Litt av hvert fra juni

Månedens sitat:

«A nice adaptation of conditions will make almost any hypothesis agree with the phenomena. This will please the imagination, but does not advance our knowledge.»

 Karl Popper

Nok en måned er forbi og for en måned det har vært.

De som ikke har levd under jorda siste tiden fikk med seg forsiden til Time Magazine som oppfordret oss til å spise smør:

Forsiden var i stor grad et svar på forsiden Time hadde i 1984 med bildet av egg og bacon formet som et trist fjes, hvor det stod «Cholesterol – and now for the bad news…». Selv om Time ikke er et vitenskapelig tidsskrift påvirker artikler i disse store bladene også fagpersoner og har du ikke lest artikkelen anbefaler jeg at du kjøper en utgave. Det er god lesning.

Artikkelen i Time handler om hvordan vi har tatt feil om mettet fett og kolesterol. Vi har selvfølgelig tatt feil tidligere. Jeg synes det er spennende å se tilbake på øyeblikkene da vår kunnskap om ulike aspekter ved helse endret seg dramatisk. For de spesielt interesserte er en slik artikkel om diabetes fra 1913 her.

Nationen.no kan du lese om hvordan kuer har blitt uskyldig dømt i klimahysteriet. At klimaet endrer seg på grunn av menneskeskapt aktivitet er det liten tvil om, men bildet er noe mer nyansert enn at kuer bidrar fordi de fiser eller at kjøttproduksjon i seg selv er klimafiendtlig. Viktige perspektiver som kommer frem i denne artikkelen.

Folkehelseinstituttet kom ut med den nye folkehelserapporten. Den viser at det slettest ikke står så godt til med vår helse, og sykdommer som i stor grad burde vært forebygget fortsetter å øke. Vi er blitt gode på behandling i Norge, men vi er elendige på forebygging. Ca. 200 000 av oss har type 2 diabetes, en sykdom som er relativt lett å forebygge og som ikke burde koste samfunnet eller enkeltpersoner så mye som den koster oss nå.

Du kan lese en lite kronikk jeg skrev om rapporten her.

Dette må være månedens dummeste:

Månedens video: Dr. Jeff Volek: The Many Facets of Keto-Adaptation: Health, Performance, and beyond

At det ikke står bra til med kunnskapen om diabetes her i landet er ikke så rart når vi ser hva Diabetesforbundet fokuserer på. Selv om det er karbohydrater som er problematisk ved diabetes type 2, så velger de å fokusere på fettet. For personer med diabetes mener diabetesforbundet at man må ha en fettfattig grillsesong. Men om man har diabetes er det karbohydrater man har problemer med, ikke fett. Faktisk er det beste rådet for en diabetiker spise fettrikt og lite karbohydrater.

The Atlantic foralte oss i juni at vi ikke skulle bry oss om kalorier, noe som selvfølgelig stemmer. Time sa også at det å spise mindre og trene mer ikke er løsningen. Minner nesten om noe jeg har skrevet om her før.

Det jobbes med kosthold i skoler og barnehager, men mange av rådene som ligger bak er utdaterte. Fortsatt anbefales det plantemargarin og oljer fremfor smør, og skummet melk fremfor helmelk. I mange barnehager er maten bestående av brødmåltider tre ganger om dagen. Om jeg hadde hatt barn kunne jeg aldri sendt de til en barnehage som er brødbasert. Heldigvis er det stadig flere barnehager som fokuserer på kosthold og legger vekt på å lage mat fra bunnen med gode råvarer. Dette er en god trend jeg ønsker velkommen. Men kunnskapsnivået hos mange ansatte i barnehager er farlig lavt. I en ny undersøkelse av 1000 barnehageansatte trodde 80% av de spurte at olivenolje inneholdt lite fett…

Jeg delte denne også på Facebooksiden, men synes den er verdt å dele igjen Den er et fint lite innblikk i en stadig svinnende verden som sier så mye om hvilket liv som har formet oss til det vi er idag: Den er absolutt verdt å bruke noen minutt på å lese og handler om Hadzastammen i Afrika.

Barfootløping eller løping med minimalistiske sko er sannsynligis fortsatt en god ide for de fleste selv om enkelte produsernter av sko kommer med påstander som mangler vitenskapelig støtte. Heldigvis er mer spennende forskning på dette området er på vei.

