Kronisk utmattet

«Undoubtedly, the perverse use of CFS, to impose a psychiatric definition for ME/CFS by associating it with fatigue syndromes, has delayed research, the discovery of effective treatment(s), and care and support for those with this illness.«

Hooper 2007

Hva er det som kan få oppegående og tilsynelatende sunne og friske mennesker til plutselig å bli kronisk utmattede? Det vi kaller ME (Myalgisk Encefalomyelitt) eller kronisk utmattelesessyndrom (CRF= Cronic fatigue syndrome) er en merkelig og mystisk tilstand som er overraskende lite forstått. I verste fall opplever enkelte mennesker at de ikke lenger tåler noen form for stimuli, enten der er lyd, lys eller bevegelse. Det er som om man blir allergisk mot å være i live.

ME er på mange måter et nytt syndrom, og det er et syndrom fremfor en sykdom. Tilstanden ble første gang formelt definert i 1988 og det er for mange først de siste årene man har begynt å høre om den i media. Ettersom ME er såpass nytt er det vanskelig å si om forekomsten av syndromet har økt i takt med moderne livsstilsendringer selv om mange mistenker at dette har skjedd. Men som vi skal se, kan vi med stor sikkerhet si at livsstilsfaktorer er hovedårsaken til syndromet og livsstilsendringer kan sannsynligvis også bedre eller kurere det.

Grunnen til at ME ikke kan kalles en sykdom er fordi det eneste vi vet med sikkerhet er at det har mange årsaker og kan ha vidt forskjellige sykdomsforløp. ME blir diagnostisert ut ifra at man har en viss samling symptomer og kan slik sett sammenlignes med for eksempel metabolsk syndrom eller fibromyalgi, som er andre symptomansamlinger.

Hva er ME?
ME blir kalt en kronisk multippel-symptom, multippel-organ-sykdom. Navnet myalgisk encefalomyelitt antyder at dette handler om muskelsmerter knyttet til betennelse i hjerne eller ryggmarg.

ME har vanligvis blitt diagnostisert ut ifra at pasienter har hatt alvorlige invalidiserende utmattelse og en kombinasjon av ikke-spesifikke symptomer som varer minst 6 måneder (3 for barn), i fraværet av en medisinsk diagnose som ellers ville kunne forklare symptomene. Nye retningslinjer for diagnose har gått bort i fra tidsbegrensningen på 6 mnd. Og man kan nå få diagnosen uten å ha vært syk så lenge [1].

Rapporten «Myalgic encephalomyelitis: International Consensus Criteria» sier at en pasient møter kriteriene for ME om dersom han opplever anstrengelsesutløst nevroimmunologisk utmattelse, har minst ett symptom fra tre nevrologiske nedsettelser, minst et symptom knyttet til immunsystem/mage og tarm/ urin og reproduksjonssystem, og minst et symptom knyttet til energimetabolismen.

Mer enkelt forklart er hovedsymptomene til ME muskel- og leddsmerter og kronisk utmattelse. Andre vanlige symptomer inkluderer blant annet hodepine, lavt blodtrykk, mageproblemer, parestesi (at huden prikker og er øm omtrent som når en arm eller bein «sovner» på grunn av dårlig blodtilførsel), anstrengelsesutløst utmattelse, kognitive vanskeligheter som dårlig hukommelse og konsentrasjon, dårlig søvn og humørsvingninger, intoleranse mot ekstreme temperaturer, og influensalignende symptomer.

Det finnes ikke én test man kan gjøre for å diagnostisere ME. I stedet må man gjøre en rekke undersøkelser. Blant testene som kan gjøres er test av muskelstyrke, hukommelsestester, stående og liggende blodtrykk og blodprøver for å undersøke hormoner, mineraler, infeksjoner og inflammasjonsmarkører. Dette er likevel kun en samling av symptomer og det finnes flere sykdommer som kan gi flere av symptomene som preger ME, så det er stor risiko for feildiagnostisering.

Hovedårsaken til at det er vanskelig å diagnostisere ME er at den helt tydelig har flere årsaker, men også at vi ikke vet hvilke årsaker som er viktigst. Vanskeligheter med diagnostisering har gjort at pasienter med depresjon (også en betennelsessykdom og på mange måter en livsstilssykdom), kreft, eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) har blitt diagnostisert med ME. Etter gulfkrigen oppstod syndromet kalt «Gulf war syndrome» og dette har i ettertid blitt kalt militærets ME i USA. I de medisinske mappene til veteraner fra gulfkrigen blir tilstanden ofte kalt CFS.

