Kreft og karbohydrater

«In principle, there are few chronic diseases more easily preventable than cancer.«

Seyfried and Shelton 2010 

Kreft er en av disse sykdommen som virkelig gjør oss redde og som vekker mange følelser i oss. Det er også en veldig vanlig sykdom og det er en sykdom som kan forebygges med bevisste livsstilsvalg. Det er for eksempel en helt tydelig sammenheng mellom kreft og mat, og hva vi spiser vil påvirke både risikoen for å få kreft, men også påvirke sykdomsforløpet og kroppens evne til å takle kreften. Dette temaet er utrolig spennende og det kommer stadig nye forskningsresultater som bidrar til et helhetlig bilde. Temaet krever dog litt plass for å forklares godt nok, så dette blir en litt lengre post en vanlig. Men om du henger med skal jeg forsøke å vise hvordan det er en tydelig sammenheng mellom utvikling av kreft og energiomsetningen og hvordan lavkarbo kanskje burde være standard kosthold for kreftpasienter.

Kreft er som sagt ingen uvanlig sykdom her i vesten. Forekomsten av kreft i Norge har økt jevnt siden 50-tallet og i 2009 fikk over 27 000 nordmenn kreft. Norske kvinner har også en av verdens høyeste forekomster av tykk- og endetarmskreft. De vanligste kreftformene er brystkreft for kvinner, prostatakreft for menn og tykk- og endetarmskreft for begge kjønn (det er garantert noe galt med tarmene våre).

Forekomsten av kreft har på mange måter gått hånd i hånd med forekomsten av andre livsstilssykdommer som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdom, og inflammasjonssykdommer. Når sykdommer øker i takt på denne måten, er det et tegn på at livsstil sannsynligvis spiller inn.

Kort fortalt er det all grunn til å regne flere kreftformer som livsstilssykdommer på lik linje med blant annet diabetes og hjerte- og karsykdom og jeg skal komme tilbake til hvorfor det er slik. Selv om det ut fra tittelen sikkert er noen som tror denne posten skal handle om hvordan karbohydrater fører til kreft, så vil dette være en feilslutning, for så enkelt er det ikke. Kreft er på mange måter en metabolsk sykdom (knyttet til energiomsetningen) og i sykdomsutviklingen spiller blant annet insulin, IGF-1 (skal forklare hva dette er også) og ikke minst glukose (den formen sukker karbohydrater brytes ned til i kroppen) inn. Tittelen er muligens populistisk, men den er, som vi skal se, langt ifra upassende.

Epidemiologi
La oss først se litt på bakgrunnen for hvorfor det er sannsynlig at kreft bør regnes som en livsstilssykdom. Selv om dette naturlig nok er et felt med mye avansert fysiologi og vanskelige ord skal jeg forsøke å forenkle så mye som mulig, så heng på og ikke fortvil om det er noe du ikke forstår.

Albert Schweitzer
Det er flere mennesker som opp gjennom årene har påpekt at forekomsten av kreftsykdommer i befolkninger øker når befolkningen går over til en vestlig livsstil [1]. En av disse var misjonærlegen Albert Schweitzer, som jobbet som lege i Vest-Afrika på begynnelsen av 1900-tallet [2]. Han forklarte at da han begynte i jobben var de vanligste sykdommene infeksjonssykdommer som malaria, sovesyke, spedalskhet, dysenteri og skabb. Det var først etter flere tiår i jobben at han så det første tilfellet av kreft hos en innfødt. Dette forbauset han, ettersom sykdommen var vanlig i vesten og han skrev derfor: «Ved min ankomst i Gabon ble jeg forbauset over at jeg ikke så noen tilfeller av kreft.» 
Men etter hvert som de innfødte endret livsstil mer i retning av den vestlige så han at sykdomsbildet endret seg og at de fikk stadig mer kreft. Han skrev da: «Mine observasjoner har gjort meg tilbøyelig til å tilskrive dette til det faktum at de innfødte levde mer og mer som de hvite.» [2]. Denne observasjonen ville i seg selv vært interessant, selv om Schweitzer skulle vært den eneste som beskrev dette, men det var han ikke.

