Optimal lavkarbo – karbohydrater og inflammasjon

Dette er bare et fint illustrajonsbilde, ikke et eksempel på hva man bør spise
Hvis man vil ned i vekt, og holde den nede, er lavkarbo utvilsomt veien å gå. Vitenskapelig sett er det det eneste fornuftige valget (jeg har sjekket). Selv om overvekt er multifaktoriell, er insulin og blodsukker vår første prioritet. Derfor er det å redusere karbohydratinntaket hjørnesteinen, så tar vi andre faktorer, som også spiller inn, etter hvert. 

Men lavkarbo kan være så mangt. Når jeg sier lavkarbo, mener jeg vanligvis mindre karbohydrater enn det som er i et standard norsk kosthold (SNK) eller i det myndighetene anbefaler. Derfor kunne jeg likegodt kalt det mindrekarbo, men det har liksom ikke den samme schwungen. Ikke alle trenger å redusere det totale karbohydratinntaket mye for å gå ned i vekt. Mange som forsøker seg på lavkarbo uten skikkelig veiledning går rett på en ketogen versjon. Det vil vanligvis si mindre enn ca. 50g karbohydrater om dagen (litt avhengig av aktivitetsnivå og noen andre faktorer).

For mange er løsningen så lite karbohydrater som mulig. Dette synes jeg er synd. Ikke fordi det er farlig å spise så lite karbohydrater, men fordi det ofte ikke er nødvendig og mange kunne derfor hatt glede av en lang rekke matvarer de har utelukket. Selv om de nesten alltid er en stor del av problemet, er karbohydrater i kosten fortsatt bare en av flere deler.

Nest etter totalt karbohydratinntak, er inflammasjon eller betennelse det neste vi må se på. For det er sannsynligvis inflammasjon som er hovedårsaken til at lavkarbo ikke alltid gir så gode resultater som man skulle forvente.

Inflammasjon kan gjøre ulike vev insulinresistente. Vev som egentlig burde være insulinfølsomme. Det kan også gjøre at skjoldbruskkjertelen ikke lenger gjør jobben sin (hypotyreose) og dermed bidra til økt fettlagring. I slike tilfeller er det viktige å gjøre noe med den delen av kosten som skaper inflammasjon.

Typiske tegn på en betent kropp er alle typer betennelser (åpenbart) eller tilstander som slutter på – itt (f.eks. tendinitt og artritt), svak motstandsdyktighet mot infeksjoner, astma/allergi, muskel og leddsmerter (fibromyalgi), lavt stoffskifte (hypotyreose), hudproblemer som psoriasis, mage og tarmproblemer som sure oppstøt, oppblåsthet og cøliaki, og også overvekt og insulinresistens (metabolsk syndrom). Alt dette er tegn på at man spiser noe man ikke bør spise og spørsmålet er selvfølgelig hva? Det er ikke alltid det hjelper med lavkarbo alene.

Sukker kan i seg selv bidra til økt betennelsesnivå og det er derfor det første vi bør ta bort. Men når det gjelder betennelse er type karbohydrat viktigere enn mengde. Optimal lavkarbo sitt første bud er å spise naturlig mat. Det betyr blant annet, kanskje overraskende, at man bør holde seg unna alle varer som inneholder navnet lavkarbo (lavkarbosjokolade, lavkarbobrød, lavkarbopasta osv.), sukkerfrie produkter som pastiller og lettbrus, soyaprodukter og andre belgfrukter og ikke minst korn.

I tillegg må man redusere inntaket av planteoljer rike på omega-6, som for eksempel solsikkeolje, soyaolje, linfrøolje, maisolje, tistelolje og ikke minst plantemargariner. I tillegg til at slike oljer fører til et for høyt inntak av omega-6 fettsyrer, noe som kan bidra til inflammasjon, skaper vi også en rekke typer frankenfett om vi varmer det opp. 
Uansett, det finnes langt flere dårlige måter å spise lavkarbo på enn det finnes gode. Jeg skal komme med flere konkrete eksempler på dette i fremtidige poster.