For de som har fulgt med på denne bloggen en liten stund vil de overnevnte symptomene være kjente. Inflammasjon, infeksjon, dysfunksjonelle mitokondrier og insulinresistens er for eksempel grunnleggende ved nesten alle kjente livsstilssykdommer og symptomene som utgjør ME går i stor grad igjen i de andre livsstilsykdommene. Ettersom vi vet at kosthold i stor grad kan påvirke de andre livsstilssykdommene, er det derfor også sannsynlig kosthold kan spille en viktig rolle i behandlingen av ME.

Ikke overraskende fant man i en studie av Maloney og medarbeidere [2] at pasienter med ME hadde dobbel stå stor sjanse for å også ha metabolsk syndrom (diabetes, sentral overvekt og hjerte- og karsykdom). Det er også en signifikant sammenheng mellom antall risikofaktorer som utgjør det metabolske syndrom og risiko for ME. Hver ekstra faktor var forbundet med 37% økning i risiko for ME. Dette kan bety at metabolsk syndrom og ME blir forårsaket av det samme.

Likevel må vi se om det finnes flere vitenskapelige data som sannsynliggjør at moderne kosthold kan være en av årsakene til ME.

Først av alt kan hovedsymptomene til ME forklares ut ifra infeksjoner (både bakterier og virus), inflammasjon (betennelse), oksidativt stress og mitokondrier som ikke virker som de skal. Vi må derfor se nærmere på disse for å kunne forstå sammenhengen mellom livsstil og ME.

Stress
For å forstå ME må vi også forstå stress og hva det gjør med kroppen, og for å forstå stress må vi forstå hormese. Ordet hormese blir vanligvis brukt for å beskrive positive effekter av noe som virker negativt i større doser. Medisiner, gifter, trening og stress er alle gode eksempler. Litt stress gjør at kroppen tåler mer stress og gjør den sterkere, mens for mye stress bryter den ned. Bare dosen bestemmer giften (the dose makes the poison). Ved ME har dosen blitt for høy.

Det interessante som slår meg når jeg leser om ME er at det fremstår som en manifestasjon av overdreven stress. ME er et slags bevis på nøyaktig hvor langt vi kan dytte kroppen før den slutter å virke. Stress er helt sentralt i ME, men her betyr ikke stress bare oppjagethet. Med stress mener jeg alle typer stimuli eller utfordringer for kroppen som gjør at den må jobbe over normalmudus, for eksempel for mye trening, infeksjoner, for lite søvn og også følelsesmessig stress. Summen av alt stresset kan bli for stort, og det er da kroppen rett og slett kan bryte sammen og resultatet kaller vi ME.

Vi tåler vanligvis litt betennelse, litt bakterier, litt virus, litt dårlig søvn, litt høyt arbeidsstress og litt mye trening i perioder. Så fort vi hviler og får i oss nok næring bygger kroppen seg opp igjen. Men når det ytre presset blir for stort over tid, får ikke kroppen mulighet til å bygge seg opp og den blir i stedet gradvis redusert og brutt ned.

Infeksjoner
Selv om ME er knyttet til en lang rekke symptomer, ser det ut til at ME-pasienter har en ting felles. Flere grupper forskere har undersøkt genuttrykk ved ME og har sett at temaet som går igjen er immunforsvar – først og fremst knyttet til eksterne organismer.

Epidemiologiske studier har vist at mange pasienter med ME har en sykdomshistorie som tyder på virusinfeksjoner før man blir utmattet. Faktisk ser det ut til at de fleste pasienter med ME har hatt en virusinfeksjon rett før sykdomsutbrudd og det er vist at ME følger ulike akutte infeksjoner.

Høsten 2004 ble for eksempel rundt 5000 mennesker i Bergen smittet av parasitten Giardia, etter at kloakk hadde lekket ut i byens drikkevannskilde. I etterkant rapporterte Bergen sykehus om mer enn 100 mennesker som opplevde akutt utmattelse i perioden etter infeksjonen og over 20 av disse ble diagnostisert med ME. Dette tallet er langt over det som er vanlig.

Bergen er ikke det eneste stedet der man har sett at infeksjoner kommer i forkant av kronisk utmattelse. Dette ble observert både ved sykehusepidemien ved Los Angeles sykehus i 1934 og ved epidemien ved Royal Free Hospital i 1955, som begge tydet på virusinfeksjoner.

