Historien om Lindeberg og Kitava, og hva vi kan lære av den

I 1990, da Lindeberg gjennomførte sine analyser av befolkningen, var 6% av innbyggerne mellom 60 og 95 år. Til tross for et rimelig antall eldre mennesker på øya fant Lindeberg og kollegaene ingen tegn på hjerte- og karsykdom, verken anstrengelsesutløste brystsmerter eller plutselig død. Faktisk kunne ingen av innbyggerne huske at noen hadde dødd plutselig, med mindre det dreide seg om drap eller ulykker som drukning eller å falle ned fra kokostrær. Innbyggerne ble også spurt om en rekke sykdomssymptomer hos familiemedlemmer som ikke levde lenger. Ingen husket sykdomstegn som tydet på hjerte- og karsykdom. Ikke nok med det, men ingen av de eldre på øya viste tegn på demens eller dårlig hukommelse. De gamle på øya var vanligvis aktive hele livet, inntil de gikk gjennom noen dager med rask redusering av helsen med påfølgende død.

171 av øyas beboere ble undersøkt med EKG. Tallet er for lite for å si med sikkerhet at det ikke fantes hjertesykdom der, men kombinert med EKG resultatene fra to andre studier av tradisjonelle melanesiske befolkninger, tyder tallene på en ekstremt lav forekomst.

Dette er spesielt interessant fordi hele 76% av mennene og 80% av kvinnene røykte. Denne observasjonen er gjort også i andre befolkninger. Det virker som et godt kosthold også beskytter mot skadeeffektene av røyking. Ingen av innbyggerne på Kitava var overvektige, ingen hadde diabetes, ingen hadde hjerte- karsykdom og alle kjente til den ene personene som hadde tegn på kreft i munnhulen, men andre kreftformer virket ukjente.

Kitavastudien stiller spørsmålstegn med flere populære teorier. En av disse er teorien om et overvektsfremmende miljø kjennetegnet av stor tilgang på mat og lite fysisk aktivitet. Kitavas befolkning hadde mer enn nok mat, men ingen der var overvektige. De var heller ikke spesielt aktive (beregnet 1.7 ganger BMR), omtrent på nivå med daværende middels aktive i Sverige.

Denne studien kan ikke alene brukes som en mal for et optimalt kosthold for mennesker. Men den kan gi oss en god pekepinn. Det mest interessante med Kitavastudien er at en ikke er unik. Det finnes flere andre befolkninger (alt fra inuitter på Grønland, masaier i Afrika, indianere i Amerika og aboriginere i Australia) med et tradisjonelt kosthold som også tilsynelatende har svært lav forekomst av livsstilssykdommer, men som har et ganske forskjellig kosthold fra innbyggerne på Kitava. Studier av disse befolkningsgruppene, som alle er fri for livsstilssykdommer, som har stor tilgang på mat men ikke er opptatt av å bevege seg unødvendig mye, viser oss at det er mulig for de aller fleste mennesker å ha en god helse. Og vi vet med sikkerhet at kostholdet har mye å si. Sykdommene som plager vestlige samfunn med moderne matvarer, blir akkurat like utbredt når disse menneskene går fra et tradisjonelt kosthold til et vestlig.

Ettersom ulike grupper med en tradisjonell livsførsel med svært ulike kosthold alle får samme sykdomsmønsteret ved overgang til et vestlig kosthold, må vi spørre oss om hvilke kostholdsfaktorer disse tradisjonelle gruppene har felles og som ikke finnes i vårt kosthold.

Svaret er korn og raffinerte matvarer, hvorav planteoljer og sukker er de viktigste. Hvis du vil ha en god helse er dette de viktigste og første tingene du må fjerne fra kostholdet. Korn, planteoljer og sukker.

En grundig gjennomgang av Kitavastudien, lignende studier og Lindebergs tanker om sammenhengen mellom kosthold, livsstil og helse kan du lese i ”Food and Western Disease. Health and nutrition from an evolutionary perspective” og her: http://www.staffanlindeberg.com/