På et tidspunkt var det flere forskere som spekulerte i at inuitter ikke fikk kreft slik som oss, ettersom forekomsten hos dem var så lav, men med gradvis overgang til vestlig livsstil med vestlig kosthold fikk også inuittene mer kreft. Legen George B. Leavitt søkte aktivt etter kreft hos inuitter mellom 1885 til 1907 og hevdet å ha undersøkt tusenvis av mennesker uten å finne et eneste tilfelle hos de innfødte. Samtidig diagnostiserte han ofte kreft hos vestlig mannskap på hvalfangstskip og i vestlige befolkninger. Inuittenes naturlige kosthold er som kjent basert på kjøtt og fett og med et generelt lavt inntak av karbohydrater.

Faktisk er det gjort enda flere observasjoner av mennesker som lever på tradisjonelle naturlige kosthold (først og fremst kjennetegnet av en mangel på korn, belgfrukter, sukker, melk, frøoljer og høyt bearbeidede matvarer) som har lav forekomst av både kreft og andre metabolske sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdom og vanlige vestlige sykdommer som blindtarmbetennelser og tannråte. Denne observasjonen ble også gjort av Staffan Lindeberg da han undersøkte befolkningen på Kitava (som hadde et naturlig kosthold, men i motsetning til f.eks. inuittene, med et høyt inntak av karbohydrater)[1].

Så livsstilsykdommer og kreft opptrer sammen i befolkninger og utvikler seg i liknende tempo ved overgang til moderne kosthold. Vi vet for eksempel også at overvekt øker risikoen for kreft [3]. Dette betyr ikke at overvekt fører til kreft, men at de opptrer sammen (risiko betyr noe annet i vitenskapen enn i dagligtale). Men når sykdommer opptrer sammen i likt mønster har de oftest samme årsak.

Fysiologi
I bunn og grunn er kreftceller egentlig bare vanlige celler som går amok. De vokser og deler seg ofte med en voldsom fart. Denne voldsomme voksingen krever mye energi og det krever mye av det som kalles vekstfaktorer. Dette er veletablert kunnskap og mye kreftforskning handler om å hindre at kreftceller får energi og vekstfaktorer – eller sagt med andre ord, om å sulte kreftcellene. Og som vi skal se er dette både mulig, effektivt og enkelt.

Det blir sagt at kreftceller kan kjennetegnes ved 6 distinkte egenskaper. Disse er:

-Egenproduksjon av vekstsignaler, 
-Resistens mot veksthemmende signaler, 
-Evne til å unngå programmert celledød (apoptose), 
-Ubegrenset delingspotensiale, 
-Evne til å øke blodtilstrømning (angiogense) 
-Evne til å spre seg til andre vev (metastase) [4]. 
Ved å innta en radioaktiv sukkerløsning kan man
skanne pasientenr og se hvor kroppen bruker
mest glukose. Her lyser kreftområder opp i hvitt og gult.
Kreftceller er også gale etter glukose – de er helt avhengige av det. De bryter ned glukose som andre celler, men selv om de har tilgang på oksygen skaper de likefult mye melkesyre (Warburg effekten), noe andre celler ikke pleier å gjøre.
Det vi nå må huske er de aller mest grunnleggende egenskapene ved energifrigjøring i kroppen: det er først og fremst fett og karbohydrater som brukes til å skape energi. Karbohydrater (glukose) kan brytes ned både i og utenfor mitokondriene (kraftstasjonene i cellene våre). Fett derimot kan kun brytes ned i mitokondrier og nedbrytning av fett er en tregere prosess enn nedbrytning av karbohydrater. Dette er grunnen til at jo mer energi kroppen bruker i et visst tidsintervall (for eksempel ved økende treningsintensitet) jo mer av energien kommer fra glukose. Fettnedbrytning går rett og slett for tregt.

Kreftceller er dårlige til å bryte ned fett. Faktisk så er dysfunksjonelle og ødelagte mitokondrier et kjennetegn ved mange typer kreft. Kreftcellen baserer seg derfor ofte utelukkende på nedbrytning av glukose. Glukosen i blodet vårt (som fraktes til kreftceller) kommer fra karbohydrater i maten eller fra kroppens egenproduksjon.