En slags alvorlig influensalignende sykdom oppstår i de fleste tilfeller av ME, noe som tyder på at infeksjoner kan trigge syndromet. ME kan også bli diagnostisert på grunnlag av detaljer i disse influensalignende symptomene.

Mage- og tarmhelse

Nok en gang må vi vende tilbake til magen og tarmene våre. Magen er en utrolig viktig del av vårt immunforsvar. Magen og tarmen skal sørge for å uskadeliggjøre skadelige stoffer og infeksjoner. Samtidig skal mage- og tarmsystemet ta til seg alle næringsstoffene vi trenger. Det er lett å tenke seg hvordan ting kan gå galt om magen, om den ikke virker som den skal, kan komme til å ta opp stoffer som burde blitt sendt gjennom.

Det er mye som tyder på at vi lettere får infeksjoner om vi har et ødelagt mage- og tarmsystem. Det vil også kunne føre til inflammasjon som igjen gir oss dårligere immunforsvar.

Jeg har skrevet her tidligere om hvordan økt mengde gram negative bakterier i magen kan gjøre at giftstoffet LPS skaper ugagn både i magen og i resten av kroppen. Dette skjer blant annet ved og bidrar til det som kalles lekk tarm. Ikke overraskende har man sett at økt LPS og inflammasjon i både mage- og tarmsystemet og dermed resten av systemet sannsynligvis kan gi ME. I en studie så man også at et kosthold laget for å fikse lekk tarm sammen med antiinflammatoriske stoffer og antioksidanter bedret tilstanden for pasienter med ME [3,4].

Viktigst for å sørge for integriteten til magen og tarmen er sannsynligvis å innta lite korn og belgfrukter, ettersom disse inneholder mye antinæringsstoffer utviklet nettopp for å skade fordøyelsessystemet til dyrene som spiser disse plantene. Flere forskere har sett en sammenheng mellom cøliaki og ME og enkelte anbefaler å alltid screene for cøliaki ved ME [5].

Vi må også huske at en viktig del av magens immunfunksjon er alle bakteriene som bor der, eller som bør bo der. Vi lever i symbiose med bakteriene i magen og om feil bakteriekulturer blomstrer opp eller nivået av noen typer bakterier blir for lite blir immunforsvaret dårligere og vi får lettere infeksjoner. Høyt inntak av karbohydrater kan for eksempel føre til at for mye ufordøyde karbohydrater kommer inn i tykktarmen og blir mat for bakterier der, som så blomstrer opp i for stor grad.

Antibiotika er laget for å ta livet av bakterieinfeksjoner, men en antibiotikakur ødelegger også de sunne bakteriekulturene vi har i magen. Dårlig kosthold fører også til en ødelagt bakteriekultur og nedsatt immunforsvar. Derfor er det viktig å bygge opp ny bakteriekultur etter man har vært utsatt for antibiotika eller om man har et dårlig kosthold.

Dette er noen av tingene man kan gjøre for å bidra til å bygge opp magens naturlige bakteriekulturer:

– Spise probiotika fra melkeprodukter.

– Innta planter og krydder (som ofte har mye bakterier på seg som bryter ned planter).

– Spise rå grønnsaker som har bakterier på overflaten (med mindre de er vasket eller kokt).

– Spise fermentert mat.

– Ikke spise for mye fiber.

– Ikke vaske hendene for mye. Vi trenger å få i oss litt bakterier fra omgivelsene.

Ved helt ødelagte mager bruker man innimellom rett og slett transplantasjon av avføring (fecal transplant) fra tarmen til en person til en annen. Dette er vist å bedre en rekke sykdommer.

Behandling
Man har ingen gode behandlinger for ME og det at man ennå ikke har funnet gode behandlinger er også et tegn på at det finnes en eller flere årsaker til sykdommen man overser.

En vanlig behandling av ME er kognitiv adferdsterapi (KAT). Terapien er basert på antagelsen om at ME i hvert fall delvis er en mentalt problem. Målet med KAT er ganske enkelt å gi pasienten coping-strategier. Dette er ikke en behandling, men et forsøk på å gjøre et eller annet som kan gjøre det lettere å takle syndromet.

