Søvn og den store søvnutfordringen

Denne posten er litt lang, men det er for at du skal kunne forstå hvorfor jeg og andre maser om at du må sove mer. Mye mer kunne, og kanskje burde vært sagt om søvn, men det får bli til en annen gang. Er du ikke så interessert i bakgrunn og begrunnelse, hopper du bare ned til bunnen av teksten og ser på de konkrete rådene. Husk også å høre podcasten jeg hadde med Steinaldermann om dette temaet, hvor vi går gjennom vår sleep challenge. Steinaldermann (han heter egentlig Eyvind) har også snakket med Bergljot Rosvoll fra HelseatferdHun forteller deg hvordan du kan jobbe med å endre atferd, som det å sove bedre her. Les også blogginnlegget hennes om dette her.

À qui se lève matin, Dieu aide et prête la main – Gud hjelper dem som står opp tidlig og gir dem en hånd.

Fransk ordtak

If God could be attained by getting up early, surely the roosters would have found God.

Indisk ordtak

Sleep is one of the most pervasive biological phenomena, but one whose function remains elusive (1).

Søvn er magisk. Det er på mange måter en av de siste store vitenskapelige skansene, det er så mye vi ikke vet og forstår om søvn. Likevel er søvn en grunnleggende del av våre liv. Vi sover (eller burde sove) nesten en tredel av livet. Det betyr at når du er 60, har du vært våken i bare 40 år. Mangel på søvn er helt forferdelig. Faktisk så forferdelig at det blir brukt som en torturmetode. Problemet med denne metoden er at om man går lenge uten søvn blir man fullstendig gal og delirisk og kan komme til å innrømme hva som helst. Jeg hater å være trøtt og jeg elsker å sove. Når man er trøtt blir man ineffektiv, hverdagen blir tung som om man beveger seg gjennom en seig guffe og det aller verste synes jeg, er at jeg blir ukreativ og likegjyldig. Så mangel på søvn tar fra meg noe av det kjæreste jeg har, nysgjerrighet til livet og ønsket om å lære og forstå alt som er spennende.

Mange dyr sover, eller de fleste har faktisk har en eller annen form for hjernehvile som innebærer en slags tilstandsendring og som vi må kalle søvn. Til og med insekter sover.

For noen dyr blir søvn litt problematisk. Pattedyr som lever i vann kan for eksempel ikke legge seg til å sove under vann i særlig tid, siden de må opp og puste. Noen av disse dyrene løser dette problemet med å «sove» med halve hjernen om gangen.

 

Delfin som skrur ned den ene halvparten av hjernen for å «sove». (12)

Søvn er garantert viktig for alle dyr som gjør det siden vi alle blir mer sårbare når vi sover. Søvn innebører rett og slett en del risiko. Men det er tydelig at risikoen langt på vei blir utveid av det positive søvnen gir oss. Søvn er faktisk så viktig at vi vil dø av for lite søvn langt fortere enn vi vil dø av for lite mat. Men det ser ikke ut som om det er mangelen på søvn i seg selv som tar livet av oss, men det at søvnmangelen ødelegger temperaturreguleringen vår så vi fryser i hjel.

Undre er en illustrasjon av et ganske fælt forsøk hvor rotter blir holdt våkne inntil de dør.

Hvis rottehjernen viser tegn til søvn roteres gulvet så de våkner og rottene dør til slutt av søvnmangel (12).

Det er mange foreslåtte grunner til at vi sover. En er for å bygge opp ATP-lagre i hjernen som gir energi til gjenopprettende biosyntetiske prosesser (1). Og det ser ut som om den viktigste fysiologisk grunnen til å sove er for å gjenopprette hjernens energibalanse (2), men det er også veldig mye vi ikke vet om grunner til at vi sover. Før trodde man at søvn bare var en ren og langvarig hviletilstand for hele hjernen, men det vet vi nå er feil. Det er deler av hjernen som er på sitt mest aktive nettopp når vi sover og vi har ulike søvnfaser som repeteres og som tydeligvis har ulike funksjoner. Søvn er ikke bare viktig for energimetabolismen i hjernen, men også for blant annet å sortere minner og skape hukommelse.

O sleep, O gentle sleep,
Nature’s soft nurse, how have I frightened thee,
That thou no more will weigh my eyelids down,
And steep my senses in forgetfulness?
Henrik den fjerde, William Shakespeare

Søvnmønsteret vårt styres av en indre klokke vi alle er utstyrt med. Det høres kanskje rart ut av vi skal ha en innebygd klokke, men det har vi i aller høyeste grad. Klokka vår tikker og går, men ikke alltid i takt med våre omgivelser. Vi kan kjenne på denne uoverensstemmelsen når vi får jetlag, døgner, jobber skift eller kanskje bare sover lite og dårlig i perioder. Vi som bor her i nord kan også kjenne uoverensstemmelsen når vi tror at vi kan ha samme søvnmønster om sommeren som om vinteren, noe mange av oss ikke egentlig kan. Mange av oss burde sove mer om vinteren (og være flinkere til å komme seg ut i lyset om vinteren). Men vi har garantert en biologisk klokke som styrer vår døgnrytme og forskere får stadig ny innsikt i hvordan denne styres.