Den vanligste årsaken til høyt blodsukker er likevel ikke bare at vi spiser mye karbohydrater, men at vi er insulinresistente i leveren. Dette gjør at leveren vår produserer alt for mye glukose, selv om vi spiser karbohydrater. Insulinresistens er en egenskap som er i kjernen av både diabetes og hjerte- og karsykdom (metabolsk syndrom) og man trenger heller ikke være overvektig for å være insulinresistent. Hva som gjør at leveren blir insulinresistent får vi ta en annen gang, men jeg har skrevet litt om det her tidligere.

Et annet problem om man er insulinresistent, er at mitokondriene blir bombardert med energi og kjørt alt for hardt. Dette fører til økt opphopning av frie radikaler (ROS) som kan gjøre genene våre ustabile og føre til hemming av den naturlige bremsen for svulstutvikling [4]. Faktisk er stabiliteten til cellekjernen der genene er, avhengig av energiproduksjonen i mitokondriene.

Noen virus er også forbundet med enkelte typer kreft og flere av disse virusene påvirker nettopp mitokondriene. På toppen av det hele finnes forskning som tyder på at man kan hemme utviklingen av kreft ved å bedre mitokondriefunksjonen i kreftceller [4].

Lungekreft sett gjennom et mikroskop
Altså, kreftceller trenger masse energi for å vokse så fort. Denne energien får de fra glukose og jo mer karbohydrater vi spiser, og jo mer insulinresistente vi er, jo mer glukose kan kreftcellene få. I tillegg er det viktig at vi har sunne og friske mitokondrier i cellene, noe som blant annet påvirkes av betennelser i kroppen. 
Ettersom kreft er en sykdom knyttet til energimetabolismen, så er en naturlig tilnærming til behandling nettopp å påvirke faktorer knyttet til energimetabolismen. Og dette er blitt gjort i lang tid i ulike typer forskning, først og fremst ved å ha et lavt energiinntak, noe som har redusert utviklingen av blant annet kreft i bryst, hjerne, tykktarm, bukspyttkjertel, lunger og prostata [4].

Men det å spise mindre eller å sulte seg selv, for å sulte kreftceller er en umulig langsiktig løsning og det er heller ikke nødvendig. For når vi spiser lite karbohydrater, men mye fett, vil vi få et jevnt lavt blodsukker og mange celler vil bruke ketonlegemer som energi i stedet for glukose. Kreftceller derimot, siden de rett og slett er så muterte, er dårlige til å bruke både fett og ketonlegemer, noe som betyr at man kan «sulte» kreftceller ved å spise mindre karbohydrater og mer fett.

Kreftceller sørger for å kapre kroppen vår ved å lage en masse blodårer til seg selv, som kan levere en masse glukose (mange medisiner er utviklet for å hindre kreftcellene i å få så mye blod og dermed sulte dem). Men for å bruke glukosen trenger de insulin. Insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen i forhold til hvor mye glukose som er i blodet. Med andre ord, jo mer karbohydrater i kosten jo mer insulin skilles ut. Insulinresistens fører også til høyere insulinnivåer og gir optimale vekstforhold for kreftceller. Det er senkningen av insulin og økningen av glukagon som gjør at vi produserer mer ketonlegemer ved karbohydratrestriksjon. For å få tak i nok glukose, lager kreftceller mengder med glukosetransportører som sitter i celleveggen og frakter glukose ut av blodet og inn i cellen. Disse transportørene trigges av insulin.

Karbohydratrestriksjon fører også til at nivået av IGF-1 går ned. IGF-1 (Insulin-like Growth Factor) er et hormon som ligner på insulin og som stimulerer til vekst av vev, og IGF-1 er nødvendig for utvikling av kreftsvulster [4].