Trening, eller gradert trening (GT) er en annen vanlig behandlingsform. GT er strukturert og veiledet fysisk aktivitet, som har som mål å gradvis øke aktivitet og utholdenhet og har vært en av de mest populære behandlingsformene. Dette er heller ikke en behandling av sykdommen, men blir blant annet brukt for å redusere tap av muskelmasse som opptrer hos ME-pasienter som blir passive.

Kognitiv adferdsterapi og gradert trening blir først og fremst brukt for å behandle mild til moderat sykdom. Studier av de 25% av ME-pasienter som blir så alvorlig syke at de ofte blir fullstendig sengeliggende har vist at 90% av disse pasientene er misfornøyd med begge typer terapi [6].

Jeg kan umulig tenke meg hvordan det føles å ha en kropp som er fullstendig ødelagt og ikke lystrer i det hele tatt, og likevel bli bedt om å ta seg sammen å begynne å trene.

Det er lite som tyder på at verken KAT eller GT virker særlig godt. Noen studier viser også negative effekter av trening. Trening fører til økt oksidativt stress og flere forskere tror derfor at dette, sammen med det allerede høye nivået av oksidativt stress som underligger syndromet, er en av grunnene til at man blir verre av trening [7].

I en relativt ny reviewartikkel fra Twisk og Maes [8] skriver de: “KAT/GT er ikke bare så vidt mer effektivt enn ikke-intervensjoner eller standard medisinsk pleie, men mange pasienter rapporterer at behandlingen virket negativt på dem, flertallet av disse rapporterer til og med en tydelig forverring.»

I 2008 viste en Cochrane reviewartikkel at 40% av pasienter meldte om forbedring etter KAT sammenlignet med bare 26% av dem som fikk vanlig behandling. Ved oppfølging 1-7 måneder etter endt behandling, når de som falt fra var inkludert, var det ingen forskjell mellom gruppene. Resultatene er langt ifra lovende og det er med en uvanlig skarp, men antakeligvis begrunnet tone, at forfatterne konkluderte med at, “…det er uetisk å behandle pasienter med ME/CFS med ineffektive, ikke-evidensbaserte og potensielt skadelige «rehabiliteringsterapier» som KAT/GT.»

Medisiner
En type medisin som blir brukt er TNFα inhibitorer. Denne typen medisin har vist forbedringer hos pasienter med revmatisme, Crohn’s, psoriasis og andre sykdommer. En studie i fra Bergen viste at en kreftmedisin som tar livet av en type hvite blodceller var overraskende effektivt og mange studier av den samme medisinen er på vei.

Men det er med ME som med så mange andre moderne sykdommer: medisiner brukes først og fremst til å dempe symptomer uten å gjøre noe med årsaken til sykdommen. Likevel kan medisiner gjøre at en blir frisk gjennom at kroppen får overskudd til å fikse seg selv.

Hva man kan gjøre
ME fremstår som sagt som en type «siste dråpe» sykdom. For mange faktorer jobber sammen med å overmanne systemet, noe som fører til at det faller sammen. Disse faktorene inkluderer infeksjoner, inflammasjon, stress (både fysisk og psykisk), oksidativt stress, hormonelle forstyrrelser og andre faktorer.

Det ikke usannsynlig at kosthold kan være en av faktorene som dytter kroppen over stupet. Vi vet at mange av symptomene som utgjør ME kan fås av dårlig kosthold og vi vet at ME-pasienter har økt risiko for å ha metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom. Kosthold kan også være årsaken til at andre faktorer inntrer, som for eksempel infeksjoner. Det er derfor også sannsynlig at endring i kosthold kan bedre symptomer og være en effektiv behandling.

Det er dessverre gjort få studier som har undersøkt hva mennesker som får ME spiser. En nederlandsk gruppe forskere ville undersøke sammenhengen mellom ME og livsstil. De undersøkte 247 pasienter med ME og fant at de generelt sett hadde en sunnere livsstil enn resten av befolkningen. De var sjeldnere overvektige og blant kvinnene var de mindre alkoholforbruk og hos mennene mindre røyking [9]. Dette betyr dog ikke at kosthold ikke spiller inn.

Denne studien får meg til å tenke på to ting: De menneskene som jobber hardest med å være «sunne» kan tenkes og også være mennesker som er over snittet stresset, og det er tenkelig at stresset bidrar til syndromet. Det andre som er verdt å merke seg er hva slags kosthold denne studien kallet sunt. Spørreskjemaene brukt i studien rangerte frukt, grønnsaker og fiber som sunt og fett som usunt. Slik sett kan vi like gjerne si at det er en sammenheng mellom moderne kornbasert kosthold og ME.

