Kostholdstull i media

En ny studie fra Newcastle University [1] viser at om man sulter pasienter med type 2 diabetes (T2D) så forsvinner sykdommen hos de fleste. Mediene gjengir saker med stor interesse, men verken forskningen eller medias tolkning gir særlig mening. 

Diabetes type 2 er en sykdom som skyldes livsstilsfaktorer. En usunn livsstil fører etter hvert til at kroppen slutter å reagere på sitt eget insulin. Insulin skilles ut for å få sukker vekk fra blodet, der høye nivåer er svært skadelig. Økt blodsukker får man når man spiser karbohydrater, så diabetes type 2 er en karbohydratsykdom (sukkersyke) der man blir syk av et høyt inntak av nettopp karbohydrater.

Den åpenbare løsningen på dette problemet er selvfølgelig å ta vekk karbohydratene fra kostholdet. Dette virker i så stor grad at man ofte kan velge om man vil ha diabetes eller ikke. Når karbohydrater forsvinner, forsvinner også diagnosen.

Norges Diabetesforbund velger en annen strategi. De ønsker at personer med diabetes, til tross for at de ikke tåler karbohydrater, skal basere kostholdets sitt på dette, og i stedet unngå fett. For at ikke kroppen til disse personene skal gå i stykker på grunn av høyt blodsukker, blir de anbefalt å ta insulin eller andre medisiner, noe som også skader kroppen, bare på en annen måte.

I studien fra Newcastle ble 11 personer med nylig diagnostisert type 2 diabetes, satt på en diett med 600 kcal om dagen. 7 (64%) av disse var kvitt diabetesdiagnosen etter 3 måneder (selve dietten ble fulgt i 2 måneder).

Forskerne bak studien mener, som mange andre uvitende mennesker, at diabetes skyldes overvekt. Det gjør det selvfølgelig ikke, og alle tynne mennesker med diabetes motbeviser dette raskt. Men forskerne ville teste om et stort vekttap kan kurere diabetes.

Deltakerne i studien gikk selvfølgelig en god del ned i vekt, ettersom 600 kcal regnes som en sultekur, og er så ekstrem at den ikke kan opprettholdes over særlig tid.

En av deltakerne i studien uttalte seinere at

«It was very tough. I was hungry all the time. It was a starvation diet and food was on your mind all the time…» 

En diett med 600 kcal inneholder selv om den består av 55% karbohydrater kun 66g karbohydrater. Dette er et svært lavt karbohydratinntak og vil vanligvis kurere diabetes uavhengig av kaloriinntak.

Flere studier viser at redusert glykemisk indeks bedrer sykdom hos diabetespasienter, men å redusere mengden karbohydrater gir enda bedre resultater.

I en studie fra 2005 [2] ble 10 pasienter med T2D bedt om å spise rundt 20 gram karbohydrater om dagen, men de kunne spise så mye mat, fett og proteiner de ville. Dette førte til et stort fall i blodsukker, 5 av pasientene måtte redusere medisinene sine betraktelig fordi blodsukkeret normaliserte seg. Det var ikke behov for at pasientene skulle sulte seg.

Én studie [3] sammenlignet effekten av et lavkarbokosthold kombinert med diabetesmedisinen orlistat, med et lavfettkosthold kombinert med samme medisin. Også her kunne lavkarbogruppen spise så mye de ville mens lavfettgruppen måtte bevisst kutte ned på energiinntaket. I lavkarbogruppen måtte 81% av deltakerne redusere diabetesmedisiner, mens i lavfettgruppen var tallet 68%.

Enda en annen studie [4] så på effekten av å redusere karbohydratinntaket hos T2D pasienter, og fant at 17 av 21 pasienter måtte redusere eller slutte med medisiner etter 4 måneder. Også disse kunne spise så mye de ville.

Og en liten ting til; i studien fra Newcastle skjedde forbedringene i blodsukker etter 1 uke og ingen større forbedringer ble observert resten av studien. Det betyr at forbedringene skjedde uavhengig av vekttap. Det holdt å ta karbohydratene ut av kosten.

Kort sagt er diabetes en sykdom knyttet til karbohydratmetabolismen. Tar man ut karbohydrater fra kosten forbedres sykdommen. Det er ikke behov for verken kalorireduksjon eller sult.

Referanser:

1. Lim EL, Hollingsworth KG, Aribisala BS, Chen MJ, Mathers JC, Taylor R: Reversal of type 2 diabetes: normalisation of beta cell function in association with decreased pancreas and liver triacylglycerol. Diabetologia 2011.

2. Boden G, Sargrad K, Homko C, Mozzoli M, Stein TP: Effect of a low-carbohydrate diet on appetite, blood glucose levels, and insulin resistance in obese patients with type 2 diabetes. Ann Intern Med 2005, 142: 403-411.

3. Yancy WS, Jr., Westman EC, McDuffie JR, Grambow SC, Jeffreys AS, Bolton J, Chalecki A, Oddone EZ: A randomized trial of a low-carbohydrate diet vs orlistat plus a low-fat diet for weight loss. Arch Intern Med 2010, 170: 136-145.

