Pål Jåbekk

, ,

By

paljabekk

·

Optimal lavkarbo – karbohydrater og inflammasjon

Dette er bare et fint illustrajonsbilde, ikke et eksempel på hva man bør spise Hvis man vil ned i vekt, og holde den nede, er lavkarbo utvilsomt veien å gå. Vitenskapelig sett er det det eneste fornuftige valget (jeg har sjekket). Selv om overvekt er multifaktoriell, er insulin og blodsukker vår første prioritet. Derfor er…

Dette er bare et fint illustrajonsbilde, ikke et eksempel på hva man bør spise
Hvis man vil ned i vekt, og holde den nede, er lavkarbo utvilsomt veien å gå. Vitenskapelig sett er det det eneste fornuftige valget (jeg har sjekket). Selv om overvekt er multifaktoriell, er insulin og blodsukker vår første prioritet. Derfor er det å redusere karbohydratinntaket hjørnesteinen, så tar vi andre faktorer, som også spiller inn, etter hvert. 

Men lavkarbo kan være så mangt. Når jeg sier lavkarbo, mener jeg vanligvis mindre karbohydrater enn det som er i et standard norsk kosthold (SNK) eller i det myndighetene anbefaler. Derfor kunne jeg likegodt kalt det mindrekarbo, men det har liksom ikke den samme schwungen. Ikke alle trenger å redusere det totale karbohydratinntaket mye for å gå ned i vekt. Mange som forsøker seg på lavkarbo uten skikkelig veiledning går rett på en ketogen versjon. Det vil vanligvis si mindre enn ca. 50g karbohydrater om dagen (litt avhengig av aktivitetsnivå og noen andre faktorer).

For mange er løsningen så lite karbohydrater som mulig. Dette synes jeg er synd. Ikke fordi det er farlig å spise så lite karbohydrater, men fordi det ofte ikke er nødvendig og mange kunne derfor hatt glede av en lang rekke matvarer de har utelukket. Selv om de nesten alltid er en stor del av problemet, er karbohydrater i kosten fortsatt bare en av flere deler.

Nest etter totalt karbohydratinntak, er inflammasjon eller betennelse det neste vi må se på. For det er sannsynligvis inflammasjon som er hovedårsaken til at lavkarbo ikke alltid gir så gode resultater som man skulle forvente.

Inflammasjon kan gjøre ulike vev insulinresistente. Vev som egentlig burde være insulinfølsomme. Det kan også gjøre at skjoldbruskkjertelen ikke lenger gjør jobben sin (hypotyreose) og dermed bidra til økt fettlagring. I slike tilfeller er det viktige å gjøre noe med den delen av kosten som skaper inflammasjon.

Typiske tegn på en betent kropp er alle typer betennelser (åpenbart) eller tilstander som slutter på – itt (f.eks. tendinitt og artritt), svak motstandsdyktighet mot infeksjoner, astma/allergi, muskel og leddsmerter (fibromyalgi), lavt stoffskifte (hypotyreose), hudproblemer som psoriasis, mage og tarmproblemer som sure oppstøt, oppblåsthet og cøliaki, og også overvekt og insulinresistens (metabolsk syndrom). Alt dette er tegn på at man spiser noe man ikke bør spise og spørsmålet er selvfølgelig hva? Det er ikke alltid det hjelper med lavkarbo alene.

Sukker kan i seg selv bidra til økt betennelsesnivå og det er derfor det første vi bør ta bort. Men når det gjelder betennelse er type karbohydrat viktigere enn mengde. Optimal lavkarbo sitt første bud er å spise naturlig mat. Det betyr blant annet, kanskje overraskende, at man bør holde seg unna alle varer som inneholder navnet lavkarbo (lavkarbosjokolade, lavkarbobrød, lavkarbopasta osv.), sukkerfrie produkter som pastiller og lettbrus, soyaprodukter og andre belgfrukter og ikke minst korn.

I tillegg må man redusere inntaket av planteoljer rike på omega-6, som for eksempel solsikkeolje, soyaolje, linfrøolje, maisolje, tistelolje og ikke minst plantemargariner. I tillegg til at slike oljer fører til et for høyt inntak av omega-6 fettsyrer, noe som kan bidra til inflammasjon, skaper vi også en rekke typer frankenfett om vi varmer det opp. 
Uansett, det finnes langt flere dårlige måter å spise lavkarbo på enn det finnes gode. Jeg skal komme med flere konkrete eksempler på dette i fremtidige poster.

Tags:

Kommentarer til «Optimal lavkarbo – karbohydrater og inflammasjon»

  1. Øystein

    Flott innlegg, minner litt om ett foredrag jeg holdt for litt siden, sender deg det på epost!