Og noen nye studier for de mer nerdete:

The Effects of a Ketogenic Diet on Exercise Metabolism and Physical Performance in Off-Road Cyclists


Gut microbiota, probiotics and diabetes 

The Saturated Fat, Cholesterol, and Statin Controversy A Commentary 

A Non-calorie-restricted Low-carbohydrate Diet is Effective as an Alternative Therapy for Patients with Type 2 Diabetes 

Carbohydrate availability and exercise training adaptation: Too much of a good thing?

Og til slutt, noen tips:

Månedens tips: om man er opptatt av god mat og kanskje også billig mat er appen «Mattilbud» å anbefale. Jeg bruker den hele tiden. Å oppdage butikker med tilbud på smør eller fløte er litt som å vinne i lotto.

Jeg er ikke spesielt glad i døtid hvor jeg ikke får gjort noe (lært noe), for eksemel om når jeg reiser. Da hører jeg ofte på podcaster om bruker tiden til å lære enda mer. Siden jeg har en androidtelefon bruker jeg appen «Beyondpod» og er veldig fornøyd med den. Her søker du lett opp alt som er interessant ifra Infinite Monkey Cage til Steialdermann. Er du opptatt av lavkarbo og trening oppfordrere jeg til å følge med på podcasten «The ask prof Noakes podcast» hvor professor Tim Noakes svarer på ett spørsmål i hver korte episode.

God sommer!

Litt av hvert fra januar

Ah! Ny måned, nye muligheter. Men januar var spennende. Jeg har lært mye i denne første delen av 2014. Har du?

Islandske Kris Gunnars har fortsatt sitt gode arbeid og gav oss ti vitenskapelig dokumenterte helseeffekter av lavkarbo.

I en artikkel, som riktig nok er fra juni 2013 (men jeg oppdaget den i januar), får vi nok en gang bekreftet sammenhengen mellom diabetes type 2 og Alzheimers. Type 2 diabetes kan bedres i svært stor grad av kostholdsendringer og i mange tilfeller kan man bli kvitt diagnosen. Også Alzheimers kan bedres av kosthold og det er det samme kostholdet som disponerer for diabetes type 2 som for Alzheimers.

Jobber du skiftarbeid? Vi har lenge visst at dette ikke er sunt og at det øker risikoen for en rekke sykdommer. I denne artikkelen kommer det frem at forstyrrelser i søvnmønsteret øker risikoen for blant annet diabetes og inflammasjon og denne økte risikoen ser ut til å være uavhengig av søvnmangel.

I boken Helt naturlig mat og trening skrev jeg om viktigheten av å ta vare på magebakteriene våre. Ved et laboratorium i USA skapte man mus med autisme og i likhet med mange autistiske mennesker hadde de mageproblemer eller lekk tarm. Mennesker med autisme burde selvfølgelig bli satt på et paleolittisk kosthold, men dette er dessverre ikke vanlig praksis. Uansett, musene ble gitt probiotika og fikk da bedret sin magefunksjon og mistet da sine autistiske trekk.

Her er et sitat fra artikkelen:

«The scientists think that the therapy works because it stops certain metabolites leaking into the bloodstream, which then affect the brain and behavior.«

Og når vi snakker om baktereier; Jeff Leach reiser verden rundt på jakt etter verdens sunneste mager. Han vet hvor viktig magebakteriene er for vår helse og gjennom å ta utallige avføringsprøver vil han blant annet sammenligne bakteriesammensetning hos moderne vestlige mennesker med jegere og sankere. På denne siden kan du se flere spennende bilder fra hans arbeid med Hadza-stammen i Afrika.

The Independent fortalte oss at apene i Devon Zoo ikke lenger skulle få bananer, ettersom de gjorde dyrene syke, overvektige og gav dem dårlige tenner. Som Amy Plowman sier i artikkelen: «Giving this fruit to animals is equivalent to giving them cake and chocolate.» Moderne bananer er selvfølgelig menneskeskapte, som så mye av frukten og grønnsakene vi spiser, og de finnes ikke egentlig i naturen. De har et langt høyere sukkerinnhold og lavere fiberinnhold enn sine naturlige forgjengere, som så omtrent slik ut:

I denne artikkelen får vi høre den triste historien om lille Milla som fikk diabetes type 1. Diabetes type 1 er en langt mer alvorlig sykdom enn type 2 diabetes og er det som kalles en autoimmunsykdom. Likevel påvirker livsstil forekomsten av også denne sykdommen og det er store variasjoner i forekomst fra land til land. Land med høyt korninntak har vanligvis høy forekomst. Her er et utdrag fra artikkelen:

 «– Norge er ett av landene med høyest forekomst av barnediabetes i verden. Kun Sverige og Finland har høyere tall enn oss, forteller overlege Torild Skrivarhaug ved barneavdelingen på Oslo Universitetssykehus (OUS). Hun er også leder for Barnediabetesregisteret.

