilfelle viste det seg at en pasient med alvorlig autisme kun hadde cøliaki med kraftige næringsstoffmangler. Da pasienten ble satt på glutenfritt kosthold, mistet han autismediagnosen.» 

Fra Helt naturlig mat og trening 
I disse dager der folket er i opprør mot Vita hjertego’, som lover lavt kolesterol om man bare inntar umettet plantefett fremfor mettet fett, så kan det være verdt å huske på at det er en overraskende tydelig sammenheng mellom selvmord og lavt kolesterol. Faktisk er det lite som tyder på at lavt kolesterol er godt for oss. Lavt kolesterol er også knyttet til ulykker og voldelig adferd.

Kolesterol spiller en viktig rolle i hjernen vår (som er 60% fett) og en fjerdedel av det frie kolesterolet i kroppen finnes i nervesystemet. I en studie av kolesterolsenkende statiner så man en tredobling i antall selvmord og ulykker hos dem med lavest kolesterol. Men økningen var ikke signifikant. En analyse av tidlige studier av kolesterolsenkende medisiner (ikke statiner) viste en doblet risiko for selvmord og voldelig død.

Hjernekjemien styres av maten vi spiser.

Det er fortsatt overraskende lite kjent at lavkarbokosthold (ketogen kost) er en veldig effektiv behandling av epilepsi og brukes spesielt hos barn der tradisjonelle medisiner har liten effekt. Karbohydratredusert kost har blitt brukt i behandlingen av epilepsi i over hundre år og det er lite som tyder på skadeeffekter av kostholdet. Ketogent kosthold har også vist lovende effekter hos mennesker med bipolar lidelse og ved nevrodegenerative lidelser som Alzheimers og Parkinsons.

Og mens vi snakker om ketogent kosthold. Det er grundig dokumentert at høyt blodsukker og diabetes er sterkt knyttet til demens. Høyt blodsukker vil skade blodårene våre og blant annet føre til det som kalles vaskulær demens.

Personer med type 2 diabetes har dobbelt så høy risiko for å få Alzheimers og om man tar insulin har man fire ganger så høy risiko. Insulin hindrer stoffer i hjernen i å rydde vekk en type proteiner (amyloid), og til slutt er hjernen som et akvarium som ikke blir vasket (ApoE4 ser også ut til å påvirke skadeeffektene av sukker).

Hvis det er en så sterk sammenheng mellom livsstilssykdommer som diabetes og Alzheimers, og vi vet at forekomsten av diabetes er økende, så skulle vi anta at forekomsten av Alzheimers også gjorde det. Vel, det er ingen tvil om at forekomsten av Alzheimers også øker kraftig.

Jeg skrev her om Kitawa studien. På Kitawa, der innbyggerne spiste naturlig paleolittisk mat, fant man ingen tegn på demens.

Høyt blodsukker, og selv lett forhøyet blodsukker innenfor det som regnes som vanlig, er forbundet med økt inflammasjon

«Barn med autisme sliter med å bryte ned karbohydrater i tarmen og er svært utsatt for mageproblemer. De har langt mer mageproblemer enn andre barn, og jo flere autistiske symptomer et barn har, jo større er risikoen for at det har mageproblemer. Mennesker med autisme har også oftere lekk tarm (36,7 %) enn ikke-autister (4,8 %), mens autister som ikke spiser gluten og kasein (et protein i melk) har mindre lekk tarm enn dem som spiser dette.»

Fra Helt naturlig mat og trening
Autisme er en av mange tilstander som er knyttet til økt inflammasjon. I én studie så man at svært mange autistiske barn hadde zinkmangel. Kroppen bruker og skiller ut ekstra mye zink ved økt inflammasjon. Også lekk tarm er knyttet til autisme. Korn kan blant annet gi lekk tarm.

Hanne Bjørg Walker som jobber ved Biomedclinic beskriver her hvordan en autistisk jente opplevde store forbedringer når hun ble satt på et kosthold uten gluten og melk. Her kan du lese en annen liknende historie. Det er liten tvil om at autisme kan forbedres med rett kosthold.

Kreatin er et protein det blant annet finnes mye av i kjøtt. Vegetarianere kan derfor ha lave nivåer av det. De som trener mye, spesielt styrke, tar gjerne tilskudd og det er kanskje et av de kosttilskuddene med grundigst dokumentert effekt. Men kreatin er ikke bare viktig for muskelstyrke og muskelvekst. Parkinsons sykdom (og også andre nevrodegenerative sykdommer) er for eksempel en sykdom der det er noe galt med hjernens metabolisme eller energisystemer. Det finnes studier som tyder på at kreatin (sammen med Q10) kan hjelpe ved sykdommen, sannsynligvis ved å bedre metabolismen. I en studie på deprimerte kvinner så man at deltakere som fikk kreatin reagerte bedre og raskere på antidepressiva. Kjøtt er viktig. Vi er laget for å spise det.

Omega 3 (fra dyr) har flere viktige funksjoner i hjernen, blant annet som inkorporert i cellemembraner, signalisering, formasjon av synapser og vekst av dendritter. Lavt nivå av omega 3 i cellemembranen til røde blodlegemer korrelerer med depresjon og depresjoner synes å bedres av omega-3 tilskudd.

Både angst og depresjon er forbundet med betennelse, selv om kilden til betennelsen ikke alltid er åpenbar. Det er flere kostholdsfaktorer som kan påvirke betennelser i kroppen, blant annet korn, høyt inntak av omega-6, lavt inntak av omega-3, lite sol/vitamin D osv.

Psykisk stress kan i seg selv føre til økt produksjon av betennelsesfremmende stoffer. Inflammasjon kan gjøre at reseptorer for glukokortikoider (stresshormoner) ikke virker. Dette kan gi høyt nivå av kortisol uten at man klarer å reagere på kortisolet. Da føler man seg utmattet og overveldet fremfor energisk. Det er denne mekanismen som også gjør at vi lett legger på oss i mageregionen om vi stresser.

Man har også sett en økt forekomst av det som kalles immuncytokiner i blodet hos deprimerte mennesker. Disse stammer antakeligvis fra en ødelagt tarm (man finner antistoffer mot tarmbakterier). Det er neppe en tilfeldighet at Chron’s og ulcerøs kolitt er forbundet med økt forekomst av affektive lidelser.

Allergier er forbundet med selvmord. Det er sannsynlig at det som skaper allergi også skaper depresjon gjennom å skape inflammasjon.

Lave nivåer av DHA (en av omega-3 fettsyrene i fisk) i sentralnervesystemet er forbundet med både depresjon, ADHD, angst og demens.

Tilskudd av omega 3 har vist blandede resultater i behandling av andre mentale lidelser, men det er liten tvil om at fettsyrene spiller en viktig rolle og flere studier viser positive resultater.

I en studie på unge personer med begynnende psykose ble det gitt omega-3 fett sammen med vitamin-E eller placebo (kokosfett og vitamin-E) studien viste en signifikant forskjell mellom gruppene og kombinasjonen av omega-3 og vitamin-E var like effektiv som sterke medisiner.

Det unektelig en like sterk sammenheng mellom kosthold og det som skjer i kroppen, som mellom kosthold og det som skjer i hjernen. Byggesteinene til hjernen kommer, som byggesteinene til resten av kroppen, fra mat. Men dette er ikke den eneste sammenhengen verdt å merke seg mellom magen og hjernen. For en ting er de stoffene magen- og tarmsystemet er laget for å ta opp og som kroppen trenger, en annen ting er det som skjer om vi tar opp stoffer som aldri skulle vært kommet inn i kroppen.