Det er tydelig at både virus (eller bakterie) infeksjoner, et hyperaktivt immunforsvar og oksidativt stress er sentrale mekanismer i ME, så må vi spørre oss hva vi kan gjøre med akkurat disse tilstandene ved å endre livsstil. Et ikke-fungerende mage- og tarmsystem, først og fremst ødelagt av høyt korninntak, kan i teorien føre til økt risiko for infeksjoner og nedsatt evne for å takle infeksjoner. Lavt D-vitaminnivå vil sannsynligvis også redusere kroppens evne til å takle infeksjoner. Et høyt inntak av frøbaserte planteoljer vil kunne øke graden av inflammasjon. Det vil høyt inntak av sukker også. Et næringsfattig kosthold og mye trening vil kunne øke den oksidative påkjenningen på kroppen.

Om jeg skulle gjettet på det ultimate kostholdet for å komme over ME, for jeg må gjette ettersom det ikke er gjort noen studier på det, så ville det vært et kosthold uten korn, belgfrukter, melk, frøbaserte planteoljer, sukker og høyt bearbeidede matvarer. Det vil si et kosthold basert på animalske matvarer, med innslag av grønnsaker, frukt og bær. Det vil også være et kosthold med mye naturlig mettet og enumettet fett.

Jeg mistenker også at man kan ha godt av kostindusert ketose (kraftig karbohydratrestriksjon) om man har ME, blant annet på grunn av hva det kan gjøre med mitokondriefunksjonen (Ketose ser ut til å kunne virke positivt på mitokondriene [10-12], blant annet gjennom økt effektivitet av fettforbrenning, og gi økte energireserver som gir en beskyttelse mot lavt blodsukker [10], økt nivå av mitokondrielle glutathionnivåer [11] og beskyttelse mot mitokondriell myopati [12]).

Karbohydratrestriksjon har også vist å være en effektiv måte å redusere flere markører for inflammasjon og oksidativt stress. Et ketogent kosthold betyr et kosthold med lavt inntak av karbohydrater og mesteparten av energien fra fett (først og fremst mettet og enumettet fett). Et ketogent kosthold bør også være næringsrikt og også være paleolittisk. Jeg mistenker også at det kan være lurt med multivitamintilskudd, blant annet fordi et mage- og tarmsystem i ubalanse kan føre til næringsstoffmangler. Det er sannsynlig at kraftige tilskudd av D-vitamin også kan hjelpe, spesielt om man er lite i solen. Også magnesium og Coenzym Q10 kan være viktige tilskudd ved ME [13].

I tillegg til næringsrikt paleolittisk kosthold vil jeg minne om at trening er sunt, men bare om man ikke overdriver. Hvile er viktig og søvn blir ofte undervurdert. Både kropp og hjerne trenger pauser.

Referanser

1. Carruthers BM, van de Sande MI, De Meirleir KL, Klimas NG, Broderick G, Mitchell T et al.: Myalgic encephalomyelitis: International Consensus Criteria. J Intern Med 2011, 270: 327-338.

2. Maloney EM, Boneva RS, Lin JM, Reeves WC: Chronic fatigue syndrome is associated with metabolic syndrome: results from a case-control study in Georgia. Metabolism 2010, 59: 1351-1357.

3. Maes M, Leunis JC: Normalization of leaky gut in chronic fatigue syndrome (CFS) is accompanied by a clinical improvement: effects of age, duration of illness and the translocation of LPS from gram-negative bacteria. Neuro Endocrinol Lett 2008, 29: 902-910.

4. Maes M, Coucke F, Leunis JC: Normalization of the increased translocation of endotoxin from gram negative enterobacteria (leaky gut) is accompanied by a remission of chronic fatigue syndrome. Neuro Endocrinol Lett 2007, 28: 739-744.

5. Skowera A, Peakman M, Cleare A, Davies E, Deale A, Wessely S: High prevalence of serum markers of coeliac disease in patients with chronic fatigue syndrome. J Clin Pathol 2001, 54: 335-336.

6. Hooper M: Myalgic encephalomyelitis: a review with emphasis on key findings in biomedical research. J Clin Pathol 2007, 60: 466-471.