Hvorfor noen utvikler diabetes, er det ennå ingen som har et klart svar på. Skrivarhaug sier det er kjent at det må være en genetisk sårbarhet i arvematerialet, men at de fleste med denne sårbarheten likevel aldri får diabetes.
– I tillegg vil det være noe i omgivelsene som trigger. Forskningen har ikke konkludert med hva det er, men én av hypotesene er at det kan være banale virus, sier Skrivarhaug.
»

Fett har visst vært så viktig gjennom vår evolusjonære utvikling at vi faktisk kan lukte det. Jeg skal vedde på at vi ikke kan lukte karbohydrater.

Scientific American forteller oss om ny sportsdrikker som inneholder ketonlegemer. Spiser man lite karbohydrater lager kroppen mye ketonlegemer og ketonlegemene gjør at vi kan prestere på relativt høyt nivå selv uten å spise karbohydrater. Dette kan bli det neste store innen sportsernæring.

En rådgiver for de britiske myndighetene vil forby energidrikker i skolen. Om det er en ting ungdom og barn ikke bør drikke så er det energidrikker og jeg skulle gjerne sett flere voksne ta et tydelig standpunkt mot slike drikker.

For litt tid tilbake siden var det litt snakk om karbohydrater og kreft i media. I mediene gikk diskusjonen av skaftet, slik slike diskusjoner gjerne gjør. Men i vitenskapelig miljøer er det mindre uenighet om karbohydraters rolle i kreftutvikling. I denne nye artikkelen fra 2014 fokuseres det på hvordan man kan bruke karbohydratrestriksjon for å bedre utnytte stråleterapi. 

Denise Minger er tilbake, damen som for mange fortsatt er kjent for sin knusende kritikk av Kina-studien, en studie om ofte blir brukt (helt feilaktig) som argument for at vi bør spise lite animalsk mat. Minger har nylig gitt ut boken Death by food pyramid og selv om jeg ikke har lest den ennå regner jeg med at denne er god og jeg gleder meg til å lese. 
Og forresten, Aftenposten innsikt fra februar inneholder flere interessante artikler om alt fra genmodifisert mat, økologisk mat og gressfora dyr til sprøytemidler. Verdt å lese.

Det var noen høydepunkter fra januar. Tenk på alt vi kan lære i februar!

Unnecessary starvation cures diabetes

If I wanted to find out if I could reverse the progressive development of type 2 diabetes with energy restriction, I would conduct a clinical trial.

I would need a group that reduced their energy intake, but if I wanted to make sure an effect wasn’t caused by the reduction in a specific macronutrient (and if I had the recourses) I would need more groups; one who reduced fat intake while keeping calories stable, one reduced proteins and one who reduced carbohydrates. I still couldn’t be sure if an effect was due to a specific macronutrient – it could just as well be because of the relationship between nutrients – but I would be more sure.

Now, recourses are usually sparse but a study could be done with only one group also. I would just have to make very sure to write in the discussion that an effect could be due to the specific lowering of one nutrient as opposed to lowering of total calories.

A group of researchers at Newcastle University did the above mentioned study. They hypothesized that

“…both beta cell failure and insulin resistance can be reversed by dietary restriction of energy intake.” 

To test the hypothesis, eleven people with type 2 diabetes ( mean BMI 33.6, nine male and two female) were studied before and after 1, 4 and 8 weeks of a 600 kcal)/day diet.

600 kcal is not much and as Peter at Hyperlipid noted, one of the participants found the diet difficult to handle:

«It was very tough. I was hungry all the time. It was a starvation diet and food was on your mind all the time,» 

said Gordon, the retired lorry driver.

This was actually a study that looked at beta cell function, and it came to be because one of the authors had read about the miraculous healing of T2D that occurs with bariatric surgery.

Writes Lim et al

“However, type 2 diabetes is clearly reversible following bariatric surgery. The normalisation of plasma glucose concentration follows within days of surgery, long before major weight loss has occurred…” 

Which means the pathology of T2D is not caused by overweight itself, because the normalization of glucose is vital in losing the T2D diagnosis.