«Når gluten brytes ned, dannes det opiumlignende stoffer. Disse opiumsstoffene ser ut til å kunne gi noen av oss schizofreni, og hos befolkninger med lavt inntak av korn er også forekomsten av schizofreni lav. I en metaanalyse av mer en 50 artikler kom det fram at forekomsten av schizofreni hos befolkninger som spiste lite hvete, rug, og bygg, var lav uansett kulturelle forskjeller. Hos pasienter med cøliaki er forekomsten av schizofreni omkring 30 ganger høyere enn hos resten av befolkningen, og grunnen ser ut til å ligge i magen. Pasienter med schizofreni har også et ødelagt tarmsystem og mer betennelser i mage-tarmsystemet enn andre, og de har også mer antistoffer i blodet som viser at de reagerer på gluten.» 

Fra Helt naturlig mat og trening

Det er en sammenheng mellom schizofreni og korn i kostholdet. Mennesker med schizofreni har oftere antistoffer mot hvete i kroppen. Det gjelder mennesker med bipolar lidelse også. Schizofreni fremstår i studier som en autoimmunsykdom der kroppen går til angrep på deler av hjernen. Og det er god grunn til å tro at årsaken til angrepet er å finne i kostholdsfaktorer.

En ting er hva vi spiser, men også hva vi ikke spiser kan påvirke oss negativt. Kreatin er som nevnt viktig å spise. Enkle næringsstoffmangler kan gi symptomer lik dem ved mentale lidelser. Mangel på vitamin B-12 (et essensielt vitamin som kun finnes i animalsk mat) har i tilfeller blitt forvekslet med psykose. I et tilfelle  ble det antatt at årsaken til en kraftig mangel på vitamin B-12 var en oppblomstring av en spesiell bakterie i magen (h.pylori). Dette er nok et eksempel på hvordan magen påvirker hjernen.

Dette er bare et lite knippe av et svært stort antall sammenhenger mellom mat og mental helse. God helse er så mye mer enn en velfungerende kropp. God helse er å ha det godt, å ha overskudd, å fungere. Maten vi spiser (og ikke spiser) vil i ulik grad bestemme hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi har det. God mental helse er med andre ord avhengig av et godt kosthold.

Kronisk utmattet

«Undoubtedly, the perverse use of CFS, to impose a psychiatric definition for ME/CFS by associating it with fatigue syndromes, has delayed research, the discovery of effective treatment(s), and care and support for those with this illness.«

Hooper 2007

Hva er det som kan få oppegående og tilsynelatende sunne og friske mennesker til plutselig å bli kronisk utmattede? Det vi kaller ME (Myalgisk Encefalomyelitt) eller kronisk utmattelesessyndrom (CRF= Cronic fatigue syndrome) er en merkelig og mystisk tilstand som er overraskende lite forstått. I verste fall opplever enkelte mennesker at de ikke lenger tåler noen form for stimuli, enten der er lyd, lys eller bevegelse. Det er som om man blir allergisk mot å være i live.

ME er på mange måter et nytt syndrom, og det er et syndrom fremfor en sykdom. Tilstanden ble første gang formelt definert i 1988 og det er for mange først de siste årene man har begynt å høre om den i media. Ettersom ME er såpass nytt er det vanskelig å si om forekomsten av syndromet har økt i takt med moderne livsstilsendringer selv om mange mistenker at dette har skjedd. Men som vi skal se, kan vi med stor sikkerhet si at livsstilsfaktorer er hovedårsaken til syndromet og livsstilsendringer kan sannsynligvis også bedre eller kurere det.

Grunnen til at ME ikke kan kalles en sykdom er fordi det eneste vi vet med sikkerhet er at det har mange årsaker og kan ha vidt forskjellige sykdomsforløp. ME blir diagnostisert ut ifra at man har en viss samling symptomer og kan slik sett sammenlignes med for eksempel metabolsk syndrom eller fibromyalgi, som er andre symptomansamlinger.

Hva er ME?
ME blir kalt en kronisk multippel-symptom, multippel-organ-sykdom. Navnet myalgisk encefalomyelitt antyder at dette handler om muskelsmerter knyttet til betennelse i hjerne eller ryggmarg.

ME har vanligvis blitt diagnostisert ut ifra at pasienter har hatt alvorlige invalidiserende utmattelse og en kombinasjon av ikke-spesifikke symptomer som varer minst 6 måneder (3 for barn), i fraværet av en medisinsk diagnose som ellers ville kunne forklare symptomene. Nye retningslinjer for diagnose har gått bort i fra tidsbegrensningen på 6 mnd. Og man kan nå få diagnosen uten å ha vært syk så lenge [1].

Rapporten «Myalgic encephalomyelitis: International Consensus Criteria» sier at en pasient møter kriteriene for ME om dersom han opplever anstrengelsesutløst nevroimmunologisk utmattelse, har minst ett symptom fra tre nevrologiske nedsettelser, minst et symptom knyttet til immunsystem/mage og tarm/ urin og reproduksjonssystem, og minst et symptom knyttet til energimetabolismen.

Mer enkelt forklart er hovedsymptomene til ME muskel- og leddsmerter og kronisk utmattelse. Andre vanlige symptomer inkluderer blant annet hodepine, lavt blodtrykk, mageproblemer, parestesi (at huden prikker og er øm omtrent som når en arm eller bein «sovner» på grunn av dårlig blodtilførsel), anstrengelsesutløst utmattelse, kognitive vanskeligheter som dårlig hukommelse og konsentrasjon, dårlig søvn og humørsvingninger, intoleranse mot ekstreme temperaturer, og influensalignende symptomer.

Det finnes ikke én test man kan gjøre for å diagnostisere ME. I stedet må man gjøre en rekke undersøkelser. Blant testene som kan gjøres er test av muskelstyrke, hukommelsestester, stående og liggende blodtrykk og blodprøver for å undersøke hormoner, mineraler, infeksjoner og inflammasjonsmarkører. Dette er likevel kun en samling av symptomer og det finnes flere sykdommer som kan gi flere av symptomene som preger ME, så det er stor risiko for feildiagnostisering.

Hovedårsaken til at det er vanskelig å diagnostisere ME er at den helt tydelig har flere årsaker, men også at vi ikke vet hvilke årsaker som er viktigst. Vanskeligheter med diagnostisering har gjort at pasienter med depresjon (også en betennelsessykdom og på mange måter en livsstilssykdom), kreft, eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) har blitt diagnostisert med ME. Etter gulfkrigen oppstod syndromet kalt «Gulf war syndrome» og dette har i ettertid blitt kalt militærets ME i USA. I de medisinske mappene til veteraner fra gulfkrigen blir tilstanden ofte kalt CFS.

For de som har fulgt med på denne bloggen en liten stund vil de overnevnte symptomene være kjente. Inflammasjon, infeksjon, dysfunksjonelle mitokondrier og insulinresistens er for eksempel grunnleggende ved nesten alle kjente livsstilssykdommer og symptomene som utgjør ME går i stor grad igjen i de andre livsstilsykdommene. Ettersom vi vet at kosthold i stor grad kan påvirke de andre livsstilssykdommene, er det derfor også sannsynlig kosthold kan spille en viktig rolle i behandlingen av ME.

Ikke overraskende fant man i en studie av Maloney og medarbeidere [2] at pasienter med ME hadde dobbel stå stor sjanse for å også ha metabolsk syndrom (diabetes, sentral overvekt og hjerte- og karsykdom). Det er også en signifikant sammenheng mellom antall risikofaktorer som utgjør det metabolske syndrom og risiko for ME. Hver ekstra faktor var forbundet med 37% økning i risiko for ME. Dette kan bety at metabolsk syndrom og ME blir forårsaket av det samme.

Likevel må vi se om det finnes flere vitenskapelige data som sannsynliggjør at moderne kosthold kan være en av årsakene til ME.

Først av alt kan hovedsymptomene til ME forklares ut ifra infeksjoner (både bakterier og virus), inflammasjon (betennelse), oksidativt stress og mitokondrier som ikke virker som de skal. Vi må derfor se nærmere på disse for å kunne forstå sammenhengen mellom livsstil og ME.