    Liker

    Svar
  2. Maria

    Trodde linfrøolje var super nettopp pga av høyt innhold omega3 ?

    Liker

    Svar
  3. Pål Jåbekk

    Hei Maria

    Linfrøolje inneholder planteversjonen av omega-3. Disse må gjøres om til den lange typen omega-3 fett kroppen egentlig trenger, som er den typen vi får fra dyr. Dette er en litt inneffektiv prosess og gir ikke så godt resultat som om vi får omega-3 i den ferdige versjonen som for eksempel finnes i fisk. Når linfrøolje i tillegg inneholder en del omega-6 som vi ikke trenger, er det bedre å få omega-3 fra dyr.

    Liker

    Svar
  4. Maria

    Okei! Aha, visste jeg ikke. har lest at det var så supert med linfrøolje. Nyttig info! Anbefaler du omega3 kapsler i stedet da?

    Liker

    Svar
  5. Pål Jåbekk

    Det med omega-3 tilskudd er litt vanskelig, men om man ikke spiser mye fisk og kjøtt fra dyr som har beitet gress, så anbefaler jeg tilskudd. Tran eller kapsler. Men det er data som tyder på at et for høyt inntak av omega-3 fra tilskudd kan gjøre mer skade enn godt i kroppen. Jeg tar tilskudd selv, men ikke særlig mer enn det som står som anbefalt dose pakkene. I tilegg prøver jeg å holde inntaket av omega-6 lavt.

    Liker

    Svar
  6. Anonym

    Hei Pål og takk for informativ, velfundert og velskrevet blogg!
    Jeg har registrert at rapsolje har funnet veien inn i mye «sunn» ferdigmat. Er rapsolje noe man bør styre unna?

    Liker

    Svar
  7. Pål Jåbekk

    Takk anon. Rapsolje blir regnet som sunn fordi den inneholder mye umettet fett, men jeg styrer unna. Ingen dør selvfølgelig av å få i seg litt rapsolje, men generellt sett vil det å innta frøbaserte planteoljer føre til at vi får i oss langt mer omega-6 enn vi burde. Også rapsolje inneholder mye omega-6 og de umettede fettsyrene i rapsolje blir fort ødelagt av varme og luft. Omega-3 fettsyrene planteoljer er heller ikke av den typen kroppen trenger. Tanken på å presse fett ut av en type frø vi aldri ville fått i oss mye av i naturen, for så å spise dette fettet fremfor naturlig fett i fra kilder mennesker alltid har spist, burde få de fleste til å helle ut rapsoljen.

    Liker

    Svar
  8. Anonym

    Hei Pål. Takk for informativ blogg!!

    Jeg sliter med betennelser, innv. psoriasis.
    merket på høykarbo at jeg ble litt bedre(etter tre uker) når jeg kuttet hvetemel og melkeprod. Har nå vært på lavkarbo i tre uker og kjenner at jeg har blitt litt mykere i kroppen, er det sånn at jeg må kutte ut meierismøret som er en veldig tilgjengelig fettkilde, eller er ikke det så big deal? Bør jeg tenke psoriasis kosthold på lavkarbo dvs. kutte svin, rødt kjøtt, lavkarboknekkebrød, youghurt (tyrkisk). Da begynner det det å bli litt håpløst for mitt vedkommende:-)eller kan jeg bare fortsette på trad lavkarbo en stund til å se det an, noe jeg håper på:-)

    Toom

    Liker

    Svar
  9. Pål Jåbekk

    Hei Toom

    Det finnes mye vranglære knyttet til psoriasis. Svin og rødt kjøtt har ingenting med saken å gjøre. Enten du vil spise lavkarbo eller ikke, bør du kutte ut alle typer korn fra kosten, også lavkarboknekkebrød. I tilegg kan det lønne seg å ta ut belgfrukter som bønner, erter og linser og man bør ikke drikke melk selv om det kan går fint å spise melkeprodukter som ost og yoghurt. Produkter med rent sukker bør man også unngå, i tilegg til plantemargariner og frøoljer selvsagt. Den beste maten for dem med psoriasis er natrulig mat (steinalderkosthold) med mye animalsk mat som kjøtt, fisk, fugl, egg, osv og også smør. Alle typer grønnsaker, litt frukt, bær, nøtter og annen mat hører også med. Hvis du vil spise lavkarbo må du spise nok fett og smør er en spesiellt fin kilde.

    Liker

    Svar

Legg igjen en kommentar

Website Powered by WordPress.com.