I det moderne samfunnet lever vi dessverre sjeldent synkront med våre biologiske klokker og dette påvirker vår helse i stor grad. Skiftarbeid er en av de tingene som er konsekvent forbundet med uhelse og søvn- og døgnrytmeforstyrrelser får skylden. Vekkerklokker burde i grunnen vært overflødige fordi vi burde sove til vi er ferdig med å sove. Men de gjør vi stort sett ikke, i stedet våkner vi før vi er ferdig og vi våkner med en skikkelig pavlovsk stressrespons skapt av lyden fra vekkerklokka. Og tidspunktet for når vi legger oss til å sove er gjerne mer styrt av hva som går på TV enn hvor trøtte vi er.

Until I’m six feet under
I don’t need a bed
Gonna live while I’m alive
I’ll sleep when I’m dead
Till they roll me over
And lay my bones to rest
Gonna live while I’m alive
I’ll sleep when I’m dead

Til tross for at vi generelt sett er ganske like når det gjelder søvn, er det også noen forskjeller og noen av oss trenger mye søvn, noen trenger lite, noen sover best seint, andre tidlig. Det er viktig å ikke knytte noe sosialt stigma ved folks ulike søvnmønster. Man er ikke lat eller mindre produktiv om man sover lenge, og man er heller ikke mer vellykket om man klarer seg med lite søvn og står opp tidlig. Ofte tvert imot. Vi bør alle sove så mye som vi trenger å sove og vi må lære oss å sove godt og å være glad i å sove.

Grunnen til at vi alle stort sett har en lik døgnrytme (våken om dagen og sover om natta) er fordi vi i likhet med andre dyr har utviklet oss på en planet hvor døgnet har ca. 24 timer og hvor det er regelmessig lyst og mørk om hverandre. Det er lys som er den viktigste zeitgeber (tidsgiver-miljøfaktor som påvirker vår døgnrytme). Vi kan endre vår døgnrytme, og dermed når vi føler oss opplagte og trøtte, gjennom å utsette oss for lys på ulike tider av døgnet. Grunnregelen er at vi bør ha mye lys om dagen og lite om natta. Vi bør også utsettes for gradvis mindre lys ut over kvelden før vi skal legge oss. Skjermer på elektroniske duppeditter og PC-er som lyser oss i fjeset oppfattes av kroppen som dagslys og når dette kommer på feil tid, kan det ødelegge mye for oss.

Døgnrytme kalles «circadian rhythm» på engelsk og i fagartikler om kronobiologi snakker man mye om denne iboende rytmen vår. Den styres mye av lys, men en rytme på ca 24 timer er innebygd i oss også uavhengig av lys. Kroppstemperaturen vår varierer for eksmepel i sykluser på ca. 24 timer og temperaturen er vanligvis på sitt laveste midt på natta når vi sover. Tidlige forsøk i bunkerser hvor forsøkspersoner ble fratatt alle tegn på klokkeslett og styrte døgnet helt etter sin indre klokke, viste at døgnlengden kunne variere mye, men at kroppstemperaturen (forsøksperosnene måtte gå med et termometer i rektum som var koblet til veggen med en lang ledning) holdt seg til en ca. 24 timers syklus og forsøkspersonene valgte stort sett å sove når temperaturen var på det laveste.

Hong Kong is present, Taipei awakes
All talk of circadian rhythm
REM, Daysleeper

Melatonin
Melatonin er selve søvnhormonet. Stoffet lages fra en aminosyre kalt tryptofan. Melatonin lages og skilles ut av konglekjertelen i bunnen av hjernen. Produksjonen går opp om natta og ned om dagen og produksjonen styres i stor grad av lys. Det er først og fremst blått lys som reduserer melatoninproduksjon og denne bølgelengden får man mye av fra dagslys, men også i kunstig lys fra skjermer. Det finnes derfor programmer som f.lux. som reduserer det blå lyset på skjermer når det blir kveld og man kjøpe briller som blokkerer ut den blå bølgelengden slik at man får en naturlig reduksjon av blått lys ut over kvelden. Dette er gjør at melatoninproduksjonen går opp når den skal gå opp.

