Mat – Pål Jåbekk

Litt av hvert fra november

Det er travle tider og hodet mitt er konstant fullt. Jeg har så mye jeg gjerne skulle skrevet langt og lengre enn langt om her og mye av det vil komme etter hvert, men nå om dagen er det bare så mye annet som tar opp tiden min. Derfor tenkte jeg at jeg kunne tømme ut noe av småtteriet fra hodet her enn så lenge. Kanskje det er interessant for andre også.

Bøker
Jeg kan røpe at jeg jobber med et nytt bokprosjekt. Det er enda lenge til det kommer i butikken, men jeg er veldig optimistisk og tror det blir både bra og annerledes. Husk i den sammenheng at det finnes to bøker der ute (Helt naturlig mat og trening + Helt naturlig mat) som er fine julegaver for dem som er opptatt av mat eller helse.

For tiden leser jeg flere bøker selv, men den som jeg oftest må legge fra meg fordi jeg må bruke tid på å tenke over det jeg har lest, er Jared Diamond sin siste bok: The world until yesterday. Om man er interessert i menneskers levemåte før vi flyttet inn i store byer med store systemer, så anbefales den på det varmeste.

Næringsinnhold
Jeg slår innimellom opp på næringsinnholdet i ulike matvarer og jeg tror det er mange av oss som liker vite litt om innholdet i det vi spiser. For de som liker dette anbefaler jeg å bruke matvaretabellen på nett. Her kan man både se på matvarer direkte eller laste ned Excel-ark man kan leke med. Det er dog viktig å merke seg at denne tabellen ikke er helt nøyaktig og målemetodene man bruker er ikke feilfrie. Derfor er det som står i tabellen å regne som gode retningslinjer, men den er ikke helt nøyaktig, spesielt ikke siden det finnes et utall variasjoner av ulike matvarer,som er kommet frem fra ulike produsenter med ulike metoder.

Matvaretabellen er ikke det eneste stedet man kan bruke om man vil vite hva man får i seg. Også Lavkarboklubben har mulighet for å slå opp på matvarer og deres tall er muligens også mer riktige enn matvaretabellen. Her kan man blant annet føre egen kostdagbok og raskt se hva man egentlig får i seg i løpet av for eksempel en dag eller en uke. Man må være medlem for å bruke lavkarboklubben sine sider, men om man spiser lavkarbo og spesielt om man er ny innen emnet er det et bra sted å være medlem fordi man i tillegg til å kunne se hva man får i seg får tilgang på en mengde artikler, oppskrifter, online dagbok, råd fra eksperter og mye annet.

Aktuelt
I paleosfæren på twitter har det denne uken vært gitt mye oppmerksomhet til denne artikkelen, hvor det teoretiseres om hvorvidt lavkarbo på sikt kan påvirke magebakteriene negativt. Selv om teorien er spennende og sannsynlig, er juryen fortsatt ute, men det er viktig med nye teorier og spesielt når man, som i dette tilfellet, faktisk jobber med å teste teoriene.

Har du lurt på hva xantangummi er eller hvordan det påvirker helsen? Dette tilsetningsstoffet som vi ofte ser når vi leser innholdsfortegnelser på matvarer har Chris Kresser tatt for seg i en nylig blogpost og konklusjonen er grovt sett at om man ikke har mageproblemer til vanlig er det ikke noe å bekymre seg for.

Her er også en liten og interessant artikkel om forventet levealder hos jegere og sankere. Spennende og verdt å lese.

Treningstips
Om du lett blir kvalm når du trener hardt kan det hjelpe med litt natriumbikarbonat (natron/bakepulver) i drikkevannet. Dette kan også øke prestasjonen noe og er verdt et forsøk. Forsøk deg frem med mengde, men en halv teskje i en halv liter vann hjelper lenge.

Hvis du trener stående skulderpress, og spesielt om du gjør det med litt vekt, lønner det seg å knipe igjen setemusklene mens du jobber. Dette hindrer stor svai i korsryggen og skaper en stødig base å jobbe ut ifra.

Mattips
Jeg er travel, men mat må jeg fortsatt ha og jeg foretrekker å lage det fra bunnen, selv om jeg på ingen måte er noen gourmet. Så her er noen mattips på tampen.