Interessant nok viser det seg at mennesker med diabetes type 2, som har høyt insulinnivå, har økt risiko for å få blant annet kreft i bukspyttkjertel, blære og for det som kalles Non-Hodgkins lymfom (lymfekreft). Mens personer med diabetes type 1, som mangler insulinproduksjon, har redusert risiko for blant annet lungekreft, prostatakreft og Non-Hodgkins lymfom [5]. 

Studier
Både epidemiologiske/historiske data og fysiologiske data viser oss at insulin og glukose spiller en viktig rolle i utviklingen av kreft. Det er også gjort mange kliniske studier som bekrefter sammenhengen mellom energimetabolismen og kreft. Her er noen av dem:

Allerede i 1987 viste en gruppe forskere at det var mulig å hindre vekttapet, som er vanlig ved noen krefttyper, og samtidig redusere kreftutvikling hos mus, ved å gi dem et ketogent kosthold [6].

Freedland og medarbeidere transplanterte kreftceller til mus. Musene ble så delt i en ketogen gruppe, en lavfettgruppe og en junkfood gruppe. Etter 51 dager var volumet av svulstene hos lavkarbomusene 33% mindre enn hos de andre gruppene, selv om energiinntaket var likt [7].

Zhou og medarbeidere satte mus med ondartet hjernesvulst på en ketogen diett lik den som brukes i epilepsibehandling og så at veksten ble redusert med 65% sammenlignet med en kontrollgruppe [8]. En ny studie fra Canada bekrefter at karbohydratrestriksjon virker effektivt på kreft hos mus [9].

En Italiensk studie fra 1996 viste at risikoen for brystkreft minsket med økende inntak av fett og at risikoen økte med økende inntak av karbohydrater [10]

Martin og medarbeidere randomiserte kvinner til en lavfettgruppe og en kontrollgruppe med håp om at mindre fett skulle redusere risikoen for brystkreft. Etter 10 år viste det seg lavfettgruppen hadde 118 tilfeller av alvorlig brystkreft, mens kontrollgruppen kun hadde 102. I studien korrelerte karbohydratinntak med økt risiko for kreft [11].

En gruppe japanske forskere la frem en hypotese som sa at økningen i tykktarmskreft i Japan kom av økt inntak av fett. De fikk derrfor 373 personer som tidligere hadde hatt kreft til å redusere fettinntaket til 18-22% av energiinntaket. Etter 4 år ble forskerne overraket over å finne at fettrestriksjon hadde økt risikoen for at kreften kom tilbake [12].

En gruppe italienske forskere fant en direkte sammenheng mellom kostens glykemiske indeks og glykemiske load og risiko for nyrekreft [13].

I 1995 ble to barn med ondartet hjernekreft satt på et kosthold med 60% fett fra mellomlange mettede fettsyrer for å indusere ketose. PET-skanning viste en gjennomsnittlig reduksjon i glukoseopptak til svulstene på 21.8%. Den ene pasienten viste også store forbedringer i humør og motoriske ferdigheter under studien og fortsatte med kostholdet og forble fri for kreft [14].

Nå nylig gjorde Eugene J. Fine, ved Albert Einstein College en spennende studie. Han satt 10 pasienter med fremskyndet, uhelbredelig kreft på Atkins-kosthold med under 5% av energien fra karbohydrater i 26 dager. Studien viste at flere av pasientene fikk en stabil sykdom og noen viste bedring. De som produserte mest ketonlegemer var også de som hadde størst forbedring. Fine kaller denne strategien «insulin hemming», for fokuset her er på karbohydrater ikke på totalt energiinntak som man tidligere har fokusert på [15].

Konklusjon 


Hvordan skal vi så forholde oss til denne informasjonen? Det er ingen tvil om at kreft kan og bør regnes som en metabolsk sykdom og det er liten tvil om at mange kreftformer påvirkes av hva vi spiser. Men ingenting av det overnevnte bør få oss til å kaste all karbohydratrik mat ut av vinduet.

Ett utrolig viktig poeng, jeg ikke kan understreke sterkt nok, er dette: selv om karbohydratrestriksjon ser ut til å kunne være en effektiv måte å bekjempe og behandle kreft på, så betyr ikke dette at kreften er forårsaket av et for høyt inntak av karbohydrater.