Melatonin er ikke bare et hormon, men også en viktig og kraftig antioksidant og ser også ut til å være en bakteriedreper (3). Du trenger melatonin om natta av flere grunner så slå ned lyset om kvelden. Det å ikke få nok dagslys kan også senke melatoninnivået om natta, ødelegge søvnrytmen din og hindre deg i å høste fordelene av riktig melatoninproduksjon.

Kunstig belysning nærme fjeset bør bort minst et par timer før man skal legge seg. Enkelte studier viser at kunstig belysning som forstyrrer melatoninproduksjonen er forbundet med økt kreftrisiko.

Å sove for lite eller for dårlig
Det er ikke lurt å sove for lite eller for dårlig. Dette er forbundet med en lang rekke negative helseeffekter. Og det er verdt å huske at om man er en av dem som har planer om å endre livsstilen, kanskje spise sunnere eller trene mer, så kan for lite søvn eller for lav søvnkvalitet være et stort hinder i denne prosessen og gjøre det langt vanskeligere å nå målene sine.

 

Når vi snakker om å ødelegge eller endre på døgnrytmen vår med påfølgende helsekonsekvenser, snakker vi ikke bare om at vi sover dårligere eller mindre. Ofte vil det å utsettes for ulike zeitgebers i hverdagen gjøre at vi får en dårligere søvnkvalitet og da hjelper det ikke om vi sover lenge nok. Sover vi 8 timer, men får lite av den dype søvnen blir vi fortsatt uopplagte, stressa, og i dårligere form. Vi kjenner det virkelig på kroppen. Søvnkvalitet er med andre ord viktig.

Forskjeller i insulin og glukosenivå etter 4 og 8 timer søvn. Fra Schmid et al.

Det å sove lenge er faktisk også forbundet med økt dødelighet, men mye tyder på at dette er et klassisk eksempel på at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet (11). Og når vi snakker om negative helseeffekter snakker vi vanligvis om langtidseffekter. Vi tåler en natt med lite søvn. Men bare det å være våken i 18 timer sammenhengende gir for eksempel en mental prestasjonsevne tilsvarende 0.5 i promille. Altså burde man ikke kjøre bil kl. 24.00 om man har stått opp kl. 06.00. Å være våken et helt døgn gir en mental prestasjon tilsvarende 0,8-1.0 i promille. Og om man har sovet virkelig lite en natt eller kanskje ikke i det hele tatt så er ikke dagen derpå den rette dagen for å trene hardt. Tvert imot. Da er det bedre å hvile godt og trene tungt når man har fått sovet ut.

Å være avslappa, både fysisk og mentalt når man skal sove er et viktig hjelpemiddel for å få god søvn. Det betyr blant annet at man ikke henger seg opp i stressende tanker om morgendagen, pengeproblemer eller annet når man skal sove. Tiden rett før vi skal sove er ikke rett tid for bekymringer, de må legges til side og tas opp igjen når man har sovet. Man bør også være forsiktig med å trene nærme leggetid, fordi det kan gjøre oss urolig og oppspilt. Det er selvfølgelig forskjell på en rolig yoga- eller tøyeøkt med fokus på pust og avspenning og en intensiv styrke/utholdenhetsøkt. Rolige bevegelser er sannsynligvis uproblematisk og kanskje bare positivt.

For å hjelpe oss enda mer kan man bruke avspennings og avslappingsteknikker før man legger seg for å tømme hodet og koble ut. Uansett hvor avslappende du synes det er å se på en mobil eller PC-skjerm før du legger deg, så ikke gjør det. Det er som å klø på et stikk, det gir kortvarig lindring, men det gjør det mye verre over tid.

Hvordan søvnmangel påvirker kroppens metabolisme. Fra Schmid et al.

Om ikke annet så husk dette: dårlig søvn og lite søvn har en stor negativ effekt på helsen og på livskvaliteten. Alt du ønsker å gjennomføre i livet blir vanskeligere om du ikke sover nok. Om søvnmangelen er selvforskyldt er løsningen på problemet gratis, lett tilgjengelig, og føles til og med godt. Det er få gode grunner til å ikke sove nok. Forsøk i en periode og nyt forskjellen.

For å hjelpe deg med å virkelig få kjenne på hvordan det er å sove godt har vi laget en Sleep Challenge. Den er basert på 30 dagers paleo challenge prinsippet og går rett og slett ut på at du utfordrer deg selv og andre til å gjøre ditt beste for å få best mulig søvnkvalitet i en måned slik at du kan føle på kroppen hvordan det burde være. Følg de 7 punktene under. Vi starter 15. februar. Følg med på egen facebookside til utfordringen her, på min side på facebook eller Steinaldermann sin for mer info når det nærmer seg.