Stress
For å forstå ME må vi også forstå stress og hva det gjør med kroppen, og for å forstå stress må vi forstå hormese. Ordet hormese blir vanligvis brukt for å beskrive positive effekter av noe som virker negativt i større doser. Medisiner, gifter, trening og stress er alle gode eksempler. Litt stress gjør at kroppen tåler mer stress og gjør den sterkere, mens for mye stress bryter den ned. Bare dosen bestemmer giften (the dose makes the poison). Ved ME har dosen blitt for høy.

Det interessante som slår meg når jeg leser om ME er at det fremstår som en manifestasjon av overdreven stress. ME er et slags bevis på nøyaktig hvor langt vi kan dytte kroppen før den slutter å virke. Stress er helt sentralt i ME, men her betyr ikke stress bare oppjagethet. Med stress mener jeg alle typer stimuli eller utfordringer for kroppen som gjør at den må jobbe over normalmudus, for eksempel for mye trening, infeksjoner, for lite søvn og også følelsesmessig stress. Summen av alt stresset kan bli for stort, og det er da kroppen rett og slett kan bryte sammen og resultatet kaller vi ME.

Vi tåler vanligvis litt betennelse, litt bakterier, litt virus, litt dårlig søvn, litt høyt arbeidsstress og litt mye trening i perioder. Så fort vi hviler og får i oss nok næring bygger kroppen seg opp igjen. Men når det ytre presset blir for stort over tid, får ikke kroppen mulighet til å bygge seg opp og den blir i stedet gradvis redusert og brutt ned.

Infeksjoner
Selv om ME er knyttet til en lang rekke symptomer, ser det ut til at ME-pasienter har en ting felles. Flere grupper forskere har undersøkt genuttrykk ved ME og har sett at temaet som går igjen er immunforsvar – først og fremst knyttet til eksterne organismer.

Epidemiologiske studier har vist at mange pasienter med ME har en sykdomshistorie som tyder på virusinfeksjoner før man blir utmattet. Faktisk ser det ut til at de fleste pasienter med ME har hatt en virusinfeksjon rett før sykdomsutbrudd og det er vist at ME følger ulike akutte infeksjoner.

Høsten 2004 ble for eksempel rundt 5000 mennesker i Bergen smittet av parasitten Giardia, etter at kloakk hadde lekket ut i byens drikkevannskilde. I etterkant rapporterte Bergen sykehus om mer enn 100 mennesker som opplevde akutt utmattelse i perioden etter infeksjonen og over 20 av disse ble diagnostisert med ME. Dette tallet er langt over det som er vanlig.

Bergen er ikke det eneste stedet der man har sett at infeksjoner kommer i forkant av kronisk utmattelse. Dette ble observert både ved sykehusepidemien ved Los Angeles sykehus i 1934 og ved epidemien ved Royal Free Hospital i 1955, som begge tydet på virusinfeksjoner.

En slags alvorlig influensalignende sykdom oppstår i de fleste tilfeller av ME, noe som tyder på at infeksjoner kan trigge syndromet. ME kan også bli diagnostisert på grunnlag av detaljer i disse influensalignende symptomene.

Mage- og tarmhelse

Nok en gang må vi vende tilbake til magen og tarmene våre. Magen er en utrolig viktig del av vårt immunforsvar. Magen og tarmen skal sørge for å uskadeliggjøre skadelige stoffer og infeksjoner. Samtidig skal mage- og tarmsystemet ta til seg alle næringsstoffene vi trenger. Det er lett å tenke seg hvordan ting kan gå galt om magen, om den ikke virker som den skal, kan komme til å ta opp stoffer som burde blitt sendt gjennom.

Det er mye som tyder på at vi lettere får infeksjoner om vi har et ødelagt mage- og tarmsystem. Det vil også kunne føre til inflammasjon som igjen gir oss dårligere immunforsvar.

Jeg har skrevet her tidligere om hvordan økt mengde gram negative bakterier i magen kan gjøre at giftstoffet LPS skaper ugagn både i magen og i resten av kroppen. Dette skjer blant annet ved og bidrar til det som kalles lekk tarm. Ikke overraskende har man sett at økt LPS og inflammasjon i både mage- og tarmsystemet og dermed resten av systemet sannsynligvis kan gi ME. I en studie så man også at et kosthold laget for å fikse lekk tarm sammen med antiinflammatoriske stoffer og antioksidanter bedret tilstanden for pasienter med ME [3,4].

Viktigst for å sørge for integriteten til magen og tarmen er sannsynligvis å innta lite korn og belgfrukter, ettersom disse inneholder mye antinæringsstoffer utviklet nettopp for å skade fordøyelsessystemet til dyrene som spiser disse plantene. Flere forskere har sett en sammenheng mellom cøliaki og ME og enkelte anbefaler å alltid screene for cøliaki ved ME [5].

Vi må også huske at en viktig del av magens immunfunksjon er alle bakteriene som bor der, eller som bør bo der. Vi lever i symbiose med bakteriene i magen og om feil bakteriekulturer blomstrer opp eller nivået av noen typer bakterier blir for lite blir immunforsvaret dårligere og vi får lettere infeksjoner. Høyt inntak av karbohydrater kan for eksempel føre til at for mye ufordøyde karbohydrater kommer inn i tykktarmen og blir mat for bakterier der, som så blomstrer opp i for stor grad.

Antibiotika er laget for å ta livet av bakterieinfeksjoner, men en antibiotikakur ødelegger også de sunne bakteriekulturene vi har i magen. Dårlig kosthold fører også til en ødelagt bakteriekultur og nedsatt immunforsvar. Derfor er det viktig å bygge opp ny bakteriekultur etter man har vært utsatt for antibiotika eller om man har et dårlig kosthold.

Dette er noen av tingene man kan gjøre for å bidra til å bygge opp magens naturlige bakteriekulturer:

– Spise probiotika fra melkeprodukter.

– Innta planter og krydder (som ofte har mye bakterier på seg som bryter ned planter).

– Spise rå grønnsaker som har bakterier på overflaten (med mindre de er vasket eller kokt).

– Spise fermentert mat.

– Ikke spise for mye fiber.

– Ikke vaske hendene for mye. Vi trenger å få i oss litt bakterier fra omgivelsene.

Ved helt ødelagte mager bruker man innimellom rett og slett transplantasjon av avføring (fecal transplant) fra tarmen til en person til en annen. Dette er vist å bedre en rekke sykdommer.

Behandling
Man har ingen gode behandlinger for ME og det at man ennå ikke har funnet gode behandlinger er også et tegn på at det finnes en eller flere årsaker til sykdommen man overser.

En vanlig behandling av ME er kognitiv adferdsterapi (KAT). Terapien er basert på antagelsen om at ME i hvert fall delvis er en mentalt problem. Målet med KAT er ganske enkelt å gi pasienten coping-strategier. Dette er ikke en behandling, men et forsøk på å gjøre et eller annet som kan gjøre det lettere å takle syndromet.

Trening, eller gradert trening (GT) er en annen vanlig behandlingsform. GT er strukturert og veiledet fysisk aktivitet, som har som mål å gradvis øke aktivitet og utholdenhet og har vært en av de mest populære behandlingsformene. Dette er heller ikke en behandling av sykdommen, men blir blant annet brukt for å redusere tap av muskelmasse som opptrer hos ME-pasienter som blir passive.

Kognitiv adferdsterapi og gradert trening blir først og fremst brukt for å behandle mild til moderat sykdom. Studier av de 25% av ME-pasienter som blir så alvorlig syke at de ofte blir fullstendig sengeliggende har vist at 90% av disse pasientene er misfornøyd med begge typer terapi [6].

Jeg kan umulig tenke meg hvordan det føles å ha en kropp som er fullstendig ødelagt og ikke lystrer i det hele tatt, og likevel bli bedt om å ta seg sammen å begynne å trene.