Du husker de befolkningene som levde på naturlig mat jeg skrev om i starten? Flere av disse spiste mye karbohydrater og det er ikke sannsynlig at høyt karbohydratinntak i seg selv gir kreft. Men når kreft først har blitt etablert, er det stor sjanse for at karbohydratrestriksjon vil kunne bremse og til og med reversere utviklingen.

Når det gjelder forebygging ser det fortsatt ut til at sunt kosthold og trening er det viktigste å fokusere på. Vi må sørge for å ha god insulinfølsomhet og sunne mitokondrier. Sunt kosthold betyr i denne sammenhengen, lite korn, belgfrukter, sukker, frøoljer og moderne frankenmat.

Referanser

1. Lindeberg S: Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010.

2. Taubes G: Why we get fat: and what to do about it. New York: Alfred A. Knopf; 2011.

3. Renehan AG, Tyson M, Egger M, Heller RF, Zwahlen M: Body-mass index and incidence of cancer: a systematic review and meta-analysis of prospective observational studies. Lancet 2008, 371: 569-578.

4. Seyfried TN, Shelton LM: Cancer as a metabolic disease. Nutr Metab (Lond) 2010, 7: 7.

5. Tabares-Seisdedos R, Dumont N, Baudot A, Valderas JM, Climent J, Valencia A et al.: No paradox, no progress: inverse cancer comorbidity in people with other complex diseases. Lancet Oncol 2011, 12: 604-608.

6. Tisdale MJ, Brennan RA, Fearon KC: Reduction of weight loss and tumour size in a cachexia model by a high fat diet. Br J Cancer 1987, 56: 39-43.

7. Freedland SJ, Mavropoulos J, Wang A, Darshan M, Demark-Wahnefried W, Aronson WJ et al.: Carbohydrate restriction, prostate cancer growth, and the insulin-like growth factor axis. Prostate 2008, 68: 11-19.

8. Zhou W, Mukherjee P, Kiebish MA, Markis WT, Mantis JG, Seyfried TN: The calorically restricted ketogenic diet, an effective alternative therapy for malignant brain cancer. Nutr Metab (Lond) 2007, 4: 5.

9. Ho VW, Leung K, Hsu A, Luk B, Lai J, Shen SY et al.: A low carbohydrate, high protein diet slows tumor growth and prevents cancer initiation. Cancer Res 2011, 71: 4484-4493.

10. Franceschi S, Favero A, Decarli A, Negri E, La Vecchia C, Ferraroni M et al.: Intake of macronutrients and risk of breast cancer. Lancet 1996, 347: 1351-1356.

11. Martin LJ, Li Q, Melnichouk O, Greenberg C, Minkin S, Hislop G et al.: A randomized trial of dietary intervention for breast cancer prevention. Cancer Res 2011, 71: 123-133.

12. Nakamura T, Ishikawa H, Takeyama I, Kawano A, Ishiguro S, Otani T et al.: Excessive fat restriction might promote the recurrence of colorectal tumors. Nutr Cancer 2010, 62: 154-163.

13. Galeone C, Pelucchi C, Maso LD, Negri E, Talamini R, Montella M et al.: Glycemic index, glycemic load and renal cell carcinoma risk. Ann Oncol 2009, 20: 1881-1885.

14. Nebeling LC, Miraldi F, Shurin SB, Lerner E: Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr 1995, 14: 202-208.

15. Fine EJ, Segal-Isaacson CJ, Feinman RD, Herszkopf S, Romano MC, Tomuta N et al.: Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: A pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition 2012, 28: 1028-1035.

28 thoughts on “Kreft og karbohydrater”

  1. Jeg er ihverfall ikke i tvil om hvilket kosthold jeg skal ha resten av livet… 🙂
    Synes det er lite fokus på helsefordelene ifht vekt/slanke fordelene med et ketogent kosthold! Bra du bringer informasjon ut til folket! 🙂
    Takk! 🙂

    Liker

  2. Akkurat det vet jeg rett og slett ikke noe om. Dette med øl må jeg sette meg mer inn i. Nå er det ingen tvil om at alle menneskekulturer finner måter å ruse seg på, og det er få ting som kan kalles «paleo» som naturlige rusmidler.