  1. Sikt på 8 timer sammenhengende søvn per natt. Regn deg frem til hviklet tidspunkt dette betyr at du seines skal være i seng. Og husk at om målet er sove 8 timer fra kl. 11.00 så er det for seint å legge seg kl. 11.00. Innsovning tar tid. Spedbarn trenger rundt 16 timer søvn og tenåringer trenger også mer enn voksne, ca. 9 timer (12).
  2. Stå opp uten å slumre. Lys er viktig om morgenen. Utsett deg for mye lys om du kan. Vent gjerne med å slå på mobilen til morgenrutinene er unnagjort.
  3. Unngå kaffe og andre koffeinholdige drikker etter kl. 16.00.
  4. Unngå å trene tungt for seint på dagen. Har du sovet dårlig kan det lønne seg å la være å trene hardt dagen derpå.
  5. Ikke spis mat de siste 2 timene før du legger deg. Tilskudd av magnesium før du legger deg kan hjelpe.
  6. Skru ned kunstig lys to timer før sengetid. Legg vekk mobil og PC to timer før du legger deg. Gjerne kutt TV også, men det er noe mindre viktig.
  7. Ha det helt mørkt og kjølig på soverommet. Og også stille og rolig, men det tror jeg du forstår. Fjern alle forstyrrelser som mobil, ipad, elektriske ting som lager lyd eller har lys.

I tillegg: Fysisk aktivitet er godt for omtrent alt, også søvnkvalitet, så beveg deg om du kan. Få så mye naturlig lys om dagen du kan. Spis gjerne lunsjen ute i sola. Husk at alt dette ikke bare handler om å sove lenge, men om kvaliteten på søvnen og hvor uthvilt man føler seg etter man står opp. Målet er å optimalisere kvaliteten på søvnen og bli mer uthvilt. Mange faktorer spiller inn, men de overnevnte er de viktigste.

Se også andre kilder til info og inspirasjon om søvn:

Podcast med Chris Kresser og Dan Pardi: http://chriskresser.com/why-most-people-are-sleep-deprived-and-what-to-do-about-it

Foredrag med Kirk Parsley: «America’s biggest problem» https://www.youtube.com/watch?v=7s9C_8-OoxI

Businessinsider: 23 Incredible Benefits Of Getting More Sleep http://www.businessinsider.com/why-sleep-is-important-2014-12

Hva som skjer med deg når du sover: http://www.iflscience.com/health-and-medicine/infographic-explains-what-happens-during-sleep

Bill Lagakos hos http://caloriesproper.com/ skriver også masse herlig nerdete om døgnrytmer og søvn.

Litteratur

1. Dworak M, McCarley RW, Kim T, Kalinchuk AV, Basheer R. Sleep and Brain Energy Levels: ATP changes during sleep. The Journal of neuroscience : the official journal of the Society for Neuroscience. 2010;30(26):9007-16.

2. Chikahisa S, Séi H. The Role of ATP in Sleep Regulation. Frontiers in Neurology. 2011;2:87.

3. Tekbas OF, Ogur R, Korkmaz A, Kilic A, Reiter RJ. Melatonin as an antibiotic: new insights into the actions of this ubiquitous molecule. Journal of pineal research. 2008;44(2):222-6.

4. Schmid SM, Hallschmid M, Schultes B. The metabolic burden of sleep loss. The lancet Diabetes & endocrinology. 2015;3(1):52-62.

5. Tan E, Scott EM. Circadian rhythms, insulin action, and glucose homeostasis. Current opinion in clinical nutrition and metabolic care. 2014;17(4):343-8.

6. Nedeltcheva AV, Kilkus JM, Imperial J, Schoeller DA, Penev PD. Insufficient sleep undermines dietary efforts to reduce adiposity. Annals of internal medicine. 2010;153(7):435-41.

7. Rasch B, Born J. About sleep’s role in memory. Physiological reviews. 2013;93(2):681-766.

8. McCann UD, Penetar DM, Shaham Y, Thorne DR, Gillin JC, Sing HC, et al. Sleep deprivation and impaired cognition. Possible role of brain catecholamines. Biological psychiatry. 1992;31(11):1082-97.

9. Grandner MA, Hale L, Moore M, Patel NP. Mortality associated with short sleep duration: The evidence, the possible mechanisms, and the future. Sleep medicine reviews. 2010;14(3):191-203.

10. Womack SD, Hook JN, Reyna SH, Ramos M. Sleep loss and risk-taking behavior: a review of the literature. Behavioral sleep medicine. 2013;11(5):343-59.

11. Grandner MA, Drummond SP. Who are the long sleepers? Towards an understanding of the mortality relationship. Sleep medicine reviews. 2007;11(5):341-60.