7. Twisk FN, Arnoldus RJ: Graded Exercise Therapy (GET)/Cognitive Behavioural Therapy (CBT) is often counterproductive in Myalgic Encephalomyelitis (ME) and Chronic Fatigue Syndrome (CFS). Eur J Clin Invest 2012.

8. Twisk FN, Maes M: A review on cognitive behavorial therapy (CBT) and graded exercise therapy (GET) in myalgic encephalomyelitis (ME) / chronic fatigue syndrome (CFS): CBT/GET is not only ineffective and not evidence-based, but also potentially harmful for many patients with ME/CFS. Neuro Endocrinol Lett 2009, 30: 284-299.

9. Goedendorp MM, Knoop H, Schippers GM, Bleijenberg G: The lifestyle of patients with chronic fatigue syndrome and the effect on fatigue and functional impairments. J Hum Nutr Diet 2009, 22: 226-231.

10. Bough KJ, Wetherington J, Hassel B, Pare JF, Gawryluk JW, Greene JG et al.: Mitochondrial biogenesis in the anticonvulsant mechanism of the ketogenic diet. Ann Neurol 2006, 60: 223-235.

11. Jarrett SG, Milder JB, Liang LP, Patel M: The ketogenic diet increases mitochondrial glutathione levels. J Neurochem 2008, 106: 1044-1051.

12. Ahola-Erkkila S, Carroll CJ, Peltola-Mjosund K, Tulkki V, Mattila I, Seppanen-Laakso T et al.: Ketogenic diet slows down mitochondrial myopathy progression in mice. Hum Mol Genet 2010, 19: 1974-1984.

13. Booth NE, Myhill S, McLaren-Howard J: Mitochondrial dysfunction and the pathophysiology of Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS). Int J Clin Exp Med 2012, 5: 208-220.

The strange case of chronic fatigue syndrome




«Undoubtedly, the perverse use of CFS, to impose a psychiatric definition for ME/CFS by associating it with fatigue syndromes, has delayed research, the discovery of effective treatment(s), and care and support for those with this illness.«
Hooper 2007
Having a background and an interest in metabolism I am intrigued by reports about chronic fatigue syndrome. I have been looking around a bit, mostly pubmed searches, and have learned some interesting things. I´ll put it her if anyone else might be interested. I am thinking that this bizarre condition that renders some bed bound in pain and unable to move or even communicate by normal means, must be related to a metabolic defect in some way. And if so, what’s food got to do with it?

Definition
Chronic fatigue syndrome is a chronic multiple-symptom, multiple-organ illness. Its proper name is Myalgic Encephalomyelitis (ME). The name implies diffuse muscle pains related to an inflammation of the brain and/or spinal cord.
The main symptoms of the ME diagnosis is muscular pain and chronic fatigue. Other common symptoms include headaches, gastrointestinal disturbance, joint pains and paresthesia, post-exertional malaise; cognitive difficulties with impaired memory and concentration; unrefreshing sleep patterns (lack of deep sleep) and mood changes.
Myalgic Encephalomyelitis is a specific clinical condition that characterizes unexplained disabling fatigue and a combination of non-specific accompanying symptoms for at least 6 months (3 for children), in the absence of a medical diagnosis that would otherwise explain the clinical presentation.
Although many claim that there are no valid laboratory tests to be done several scientists beg to differ. Professor Malcolm Hooper of University of Sunderland is one who strongly disagrees and refers to the Canadian report, “Myalgic Encephalomyelitis/ Chronic Fatigue Syndrome: Clinical Working Case Definition, Diagnostic and Treatment Protocols”. It lists a whole range of tests to be done, ranging from muscle strength, memory test, standing and lying blood pressure andhormone assessments to serum trace minerals and inflammatory cytokines.
The diagnosis of ME is not clear cut and many patients with fatigue as a major feature of their illness like cancer, chronic obstructive pulmonary disease and depression, are being diagnosed with ME. After the Gulf War the syndrome known as Gulf War syndrome has been labeled the myalgic encephalomyelitis of the military. It is a frequent diagnosis in the medical records of veterans of the first Gulf War, where it is commonly named as CFS.
Recently, Jason et al (2006) reported that the mean age of patients with myalgic encephalomyelitis dying from heart failure, i.e. 58.7 years, is significantly lower than the age of those dying from heart failure in the general US population, i.e. 83.1 years. These findings implicate that whatever causes ME might also cause cardio-vascular disorder, although it might simply be a correlation without causation.
It is clear from the literature that ME is not one specific disease or illness, but rather a group of symptoms regularly coexisting much like how the metabolic syndrome is just a group of risk factors for diabetes and cardiovascular disease.  
According to Fernández et al (2009) the estimated worldwide prevalence of ME is somewhere between 0.5-2.5%.  It is also more common in women than in men.