Det er lite som tyder på at verken KAT eller GT virker særlig godt. Noen studier viser også negative effekter av trening. Trening fører til økt oksidativt stress og flere forskere tror derfor at dette, sammen med det allerede høye nivået av oksidativt stress som underligger syndromet, er en av grunnene til at man blir verre av trening [7].

I en relativt ny reviewartikkel fra Twisk og Maes [8] skriver de: “KAT/GT er ikke bare så vidt mer effektivt enn ikke-intervensjoner eller standard medisinsk pleie, men mange pasienter rapporterer at behandlingen virket negativt på dem, flertallet av disse rapporterer til og med en tydelig forverring.»

I 2008 viste en Cochrane reviewartikkel at 40% av pasienter meldte om forbedring etter KAT sammenlignet med bare 26% av dem som fikk vanlig behandling. Ved oppfølging 1-7 måneder etter endt behandling, når de som falt fra var inkludert, var det ingen forskjell mellom gruppene. Resultatene er langt ifra lovende og det er med en uvanlig skarp, men antakeligvis begrunnet tone, at forfatterne konkluderte med at, “…det er uetisk å behandle pasienter med ME/CFS med ineffektive, ikke-evidensbaserte og potensielt skadelige «rehabiliteringsterapier» som KAT/GT.»

Medisiner
En type medisin som blir brukt er TNFα inhibitorer. Denne typen medisin har vist forbedringer hos pasienter med revmatisme, Crohn’s, psoriasis og andre sykdommer. En studie i fra Bergen viste at en kreftmedisin som tar livet av en type hvite blodceller var overraskende effektivt og mange studier av den samme medisinen er på vei.

Men det er med ME som med så mange andre moderne sykdommer: medisiner brukes først og fremst til å dempe symptomer uten å gjøre noe med årsaken til sykdommen. Likevel kan medisiner gjøre at en blir frisk gjennom at kroppen får overskudd til å fikse seg selv.

Hva man kan gjøre
ME fremstår som sagt som en type «siste dråpe» sykdom. For mange faktorer jobber sammen med å overmanne systemet, noe som fører til at det faller sammen. Disse faktorene inkluderer infeksjoner, inflammasjon, stress (både fysisk og psykisk), oksidativt stress, hormonelle forstyrrelser og andre faktorer.

Det ikke usannsynlig at kosthold kan være en av faktorene som dytter kroppen over stupet. Vi vet at mange av symptomene som utgjør ME kan fås av dårlig kosthold og vi vet at ME-pasienter har økt risiko for å ha metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom. Kosthold kan også være årsaken til at andre faktorer inntrer, som for eksempel infeksjoner. Det er derfor også sannsynlig at endring i kosthold kan bedre symptomer og være en effektiv behandling.

Det er dessverre gjort få studier som har undersøkt hva mennesker som får ME spiser. En nederlandsk gruppe forskere ville undersøke sammenhengen mellom ME og livsstil. De undersøkte 247 pasienter med ME og fant at de generelt sett hadde en sunnere livsstil enn resten av befolkningen. De var sjeldnere overvektige og blant kvinnene var de mindre alkoholforbruk og hos mennene mindre røyking [9]. Dette betyr dog ikke at kosthold ikke spiller inn.

Denne studien får meg til å tenke på to ting: De menneskene som jobber hardest med å være «sunne» kan tenkes og også være mennesker som er over snittet stresset, og det er tenkelig at stresset bidrar til syndromet. Det andre som er verdt å merke seg er hva slags kosthold denne studien kallet sunt. Spørreskjemaene brukt i studien rangerte frukt, grønnsaker og fiber som sunt og fett som usunt. Slik sett kan vi like gjerne si at det er en sammenheng mellom moderne kornbasert kosthold og ME.

Det er tydelig at både virus (eller bakterie) infeksjoner, et hyperaktivt immunforsvar og oksidativt stress er sentrale mekanismer i ME, så må vi spørre oss hva vi kan gjøre med akkurat disse tilstandene ved å endre livsstil. Et ikke-fungerende mage- og tarmsystem, først og fremst ødelagt av høyt korninntak, kan i teorien føre til økt risiko for infeksjoner og nedsatt evne for å takle infeksjoner. Lavt D-vitaminnivå vil sannsynligvis også redusere kroppens evne til å takle infeksjoner. Et høyt inntak av frøbaserte planteoljer vil kunne øke graden av inflammasjon. Det vil høyt inntak av sukker også. Et næringsfattig kosthold og mye trening vil kunne øke den oksidative påkjenningen på kroppen.

Om jeg skulle gjettet på det ultimate kostholdet for å komme over ME, for jeg må gjette ettersom det ikke er gjort noen studier på det, så ville det vært et kosthold uten korn, belgfrukter, melk, frøbaserte planteoljer, sukker og høyt bearbeidede matvarer. Det vil si et kosthold basert på animalske matvarer, med innslag av grønnsaker, frukt og bær. Det vil også være et kosthold med mye naturlig mettet og enumettet fett.

Jeg mistenker også at man kan ha godt av kostindusert ketose (kraftig karbohydratrestriksjon) om man har ME, blant annet på grunn av hva det kan gjøre med mitokondriefunksjonen (Ketose ser ut til å kunne virke positivt på mitokondriene [10-12], blant annet gjennom økt effektivitet av fettforbrenning, og gi økte energireserver som gir en beskyttelse mot lavt blodsukker [10], økt nivå av mitokondrielle glutathionnivåer [11] og beskyttelse mot mitokondriell myopati [12]).

Karbohydratrestriksjon har også vist å være en effektiv måte å redusere flere markører for inflammasjon og oksidativt stress. Et ketogent kosthold betyr et kosthold med lavt inntak av karbohydrater og mesteparten av energien fra fett (først og fremst mettet og enumettet fett). Et ketogent kosthold bør også være næringsrikt og også være paleolittisk. Jeg mistenker også at det kan være lurt med multivitamintilskudd, blant annet fordi et mage- og tarmsystem i ubalanse kan føre til næringsstoffmangler. Det er sannsynlig at kraftige tilskudd av D-vitamin også kan hjelpe, spesielt om man er lite i solen. Også magnesium og Coenzym Q10 kan være viktige tilskudd ved ME [13].

I tillegg til næringsrikt paleolittisk kosthold vil jeg minne om at trening er sunt, men bare om man ikke overdriver. Hvile er viktig og søvn blir ofte undervurdert. Både kropp og hjerne trenger pauser.

Referanser

1. Carruthers BM, van de Sande MI, De Meirleir KL, Klimas NG, Broderick G, Mitchell T et al.: Myalgic encephalomyelitis: International Consensus Criteria. J Intern Med 2011, 270: 327-338.

2. Maloney EM, Boneva RS, Lin JM, Reeves WC: Chronic fatigue syndrome is associated with metabolic syndrome: results from a case-control study in Georgia. Metabolism 2010, 59: 1351-1357.

3. Maes M, Leunis JC: Normalization of leaky gut in chronic fatigue syndrome (CFS) is accompanied by a clinical improvement: effects of age, duration of illness and the translocation of LPS from gram-negative bacteria. Neuro Endocrinol Lett 2008, 29: 902-910.

4. Maes M, Coucke F, Leunis JC: Normalization of the increased translocation of endotoxin from gram negative enterobacteria (leaky gut) is accompanied by a remission of chronic fatigue syndrome. Neuro Endocrinol Lett 2007, 28: 739-744.

5. Skowera A, Peakman M, Cleare A, Davies E, Deale A, Wessely S: High prevalence of serum markers of coeliac disease in patients with chronic fatigue syndrome. J Clin Pathol 2001, 54: 335-336.

6. Hooper M: Myalgic encephalomyelitis: a review with emphasis on key findings in biomedical research. J Clin Pathol 2007, 60: 466-471.