    Liker

  3. Kreft er kanskje noe man burde tilnærmet seg mer matematisk?
    Slik jeg har forstått det er kreft noe man får hele tiden. Hver time av hele døgnet dannes det kreftceller som igjen dør raskt. I løpet av ett døgn har det oppstått og død mange tusen kreftceller i kroppen vår. En person som holder seg borte fra strålingskilder, farlige e-stoffer, røyking, eksos, stress, ting vi oppfatter som årsak til kreft har ett normalt antall kreftdannelser over tid. En person som utsetter seg selv for disse årsakene øker antall kreftceller som blir dannet, han multipliserer grunntallet med x for hver årsak han utsetter seg for og har derfor en mye større mulighet for at en dag dør ikke kreften umiddelbart slik den skal. Personen som holder seg borte fra alle årsaker har fortsatt en reell mulighet for å utvikle aggressiv kreft, mens han som røyker og sitter i trafikk hver dag har kjøpt flere lodd.
    Men hvis han som lever utsatt for årsaker til kreft, ikke tilfører kreften den nødvendige næringen den trenger i form av karbohydrater, reduserer han muligheten for de mangfoldige kreftcellene som dannes til å vokse og bli farlige. Han sulter de i hjel uansett hvor mange som dannes. Mens den 4 år gamle jenta som lever fullstendig beskyttet for velkjente årsaker til kreft, får gjennom sukkerholdig barnemat, frukt og juice ett grunnlag for at de få kreftcellene som dannes kan vokse og bli dødelige.
    Så jeg synes du er litt forsiktig i din konklusjon fordi selv om karbohydrater ikke er det som danner kreftceller, er det de som gjør at kreftceller blir farlige. For å sette det på helt spissen: uten karbohydrater kan du utsette deg selv for all verdens kreftfremkallende årsaker uten å utvikle dødelig kreft, men med karbohydrater i kosten kan du utvikle kreft uansett hvilke andre tiltak du gjør.
    Nå er det jo slik at kroppen produserer karbohydrater selv og nesten all mat inneholder karbohydrater, til og med rent kjøtt. Men jeg tviler på at kreftceller kan overstyre og ta karbohydratene fra de organene som trenger dem for å holde kroppen i gang, så det er ingen grunn til å droppe restriksjon.

    Denne videoen er veldig interessant:
    Denne anerkjente autoriteten fra verdens fremste forskningssenter på kreft sier rett ut at kostholdsrådene har gitt en dramatisk nedgang i hjertesykdom, men en økning i kreft. Han sier videre at man bør velge diet ut ifra familiens sykdomshistorie om det er sannsynlig att man vil dø av kreft eller hjertesykdom. (fra ca. 30:25 ut i filmen). Han forteller også på ett punkt at fett gir absolutt ingen næring til kreft, protein gir noe, mens karbohydrater er flybensin.
    Siden han tydeligvis ikke er oppdatert på hjertesykdom er konklusjonen man må trekke av det at ett naturlig fettrikt kosthold med lite karbohydrater gir beskyttelse mot både hjertesykdom og kreft.

    http://www.youtube.com/watch?v=WUlE1VHGA40&feature=related

    Craig B. Thompson, President and CEO of Memorial Sloan-Kettering Cancer Center, discusses new ways to think about cancer and how cancer arises in human beings.

    Liker

  4. Det er jo sant at de fleste prosesser i kroppen kan sees på på denne måten. Ved sykdom vil det alltid være et visst antall prosesser som jobber i mot sykdommen og et visst antall som jobber for. Det er en evig balansegang der vekten kan tippe begge veier. God helse handler om å optimalisere de faktorene man kan optimalisere.

    Jeg føler ikke jeg kunne konkludert særlig sikrere. Det er ingen tvil om at vi kan leve på et kosthold med mye karbohydrater uten å få kreft (i hvert fall om de fleste andre risikofaktorene er borte) og det er ingen tvil om at krabohydratrestriksjon kan bremse kreftutvikling av noen typer kreft. Men ut ifra studiene jeg nevner er det vanskelig å si akkurat hvor effektivt det er og hvilke andre faktorer som også spiller inn.