But what is ME?
Although relating to a great range of symptoms, ME patients do seem to have one common denominator. Various groups of scientists have studied the gene expression in blood of patients with ME, and from those studies it is clear that the major functional theme is that of immunity and defense – defense referring to immune response to external microorganisms.
Epidemiological studies have shown that many patients with MS have a history of illness consistent with viral infection that precedes the development of fatigue symptoms. In fact most patients diagnosed with ME seem to recently have had a viral infection and ME has been shown to follow acute infection with various infectious agents.
In Norway during the fall of 2004 about 5000 people in the city of Bergen was infected by the parasite Giardia. Sewer had leaked into to city’s water reservoir. The Hospital in Bergen reported that more than 100 people experienced acute fatigue in the period after the infection of who more that 20 people was diagnosed with ME. The number far exceeds the number normally being diagnosed.
Although patients with ME have been shown to have evidence of immune activation, despite considerable research, the causative and perpetuating disease mechanisms still remain unknown.

Mechanisms
Studies have uncovered several genes that are expressed in those with ME that are not expressed in healthy controls. These genes are involved in several processes, including immunity and defense, the mitochondria, and transcriptional and translational regulation.
ME is also highly correlated with fibromyalgia, the line between fibromyalgia and ME is far from clear and many patients have had both diagnoses. By criterial definition, pain is the major feature of fibromyalgia whereas post exertional malaise and fatigue are the major symptoms of ME. It is likely that they may have a common cause. Fibromyalgia is also just a collection of symptoms similar to those of ME. In the end it seems it is just two sides of the same coin.
As stated, infections are often seen to precede ME, as was the case in Bergen. There is also the case of a Los Angeles County Hospital epidemic of 1934 and the Royal Free Hospital epidemic of 1955, which are consistent with viral infections.
A severe flu-like illness occurs in most cases of ME, suggesting that an infection triggers and possibly perpetuates the syndrome. Common viral infections and unusual causes of ME can be diagnosed on the basis of the details of the initial flu-like illness.
Also, immune system changes in myalgic encephalomyelitis tend to point to reduced natural killer cell activity, reduced Th1 cell activity (sub group of white blood cells), increased Th2 cell activity (also a sub group) and increased cytotoxic T cell activity.
Recent evidence comes from a study by Kaushik et al. (2005). They studied gene expression in peripheral blood mononuclear cells in 25 patients with chronic fatigue syndrome compared with 25 normal blood donors matched for age, sex and geographical location. One of their findings was up regulation of a mitochondrial translation initiation factor, a result that is consistent with a persistent virus infection.
It has also been suggested that ME is related to the handling of long-chain polyunsaturated fatty acids. A viral infection could adversely affect the biosynthesis of long-chain polyunsaturated fatty acids and therefore the membrane structure, functioning and production of eicosanoids. Viral infections can impair the ability to biosynthesize long-chain polyunsaturated fatty acids from their short-chain precursors.
Immune response in ME patients is often impaired, as seen by elevated levels of interferon alpha, transforming growth factor beta, interleukin-4, interleukin-6, interleukin-1 alpha, and tumor necrosis factor alpha (TNF-α). The observed high levels of pro-inflammatory cytokines may explain some of the manifestations of ME such as fatigue and the flu-like symptoms.
Fulle et al (2000) discovered evidence of oxidative damage to the DNA and lipids of biopsy samples from the vastus lateralis muscles of ME patients. They also found an increase in the activity of antioxidant enzyme systems, including glutathione peroxidase, an increase they suggest is a compensatory measure in response to oxidative stress.
A group at Dundee found extensive damage to the cardiovascular system, which showed severe oxidative stress in the endothelium leading to swelling and stiffening. More recently, a post-mortem examination of a person who died from myalgic encephalomyelitis found nothing wrong until the spinal cord was examined, where severe inflammation was found.
It is clear that the major underlying themes of ME are viral (or bacterial) infections, a hyperactive immune systems and oxidative stress.
If diet has any role in ME treatment it would be to reduce oxidative stress and inflammation in addition to perhaps aid the immune system.