The experimental diet was a liquid diet formula (46.4% carbohydrate, 32.5% protein and 20.1% fat, 510 kcal/day) sponsored by Nestlé Nutrition. This was supplemented with three portions of non-starchy vegetables so that total energy intake was about 600 kcal/day.

I won’t dwell on the details; it’s an open access article so anyone can read.

Anyway, the diet caused a significant reduction in plasma glucose (9.2 to 5.9 mmol/l) and insulin (151 to 73 pmol/l after 1 week and to 65 pmol/l by 8 weeks.

These remarkable changes happened after just one week, before much fat was lost (2,4kg), confirming that T2D is not caused by overweight.

From Lim et al 2011

“In the first 7 days of the reduced energy intake, fasting blood glucose and hepatic insulin sensitivity fell to normal, and intrahepatic lipid decreased by 30%.” 

Lim et al writes that the study

“…supports the accumulating information on the inhibitory effect of fatty acids on insulin secretion in vitro and in vivo and is the first direct evidence in humans that the beta cell defect of type 2 diabetes is reversible by sustained negative energy balance. Prolonged elevation of plasma fatty acids in humans decreases insulin secretion, and it has previously been shown that there is an association between pancreatic fat content and type 2 diabetes. Prior to the onset of spontaneous diabetes in rodents, both total pancreatic fat and islet triacylglycerol content increase sharply. In vitro, chronic saturated fatty acid exposure of beta cells inhibits the acute insulin response to glucose, and removal of fatty acids allows recovery of this response.” 

They may be right, in that fatty acids all over the place are to blame, but I still don’t see the need for starvation. What about just reducing carbs? It has been done before, and it has also been found to cure diabetes, despite ad libitum eating. No need for starvation.

The discussion chapter includes the necessary limitations section, where the authors are supposed to say something about the role the different macronutrients has on the pathology discussed and whether the effects can be attributed to the reduction in one of these. But there is no such discussion. Starvation cures diabetes.

Writes Lim et al

“This study demonstrates for the first time the time course of a return of normal beta cell function and hepatic glucose output by acute restriction of dietary energy intake in individuals with type 2 diabetes.” 

And

“This new insight allows an understanding of the causality of type 2 diabetes in individuals as well as in populations.” 

In other words; diabetes is caused by eating to damn much. Because eating less cures it.

Lim EL, Hollingsworth KG, Aribisala BS, Chen MJ, Mathers JC, Taylor R: Reversal of type 2 diabetes: normalisation of beta cell function in association with decreased pancreas and liver triacylglycerol. Diabetologia 2011.

Kostholdstull i media

En ny studie fra Newcastle University [1] viser at om man sulter pasienter med type 2 diabetes (T2D) så forsvinner sykdommen hos de fleste. Mediene gjengir saker med stor interesse, men verken forskningen eller medias tolkning gir særlig mening. 

Diabetes type 2 er en sykdom som skyldes livsstilsfaktorer. En usunn livsstil fører etter hvert til at kroppen slutter å reagere på sitt eget insulin. Insulin skilles ut for å få sukker vekk fra blodet, der høye nivåer er svært skadelig. Økt blodsukker får man når man spiser karbohydrater, så diabetes type 2 er en karbohydratsykdom (sukkersyke) der man blir syk av et høyt inntak av nettopp karbohydrater.

Den åpenbare løsningen på dette problemet er selvfølgelig å ta vekk karbohydratene fra kostholdet. Dette virker i så stor grad at man ofte kan velge om man vil ha diabetes eller ikke. Når karbohydrater forsvinner, forsvinner også diagnosen.

Norges Diabetesforbund velger en annen strategi. De ønsker at personer med diabetes, til tross for at de ikke tåler karbohydrater, skal basere kostholdets sitt på dette, og i stedet unngå fett. For at ikke kroppen til disse personene skal gå i stykker på grunn av høyt blodsukker, blir de anbefalt å ta insulin eller andre medisiner, noe som også skader kroppen, bare på en annen måte.

I studien fra Newcastle ble 11 personer med nylig diagnostisert type 2 diabetes, satt på en diett med 600 kcal om dagen. 7 (64%) av disse var kvitt diabetesdiagnosen etter 3 måneder (selve dietten ble fulgt i 2 måneder).