Sjokolade/ganache
Jeg synes det er synd at kakaosmaken kun skal være forbeholdt desserter og har i den siste tiden flere ganger hatt med meg sjokolade som lunsj på jobb (det beste med å bli voksen er å kunne gjøre som man vil og spise sjokolade når man vil). Sjokoladen jeg har med meg er hjemmelaget vel og merke og vel streng tatt en type ganache. Den lager jeg ved å smelte mørk sjokolade (70% i dette tilfellet) i fløte (ca. 1 dl fløte per 100 gram sjokolade). Så blander jeg inn en god porsjon kokosfett og smør og smaksetter gjerne med kanel. Heller over i former, glass, et ellet anna, og setter i kjøleskapet. En fin måte å få i seg fett på og også en type «godis» man fint kan ha stående og spise av når behovet melder seg.

Hash browns (hashed brown potatoes)
Jeg liker også å lage hash browns (muligens det egentlig bør regnes som potetpannekake siden jeg bruker egg, man kaller det hash browns så lenge). De er kjempesmarte som niste, funker veldig godt med bacon (alt funker jo godt med bacon, men du skjønner hva jeg mener) og smaker nydelig. Riv noen poteter på rivjern (grove strimler) klem ut så mye av vannet av potetmassen som du klarer med nevene (dette er trening for underarmene). Visp inn noen egg slik at det blir en fin masse som ikke er for flytende. Smak til med salt og pepper. Jeg pleier å ha hvitløk i. Stek som små kaker i steikepanne.

Stek bacon i ovn
Om du er glad i bacon, men lei av fettsprut, dårlig plass i steikepanna og har dårlig tid, anbefaler jeg å steke bacon i ovnen. Legg strimler på et bakepapir på et steikebrett og sett ovnen på ca. 150-200 grader. Da få man nydelig bacon, kan gjøre noen annet mens den steiker og man slipper å få baconfett over hele kjøkkenet.

Vel, det var det for denne gang. Er snart tilbake med mer og avslutter med et visdomsord:

Den store energiposten

Dette med energi er verken lett å forstå eller å forklare, men jeg skal gjøre et lite forsøk på å vise hvordan det å kunne litt om energi kan gjøre det lettere å forstå både sykdom, helse og overvekt.

Først av alt, energi må ikke blandes med opplagthet. Vi får ikke energi fra vitaminer eller for eksempel koffeinen i kaffen vår. Koffein og vitaminer kan kanskje gjøre oss mer opplagte, men det gir oss ikke energi. Energi er en fysisk ting. Energi er det som får ting til å skje. Det er som bensin for en motor og det er energi som driver alle kroppens prosesser fra de minste kjemiske reaksjoner til produksjonen av varme og bevegelse.

Masse er energi og vi mennesker er klumper med energi. Om vi skulle finne på å brenne mennesker vil det frigjøres store mengder energi, akkurat som om vi brenner en trestokk. En stor person inneholder derfor mer energi enn en liten person.

Kroppen vår får energi fra to steder og kun to steder. Det ene stedet er fra lagret energi på kroppen. Vi har flere former for lagret energi, men det største og viktigste energilageret på kroppen er fettvevet. Fettvevet er der for å gi oss muligheten til å spise av oss selv når vi ikke spiser mat.

Vi har også karbohydratlagre i kroppen. Glykogen er lagringsformen for sukker hos dyr, og vi har glykogenlagre i lever og i muskler. Lageret i leveren er der først og fremst som en nødrasjon med sukker som brukes om blodsukkeret skulle bli for lavt. Da brytes glykogenet ned til glukose og slippes ut i blodet for å holde blodsukkeret jevnt. Glykogenlagrene i musklene er der for å gi oss energi ved voldsom og plutselig aktivitet. Det er med andre ord fett, og ikke glykogen som skal gi oss den jevne strømmen med energi vi trenger gjennom hverdagen. Glykogenlagrene våre er dessverre ikke særlig store og kan reduseres betraktelig av et par timer med høy aktivitet og derfor er fett vår hovedenergikilde både i hverdagen og ved langvarig aktivitet.