7. Twisk FN, Arnoldus RJ: Graded Exercise Therapy (GET)/Cognitive Behavioural Therapy (CBT) is often counterproductive in Myalgic Encephalomyelitis (ME) and Chronic Fatigue Syndrome (CFS). Eur J Clin Invest 2012.

8. Twisk FN, Maes M: A review on cognitive behavorial therapy (CBT) and graded exercise therapy (GET) in myalgic encephalomyelitis (ME) / chronic fatigue syndrome (CFS): CBT/GET is not only ineffective and not evidence-based, but also potentially harmful for many patients with ME/CFS. Neuro Endocrinol Lett 2009, 30: 284-299.

9. Goedendorp MM, Knoop H, Schippers GM, Bleijenberg G: The lifestyle of patients with chronic fatigue syndrome and the effect on fatigue and functional impairments. J Hum Nutr Diet 2009, 22: 226-231.

10. Bough KJ, Wetherington J, Hassel B, Pare JF, Gawryluk JW, Greene JG et al.: Mitochondrial biogenesis in the anticonvulsant mechanism of the ketogenic diet. Ann Neurol 2006, 60: 223-235.

11. Jarrett SG, Milder JB, Liang LP, Patel M: The ketogenic diet increases mitochondrial glutathione levels. J Neurochem 2008, 106: 1044-1051.

12. Ahola-Erkkila S, Carroll CJ, Peltola-Mjosund K, Tulkki V, Mattila I, Seppanen-Laakso T et al.: Ketogenic diet slows down mitochondrial myopathy progression in mice. Hum Mol Genet 2010, 19: 1974-1984.

13. Booth NE, Myhill S, McLaren-Howard J: Mitochondrial dysfunction and the pathophysiology of Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS). Int J Clin Exp Med 2012, 5: 208-220.

Kreft og karbohydrater

«In principle, there are few chronic diseases more easily preventable than cancer.«

Seyfried and Shelton 2010 

Kreft er en av disse sykdommen som virkelig gjør oss redde og som vekker mange følelser i oss. Det er også en veldig vanlig sykdom og det er en sykdom som kan forebygges med bevisste livsstilsvalg. Det er for eksempel en helt tydelig sammenheng mellom kreft og mat, og hva vi spiser vil påvirke både risikoen for å få kreft, men også påvirke sykdomsforløpet og kroppens evne til å takle kreften. Dette temaet er utrolig spennende og det kommer stadig nye forskningsresultater som bidrar til et helhetlig bilde. Temaet krever dog litt plass for å forklares godt nok, så dette blir en litt lengre post en vanlig. Men om du henger med skal jeg forsøke å vise hvordan det er en tydelig sammenheng mellom utvikling av kreft og energiomsetningen og hvordan lavkarbo kanskje burde være standard kosthold for kreftpasienter.

Kreft er som sagt ingen uvanlig sykdom her i vesten. Forekomsten av kreft i Norge har økt jevnt siden 50-tallet og i 2009 fikk over 27 000 nordmenn kreft. Norske kvinner har også en av verdens høyeste forekomster av tykk- og endetarmskreft. De vanligste kreftformene er brystkreft for kvinner, prostatakreft for menn og tykk- og endetarmskreft for begge kjønn (det er garantert noe galt med tarmene våre).

Forekomsten av kreft har på mange måter gått hånd i hånd med forekomsten av andre livsstilssykdommer som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdom, og inflammasjonssykdommer. Når sykdommer øker i takt på denne måten, er det et tegn på at livsstil sannsynligvis spiller inn.

Kort fortalt er det all grunn til å regne flere kreftformer som livsstilssykdommer på lik linje med blant annet diabetes og hjerte- og karsykdom og jeg skal komme tilbake til hvorfor det er slik. Selv om det ut fra tittelen sikkert er noen som tror denne posten skal handle om hvordan karbohydrater fører til kreft, så vil dette være en feilslutning, for så enkelt er det ikke. Kreft er på mange måter en metabolsk sykdom (knyttet til energiomsetningen) og i sykdomsutviklingen spiller blant annet insulin, IGF-1 (skal forklare hva dette er også) og ikke minst glukose (den formen sukker karbohydrater brytes ned til i kroppen) inn. Tittelen er muligens populistisk, men den er, som vi skal se, langt ifra upassende.

Epidemiologi
La oss først se litt på bakgrunnen for hvorfor det er sannsynlig at kreft bør regnes som en livsstilssykdom. Selv om dette naturlig nok er et felt med mye avansert fysiologi og vanskelige ord skal jeg forsøke å forenkle så mye som mulig, så heng på og ikke fortvil om det er noe du ikke forstår.

Albert Schweitzer
Det er flere mennesker som opp gjennom årene har påpekt at forekomsten av kreftsykdommer i befolkninger øker når befolkningen går over til en vestlig livsstil [1]. En av disse var misjonærlegen Albert Schweitzer, som jobbet som lege i Vest-Afrika på begynnelsen av 1900-tallet [2]. Han forklarte at da han begynte i jobben var de vanligste sykdommene infeksjonssykdommer som malaria, sovesyke, spedalskhet, dysenteri og skabb. Det var først etter flere tiår i jobben at han så det første tilfellet av kreft hos en innfødt. Dette forbauset han, ettersom sykdommen var vanlig i vesten og han skrev derfor: «Ved min ankomst i Gabon ble jeg forbauset over at jeg ikke så noen tilfeller av kreft.» 
Men etter hvert som de innfødte endret livsstil mer i retning av den vestlige så han at sykdomsbildet endret seg og at de fikk stadig mer kreft. Han skrev da: «Mine observasjoner har gjort meg tilbøyelig til å tilskrive dette til det faktum at de innfødte levde mer og mer som de hvite.» [2]. Denne observasjonen ville i seg selv vært interessant, selv om Schweitzer skulle vært den eneste som beskrev dette, men det var han ikke.

På et tidspunkt var det flere forskere som spekulerte i at inuitter ikke fikk kreft slik som oss, ettersom forekomsten hos dem var så lav, men med gradvis overgang til vestlig livsstil med vestlig kosthold fikk også inuittene mer kreft. Legen George B. Leavitt søkte aktivt etter kreft hos inuitter mellom 1885 til 1907 og hevdet å ha undersøkt tusenvis av mennesker uten å finne et eneste tilfelle hos de innfødte. Samtidig diagnostiserte han ofte kreft hos vestlig mannskap på hvalfangstskip og i vestlige befolkninger. Inuittenes naturlige kosthold er som kjent basert på kjøtt og fett og med et generelt lavt inntak av karbohydrater.

Faktisk er det gjort enda flere observasjoner av mennesker som lever på tradisjonelle naturlige kosthold (først og fremst kjennetegnet av en mangel på korn, belgfrukter, sukker, melk, frøoljer og høyt bearbeidede matvarer) som har lav forekomst av både kreft og andre metabolske sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdom og vanlige vestlige sykdommer som blindtarmbetennelser og tannråte. Denne observasjonen ble også gjort av Staffan Lindeberg da han undersøkte befolkningen på Kitava (som hadde et naturlig kosthold, men i motsetning til f.eks. inuittene, med et høyt inntak av karbohydrater)[1].

Så livsstilsykdommer og kreft opptrer sammen i befolkninger og utvikler seg i liknende tempo ved overgang til moderne kosthold. Vi vet for eksempel også at overvekt øker risikoen for kreft [3]. Dette betyr ikke at overvekt fører til kreft, men at de opptrer sammen (risiko betyr noe annet i vitenskapen enn i dagligtale). Men når sykdommer opptrer sammen i likt mønster har de oftest samme årsak.

Fysiologi
I bunn og grunn er kreftceller egentlig bare vanlige celler som går amok. De vokser og deler seg ofte med en voldsom fart. Denne voldsomme voksingen krever mye energi og det krever mye av det som kalles vekstfaktorer. Dette er veletablert kunnskap og mye kreftforskning handler om å hindre at kreftceller får energi og vekstfaktorer – eller sagt med andre ord, om å sulte kreftcellene. Og som vi skal se er dette både mulig, effektivt og enkelt.