Forskerne bak studien mener, som mange andre uvitende mennesker, at diabetes skyldes overvekt. Det gjør det selvfølgelig ikke, og alle tynne mennesker med diabetes motbeviser dette raskt. Men forskerne ville teste om et stort vekttap kan kurere diabetes.

Deltakerne i studien gikk selvfølgelig en god del ned i vekt, ettersom 600 kcal regnes som en sultekur, og er så ekstrem at den ikke kan opprettholdes over særlig tid.

En av deltakerne i studien uttalte seinere at

«It was very tough. I was hungry all the time. It was a starvation diet and food was on your mind all the time…» 

En diett med 600 kcal inneholder selv om den består av 55% karbohydrater kun 66g karbohydrater. Dette er et svært lavt karbohydratinntak og vil vanligvis kurere diabetes uavhengig av kaloriinntak.

Flere studier viser at redusert glykemisk indeks bedrer sykdom hos diabetespasienter, men å redusere mengden karbohydrater gir enda bedre resultater.

I en studie fra 2005 [2] ble 10 pasienter med T2D bedt om å spise rundt 20 gram karbohydrater om dagen, men de kunne spise så mye mat, fett og proteiner de ville. Dette førte til et stort fall i blodsukker, 5 av pasientene måtte redusere medisinene sine betraktelig fordi blodsukkeret normaliserte seg. Det var ikke behov for at pasientene skulle sulte seg.

Én studie [3] sammenlignet effekten av et lavkarbokosthold kombinert med diabetesmedisinen orlistat, med et lavfettkosthold kombinert med samme medisin. Også her kunne lavkarbogruppen spise så mye de ville mens lavfettgruppen måtte bevisst kutte ned på energiinntaket. I lavkarbogruppen måtte 81% av deltakerne redusere diabetesmedisiner, mens i lavfettgruppen var tallet 68%.

Enda en annen studie [4] så på effekten av å redusere karbohydratinntaket hos T2D pasienter, og fant at 17 av 21 pasienter måtte redusere eller slutte med medisiner etter 4 måneder. Også disse kunne spise så mye de ville.

Og en liten ting til; i studien fra Newcastle skjedde forbedringene i blodsukker etter 1 uke og ingen større forbedringer ble observert resten av studien. Det betyr at forbedringene skjedde uavhengig av vekttap. Det holdt å ta karbohydratene ut av kosten.

Kort sagt er diabetes en sykdom knyttet til karbohydratmetabolismen. Tar man ut karbohydrater fra kosten forbedres sykdommen. Det er ikke behov for verken kalorireduksjon eller sult.

Referanser:

1. Lim EL, Hollingsworth KG, Aribisala BS, Chen MJ, Mathers JC, Taylor R: Reversal of type 2 diabetes: normalisation of beta cell function in association with decreased pancreas and liver triacylglycerol. Diabetologia 2011.

2. Boden G, Sargrad K, Homko C, Mozzoli M, Stein TP: Effect of a low-carbohydrate diet on appetite, blood glucose levels, and insulin resistance in obese patients with type 2 diabetes. Ann Intern Med 2005, 142: 403-411.

3. Yancy WS, Jr., Westman EC, McDuffie JR, Grambow SC, Jeffreys AS, Bolton J, Chalecki A, Oddone EZ: A randomized trial of a low-carbohydrate diet vs orlistat plus a low-fat diet for weight loss. Arch Intern Med 2010, 170: 136-145.

4. Yancy WS, Jr., Foy M, Chalecki AM, Vernon MC, Westman EC: A low-carbohydrate, ketogenic diet to treat type 2 diabetes. Nutr Metab (Lond) 2005, 2: 34.

A closer look at adiponectin

Whether insulin or leptin or adiponectin or PPAR gamma or NF KB or a bajillion cytokines are the proximate mediators of obesity or atherosclerosis is hardly the point, is it?

Kurt G. Harris MD

Although biochemistry can be marvelously exiting we must not lose sight of the bigger picture. It is increasingly unlikely that any one tiny substance is going to be our savior.

Still, adiponectin would be a good candidate. Adiponectin is indeed popular these days. If you type it in Pubmed you get about 7150 hits of which a whopping 4800 of these are from after 2006

Leptin is adiponectins evil twin brother 
Whereas leptin is considered a pro inflammatory substance which may contribute to the development and progression of autoimmune responses, adiponectin seem to act as an anti-inflammatory factor. If your adiponectin level is low, you want to increase it. Leptin is generally high in obesity and lifestyle diseases while adiponectin is low. In vitro studies indicate that leptin promotes human breast cancer cell proliferation while adiponectin exhibits anti-proliferative actions.