Proteiner, blant annet i muskler, kan også brytes ned og gjøres om til energi, men dette er ikke et reelt energilager, ettersom dette kun skjer ved helt spesielle situasjoner der kroppen ikke har annet valg enn å bryte ned viktige proteiner for å overleve.

Som sagt, er mat det andre stedet vi får energi fra. Det er fire ting i mat som gir oss energi, og bare disse fire tingene: fett, karbohydrater, proteiner og alkohol. Alkohol kan vi se bort i fra når vi snakker om energi, for om denne energikilden utgjør en stor del av det daglige energiinntaket har man et alkoholproblem, ikke et energiproblem. Proteiner er først og fremst byggesteiner for kroppen, så det er fett og karbohydrater som er de viktige energikildene i mat.

Kroppen vår må ha tilgang på nok energi hele tiden fra mat eller lagre. Får den lite fra mat, må den ta mer fra lagre eller sagt på en annen måte; får den mye fra lagre trenger den ikke få så mye fra mat. Kommer det mye energi fra mat vil det ikke brukes mye fra lagre.

Om kroppen merker at den ikke får nok energi fra sine to kilder vil den sette i gang tiltak både for å spare på energien og sørge for at energiinntaket økes. Vi blir trøtte og slappe…

og sultne.

Trøttheten sørger for at vi ikke bruker energi og sulten er der for å få oss til å innta mer energi. Men her er vi ved noe svært viktig: kroppen bryr seg ikke om hvor den får energi fra, det vil si, de enkelte cellene i kroppen, som bruker energi, gir blanke i om energien kommer fra lagre eller fra mat.

Sult er med andre ord ikke mangel på mat, men mangel på tilgjengelig energi for enkeltceller.

Men hvis vi blir sultne fordi kroppen ikke får nok energi, hvorfor blir da overvektige personer, som har så mye energi lagret på kroppen, sultne? Og hvorfor blir jeg sulten? Selv om jeg ikke er overvektig har jeg likevel nok energi lagret som fett til å kunne drive meg i mange dager.

For å finne svarene på disse spørsmålene kan vi se på hva som skjer ved faste.

Om vi faster vil vi vanligvis oppleve å bli gradvis mer og mer sultne etter hvert som tiden går, inntil vi etter noen dager uten mat plutselig blir mindre sultne igjen. Denne reduksjonen i sult, skjer samtidig med at vi får en kraftig økning i ketonlegemer i blodet vårt.

Ketonlegemer er et energistoff som kommer fra fett når det brytes ned. Et høyt nivå er med andre ord et tegn på en stor fettforbrenning. Og det er denne store fettforbrenningen som gjør oss mindre sultne. En stor fettforbrenning betyr at kroppen får mye energi fra lagre og da sier den ifra om at den ikke trenger så mye fra mat. Men det tar tid for kroppen å skru opp fettforbrenningen og det er derfor det går noen dager før den når maksnivå.

Sult er mangel på energi for de enkelte cellene i kroppen. Det er det samme om den manglende energien kommer av at det kommer for lite fra mat eller for lite fra fettlagre. Dette betyr at når en som er overvektig spiser for mye (egentlig spiser en som er overvektig akkurat nok til å holde vekten stabil, akkurat som en normalvektig person) skjer dette fordi kroppen hans ikke forbrenner nok av sitt eget fett. Det vil si, han spiser for mye fordi han legger på seg, fordi kroppen hans lagrer energi i fettvevet fremfor å frigjøre det for bruk. Dette er stikk motsatt at det allmenne synet, som er at en overvektig person legger på seg fordi han spiser for mye.

Det er godt dokumentert i vitenskapelige studier at mennesker som er overvektige eller lett legger på seg, kjennetegnes av at de har en dårligere fettforbrenning og dermed en større avhengighet av glukose enn normalvektige.

Og nå må vi se på dette flotte sitatet fra Mark I. Friedman fra 1995.

«Hyperfagi forbundet med utvikling av fedme er knyttet til en metabolsk tilstand som fremmer avsetningen av fett i fettvev, det største drivstofflageret. Dette skiftet i drivstoff-fordeling mot lagring er uavhengige av og skjer før endringen i matinntak i nesten hver dyremodell undersøkt.»

