Har alltid vært glad i korte sitater. Noen ganger kan en enkelt setning holde i seg essensen av en hel bok. Andre ganger er de rett og slett bare så morsomme eller interessante at man føler for å dele dem. I forrige post viste jeg til Weston Price sin banebrytende bok fra 1939, Nutrition and Physical Degeneration. Price, en amerikansk tannlege, reiste verden rundt for å studere tennene til mennesker som levde mer naturlig enn mennesker i vesten. Han ble slått av den gode tannhelsen (og helsen generelt) til menneskene som levde på tradisjonell kost.
Et av stedene han besøkte var øyen Harris nord for Skottland, hvor innbyggerne i hovedsak levde på sjømat og havre. Der møtte Price blant annet et brødrepar hvorav en var gått mer over til moderne mat med loff, syltetøy, søt kaffe og sjokolade. Her er hva Price skrev. Mest morsomt synes jeg siste setningen i utdraget er:
«These boys were brothers eating at the same table. The older boy, with excellent teeth, was still enjoying primitive food of oatmeal and oatcake and sea foods with some limited dairy products. The younger boy, seen to the left, had extensive tooth decay. Many teeth were missing including two in the front. He insisted on having white bread, jam, highly sweetened coffee and also sweet chocolates. His father told me with deep concern how difficult it was for this boy to get up in the morning and go to work.«