Despite being produced almost exclusively by the fat tissue (lymphocytes also produce it) obese persons usually have low adiponectin levels. Expression of the mRNA responsible for the production of adiponectin is significantly decreased in the adipose tissue of obese mice and humans, which may explain why this occurs.

Adiponectin has showed numerous inverse correlations with weight, BMI, insulin, glucose, HOMA, atherogenic lipid profiles, cancers, liver disease, and dementia and so on. In short, adiponectin seems to positively correlate with anything positive.

Adiponectin itself may be antiatherosclerotic, as it acts as an endogenous antithrombotic factor and inhibits macrophage activation and foam cell accumulation, both being critical cytologic elements of atheromas. Stroke, coronary heart disease, steatohepatitis, insulin resistance, nonalcoholic fatty liver disease, and a wide array of cancers have been associated with decreased adiponectin levels. 

Wozniak et al 2009 

Serum adiponectin concentrations are inversely associated with obesity, insulin resistance and type 2 diabetes in rodents and humans, whereas increased serum adiponectin concentrations are associated with improved insulin sensitivity.

If you are overweight with good insulin sensitivity it means your fat tissue is doing its job, that there is minimal endoplasmatic reticulum stress, minimal inflammation and that you probably have a high adiponectin level.

Morrison et al (2010) examined 108 obese girls of who 31 was identified with having paradoxically high adiponectin levels. In these 108 obese girls, adiponectin levels at age 16 years independently predicted HDL level (positive) and waist circumference (negative), insulin level (negative), and glucose (negative) at age 23. Paradoxically high adiponectin levels at age 16 was a negative independent predictor for waist circumference, HOMA-IR and for the components of the metabolic syndrome at age 23.

Adiponectin and rodents
Most of what we know about adiponectin is from rodent studies. T. Yamauchi and colleagues showed that decreased expression of adiponectin correlates with insulin resistance in mouse models of altered insulin sensitivity. They propose that adiponectin decreases insulin resistance by increasing fatty acid oxidation and thus decreasing triglyceride content in muscle and liver in the obese mice. In lipoatrophic insulin resistant mice the resistance was completely reversed by administering a combination of physiological doses of adiponectin and leptin. When administered separately the resistance was only partially improved. The results from these trials are of course interesting and important, but the authors naturally concluded that “…adiponectin might provide a novel treatment modality for insulin resistance and type 2 diabetes,” thus missing the bigger picture by a mile.

In normal mice adiponectin administration has been shown to improve insulin sensitivity and lower glucose levels.

The insulin sensitizer agonist with the marvelous name of peroxisome proliferator-activated receptor-gamma (PPARg) stimulates adiponectin production in fat tissue. Adiponectin is thought to be part of this agonist’s mechanism for lowering circulating fatty acids and increasing fat oxidation. The increase in insulin sensitivity by adiponectin might be simply from the increased fatty acid oxidation ameliorating fat cell overload.

Additionally, adiponectin has a direct effect on glucose uptake in skeletal muscle and adipose tissue and may increase the glucose transporter (GLUT4) translocation to the plasma membrane. Interestingly, pro-inflammatory cytokines, such as TNF-α and IL-6 are potent inhibitors of adiponectin gene expression or protein secretion.

In the early 2000 Matthias Blüher and colleagues produced a strain of the genetically engineered FIRKO mouse. This mouse lacks insulin receptors in the fat tissue. An inability to store energy in fat tissue and especially to take up glucose is normally very harmful. The FIRKO mice are immune to the dietary induced obesity used in other mice. However they live quite a lot longer than normal mice. Due to its genetic defect the FIRKO mouse have normal insulin sensitivity and normal glucose homeostasis. Despite its lean shape the FIRKO mouse also over express adiponectin. Transgenic mice lacking adiponectin on the other hand show impaired insulin sensitivity and an abnormal glucose homeostasis.

The over expression of adiponectin could be what saves the FIRKO mouse from the normally observed ill effects of adipocyte insulin resistance.

Intravenous injections of adiponectin in rodents have increased adiponectin in the cerebrospinal fluid which indicates brain transport. When injected directly into the brain adiponectin decrease body weight in rodents mainly by increasing energy expenditure.