    Liker

  5. Spennende lesning. Noe som er verdt å merke seg er at kreftrisikoen øker med økt levealder, det samme gjelder flere andre livsstilsykdommer. Kanskje man på 50-tallet ikke hadde så mye lavere kreftforekomst, men de fleste ble ikke gamle nok til å utvikle kreft? Enkelte miljøgifter, radon og andre radioaktive stoffer er også forbundet med økt forekomst. Konklusjonen må vell som den som regel blir at om man kutter ut raffinert mat og spiser «evlusjonært» istedet vil man kutte kraftig i forekomsten av livsstilssykdommer og langt færre vil bli overvektige Eskimoene, kitavafolket, for ikke å nevne masaiene er gode eksempler på dette 🙂

    Eivind

    Liker

  6. Hyggelig at du like det Eivind. Kreftrisiko øker riktig nok med økende levealder, men denne korrelasjonen kommer først og fremst fra moderne samfunn. Kanskje ville kreftrisikoen økt ved en høyere alder med en mer optimal livsstil?

    Liker

  7. Ja, man kunne nok utsatt kreftrisikoen og redusert den ytterligere med endringer i livsstilen, kitavafolket med verdens lengste levealder er vell et bevis på dette, mange andre urbefolkninger kan vise til det samme 🙂 Jeg er veldig opptatt av individuell tilrettelegging. Jeg bruker det at noen kan bli bra på 100 meter og noen passer best til maraton som et eksempel når jeg snakker med folk om individuelle forutsetninger og tilpasninger. Hvorfor har noen få svært overvektige normalt blodsukker, flotte verdier ift blodtrykk osv år etter år? Såklart må både kosthold, fysisk aktivitet, stressnivå osv tilpasses hver enkelt. Bedre screening ift helse framover, apparater som man f.eks kan bruke selv for å påvise mangler på f.eks vitaminer, endringer i livsstil jmf genetiske forutsetninger osv. At f.eks endel tåler mindre karbohydrater (raffinerte) i kosten enn andre tror jeg ettterhvert at selv de fleste i fagmiljøene foruten Drevon og enkelte dinosaurer blant de som utarbeider ernæringsretningslinjene, er enige om. At sukker kanskje er det verste næringsmidlet man kan ha i seg foruten industrielt transfett begynner vell også mange å være enige om. Noen regler gjelder alle, men mange gjelder den enkelte.

    Liker

  8. Hei Jan Arvid.

    Jeg kjenner godt til The China study. Campbell gjorde en stor jobb. Desverre har det vist seg i etterkant at studien inneholdt ekstremt mye feil og dårlig vitenskap. Det er gjort mange gode kritiske gjennomganger av studien, blant annet av Denise Minger. Jeg vil anbefale deg om å sette deg inn i disse kritikkene for om det er en ting man kan si om the China study så er det at den ikke er overbevisende.

    Husk også at du må ha et evolusjonært perspektiv når du tolker helsekunnskap og ut ifra dette er det ekstremt usannsynlig at proteiner fra dyr kan gjøre slik skade, ettersom vi er laget for å spise andre dyr.

    Liker

  9. Først vil jeg si at jeg ikke er veganer. Jeg prøver så godt jeg kan å spise minst 80% av mine kalorier fra planter i naturens egen pakke slik som her: http://hpjmh.com/4-leaf/4-leaf-program/

    Det kan godt hende at China Study inneholdt noen feil, men jeg velger å tro mer på professor Campbell enn en fjollete ex. veganerinne i tjueårene. Senere forskning har også vist at han hadde rett. http://nutritionfacts.org/topics/cancer/

    I din artikkel ikke sier du ikke noe om er melk. De var proteinet casein Dr. Campbell brukte i sine studier. Kumelk består av 86% av dette proteinet. Det er vel få matvarer som øker nivået av I-GF1 i kroppen enn melk. Dette er jo en drikk som er beregnet til å få kalver til å vokse fortest mulig.