Det blir sagt at kreftceller kan kjennetegnes ved 6 distinkte egenskaper. Disse er:

-Egenproduksjon av vekstsignaler, 
-Resistens mot veksthemmende signaler, 
-Evne til å unngå programmert celledød (apoptose), 
-Ubegrenset delingspotensiale, 
-Evne til å øke blodtilstrømning (angiogense) 
-Evne til å spre seg til andre vev (metastase) [4]. 
Ved å innta en radioaktiv sukkerløsning kan man
skanne pasientenr og se hvor kroppen bruker
mest glukose. Her lyser kreftområder opp i hvitt og gult.
Kreftceller er også gale etter glukose – de er helt avhengige av det. De bryter ned glukose som andre celler, men selv om de har tilgang på oksygen skaper de likefult mye melkesyre (Warburg effekten), noe andre celler ikke pleier å gjøre.
Det vi nå må huske er de aller mest grunnleggende egenskapene ved energifrigjøring i kroppen: det er først og fremst fett og karbohydrater som brukes til å skape energi. Karbohydrater (glukose) kan brytes ned både i og utenfor mitokondriene (kraftstasjonene i cellene våre). Fett derimot kan kun brytes ned i mitokondrier og nedbrytning av fett er en tregere prosess enn nedbrytning av karbohydrater. Dette er grunnen til at jo mer energi kroppen bruker i et visst tidsintervall (for eksempel ved økende treningsintensitet) jo mer av energien kommer fra glukose. Fettnedbrytning går rett og slett for tregt.

Kreftceller er dårlige til å bryte ned fett. Faktisk så er dysfunksjonelle og ødelagte mitokondrier et kjennetegn ved mange typer kreft. Kreftcellen baserer seg derfor ofte utelukkende på nedbrytning av glukose. Glukosen i blodet vårt (som fraktes til kreftceller) kommer fra karbohydrater i maten eller fra kroppens egenproduksjon.

Den vanligste årsaken til høyt blodsukker er likevel ikke bare at vi spiser mye karbohydrater, men at vi er insulinresistente i leveren. Dette gjør at leveren vår produserer alt for mye glukose, selv om vi spiser karbohydrater. Insulinresistens er en egenskap som er i kjernen av både diabetes og hjerte- og karsykdom (metabolsk syndrom) og man trenger heller ikke være overvektig for å være insulinresistent. Hva som gjør at leveren blir insulinresistent får vi ta en annen gang, men jeg har skrevet litt om det her tidligere.

Et annet problem om man er insulinresistent, er at mitokondriene blir bombardert med energi og kjørt alt for hardt. Dette fører til økt opphopning av frie radikaler (ROS) som kan gjøre genene våre ustabile og føre til hemming av den naturlige bremsen for svulstutvikling [4]. Faktisk er stabiliteten til cellekjernen der genene er, avhengig av energiproduksjonen i mitokondriene.

Noen virus er også forbundet med enkelte typer kreft og flere av disse virusene påvirker nettopp mitokondriene. På toppen av det hele finnes forskning som tyder på at man kan hemme utviklingen av kreft ved å bedre mitokondriefunksjonen i kreftceller [4].

Lungekreft sett gjennom et mikroskop
Altså, kreftceller trenger masse energi for å vokse så fort. Denne energien får de fra glukose og jo mer karbohydrater vi spiser, og jo mer insulinresistente vi er, jo mer glukose kan kreftcellene få. I tillegg er det viktig at vi har sunne og friske mitokondrier i cellene, noe som blant annet påvirkes av betennelser i kroppen. 
Ettersom kreft er en sykdom knyttet til energimetabolismen, så er en naturlig tilnærming til behandling nettopp å påvirke faktorer knyttet til energimetabolismen. Og dette er blitt gjort i lang tid i ulike typer forskning, først og fremst ved å ha et lavt energiinntak, noe som har redusert utviklingen av blant annet kreft i bryst, hjerne, tykktarm, bukspyttkjertel, lunger og prostata [4].

Men det å spise mindre eller å sulte seg selv, for å sulte kreftceller er en umulig langsiktig løsning og det er heller ikke nødvendig. For når vi spiser lite karbohydrater, men mye fett, vil vi få et jevnt lavt blodsukker og mange celler vil bruke ketonlegemer som energi i stedet for glukose. Kreftceller derimot, siden de rett og slett er så muterte, er dårlige til å bruke både fett og ketonlegemer, noe som betyr at man kan «sulte» kreftceller ved å spise mindre karbohydrater og mer fett.

Kreftceller sørger for å kapre kroppen vår ved å lage en masse blodårer til seg selv, som kan levere en masse glukose (mange medisiner er utviklet for å hindre kreftcellene i å få så mye blod og dermed sulte dem). Men for å bruke glukosen trenger de insulin. Insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen i forhold til hvor mye glukose som er i blodet. Med andre ord, jo mer karbohydrater i kosten jo mer insulin skilles ut. Insulinresistens fører også til høyere insulinnivåer og gir optimale vekstforhold for kreftceller. Det er senkningen av insulin og økningen av glukagon som gjør at vi produserer mer ketonlegemer ved karbohydratrestriksjon. For å få tak i nok glukose, lager kreftceller mengder med glukosetransportører som sitter i celleveggen og frakter glukose ut av blodet og inn i cellen. Disse transportørene trigges av insulin.

Karbohydratrestriksjon fører også til at nivået av IGF-1 går ned. IGF-1 (Insulin-like Growth Factor) er et hormon som ligner på insulin og som stimulerer til vekst av vev, og IGF-1 er nødvendig for utvikling av kreftsvulster [4].

Interessant nok viser det seg at mennesker med diabetes type 2, som har høyt insulinnivå, har økt risiko for å få blant annet kreft i bukspyttkjertel, blære og for det som kalles Non-Hodgkins lymfom (lymfekreft). Mens personer med diabetes type 1, som mangler insulinproduksjon, har redusert risiko for blant annet lungekreft, prostatakreft og Non-Hodgkins lymfom [5]. 

Studier
Både epidemiologiske/historiske data og fysiologiske data viser oss at insulin og glukose spiller en viktig rolle i utviklingen av kreft. Det er også gjort mange kliniske studier som bekrefter sammenhengen mellom energimetabolismen og kreft. Her er noen av dem:

Allerede i 1987 viste en gruppe forskere at det var mulig å hindre vekttapet, som er vanlig ved noen krefttyper, og samtidig redusere kreftutvikling hos mus, ved å gi dem et ketogent kosthold [6].

Freedland og medarbeidere transplanterte kreftceller til mus. Musene ble så delt i en ketogen gruppe, en lavfettgruppe og en junkfood gruppe. Etter 51 dager var volumet av svulstene hos lavkarbomusene 33% mindre enn hos de andre gruppene, selv om energiinntaket var likt [7].

Zhou og medarbeidere satte mus med ondartet hjernesvulst på en ketogen diett lik den som brukes i epilepsibehandling og så at veksten ble redusert med 65% sammenlignet med en kontrollgruppe [8]. En ny studie fra Canada bekrefter at karbohydratrestriksjon virker effektivt på kreft hos mus [9].

En Italiensk studie fra 1996 viste at risikoen for brystkreft minsket med økende inntak av fett og at risikoen økte med økende inntak av karbohydrater [10]

Martin og medarbeidere randomiserte kvinner til en lavfettgruppe og en kontrollgruppe med håp om at mindre fett skulle redusere risikoen for brystkreft. Etter 10 år viste det seg lavfettgruppen hadde 118 tilfeller av alvorlig brystkreft, mens kontrollgruppen kun hadde 102. I studien korrelerte karbohydratinntak med økt risiko for kreft [11].