Hyperfagi er bare et fancy ord for å spise for mye. Det som står her er at hos alle dyr kommer økt fettlagring forut for økt matinntak i tid. Med andre ord, alle dyr spiser for mye fordi de legger på seg.

Økt fettlagring gir økt sult.

Ta bjørnen som et eksempel. Den går i hi om vinteren og da lever den på fettlagrene sine. For at den skal ha nok energi lagret som den kan leve av blir bjørnen i løpet av høsten mer sulten enn vanlig. Dette skjer fordi kroppen dens skiller ut mer insulin. Insulin hindrer kroppen i å bruke fettet som er lagret i kroppen og siden det kommer mindre energi fra fettlagrene må mer komme fra mat og sultfølelsen øker.

Grunnen til at insulin hindrer fettforbrenning er at det da tvinger kroppen til å bruke glukose fremfor fett og dette gjør at blodsukkeret går ned. Insulinets hovedoppgave er å sørge for at blodsukkeret ikke blir for høyt og det å hindre fettforbrenning er en viktig del av denne prosessen.

Når vi mennesker kommer i puberteten vokser vi plutselig voldsomt fordi kroppen endrer det hormonelle miljøet, noe som gjør at det bygges nye kroppsvev, både muskler, fett og andre vev. Matinntaket øker automatisk når kroppen lagrer mer energi og tenåringer er derfor i perioder veldig sultne.

Når vi forsker på overvekt gjør vi det ofte på dyremodeller som er avlet frem for å lett bli overvektige. Disse dyrene er akkurat som overvektige mennesker og det som kjennetegner dem er at de har en dårlig fettforbrenning.

Man har sett at om man slanker slike dyr blir de ikke alltid like tynne som tilsvarende normale dyr av samme art, men beholder en høy fettprosent. I verste fall har de så dårlig evne til å forbrenne sitt eget fett at når de sultes vil kroppen tære på andre kroppsvev enn fett for å skape energi. Dette skjer sannsynligvis med mennesker også som forsøker å slanke seg med kosthold som ikke gir optimal fettforbrenning, de kan miste en stor del muskelmasse i tillegg til fettmasse.

Økt fettforbrenning gir mindre sult

I både dyre- og menneskeforsøk har man gitt medisiner som øker fettforbrenningen og dette gjør at man er mett lengre mellom måltider og at man spiser mindre.

På samme måte kan man hindre fettforbrenning, for eksempel ved å gi insulin. Da øker matinntaket både hos mennesker og dyr. I begynnelsen trodde man matinntaket økte fordi insulinet senket blodsukkeret. Lavt blodsukker gjør oss nemlig også sultne. Men nye forsøk der blodsukkeret ble holdt jevnt mens fettforbrenningen ble hindret, viste at man blir mer sulten og spiser mer om fettforbrenningen blir satt ned, uavhengig av blodsukkernivå.

Kroppen har mange måter å si ifra om at den ikke har nok energi. For eksempel vil dårlig fettforbrenning eller stor fettlagring (to sider av samme sak) gjøre både mennesker og dyr infertile. Reproduksjon er en egenskap som ikke er så viktig som å overleve, og som kroppen kvitter seg med tidlig ved sult. Høyt insulinnivå gjør både mennesker og dyr infertile. I dyreforsøk har man sett at reproduksjonsforstyrrelser kan bedres av lavkarbokost.

At fettforbrenning styrer sult og metthet er tydelig vist i forsøk med lavkarbokosthold. I de fleste studier der lavkarbo har blitt sammenlignet med lavfettkosthold har lavkarbogruppen kunne spise så mye de vil, mens lavfettgruppen har en energirestriksjon. Likevel gjør lavkarbo det konsekvent bedre og grunnen er at lavkarbo gjør oss flinkere til å frigjøre og forbrenne vårt eget fett, noe som gjør oss mindre sultne.