12. Purves D. Neuroscience. 2001(2nd ed.).

Autoimmune sykdommer og livsstil

Aller først, jeg har ikke referert så grundig i denne posten. Det var ikke en sånn blogpost jeg ville skrive denne gangen. Jeg har likevel referert til litt kjernelitteratur rundt enkelte temaer og disse artiklene gir en grundig innsikt i temaet for dem som skulle ønske. Kaprittel 4.15 i Staffan Lindebergs bok «Food and Western Diseases» gir en god innføring og en mengde referanser til temaet kosthold og autoimmun sykdom.

«Not surprisingly, increased intestinal permeability has been associated with autoimmune diseases, such as type 1 diabetes, rheumatoid arthritis, multiple sclerosis, but also with diseases related to chronic inflammation like inflammatory bowel disease, asthma, chronic fatigue syndrome and depression.» (1)

Helt siden vi første gang begynte å snakke om livsstilssykdommer eller «western diseases», har antall sykdommer som inkluderes i denne kategorien økt. Med en stadig økende forståelse for hvordan gener og miljø påvirker hverandre, hva som er medfødt og hva som er påvirkelig, ser vi nå at det aller meste av sykdommene og plagene som rammer oss, i større eller mindre grad påvirkes av vår livsstil.

Livsstil er så mangt, men hovedfaktorene, de faktorene som ser ut til å ha mest å si, er kosthold, fysisk aktivitet, stress og søvn. Også andre faktorer, som for eksempel miljøgifter ser ut til å påvirke oss, men sammenlignet med de overnevnte faktorer ser de ut til å spille en liten rolle i vestlige samfunn som vårt.

sliced-bread1
Brød er en dårlig idé ved autoimmun sykdom

En av sykdommene eller sykdomsgruppene som inngår i kategorien livsstilsykdom, er autoimmune sykdommer. For mange vil dette høres rart ut, fordi vi har en tendens til å se på autoimmun sykdom som en tilstand der kroppen uten grunn går til angrep på seg selv og at årsaken utelukkende er å finne i genene våre. Men autoimmune sykdommer styres i svært stor grad av våre livsstilsvalg og det ser ut som om de fleste kunne vært unngått med rett fokus på de overnevnte livsstilsfaktorer.

Autoimmune sykdommer er sykdommer hvor kroppens immunforsvar får det for seg at noen av kroppens bestanddeler er fremmede og må ødelegges av immunforsvaret. Mange av disse er forferdelige i natur og kan føre til rask svekkelse og død når de først oppstår. Andre er så ubetydelige at vi knapt tenker over dem som sykdommer. Allergi er for eksempel en slags autoimmun reaksjon. Type 1 diabetes, stoffskifteproblemer (både høyt og lavt stoffskifte som Hashimotos og Graves), cøliaki, Lupus, multippel sklerose og revmatisme er eksempler på andre vanlige autoimmune sykdommer. Gunnhild Stordalen stod nylig frem med sin autoimmun sykdom, systemisk sklerose eller systemisk sklerodermi, som er en svært alvorlig sykdom.

Siden mange av disse sykdommene er så alvorlige er det ikke lett å snakke om hvordan livsstilsfaktorer som kosthold påvirker dem, fordi den underliggende konsekvensen er at det er en sannsynlighet for at sykdommen kunne vært unngått om man hadde gjort andre livsstilsvalg eller til og med spist annen mat. Likefult er det viktig å undersøke hvordan livsstilsvalg påvirker disse sykdommene og selv om en autoimmun sykdom har oppstått kan den forbedres og noen ganger kureres helt, kun gjennom å endre på livsstilsfaktorer.

Dessverre er man ikke vant med å tenke på autoimmune sykdommer som livsstilssykdommer og mange tyr til behandlingsmetoder med svært store bieffekter, som cellegift, før man forsøker et endret kosthold. Jeg vil først som sist oppfordre alle som har en autoimmun sykdom om å forsøke rådene jeg gir her. De krever lite, koster lite, og man har ingenting å tape på å forsøke i en kort periode av sitt liv. Det er ingen risiko forbundet med dem og det verste som skjer er at man blir litt sunnere i en periode, fordi man tar bedre vare på kroppen sin. Men skulle man bli friskere av å forsøke rådene her, har man plutselig en sunn, billig, enkel og effektiv måte å bli friskere på. Som sagt: ingenting å tape og alt å vinne.

sugar-03
Det er sukker også

Autoimmune sykdommer handler om en del svært avanserte fysiologiske mekanismer. Sykdommene oppstår ofte uten en åpenbar grunn og ekspertene mener at mange av disse sykdommene til og med kan oppstå som tilfeldigheter eller god gammeldags uflaks. For eksempel vil hvite blodceller som oppholder seg i en del av kroppen med mye betennelse kunne få det for seg at noen av kroppens naturlige stoffer er inntrengere som må bekjempes. Betennelse er en helt grunnleggende del av de fleste autoimmune sykdommer og derfor er betennelsesreduksjon grunnleggende i behandling og forebygging.