En gruppe japanske forskere la frem en hypotese som sa at økningen i tykktarmskreft i Japan kom av økt inntak av fett. De fikk derrfor 373 personer som tidligere hadde hatt kreft til å redusere fettinntaket til 18-22% av energiinntaket. Etter 4 år ble forskerne overraket over å finne at fettrestriksjon hadde økt risikoen for at kreften kom tilbake [12].

En gruppe italienske forskere fant en direkte sammenheng mellom kostens glykemiske indeks og glykemiske load og risiko for nyrekreft [13].

I 1995 ble to barn med ondartet hjernekreft satt på et kosthold med 60% fett fra mellomlange mettede fettsyrer for å indusere ketose. PET-skanning viste en gjennomsnittlig reduksjon i glukoseopptak til svulstene på 21.8%. Den ene pasienten viste også store forbedringer i humør og motoriske ferdigheter under studien og fortsatte med kostholdet og forble fri for kreft [14].

Nå nylig gjorde Eugene J. Fine, ved Albert Einstein College en spennende studie. Han satt 10 pasienter med fremskyndet, uhelbredelig kreft på Atkins-kosthold med under 5% av energien fra karbohydrater i 26 dager. Studien viste at flere av pasientene fikk en stabil sykdom og noen viste bedring. De som produserte mest ketonlegemer var også de som hadde størst forbedring. Fine kaller denne strategien «insulin hemming», for fokuset her er på karbohydrater ikke på totalt energiinntak som man tidligere har fokusert på [15].

Konklusjon 


Hvordan skal vi så forholde oss til denne informasjonen? Det er ingen tvil om at kreft kan og bør regnes som en metabolsk sykdom og det er liten tvil om at mange kreftformer påvirkes av hva vi spiser. Men ingenting av det overnevnte bør få oss til å kaste all karbohydratrik mat ut av vinduet.

Ett utrolig viktig poeng, jeg ikke kan understreke sterkt nok, er dette: selv om karbohydratrestriksjon ser ut til å kunne være en effektiv måte å bekjempe og behandle kreft på, så betyr ikke dette at kreften er forårsaket av et for høyt inntak av karbohydrater.

Du husker de befolkningene som levde på naturlig mat jeg skrev om i starten? Flere av disse spiste mye karbohydrater og det er ikke sannsynlig at høyt karbohydratinntak i seg selv gir kreft. Men når kreft først har blitt etablert, er det stor sjanse for at karbohydratrestriksjon vil kunne bremse og til og med reversere utviklingen.

Når det gjelder forebygging ser det fortsatt ut til at sunt kosthold og trening er det viktigste å fokusere på. Vi må sørge for å ha god insulinfølsomhet og sunne mitokondrier. Sunt kosthold betyr i denne sammenhengen, lite korn, belgfrukter, sukker, frøoljer og moderne frankenmat.

Referanser

1. Lindeberg S: Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010.

2. Taubes G: Why we get fat: and what to do about it. New York: Alfred A. Knopf; 2011.

3. Renehan AG, Tyson M, Egger M, Heller RF, Zwahlen M: Body-mass index and incidence of cancer: a systematic review and meta-analysis of prospective observational studies. Lancet 2008, 371: 569-578.

4. Seyfried TN, Shelton LM: Cancer as a metabolic disease. Nutr Metab (Lond) 2010, 7: 7.

5. Tabares-Seisdedos R, Dumont N, Baudot A, Valderas JM, Climent J, Valencia A et al.: No paradox, no progress: inverse cancer comorbidity in people with other complex diseases. Lancet Oncol 2011, 12: 604-608.

6. Tisdale MJ, Brennan RA, Fearon KC: Reduction of weight loss and tumour size in a cachexia model by a high fat diet. Br J Cancer 1987, 56: 39-43.

7. Freedland SJ, Mavropoulos J, Wang A, Darshan M, Demark-Wahnefried W, Aronson WJ et al.: Carbohydrate restriction, prostate cancer growth, and the insulin-like growth factor axis. Prostate 2008, 68: 11-19.

8. Zhou W, Mukherjee P, Kiebish MA, Markis WT, Mantis JG, Seyfried TN: The calorically restricted ketogenic diet, an effective alternative therapy for malignant brain cancer. Nutr Metab (Lond) 2007, 4: 5.

9. Ho VW, Leung K, Hsu A, Luk B, Lai J, Shen SY et al.: A low carbohydrate, high protein diet slows tumor growth and prevents cancer initiation. Cancer Res 2011, 71: 4484-4493.

10. Franceschi S, Favero A, Decarli A, Negri E, La Vecchia C, Ferraroni M et al.: Intake of macronutrients and risk of breast cancer. Lancet 1996, 347: 1351-1356.

11. Martin LJ, Li Q, Melnichouk O, Greenberg C, Minkin S, Hislop G et al.: A randomized trial of dietary intervention for breast cancer prevention. Cancer Res 2011, 71: 123-133.

12. Nakamura T, Ishikawa H, Takeyama I, Kawano A, Ishiguro S, Otani T et al.: Excessive fat restriction might promote the recurrence of colorectal tumors. Nutr Cancer 2010, 62: 154-163.

13. Galeone C, Pelucchi C, Maso LD, Negri E, Talamini R, Montella M et al.: Glycemic index, glycemic load and renal cell carcinoma risk. Ann Oncol 2009, 20: 1881-1885.

14. Nebeling LC, Miraldi F, Shurin SB, Lerner E: Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr 1995, 14: 202-208.

15. Fine EJ, Segal-Isaacson CJ, Feinman RD, Herszkopf S, Romano MC, Tomuta N et al.: Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: A pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition 2012, 28: 1028-1035.

Kan man stole på sin egen kropp?

Helene la igjen følgende kommentar for litt siden:

«Vi har nok ennå ikke fått opp øynene for at valg av kosthold har så mye å si for helse. Det jeg selv undres på er hvilke signaler hver enkelt av oss kan gå etter på egen kropp for å finne den optimale kosten. Kan man tillate seg å spise det meste ( hva som helst ) så lenge man er frisk, slank, sover godt og føler seg bra – eller bør alle spise karbohydratredusert med tanke på forebygging av kreft / hjerte-og karsykdommer / demens el andre sykdommer. Hvordan vite den beste fordelingen mellom karbohydrater og fett?? Jeg selv legger på meg fort om jeg spiser karbohydratrik mat, så det er min veileder, men hva med f eks barna mine som ikke har noen opplagte fysiske «problemer»? Er nok litt usikker på hvordan jeg skal tenke der, selv om jeg er overbevist om at mer fett og mindre karbohydrater er veien å gå, så er det graden av det jeg grubler på.»

Det er flere viktige poeng og spørsmål hun tar opp her.

For det første, er det å lytte til kroppens signaler egentlig en god måte å holde seg sunn på? Det korte svaret er nei. Likevel er det utvilsomt viktig å være bevisst signalene kroppen sender.

For det andre, er det lurt å spise mye karbohydrater selv om vi føler oss friske og holder oss tynne? Et fornuftig svar på dette blir lettere å gi om vi først ser nærmere på det første spørsmålet.

Om å lytte til kroppen
Er det ikke rart hvor lett det er å forstå at alle dyr
har et naturlig optimalt kosthold, mens få spør
 hva menneskts naturlige kosthold er? 
Det er flere grunner til at det å lytte til kroppen ikke er nok. Ikke sjelden føler mennesker seg friske og raske helt til de plutselig dør av uten forvarsel. Også sykdommer som diabetes, kreft, hjerte- og karsykdom og demens (sykdommer som i stor grad påvirkes av livsstil) kan oppstå plutselig, selv om vi både føler oss friske og ser friske ut. Dette viser oss at sykdom ikke alltid er noe kroppen sier tydelig ifra om. Et hjerteattakk eller et slag, skyldes at en blodpropp setter seg fast i en blodåre til hjertet eller hjernen, og dette kan komme uten forvarsel og det kan være dødelig. Likevel vet vi at sunn livsstil forebygger denne typen sykdom.