4. Yancy WS, Jr., Foy M, Chalecki AM, Vernon MC, Westman EC: A low-carbohydrate, ketogenic diet to treat type 2 diabetes. Nutr Metab (Lond) 2005, 2: 34.

5 kommentarer om “Kostholdstull i media”

  1. prøvde å sende denne via mail til jabekk@gmail.com
    Spørsmål til Pål Jåbekk om sammenheng mellom høyde og bredde og sammensetningen av næringstoffene i kostholdet vårt.

    Pål T. Jåbekk har mastergrad fra Norges idrettshøgskole, med fordypning i fysisk aktivitet og helse. Han utførte en studie der overvektige gjennomgår hard styrketrening kombinert med kosthold bestående av fett og proteiner.

    Skrevet av: Bjørn Larsen Juli 2011

    Som en interessert amatør innenfor kosthold, tenker jeg ofte på om hva som er grunnen til at noen blir tykke, noen tynne, og noen akkurat middels?
    Men også hvorfor noen blir korte, noen lange, men noen blir akkurat middels?

    Jeg er klar over at vår arv/gener betyr en del. Men hva vi spiser må da også påvirke hvordan vi blir.
    Jeg er også klar over at overspising av karbohydrater, stenger for fettforbrenninga slik at mange av disse blir overvektige. Men kan vi også påvirke lengdeveksten?
    Jeg stiller her noen spørsmål som jeg er spent på svarene på. Håper at du har tid/ har interesse for å svare på disse spørsmålene:

    1 Noen barn/unge som spiser en høy andel karbohydrater i form av brød, pasta og sukkerholdige drikker og mat, er ikke overvektige, men usedvanlig tynne. De har da en lite utviklet muskulatur.
    Hva skyldes dette? Jeg har en teori at de ennå ikke har ødelagt sitt metabolske system med å fjerne høyt blodsukker med insulin.samtidig spiser de så mye karbohydrater på bekostning av protein som jo skal bygge og vedlikeholde muskler, at di blir magre med lite muskulatur. Kan du utdype eller bekrefte min teori?

    2 Jeg leste om utsultede barn i Afrika med store overvektige mødre. Det er vel ingen grunn til å tro at disse mødrene spiser opp maten til barna sine? Det må vel ha en annen forklaring?

    3 Det fenomenet at for hver generasjon blir barna lengre enn sine foreldre, kan dette også sees i sammenheng med at vi får en stadig vridning mot et høyere karbohydratkosthold på bekostning av naturlig fettet? Altså, kan karbohydrater også påvirke vår lengdevekst, ikke bare vår breddevekst?

    Jeg leste en gang på en svenk blogg at botanikeren Carl von Linnè som også på sin reise til Lappland i 1730 årene skal ha skrevet et sted, at det var en sammenheng mellom relativt kortvokste og slanke samer og deres kosthold med reinskjøtt og vilt/fisk med lite innslag av karbohydrater. Han sammelignet disse med høye og ofte kraftige bønder fra Skåne som åt mye korn/mel og grønnsaker. Altså med en høy andel karbohydrater i kosten. Har jeg forstått rett var det kosten og ikke bare gener som påvirker både høyde og breddevekst.

    Jeg legger disse spørsmålene ut på bloggen min med det håp at du kan svare på spørsmålene etterhvert. Jeg vil også gjerne ha svar og kommentarer fra leserne. På forhånd takk.
    Bjørn Larsen

    Liker

  2. Det er mange grunner til at den er uvitenskapelig. Jeg kan ikke gå inn på alle punkter der han bommer. Det tar for lang tid og for mye plass.

    Han skriver blant annet ”Högkolhydratkost och konstant kolhydrattillförsel (inte vid 25-minuterslopp dock är enormt prestationshöjande vid uthållighetsidrott beroende på längd och intensitet. ” Dette er feil. Kildene hans støtter heller ikke påstanden.

    Han tror også kalorirestriksjon i seg selv er en god strategi, noe det beviselig ikke er. Han tror proteininntak over 10-12E% er ”kontraproduktivt”. Dette gir heller ikke mening. Han er inspirert av John McDougall. McDougall er ikke en vitenskapsmann og fremmer løgner over en lav sko. Argumentasjonen hans er lik Michaels i det at den virker troverdig for de utenfor fagfeltet, mens de som er i feltet ser at det ikke henger på greip. Caldwell Esselstyn som han også er inspirert av, er sammen med Dean Ornish kjent for å spre løgn om kosthold og helse.

    Han skriver at karbohydratrestriksjon bedrer diabetes kun på grunn av lavt energiinntak, mens vitenskapelige data sier noe annet. Han skriver side opp og side ned med tull.

    På toppen av det hele er han veganer. En veganer er ikke interessert i vitenskapen som helhet, men plukker ut noen data som tilsynelatende støtter ståstedet og klarer og overleve (i hvert fall i en periode) ved å ta kosttilskudd.

    Michael har linket til min andre blogg tidligere og han virket noe mer fornuftig da. Nå ser det ut til at han har vippet over kanten.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s