Historien om Lindeberg og Kitava, og hva vi kan lære av den

Når en dyrepasser skal sørge for god helse hos sine dyr er det én grunnleggende regel å følge; dyrene må få den maten de ville spist i naturen og som de dermed er best tilpasset. Man kan ikke fostre opp en tiger på plantekost eller en kjempepanda på kjøtt. Man kan helle ikke fostre opp en ku eller gris på korn, selv om dette er en helt vanlig praksis. Når vi mennesker vil ha en god helse er det én grunnleggende regel vi må følge; vi må spise den maten vi ville spist i naturen og som vi er tilpasset. Mennesket er altetende, men det betyr ikke at vi kan eller bør spise alt.

Staffan Lindeberg jobber ved Lund Universitet i Sverige og Kitava er en øy tilhørende Trobriand gruppen i Papua Ny Guinea. Flere hadde studert menneskene på Trobriand øyene før, men få hadde gjort systematiske medisinske undersøkelser av innbyggerne. Dette gjorde Lindeberg. Han visste nemlig at de ca 2300 innbyggerne på Kitava var lite påvirket av vestlig livsstil. Kostholdet deres bestod i hovedsak av kokosnøtter, fisk, frukt (banan, papaya, ananas, mango, guava, vannmelon, gresskar) og rotgrønnsaker som søtpotet, yam, taro og tapioka. Innbyggerne på Kitava hadde også mye mat. Ikke sjelden lå overskuddsmat å råtnet eller ble gitt til hundene. Mindre enn 0.2% av maten deres kom fra vestlige matvarer. På grunn av et høyt inntak av kokosnøtter rike på mettet fett, var inntaket av mettet fett like høyt som i vesten.

I 1990, da Lindeberg gjennomførte sine analyser av befolkningen, var 6% av innbyggerne mellom 60 og 95 år. Til tross for et rimelig antall eldre mennesker på øya fant Lindeberg og kollegaene ingen tegn på hjerte- og karsykdom, verken anstrengelsesutløste brystsmerter eller plutselig død. Faktisk kunne ingen av innbyggerne huske at noen hadde dødd plutselig, med mindre det dreide seg om drap eller ulykker som drukning eller å falle ned fra kokostrær. Innbyggerne ble også spurt om en rekke sykdomssymptomer hos familiemedlemmer som ikke levde lenger. Ingen husket sykdomstegn som tydet på hjerte- og karsykdom. Ikke nok med det, men ingen av de eldre på øya viste tegn på demens eller dårlig hukommelse. De gamle på øya var vanligvis aktive hele livet, inntil de gikk gjennom noen dager med rask redusering av helsen med påfølgende død.

171 av øyas beboere ble undersøkt med EKG. Tallet er for lite for å si med sikkerhet at det ikke fantes hjertesykdom der, men kombinert med EKG resultatene fra to andre studier av tradisjonelle melanesiske befolkninger, tyder tallene på en ekstremt lav forekomst.

Dette er spesielt interessant fordi hele 76% av mennene og 80% av kvinnene røykte. Denne observasjonen er gjort også i andre befolkninger. Det virker som et godt kosthold også beskytter mot skadeeffektene av røyking. Ingen av innbyggerne på Kitava var overvektige, ingen hadde diabetes, ingen hadde hjerte- karsykdom og alle kjente til den ene personene som hadde tegn på kreft i munnhulen, men andre kreftformer virket ukjente.

Kitavastudien stiller spørsmålstegn med flere populære teorier. En av disse er teorien om et overvektsfremmende miljø kjennetegnet av stor tilgang på mat og lite fysisk aktivitet. Kitavas befolkning hadde mer enn nok mat, men ingen der var overvektige. De var heller ikke spesielt aktive (beregnet 1.7 ganger BMR), omtrent på nivå med daværende middels aktive i Sverige.

Denne studien kan ikke alene brukes som en mal for et optimalt kosthold for mennesker. Men den kan gi oss en god pekepinn. Det mest interessante med Kitavastudien er at en ikke er unik. Det finnes flere andre befolkninger (alt fra inuitter på Grønland, masaier i Afrika, indianere i Amerika og aboriginere i Australia) med et tradisjonelt kosthold som også tilsynelatende har svært lav forekomst av livsstilssykdommer, men som har et ganske forskjellig kosthold fra innbyggerne på Kitava. Studier av disse befolkningsgruppene, som alle er fri for livsstilssykdommer, som har stor tilgang på mat men ikke er opptatt av å bevege seg unødvendig mye, viser oss at det er mulig for de aller fleste mennesker å ha en god helse. Og vi vet med sikkerhet at kostholdet har mye å si. Sykdommene som plager vestlige samfunn med moderne matvarer, blir akkurat like utbredt når disse menneskene går fra et tradisjonelt kosthold til et vestlig.

Ettersom ulike grupper med en tradisjonell livsførsel med svært ulike kosthold alle får samme sykdomsmønsteret ved overgang til et vestlig kosthold, må vi spørre oss om hvilke kostholdsfaktorer disse tradisjonelle gruppene har felles og som ikke finnes i vårt kosthold.

Svaret er korn og raffinerte matvarer, hvorav planteoljer og sukker er de viktigste. Hvis du vil ha en god helse er dette de viktigste og første tingene du må fjerne fra kostholdet. Korn, planteoljer og sukker.

En grundig gjennomgang av Kitavastudien, lignende studier og Lindebergs tanker om sammenhengen mellom kosthold, livsstil og helse kan du lese i ”Food and Western Disease. Health and nutrition from an evolutionary perspective” og her: http://www.staffanlindeberg.com/

5 kommentarer om “Historien om Lindeberg og Kitava, og hva vi kan lære av den”

  1. Jeg vil gjerne påpeke et vesentlig moment, nemlig at det er overveiende sannsynlig at denne befolkningen går mye barbent. Dette tilfører elektroner fra jorden, noe som nøytraliserer frie radikaler i organismen. Dette reduserer oksidativt stress, og det kan være en forklaring på at disse menneskene ser ut til å ikke pådra seg noe særlig skade av å røyke. I tillegg virker det som antioksidant, og bidrar til at denne livsstilen er nær den optimale med tanke på helse.

    Mvh Vegard Holum

    Liker

  2. Teorien er interessant Vegard. Men vi trenger plausible mekanismer og gode studier. Har lest det som har vært skrevet om dette i VOF, men det var langt fra overbevisende. Har du noen gode kilder?

    Liker

  3. Kan jeg spørre hva du mener med planteoljer? Jeg er selvsagt innforstått med at solsikkeolje, soyaolje og uidentifiserte vegetabilske oljer ikke er bra. Men hva med kaldpressede oljer? For eksempel fra oliven og avokado. Hva med peanøttolje? Kan alle vegetabilske oljer puttes i samme bås? Er hovedproblemet raffineringen eller for mye omega 6?

    Liker

  4. Hei Anon. Med planteoljer mener jeg først og fremst frøbaserte planteoljer, selv dem som er extra virgin og kaldpressede. Hovedgrunnen er som du sier, omega-6 innholdet. Olivenolje, kokosolje eller avokadooljer er langt bedre alternativer. Når det gjelder peanøttolje husker jeg ikke helt hvordan innholdet er, men den inneholder mye enumettet fett (som i olivenolje), men jeg vet ikke hvor mye lektiner som er igjen i oljen og peanøtt lektiner er kjent for å være potensielt svært skadelige.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s