En annen ting som er verdt å huske på er at vi oftest ikke er særlige flinke til å lytte til kroppen. Vi er rett og slett ikke vant med det og vi stoler ofte mer på hodet vårt enn på vår egen kropp. Dette blir ofte tydelig når personer går over til et nytt kosthold og opplever at dette nye kostholdet gjør at de føler seg kjempebra selv om kostholdet i seg selv ikke er sunt. Helsekostbutikker er fulle av produkter som godt kan gi oss dårligere helse, men som fordi vi forbinder dem med sunnhet og helse, gjør at vi føler oss sunnere. Dette er en placeboeffekt. Hvetegress, soyaprodukter og andre «sunne» produkter som aldri burde vært inntatt av mennesker overbeviser ofte personer om at de har blitt sunnere, noe som gjør at de føler seg sunnere. Det kanskje beste eksemplet på at vi stoler på hodet fremfor på kroppen, er den store mengden mennesker som er overbevist om at man går ned i vekt av å trene, selv om de har trent i årevis uten å gå ned i vekt.

Også når det gjelder mageproblemer har vi en lei tendens til å stole på hodet vårt fremfor kroppen. Når vi opplever mageproblemer tyr vi ofte til ekstra fiber, probiotika, og fullkorn, selv om man ikke blir bedre av dette. Ofte kan det være at det man egentlig trenger er mindre fiber (fiber blir til mat for magebakterier og gjør at man kan få en så stor oppblomstring av bakterier at det gjør oss syke), yoghurt (yoghurt inneholder ofte mye sukker og laktose, noe som kan føre til en forverring) og fullkorn (korn kan godt være årsaken til problemene). Men siden vi har lært at dette er sunne matvarer så stoler vi på det og er ofte villige til å fortsette å innta disse matvarene, selv om vi ikke blir bedre.

Selv om man føler seg sunnere når man
drikker hvetegress, betyr ikke det
 at man er sunnere.
Men dette med å stole på sin egen kropp handler til syvende og sist om å sette ens egen helse i perspektiv. Hvis vi føler at vi har en dårlig helse så er det fordi vi vet at det er mulig å ha det bedre. Så selv om vi føler oss sunne og friske, kan det være at vi kunne følt oss enda sunnere og friskere. Men om vi aldri har opplevd å ha det så godt, har vi ikke noe å sette vår nåværende situasjon i forhold til. Så vi må spørre oss om vi egentlig vet hvor godt vi kan ha det? 
Tenk deg at du våkner hver dag og føler deg sterk og frisk. Tenk deg at du kan klatre opp i et tre om du har lyst, uten store problemer, eller at du kan løpe noen kilometer uten at det gjør deg noe. Tenk deg at du sjelden er syk, at du nesten aldri har vondt og at du sjelden har lyst på søte ting og aldri blir voldsomt sulten. Dette kan høres ut som en fantasi for mange, men skal man dømme ut ifra både antropologiske og fysiologiske data, så burde dette være normalen. Mennesker er i utgangspunktet egentlig både friske og sterke mesteparten av tiden.

Dette med at vi ikke alltid vet hvor godt det er mulig å ha det gjør at vi ikke kan stole på vår egen kropp. Når vi i tillegg vet at de fleste av oss ikke er særlig godt trent i å tolke kroppens signaler og at mye sykdom oppstår uten at man merker det, så betyr dette at vi også trenger teoretisk kunnskap når målet er optimal helse.

Hvor mye karbohydrater?
Vi kan for så vidt bruke karbohydratinntak for å illustrere hvorfor det ikke holder å kun lytte til sin egen kropp. Karbohydrater i maten ser ut til å være helt nødvendig for at vi skal kunne bli overvektige og tar man karbohydratene ut av maten går man nesten uten unntak ned i vekt. Men dette betyr ikke at det er karbohydrater alene som er årsaken til overvektsproblemet. Vi vet at det er fullt mulig for mennesker å ha et kosthold som i hovedsak består av karbohydrater uten å bli overvektig. Men det er vanskelig og tilsynelatende nær umulig å bli overvektig uten karbohydrater. De faktorene som sannsynligvis bidrar mest til overvekt, i tillegg til karbohydrater i kosten, er stress, mage- og tarmproblemer, infeksjoner og inflammasjon. Disse påvirker også hverandre, stress vil for eksempel kunne gi mageproblemer og dårligere immunforsvar, noe som igjen vil øke risikoen for infeksjoner og inflammasjon.

Stress og karbohydrater passer veldig dårlig sammen.
Dessuten er det viktig å huske at overvekt i seg selv ikke nødvendigvis er et tegn på sykdom. Faktisk er det sånn at en person som er flink til å lagre overflødig sukker som fett i fettvev (og som derfor legger lett på seg) kan være beskyttet mot skadeeffektene som høyt blodsukker kan gi hos en som ikke lagrer overflødig sukker så lett. Tynnhet er ikke det samme som sunnhet. Det er for eksempel vanlig at «tynne» mennesker har en høy fettprosent og slik sett kan være akkurat like «overvektige» som de som ser tykkere ut. Dessuten får også tynne mennesker diabetes, metabolsk syndrom, insulinresistens/PCOS og alle de andre sykdommene som er forbundet med usunn livsstil. 
Vi vet at enkelte menneskegrupper som lever som jegere og sankere har et høyt karbohydratinntak kombinert med svært god helse. Men det blir feil å konkludere ut ifra dette at vi kan ha et like høyt karbohydratinntak og få en like god helse selv om vi skulle får karbohydratene fra sunne kilder som frukt og grønnsaker. Spørsmålet vi må stille oss er om vi her og nå, og med vår nåværende livsstil og nåværende stressnivå, kan spise 50-60% karbohydrater (offentlig anbefalt mengde) uten å ta skade av det? Jeg tror svaret er nei og en av grunnene er nettopp stress. Stress kommer i mange former, men felles er det at det bryter oss ned og gjør oss insulinresistente. En enkelt natt med dårlig søvn vil for eksempel gjøre oss mer insulinresistente [1], noe som gjør at vi påfølgende dag har dårligere fettforbrenning og lettere får både lavt blodsukker og lyst på søt mat.

Om kroppen vår blir utsatt for stress og høyt karbohydratinntak over flere år vil den kunne endre seg så mye at den plutselig blir syk og at den plutselig begynner å legge på seg. Så mitt svar på hvorvidt Helenes barn (eller alle andre barn eller voksne) kan spise mye karbohydrater fordi de er tynne og friske, er følgende:

De menneskene i verden som har mye karbohydrater i kosten og som lever slik mennesket er laget for å leve (spiser paleolittisk mat) får karbohydratene sine fra grønnsaker og frukt. De inntar ikke korn, planteoljer, belgfrukter eller rent sukker. De stresser også sannsynligvis mindre enn vi gjør. Hvis man i mest mulig grad lever på denne måten så ser det ut til at man kan spise mye karbohydrater, men jo mer man fjerner seg fra en paleolittisk livsstil, jo mer skade kan et høyt karbohydratinntak gjøre. Siden de færreste av oss følger denne livsstilen betyr det at de fleste av oss bør ha et relativt lavt inntak av karbohydrater, selv om vi føler oss friske og ikke er overvektige. Og jo mindre karbohydrater vi spiser jo mer fett må vi spise. 

Litteratur

1. Donga E, van Dijk M, van Dijk JG, Biermasz NR, Lammers GJ, van Kralingen KW, Corssmit EP, Romijn JA: A single night of partial sleep deprivation induces insulin resistance in multiple metabolic pathways in healthy subjects. J Clin Endocrinol Metab 2010, 95: 2963-2968.