Treatments
A common «treatment» of ME is cognitive-behavioral therapy (CBT). The therapy is based on an assumption that ME is in part a mental issue rather than that of a physiologic defect. The goal of CBT is to provide the patient with coping strategies rather than being a treatment.
Also graded exercise therapy (GET) has been a popular choice of “treatment”. This also is not a treatment, but is used to decrease loss of muscle mass and function caused by the forced sedentary lives of ME patients.
Cognitive behavior therapy and/or graded exercise therapy are primarily recommended to people with mild or moderate ME. Studies among the ‘‘25% group’’, whose members have severe disabling ME, the people that are often bed-bound, found that more than 90% of its members were dissatisfied with cognitive behavioral therapy and graded exercise therapy.

From Myalgic encephalomyelitis: a review with emphasis on key findings in biomedical research. M. Hooper, J Clin Pathol 2007 60: 466-471.
I can only imagine what it must feel like to have a body that refuses to cooperate only to have someone telling you to get your act together and start exercising. 
The evidence for positive effects of GET/CBT is not strong. Some reports have found little or no effect with CBT, whereas GET is often found to be harmful. Some researchers hypothesize that the exercise induced oxidative stress in addition to the already high level of oxidative stress is one of the reasons for the negative effect of exercise.
In a recent review article, Twisk and Maes stated that, “CBT/GET is not only hardly more effective than non-interventions or standard medical care, but many patients report that the therapy had affected them adversely, the majority of them even reporting substantial deterioration.
A 2008 Cochrane review found that 40% of patients reported improvements in fatigue after cognitive behavioral therapy compared with 26% in usual care at the end of treatment. At follow-up, 1-7 months after treatment ended, when people who had dropped out were included, there was no significant difference between the two groups. The results are far from promising.
In a rather uncommonly harsh but quite likely fair tone the authors conclude that, “… it is unethical to treat patients with ME/CFS with ineffective, non-evidence-based and potentially harmful «rehabilitation therapies», such as CBT/GET.

Drugs
In ME as in many other conditions and diseases it seems that medication is only ameliorating symptoms without doing anything about the actual problem. To be fair though, the causes of ME have not been identified so treatment programs are obviously directed at symptom relief.
One drug type used is TNFa inhibitors. This group of drugs has been shown to lead to improvement in patients with rheumatoid arthritis, Crohn’s disease, psoriasis and other diseases. One unpublished pilot study used the TNFa inhibitor etanercept and found a considerable benefit in the treatment of six patients with ME.

ME as a metabolic disease
When considering ME it seems a condition characterized by a sort of “last drop” mechanism. It seems too many factors work together to overpower the system causing a shut down. These factors include viral infections, stress (psychological or physiological), oxidative stress, hormonal disturbances and others.
Considering this, it is not unlikely that diet may be one of the factors pushing the body over the edge. It is thus also likely that diet may ameliorate symptoms or aid recovery.
In a case-control study, Maloney et al (2010) found that persons with ME were twice as likely to have metabolic syndrome compared with healthy controls. There was also a significant relationship between the number of metabolic syndrome factors and ME. Each additional factor was associated with a 37% increase in likelihood of having ME. Among persons with ME, the number of metabolic syndrome factors was significantly correlated with worse fatigue.
In order to elucidate the relationship between ME and lifestyle factors a Dutch group examined 247 patients with ME. Surprisingly (to some) those with ME were found to lead a healthier lifestyle compared to the general Dutch population. Compared with the general Dutch population, significantly fewer ME patients were overweight. Significantly more female CFS patients abstained from alcohol, and fewer male ME patients smoked. This makes me think that the stress of trying to live healthy lives (or being an over achiever) might even be a causative factor. 
However, questionnaires were used to assess fat, fiber, fruit and vegetables and we know how the story goes. Fruits, fibers and vegetables are considered healthy while fat is considered unhealthy.

As far as I can see, no conclusive data have been found on correlations between diet and ME. However, considering the pathophysiology of ME, there is one type of diet that compared to other diets seem an obvious choice.
Low carbohydrate diets have been shown to reduce markers of inflammation and reduce oxidative stress far better that comparative diets. In addition there are data indicating high levels of omega 3 fatty acids might help reduce inflammation. I´ll leave the omega 3 to omega 6 ratio discussion to others.
I am looking forward to the first trial where ME patients are put on low carbohydrate (hopefully also high fat) diets.