Men selv om dette er et tema som er avansert, og ikke minst komplekst, vil jeg ikke gå så dypt inn i fysiologien her. De som ønsker å dykke dypere får starte med referanselitteraturen og jobbe seg videre. Etter jeg har lest gjennom en bunke artikler og bladd i noen fagbøker sitter jeg igjen med en forståelse av at det er mye vi ikke vet ennå og ikke minst at det er mye vi ikke kommer til å få vite, fordi mekanismene er for komplekse til at vi vil klare å finne sikre årsakssammenhenger.

Til tross for temaets kompleksitet fremstår likevel de følgende punkter som grunnleggende å ta med videre:

  • Autoimmune reaksjoner kan gå over, mange av sykdommene kan altså kureres.
  • Har man en autoimmun reaksjon har man som regel større risiko for å ha andre (1-3), noe som tyder på felles årsaksfaktorer.
  • Betennelse spiller en nøkkelrolle.
  • Mage- og tarmsystemet spiller en nøkkelrolle (1, 4-6).
  • Skadelige peptider og proteiner fra enkelte matvarer spiller en nøkkelrolle.

Det er også viktig å huske at mange sykdommer eller tilstander har et sterkt autoimmunaspekt, selv om de ikke blir kalt autoimmune sykdommer. Det som står i denne blogposten er like viktig ved for eksempel ADHD, Schizofreni, kronisk utmattelse (CFS/ME) eller depresjon, som alle har autoimmune reaksjoner som en del av patologien (7).

Om man har en autoimmun sykdom og ønsker å forbedre den gjennom å gjøre smarte livsstilsvalg, må man fokusere på rett mat, mage- og tarmhelse, stress og søvn. Og for å være ekte helsehackere må vi bruke en «shotgun approach», altså en hagletilnærming hvor vi skyter vidt og treffer et stort område i starten og så må vi gjennom stadig prøving og feiling sirkle oss inn til vi treffer mer nøyaktig.

Næringsrik og rett mat er ren og naturlig mat. Det er kjøtt, fisk, fugl og egg, grønnsaker og bær. Frukt er ikke spesielt næringsrikt og er derfor ikke med på listen. Dessuten kan det være lurt å unngå å spise mye frukt i en periode hvor man ønsker å optimalisere magefunksjonen. Litt frukt er sjelden et problem, men ved disse sykdommene anbefaler jeg å holde inntaket lavt i en periode og heller innføre mer frukt i kostholdet etter man har spist optimalt i en periode.

Nøtter er næringsrike, det er også belgfrukter, men siden vi har som mål å optimalisere mage- og tarmfunksjon og disse matvarene inneholder relativt høye mengder antinæringsstoffer og antibeitestoffer som potensielt kan irritere og skade tarmveggen, bør man unngå disse matvarene helt i en periode hvor man skal leve optimalt. Husk at soya også er en belgfrukt og alle soyaprodukter må unngås ved autoimmunitet.

Melkeprodukter bør man faktisk også unngå i en periode hvor man ønsker å ha et optimalt kosthold som gir optimal tarmfunksjon og minimal betennelse. Det er i hovedsak to grunner til dette: for mange er melkesukker med på å gi magetrøbbel og eller forer opp feil type bakterier. I tillegg ser det ut til at enkelte proteiner i melkeprodukter, kan være problematiske når man har en svekket tarmfunksjon. Det er dette som er hagletilnærmingen; vi forsøker å dekke alle eventualiteter i første omgang, så kan man gjeninnføre mat gradvis mens man overvåker symptomer nøye. Gjeninnføring av slike matvarer bør ikke skje før etter det har gått minst en måned og helst mer.

Korn i alle former må ut av kostholdet, og mest sannsynlig for alltid om man har en autoimmun sykdom. Kornprodukter er næringsfattige og gir et høyt inntak av potensielt skadelige proteiner (og for så vidt også et høyt inntak av karbohydrater hvorav noen typer ikke er gunstige med tanke på optimal tarmfunksjon eller inflammasjon) og er knyttet til så mange forskjellige autoimmune sykdommer, både epidemiologisk og med sannsynlige årsaksmekanismer at de er det aller viktigste å ta ut av kosten ved autoimmunitet (1, 8).

Et problem som ofte oppstår ved mer alvorlige autoimmune sykdommer er at mange i sin fortvilelse oppsøker alternative råd og miljøer og i den samme slengen forsøker seg på veganisme eller vegetarisme. Dessverre er dette ofte noe av det absolutt verste man kan gjøre fordi det fører med seg et økt inntak av næringsfattig mat (animalsk mat er generelt sett mer næringsrikt enn vegetabilsk mat) sammen med et høyt inntak av potensielt skadelige matvarer (ofte matvarer som kan ha forårsaket sykdommen i første omgang) som korn, belgfrukter og soya. Om det er noen som absolutt ikke må bli veganere eller vegetarianere, så er det de som har en autoimmun sykdom.

