Jeg har tidligere argumentert for at vi ikke kan bruke enkle likninger for energiinntak og energiforbruk i overvektsdiskusjonen. De som fortsetter å påpeke at overvekt er enkelt å løse fordi det kun handler om å spise mindre eller forbrenne mer, viser med dette bare en manglende forståelse av temaet. De tar dessuten beviselig feil. Vi har prøvd å spise mindre og å trene mer. Det virker ikke. For de som er mer interessert i termodynamikk og hvordan blant annet entropi også må tas hensyn til, kan lese mer på bloggen til Richard D. Feinman, her.
Energiinntak og energiforbruk er avhengige faktorer. De påvirker hverandre. Vi kan ikke endre én faktor og på grunnlag av denne endringen forutsi et visst vekttap. Det går for eksempel ikke å si at du kan bytte ut vanlig leverpostei med en mager type og at dette byttet med påfølgende minsket energiinntak vil resultere i et visst antall tapte kilo i løpet av et år. Det går heller ikke å si at du kan gå ned i vekt ved f.eks. begynne å ta trappen i stedet for heisen. Riktig nok vil du bruke mer energi på denne måten, men det ekstra energiforbruket vil ikke samles opp og resultere i vekttap. Det er ikke slik kroppen virker. I stedet vil kroppen tilpasse sitt energiinntak og alle sine energikrevende prosesser slik at vekten din holdes stabil.
Til forsvar for sin uvitenhet utbasunerer mange til det kjedsommelige at ”en kalori er en kalori,” og mener med dette at det er det samme hvor energien vi få i oss kommer ifra. Det er det ikke. De ulike næringsstoffene påvirker vår fysiologi og vår metabolsime (energiforbruk og energiinntak) på svært ulike måter, og det er derfor energi fra én kilde kan få deg til å forbrenne ditt eget fett, mens samme energi fra en annen kilde vil få deg til å lagre fett.
Til tross for hva Kari Jaquesson, Christian Drevon eller andre mindre informerte skulle si, er fysisk aktivitet en utrolig dårlig strategi for å gå ned i vekt.
Vi kan stille spørsmålet, ”blir en overvektig person tynnere om han/hun er mer fysisk aktiv?” Et vitenskapelig dypdykk avslører at svaret er ”kanskje, men svært lite.”
I det vitenskapelige fagmiljøet har man lenge visst at trening funker dårlig for å gå ned i vekt.
I 1977 hadde The National Institutes of Health sin andre konferanse om overvekt og vektkontroll. De konkluderte da med
The importance of exercise in weight control is less than might be believed, because increases in energy expenditure due to exercise also tend to increase food consumption, and it is not possible to predict whether the increased caloric output will be outweighed by the greater food intake.
J. E. Blundell uttrykte det slik i 1998
…there is a widely held belief that physical activity is a poor strategy for losing weight, since the energy expended drives up hunger and food intake to compensate for the energy deficit incurred.
I sitt omfattende undersøkelse av studier på vektreduksjon, fra 2000 måtte Fogelholm og Kukkonen-Harjula konkludere med at alle som gikk ned i vekt i studier med kalorirestriksjon, etter hvert gikk opp i vekt igjen. Forfatterne så også på effekten av trening for å holde vekten nede. De fant at trening gjorde, avhengig av hvilken studie som ble undersøkt, at deltakere enten gikk saktere eller fortere opp i vekt. De konkluderte med
…the role of prescribed physical activity in prevention of weight gain remains modest.
I 1989 satte en gruppe nederlandske forskere, 9 kvinner og 18 menn til å trene i 18 måneder med mål om å løpe maraton. I løpet av de 18 månedene gikk mennene ned 2,5 kg fett. Kvinnene derimot, gikk ikke ned i vekt. Mennene økte i løpet av den samme perioden energiinntaket sitt, men det gjorde ikke kvinnene. Kvinnene trente dermed mer enn vanlig, samtidig som de spiste like mye. Kvinnene kuttet også i sitt fettinntak, men de økte sitt inntak av karbohydrater.
En metaanalyse fra 1995 konkluderte med
Aerobic exercise causes a modest loss in weight without dieting.
Joseph E. Donnelly fra University of Kansas var hovedforfatter av rapporten “Appropriate Physical Activity Intervention Strategies for Weight Loss and Prevention of Weight Gain” fra 2009. Donnelly og kollegane hans skriver at
Few studies with sedentary overweight or obese individuals using PA [physical activity] as the only intervention result in >3% decreases of baseline weight. Therefore, most individuals who require substantial weight loss may need additional interventions (i.e., energy restriction) to meet their weight loss needs.
En ny og stor studie med rundt 34000 amerikanske kvinner fant at fysisk aktivitet var assosiert med mindre vektøkning (dette betyr ikke at aktiviteten i seg selv hindret vektøkning), men dette gjaldt kun for de med kroppsmasseindeks under 25. De antydet med dette at hvis man allerede er overvektig, hjelper ikke fysisk aktivitet noe. De skrev,
…once overweight, it may be too late because physical activity—at least, at levels carried out by study participants—was not associated with less weight gain.
Jakicic og kolleger gjorde nylig et forsøk der deltakere ble delt i tre grupper med ulik grad av fysisk aktivitet. Det ble ikke gitt anbefalinger om å endre kostholdet. De undersøkte effekten av 150 min trening i uka, 300 min trening i uka, eller å delta i en gruppe som kun ble anbefalt å trene mer. 278 overvektige personer deltok i studien.
300 min trening i uka førte til et vekttap på 0,8kg.
Å kun bli anbefalt å bevege seg mer førte til 0,5kg vekttap.
Forfatterne av studien gir også en advarsel, fordi de så at de som gikk mest ned i vekt, sannsynligvis også endret matvanene sine.
Studien bekrefter at økt energiforbruk ikke virker, slik de fleste studier før den også har vist. Jeg kan fortsette lenge med å vise hvordan vitenskapen ikke støtter fysisk aktivitet som et effektivt middel for å gå ned i vekt, men det ville bli fryktelig kjedelig lesning.
Jeg skal ikke anbefale noen å ikke trene, og det er selvfølgelig opp til hver enkelt hvilken strategi man velger for å gå ned i vekt. Men om man trener spesifikt for å gå ned i vekt, så vit at vekttapet du kan forvente fra trening alene er så lite at det er vanskelig å måle.
Selv om det er en dårlig strategi, er det likevel mulig å gå ned noe i vekt gjennom å trene, og kombinert med rett kosthold er det mer effektivt enn kosthold alene. Men det er lite sannsynlig at man går ned i vekt fordi man forbrenner mer. Dette kompenserer kroppen nemlig for. Den sannsynlige forklaringen på vektnedgang ved trening er bedret insulinfølsomhet, som fører til mindre fettlagring og en høyere fettforbrenning. Bedret insulinfølsomhet gjør at en større andel av det daglige energibehovet tas fra eget kroppsfett. Da går man ned i vekt.
Skal man ned i vekt, er mat det viktigste å fokusere på. Maten bør være basert på animalske matvarer, innholde lite karbohydrater og ikke inneholde korn eller planteoljer med mye omega 6.
Pål Jåbekk 
Legg igjen en kommentar