The leptin deficient ob/ob mice respond particularly well to adiponectin injections both in brain and serum and shows increased thermogenesis, weight loss and reduction in serum glucose and lipid levels after injections.

One proposed mechanism for the coexistence of obesity and insulin resistance is endoplasmatic reticulum stress caused by the growing adipocytes. Obesity induces ER stress in mouse adipose tissue, which also correlates with reduced adiponectin levels. Suppressing ER stress increases adiponectin levels in 3T3-L1 adipocytes in vitro and alleviates diet induced adiponectin downregulation in mice.

Adiponectin, diet and weight loss
The best way to increase adiponectin is to lose weight as adiponectin increases in plasma with fat loss. Shai et al fond a significant increase in adiponectin level during both weight-loss and maintenance phases despite dissimilar macronutrient intakes.

Severely obese women has significant less fasting and postprandial (medium carb diet) adiponectin compared to lean women.

Sidika E Kasim-Karakas gave 22 healthy postmenopausal women a eucaloric low fat – high carb diet for 4 months followed by the same diet (15%fat) only energy restricted for 8 months. The researchers wondered whether energy restriction would modulate the inflammatory response to a high carb diet. The eucaloric diet decreased adiponectin from 16.3 to 14.2mg/L (P<0.05). The energy restricted diet increased adiponectin from 14.2 back to 16.3.

During the eucaloric phase, the low-fat – high carbohydrate diet exerted unfavorable effects on several inflammatory markers. The energy restricted low-fat – high-carbohydrate diet caused weight loss and affected inflammatory markers favorably thus indicating a protective role of energy restriction on the inflammatory effect of high carbohydrate feeding.

Pischon et al recently reported that in the 532 male participants of the Health Professionals Follow-Up Study, serum adiponectin concentrations correlated inversely with the glycemic load and positively with the total fat content of the diet.

Hypoadiponectinemia is as mentioned associated which the metabolic syndrome with all its components and also correlate with non alcoholic fatty liver disease (NAFLD). There is however much indicating that low GI diet in these conditions increases adiponectin level.

Keogh et al (2008) explains that adiponectin seem to only increase in the face of substantial but not moderate weight loss. Keogh et al found no effect of weight loss on adiponectin level either by a low carbohydrate or low fat diet. The weight loss was 6-7kg in 8 weeks. However Keogh had previously found an improvement in adiponectin after 12 months but not after 3 months, which suggests a delayed weight loss response on adiponectin.

Hivert et al looked at blood samples from the Nurses’ Health Study. They found that in the women who did not develop diabetes, baseline levels of adiponectin were associated with significantly greater weight gain after adjusting for age, BMI, physical activity, diet, and other factors. The women in the highest quintile of adiponectin gained 3.18 kg compared to women in the lowest quintile who gained 0.80 kg over 4 years. There was no such association in the women who did develop diabetes. The finding might indicate that higher adiponectin production by adipocytes might be a sign of healthier adipose tissue with further capacity to store fat. This is supported by the finding that a good fat storing ability seems to protect against insulin resistance.

Weight reduction has been found to increase plasma adiponectin in both obese and diabetic patients. Exercise interventions of short duration that does not alter body weight or body fat does not change adiponectin levels. Layman et al (2005) found that an exercise regimen that reduced body fat increased adiponectin levels. The positive changes in adiponectin remained even when controlling for changes in body fat.

Other effects
In vitro studies suggest that adiponectin plays an important role in nitric oxide (NO) generation which is an important function for arterial elasticity. Impaired NO generation plays a role in endothelial dysfunction and atherosclerosis. Decreased plasma adiponectin correlates with impaired insulin-stimulated nitric oxide synthase activity in skeletal muscles and also severity of insulin resistance in people with type 2 diabetes. This finding may provide one link between reduced plasma adiponectin levels and accelerated atherosclerosis in type 2 diabetes.

Adiponectin also affects endothelial progenitor cells which play an important part in repairing damages to the vasculature. Adiponectin seem to inhibit EPC apoptosis in vitro.

A Japanese study found a correlation between cognitive impairment and adiponectin. Plasma adiponectin was significantly higher in people with mild cognitive impairment and people with Alzheimer’s disease compared to normal controls.

Smoking lowers adiponectin

As with many other biological substances adiponectin level varies with day and night and feeding/fasting. This lends caution to interpretation of adiponectin results.