En grunn til at det er vanskelig å finne korrelasjoner mellom inntak av disse potensielle skadelige matvarene og autoimmun sykdom, er at vi alle generelt spiser så mye av dem at litt fra eller til sannsynligvis ikke betyr særlig når en autoimmun reaksjon først har oppstått. For en med cøliaki holder det ikke å kutte litt ned på inntaket av gluten, det må tas helt bort. Sånn ser det ut til å være med andre autoimmune sykdommer også. Men vi vet at befolkninger som ikke spiser skadelige moderne matvarer ikke ser ut til å ha i nærheten av vår forekomst av autoimmunitet (9). Samtidig har vi en rekke sannsynlige årsaksmekanismer knyttet til blant annet molekylær etterligning, inflammasjon, endotoksiner, lekk tarm og så videre, at vi til tross for manglende korrelasjoner bør forsøke å ta bort disse matvarene.

Å ta bort matvarer som er potensielt skadelige for tarmene er ikke nødvendigvis nok for å få optimal mage- tarmfunksjon. Ved siden bør man spise rikelig med varierte og gjerne uvaska grønnsaker, ikke være overdrevent renslig og spise fermentert mat. Bakteriesammensetningen i tarmene er også svært viktig ved autoimmunitet og sammensetningen påvirkes både av maten vi spiser og bakteriene vi får i oss.

Autoimmune sykdommer er prakteksempler på hvordan vi bruker vitenskapen feil i møte med et medisinsk problem vi ikke forstår. Med feil, mener jeg at vi har en overdreven tillit til studiene som er gjort og en manglende tillit til muligheten for å gjøre velkalkulerte antakelser basert på all den kunnskapen som ikke er direkte knyttet til behandlingsstudier.

Siden temaet er så komplekst, kan vi ikke sitte og vente på å finne årsaksfaktorer vi mest sannsynlig ikke vil finne. I stedet må vi samle den kunnskapen vi har å te oss som ekte vitenskapsfolk; med nysgjerrighet.

Dette er mine helt konkrete råd til alle som har autoimmune reaksjoner:

  • Sett av minst en måned av livet der du fokuserer utelukkende på å følge disse rådene til punkt og prikke. Observer symptomer, ta gjerne blodprøver eller vevsprøver før og etter.
  • Spis et paleolittisk kosthold i hovedsak basert på kjøtt, fisk, fugl, egg og mye og varierte grønnsaker. Forsøk å spise innmat og lær deg å lage ekte og god kraft.
  • Ikke spis kornprodukter eller belgfrukter i noen form.
  • Unngå melkeprodukter. Spis evt klarnet smør.
  • Gjeninnfør fete melkeprodukter, og evt egg om du har utelukket det, etter hvert (etter en måned) og se hvordan det går.
  • Ikke være redd for fett, gode kilder er ekstra virgin kokosfett og olivenolje.
  • Unngå tilsatt sukker i alle former og ikke drikk juice.
  • Fokuser på stressmestring og unngå alle former for stress så godt du kan.
  • Hvil mye.
  • Sov mye. Ikke bruke skjermer (mobiler eller pc) de siste timene før du legger deg, ikke spis mat de siste to timene før du skal sove. Sov i et helt mørkt rom og forsøk å få 8 timer hver natt.
  • Beveg deg så mye du orker, du trenger ikke trene hardt, men det kan være lurere å trene hardt innimellom enn å trene rolig ofte.
  • Ta tilskudd av vitamin D, spesielt om vinteren (10), og omega 3.
  • Om punktene over virker, så fortsett resten av livet.

Andre mennesker har allerede forsøkt å endre livsstilen og kostholdet slik beskrevet her og fått gode effekter. Her kan du lese historien til Terry Wahls som har fått nytt liv med nytt kosthold og ny livsstil. Hun har (hadde) multippel sklerose.

Her er historien til ei med systemisk sklerodermi og om hvordan hun endret livsstil.

Googler du «autoimmune disease paleo» finner du en mengde historier fra mennesker som har blitt friskere med et nytt kosthold og finner samtidig mange gode mattips.

Om du har blitt friskere fra din autoimmune sykdom med omlegging av livsstil, oppfordrer jeg til å skrive en kort versjon av din historie å legge ut i kommentarfeltet slik at andre kan lese den og lære av den.

 

 

Litteratur

1. de Punder K, Pruimboom L. The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients. 2013;5(3):771-87.

2. Hischenhuber C, Crevel R, Jarry B, Maki M, Moneret-Vautrin DA, Romano A, et al. Review article: safe amounts of gluten for patients with wheat allergy or coeliac disease. Alimentary pharmacology & therapeutics. 2006;23(5):559-75.