    Jeg har et veldig evolusjonert perspektiv på kosthold. Våre nærmeste slekninger i naturen, sjimpansene og gorillaen spiste nesten bare rå plantekost. Det er relativt utenkeligt at vi utviklet oss til å bli kjøttetere på bare noen få mill. år. Både vårt fordøyelsessystem, tenner og hender har mye større likhet med planteetere enn kjøttetere. Vi kan selfølgelig også spise dyr, men det var langt fra primær kosten. Dessverre har det omtrent blitt det i dag. Mennesket er den eneste skapning på jorda som må koke maten før den spises. Hvor naturlig er det? Se denne presentasjonen om hvor naturlig det er for oss å spise kjøtt: http://www.youtube.com/watch?v=sH-hs2v-UjI

    Liker

  10. Hej

    Finns ett fel i din text, «mangel» betyder brist ?

    De som lever på traditionell (ursprunglig) kost, inuiter eller andra är friskare än de som äter den industriella kosten korn, belgfrukter, sukker, melk, frøoljer og høyt bearbeidede matvarer
    Så tolkar jag texten.

    men du skriver att bristen, mangel på korn… socker….har låg förekomst av cancer….

    «Faktisk er det gjort enda flere observasjoner av mennesker som lever på tradisjonelle naturlige kosthold (først og fremst kjennetegnet av en mangel på korn, belgfrukter, sukker, melk, frøoljer og høyt bearbeidede matvarer) som har lav forekomst av både kreft og andre metabolske sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdom ………….»

    Liker

  11. Hei Per

    Mangel betyr brist, men i dette tilfellet betyr det mer fravær og at disse matvarene ikke finne i kosten deres. «Tradisjonelle kosthold kjennetegnes av fravær av korn, belgfrukter osv…»

    Poenget er uansett at mennesker med tradisjonelt kosthold er friskere en de som lever på moderne kosthold.

    Liker

  12. Takk for alt arbeid du gjør for oss alle.Dine blogginnlegg er kjempebra folkeopplysning. Sprer dette fra min blogg slik at du får enda flere lesere.
    God Jul og et fremgangsrikt nytt år! Hilsen Bjørn Larsen naturalnordic.com/diet

    Liker

  13. Apene gjør om ca 30-60% av karbohydratene i kosten til fettsyrer, som brukes til energi. Kuene gjør om ca 60-85% av karbohydratinntaket til fettsyrer. Da vi ikke har verken magesystemet til kuene eller så lang tykktarm som apene, behøver vi å spise mer fett om vi skal få i oss den næringen som de lever av. Dyr sjenerelt lever på høyfett lavkarbo..er ikke vi også dyr i naturens sammenheng?

    Liker

  14. Takk for en interessant artikkel.

    Har noen av de studiene du har lest, sagt noe om utvikling av genetisk betinget kreft hos kvinner (bryst og underlivskreft)? Jeg har en venninnne som om noen dager skal fjerne begge bryst og livmoren fordi hun er bærer av et gen som gir henne 80% sjanse for å utvikle kreft i disse organene.

    Kunne hun unngått operasjon dersom hun spiser ketogent?

    Liker

  15. Hva er det vi egentlig ska ende våre dager av ?
    Generelt aldring og intet annet ?
    Er ikke kreft like naturlig som mennesket selv ?
    Er kreft noe «nymotens» , eller fins det noe studier på dette ?

    Liker

  16. Vi kan jo godt dø av alderdom. Ingen dum måte å dø på det. Kreft er helt naturlig, men det endrer ikke på det faktum at vi kan påvirke risikoen for å få kreft i stor grad. Så da kan man velge om man vil gjøre de nødvendige tiltak.

    Forekomsten av mange kreftformer har økt kraftig etter hvert som vi mennesker har blitt stadig mer modernisert. Det finnes det mengder av studier på. For mange er hva man skal dø av ikke så viktig, mens det er viktigere å føle seg bra mens man lever. Den livsstilen som gjør at vi føler oss bra er vanligvis også en sunn livsstil som minsker risikoen for kreft så da slår man to fluer i en smekk.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s