Hans H. Bassø, som var en av de første i Norge til å bruke karbohydratrestriksjon til vektreduksjon, skrev dette om resultatene man fikk ved å slanke mennesker med lavkalorimat:

«Et avmagringsregime etter dette opplegg viser etter kliniske erfaringer bare middels gode resultater. Slapphet og sultfølelse er de hyppigste årsaker til behandlingssvikten.«

Det er ikke mengden mat man skal fokusere på om man vil endre vekten. Det er hva man spiser som betyr noe. For det er hva vi spiser som bestemmer hvor mye og hva vi forbrenner og dermed hvor sultne vi blir og hvor opplagte og energiske vi blir og også hvor mye vi spiser.

Litteratur

Friedman MI, Harris RB, Ji H, Ramirez I, Tordoff MG. Fatty acid oxidation affects food intake by altering hepatic energy status. Am J Physiol 1999; 276(4 Pt 2):R1046-R1053.

Lindstrom P. The physiology of obese-hyperglycemic mice [ob/ob mice]. ScientificWorldJournal 2007; 7:666-685.

Kahler A, Zimmermann M, Langhans W. Suppression of hepatic fatty acid oxidation and food intake in men. Nutrition 1999; 15(11-12):819-828.

Leonhardt M, Langhans W. Fatty acid oxidation and control of food intake. Physiol Behav 2004; 83(4):645-651.

Insulin resistance: insulin action and its disturbances in disease. Chichester: J. Wiley, 2005.

Gatta B, Zuberbuehler C, Arnold M, Aubert R, Langhans W, Chapelot D. Acute effects of pharmacological modifications of fatty acid metabolism on human satiety. Br J Nutr 2008;1-11.

Browning JD, Weis B, Davis J, Satapati S, Merritt M, Malloy CR et al. Alterations in hepatic glucose and energy metabolism as a result of calorie and carbohydrate restriction. Hepatology 2008; 48(5):1487-1496.

Friedman MI, Stricker EM. The physiological psychology of hunger: a physiological perspective. Psychol Rev 1976; 83(6):409-431.

Friedman MI. Control of energy intake by energy metabolism. Am J Clin Nutr 1995; 62(5 Suppl):1096S-1100S.

Zurlo F, Lillioja S, Esposito-Del Puente A, Nyomba BL, Raz I, Saad MF et al. Low ratio of fat to carbohydrate oxidation as predictor of weight gain: study of 24-h RQ. Am J Physiol 1990; 259(5 Pt 1):E650-E657.

Eckel RH, Hernandez TL, Bell ML, Weil KM, Shepard TY, Grunwald GK et al. Carbohydrate balance predicts weight and fat gain in adults. Am J Clin Nutr 2006; 83(4):803-808.

Bessesen DH, Bull S, Cornier MA: Trafficking of dietary fat and resistance to obesity. Physiol Behav 2008, 94: 681-688.

Garland T, Jr., Schutz H, Chappell MA, Keeney BK, Meek TH, Copes LE et al.: The biological control of voluntary exercise, spontaneous physical activity and daily energy expenditure in relation to obesity: human and rodent perspectives. J Exp Biol 2011, 214: 206-229.

Loucks AB, Verdun M, Heath EM: Low energy availability, not stress of exercise, alters LH pulsatility in exercising women. J Appl Physiol 1998, 84: 37-46.

Kan man stole på sin egen kropp?

Helene la igjen følgende kommentar for litt siden:

«Vi har nok ennå ikke fått opp øynene for at valg av kosthold har så mye å si for helse. Det jeg selv undres på er hvilke signaler hver enkelt av oss kan gå etter på egen kropp for å finne den optimale kosten. Kan man tillate seg å spise det meste ( hva som helst ) så lenge man er frisk, slank, sover godt og føler seg bra – eller bør alle spise karbohydratredusert med tanke på forebygging av kreft / hjerte-og karsykdommer / demens el andre sykdommer. Hvordan vite den beste fordelingen mellom karbohydrater og fett?? Jeg selv legger på meg fort om jeg spiser karbohydratrik mat, så det er min veileder, men hva med f eks barna mine som ikke har noen opplagte fysiske «problemer»? Er nok litt usikker på hvordan jeg skal tenke der, selv om jeg er overbevist om at mer fett og mindre karbohydrater er veien å gå, så er det graden av det jeg grubler på.»

Det er flere viktige poeng og spørsmål hun tar opp her.

For det første, er det å lytte til kroppens signaler egentlig en god måte å holde seg sunn på? Det korte svaret er nei. Likevel er det utvilsomt viktig å være bevisst signalene kroppen sender.

For det andre, er det lurt å spise mye karbohydrater selv om vi føler oss friske og holder oss tynne? Et fornuftig svar på dette blir lettere å gi om vi først ser nærmere på det første spørsmålet.

Om å lytte til kroppen

Er det ikke rart hvor lett det er å forstå at alle dyr
har et naturlig optimalt kosthold, mens få spør
hva menneskts naturlige kosthold er?

Det er flere grunner til at det å lytte til kroppen ikke er nok. Ikke sjelden føler mennesker seg friske og raske helt til de plutselig dør av uten forvarsel. Også sykdommer som diabetes, kreft, hjerte- og karsykdom og demens (sykdommer som i stor grad påvirkes av livsstil) kan oppstå plutselig, selv om vi både føler oss friske og ser friske ut. Dette viser oss at sykdom ikke alltid er noe kroppen sier tydelig ifra om. Et hjerteattakk eller et slag, skyldes at en blodpropp setter seg fast i en blodåre til hjertet eller hjernen, og dette kan komme uten forvarsel og det kan være dødelig. Likevel vet vi at sunn livsstil forebygger denne typen sykdom.

En annen ting som er verdt å huske på er at vi oftest ikke er særlige flinke til å lytte til kroppen. Vi er rett og slett ikke vant med det og vi stoler ofte mer på hodet vårt enn på vår egen kropp. Dette blir ofte tydelig når personer går over til et nytt kosthold og opplever at dette nye kostholdet gjør at de føler seg kjempebra selv om kostholdet i seg selv ikke er sunt. Helsekostbutikker er fulle av produkter som godt kan gi oss dårligere helse, men som fordi vi forbinder dem med sunnhet og helse, gjør at vi føler oss sunnere. Dette er en placeboeffekt. Hvetegress, soyaprodukter og andre «sunne» produkter som aldri burde vært inntatt av mennesker overbeviser ofte personer om at de har blitt sunnere, noe som gjør at de føler seg sunnere. Det kanskje beste eksemplet på at vi stoler på hodet fremfor på kroppen, er den store mengden mennesker som er overbevist om at man går ned i vekt av å trene, selv om de har trent i årevis uten å gå ned i vekt.

Også når det gjelder mageproblemer har vi en lei tendens til å stole på hodet vårt fremfor kroppen. Når vi opplever mageproblemer tyr vi ofte til ekstra fiber, probiotika, og fullkorn, selv om man ikke blir bedre av dette. Ofte kan det være at det man egentlig trenger er mindre fiber (fiber blir til mat for magebakterier og gjør at man kan få en så stor oppblomstring av bakterier at det gjør oss syke), yoghurt (yoghurt inneholder ofte mye sukker og laktose, noe som kan føre til en forverring) og fullkorn (korn kan godt være årsaken til problemene). Men siden vi har lært at dette er sunne matvarer så stoler vi på det og er ofte villige til å fortsette å innta disse matvarene, selv om vi ikke blir bedre.

Selv om man føler seg sunnere når man
drikker hvetegress, betyr ikke det
at man er sunnere.

Men dette med å stole på sin egen kropp handler til syvende og sist om å sette ens egen helse i perspektiv. Hvis vi føler at vi har en dårlig helse så er det fordi vi vet at det er mulig å ha det bedre. Så selv om vi føler oss sunne og friske, kan det være at vi kunne følt oss enda sunnere og friskere. Men om vi aldri har opplevd å ha det så godt, har vi ikke noe å sette vår nåværende situasjon i forhold til. Så vi må spørre oss om vi egentlig vet hvor godt vi kan ha det?

Tenk deg at du våkner hver dag og føler deg sterk og frisk. Tenk deg at du kan klatre opp i et tre om du har lyst, uten store problemer, eller at du kan løpe noen kilometer uten at det gjør deg noe. Tenk deg at du sjelden er syk, at du nesten aldri har vondt og at du sjelden har lyst på søte ting og aldri blir voldsomt sulten. Dette kan høres ut som en fantasi for mange, men skal man dømme ut ifra både antropologiske og fysiologiske data, så burde dette være normalen. Mennesker er i utgangspunktet egentlig både friske og sterke mesteparten av tiden.

Dette med at vi ikke alltid vet hvor godt det er mulig å ha det gjør at vi ikke kan stole på vår egen kropp. Når vi i tillegg vet at de fleste av oss ikke er særlig godt trent i å tolke kroppens signaler og at mye sykdom oppstår uten at man merker det, så betyr dette at vi også trenger teoretisk kunnskap når målet er optimal helse.

Hvor mye karbohydrater?
Vi kan for så vidt bruke karbohydratinntak for å illustrere hvorfor det ikke holder å kun lytte til sin egen kropp. Karbohydrater i maten ser ut til å være helt nødvendig for at vi skal kunne bli overvektige og tar man karbohydratene ut av maten går man nesten uten unntak ned i vekt. Men dette betyr ikke at det er karbohydrater alene som er årsaken til overvektsproblemet. Vi vet at det er fullt mulig for mennesker å ha et kosthold som i hovedsak består av karbohydrater uten å bli overvektig. Men det er vanskelig og tilsynelatende nær umulig å bli overvektig uten karbohydrater. De faktorene som sannsynligvis bidrar mest til overvekt, i tillegg til karbohydrater i kosten, er stress, mage- og tarmproblemer, infeksjoner og inflammasjon. Disse påvirker også hverandre, stress vil for eksempel kunne gi mageproblemer og dårligere immunforsvar, noe som igjen vil øke risikoen for infeksjoner og inflammasjon.

Stress og karbohydrater passer veldig dårlig sammen.

Dessuten er det viktig å huske at overvekt i seg selv ikke nødvendigvis er et tegn på sykdom. Faktisk er det sånn at en person som er flink til å lagre overflødig sukker som fett i fettvev (og som derfor legger lett på seg) kan være beskyttet mot skadeeffektene som høyt blodsukker kan gi hos en som ikke lagrer overflødig sukker så lett. Tynnhet er ikke det samme som sunnhet. Det er for eksempel vanlig at «tynne» mennesker har en høy fettprosent og slik sett kan være akkurat like «overvektige» som de som ser tykkere ut. Dessuten får også tynne mennesker diabetes, metabolsk syndrom, insulinresistens/PCOS og alle de andre sykdommene som er forbundet med usunn livsstil.

Vi vet at enkelte menneskegrupper som lever som jegere og sankere har et høyt karbohydratinntak kombinert med svært god helse. Men det blir feil å konkludere ut ifra dette at vi kan ha et like høyt karbohydratinntak og få en like god helse selv om vi skulle får karbohydratene fra sunne kilder som frukt og grønnsaker. Spørsmålet vi må stille oss er om vi her og nå, og med vår nåværende livsstil og nåværende stressnivå, kan spise 50-60% karbohydrater (offentlig anbefalt mengde) uten å ta skade av det? Jeg tror svaret er nei og en av grunnene er nettopp stress. Stress kommer i mange former, men felles er det at det bryter oss ned og gjør oss insulinresistente. En enkelt natt med dårlig søvn vil for eksempel gjøre oss mer insulinresistente [1], noe som gjør at vi påfølgende dag har dårligere fettforbrenning og lettere får både lavt blodsukker og lyst på søt mat.

Om kroppen vår blir utsatt for stress og høyt karbohydratinntak over flere år vil den kunne endre seg så mye at den plutselig blir syk og at den plutselig begynner å legge på seg. Så mitt svar på hvorvidt Helenes barn (eller alle andre barn eller voksne) kan spise mye karbohydrater fordi de er tynne og friske, er følgende:

De menneskene i verden som har mye karbohydrater i kosten og som lever slik mennesket er laget for å leve (spiser paleolittisk mat) får karbohydratene sine fra grønnsaker og frukt. De inntar ikke korn, planteoljer, belgfrukter eller rent sukker. De stresser også sannsynligvis mindre enn vi gjør. Hvis man i mest mulig grad lever på denne måten så ser det ut til at man kan spise mye karbohydrater, men jo mer man fjerner seg fra en paleolittisk livsstil, jo mer skade kan et høyt karbohydratinntak gjøre. Siden de færreste av oss følger denne livsstilen betyr det at de fleste av oss bør ha et relativt lavt inntak av karbohydrater, selv om vi føler oss friske og ikke er overvektige. Og jo mindre karbohydrater vi spiser jo mer fett må vi spise.

Litteratur

1. Donga E, van Dijk M, van Dijk JG, Biermasz NR, Lammers GJ, van Kralingen KW, Corssmit EP, Romijn JA: A single night of partial sleep deprivation induces insulin resistance in multiple metabolic pathways in healthy subjects. J Clin Endocrinol Metab 2010, 95: 2963-2968.

Kosthold og helse

Alle deler av deg, hver minste lille celle og hvert minste lille molekyl er laget av maten du spiser. Mat er byggesteiner. Ikke nok med det, maten inneholder også energien som trengs for å bruke disse byggesteinene og for å drive alle prosessene som utgjør oss. Vi trenger byggesteiner fordi kroppen vår er i konstant endring. De fleste av cellene som er oss, lever ikke særlig lenge. Vi fornyes konstant, byggesteiner går i stykker, skilles ut og vi trenger nye. Man kan ikke leve på luft og vann, eller kjærlighet for den saks skyld. Å prøve vil resultere i en uromantisk og pinefull død.

Vi er laget av maten vi spiser, men det er noen deler av maten som er viktigere enn andre. Det finnes for eksempel essensielle næringsstoffer – næringsstoffer kroppen ikke kan lage selv. Disse stoffene må derfor finnes i maten. Et kosthold som mangler essensielle næringsstoffer vil gradviss svekke oss og gjøre oss syke.

Dyr inneholder alle de næringsstoffer kroppen trenger. Dette er egentlig ikke så rart, siden vi består av de samme stoffene som andre dyr. Dette betyr at om du kun spiser mat som kommer fra dyr trenger du ikke noe annet. Prøver du derimot å bare spise mat fra planter, et veganerkosthold, vil du gradvis svekkes på grunn av mangel på essensielle næringsstoffer. Planter, uansett type inneholder bare noen av de næringsstoffene vi trenger og innholdet av de stoffene vi faktisk trenger er ofte alt for lavt.

Manglende næringsstoffer er en måte kostholdet påvirker helsen vår. En annen er tilstedeværelsen av ikke-næringsstoffer. Mye av det som kan kjøpes i en butikk og som klassifiseres som mat, inneholder stoffer som ikke finnes i naturen. Kroppen vår er ofte ikke tilpasset disse stoffene. De passer ganske enkelt ikke inn i fysiologien vår. Flere av dem ser ut til å kunne gjøre oss syke.

Sist men ikke minst kan både naturlig og unaturlig mat gjøre oss syke om de kommer i unaturlige mengder. Enkle sukkerarter, som glukose, fruktose og kombinasjonen sukrose er helt naturlige stoffer og kroppen vet akkurat hva den skal gjøre med disse stoffene. Inntar man derimot sukker i unaturlig store mengder vil det overstige kroppens kapasitet til å hanskes med det og det går fra å være uskadelig til skadelig.

Planteoljer er et annet eksempel på en type matvare vi inntar i unaturlige mengder og som ser ut til å gjøre oss syke. Korn inntas også i mengder som lang overgår kroppens mengde til å takle både antibeitestoffer (antinæringsstoffer) og innholdet av naturlige næringsstoffer. Ingen av de friskeste befolkningene som noen gang er registrert, spiser særlig korn.

Likevel er det én ting man må huske når man snakker om hva som er naturlig og unaturlig, og det er at ingen kunstig fremstilte stoffer er helseskadelig fordi de er kunstige. Ingenting er negativt fordi det er unaturlig. Det eneste som betyr noe er kroppens reaksjon på de spesifikke stoffer. Om det kunstige tilsetningsstoffet Aspartam er helseskadelig i en viss mengde, så er det ikke fordi det er kunstig, men fordi akkurat dette stoffet har egenskaper uavhengig av hvor det kommer fra som ikke er forenelig med en optimal fysiologi.