3. van der Pals M, Ivarsson A, Norstrom F. Prevalence of thyroid autoimmunity in children with celiac disease compared to healthy 12-year olds. 2014;2014:417356.

4. Thorburn AN, Macia L, Mackay CR. Diet, metabolites, and «western-lifestyle» inflammatory diseases. Immunity. 2014;40(6):833-42.

5. de Goffau MC, Luopajarvi K, Knip M, Ilonen J, Ruohtula T, Harkonen T, et al. Fecal microbiota composition differs between children with beta-cell autoimmunity and those without. Diabetes. 2013;62(4):1238-44.

6. Cordain L, Toohey L, Smith MJ, Hickey MS. Modulation of immune function by dietary lectins in rheumatoid arthritis. The British journal of nutrition. 2000;83(3):207-17.

7. Severance EG, Yolken RH, Eaton WW. Autoimmune diseases, gastrointestinal disorders and the microbiome in schizophrenia: more than a gut feeling. Schizophrenia research. 2014.

8. Jonsson T, Olsson S, Ahren B, Bog-Hansen TC, Dole A, Lindeberg S. Agrarian diet and diseases of affluence–do evolutionary novel dietary lectins cause leptin resistance? BMCEndocrDisord. 2005;5:10.

9. Lindeberg S. Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010. XIV, 354 p.

10. Arnson Y, Amital H, Shoenfeld Y. Vitamin D and autoimmunity: new aetiological and therapeutic considerations. Annals of the rheumatic diseases. 2007;66(9):1137-42.

Litt av hvert fra januar

Ah! Ny måned, nye muligheter. Men januar var spennende. Jeg har lært mye i denne første delen av 2014. Har du?

Islandske Kris Gunnars har fortsatt sitt gode arbeid og gav oss ti vitenskapelig dokumenterte helseeffekter av lavkarbo.

I en artikkel, som riktig nok er fra juni 2013 (men jeg oppdaget den i januar), får vi nok en gang bekreftet sammenhengen mellom diabetes type 2 og Alzheimers. Type 2 diabetes kan bedres i svært stor grad av kostholdsendringer og i mange tilfeller kan man bli kvitt diagnosen. Også Alzheimers kan bedres av kosthold og det er det samme kostholdet som disponerer for diabetes type 2 som for Alzheimers.

Jobber du skiftarbeid? Vi har lenge visst at dette ikke er sunt og at det øker risikoen for en rekke sykdommer. I denne artikkelen kommer det frem at forstyrrelser i søvnmønsteret øker risikoen for blant annet diabetes og inflammasjon og denne økte risikoen ser ut til å være uavhengig av søvnmangel.

I boken Helt naturlig mat og trening skrev jeg om viktigheten av å ta vare på magebakteriene våre. Ved et laboratorium i USA skapte man mus med autisme og i likhet med mange autistiske mennesker hadde de mageproblemer eller lekk tarm. Mennesker med autisme burde selvfølgelig bli satt på et paleolittisk kosthold, men dette er dessverre ikke vanlig praksis. Uansett, musene ble gitt probiotika og fikk da bedret sin magefunksjon og mistet da sine autistiske trekk.

Her er et sitat fra artikkelen:

«The scientists think that the therapy works because it stops certain metabolites leaking into the bloodstream, which then affect the brain and behavior.«

Og når vi snakker om baktereier; Jeff Leach reiser verden rundt på jakt etter verdens sunneste mager. Han vet hvor viktig magebakteriene er for vår helse og gjennom å ta utallige avføringsprøver vil han blant annet sammenligne bakteriesammensetning hos moderne vestlige mennesker med jegere og sankere. På denne siden kan du se flere spennende bilder fra hans arbeid med Hadza-stammen i Afrika.

The Independent fortalte oss at apene i Devon Zoo ikke lenger skulle få bananer, ettersom de gjorde dyrene syke, overvektige og gav dem dårlige tenner. Som Amy Plowman sier i artikkelen: «Giving this fruit to animals is equivalent to giving them cake and chocolate.» Moderne bananer er selvfølgelig menneskeskapte, som så mye av frukten og grønnsakene vi spiser, og de finnes ikke egentlig i naturen. De har et langt høyere sukkerinnhold og lavere fiberinnhold enn sine naturlige forgjengere, som så omtrent slik ut:

I denne artikkelen får vi høre den triste historien om lille Milla som fikk diabetes type 1. Diabetes type 1 er en langt mer alvorlig sykdom enn type 2 diabetes og er det som kalles en autoimmunsykdom. Likevel påvirker livsstil forekomsten av også denne sykdommen og det er store variasjoner i forekomst fra land til land. Land med høyt korninntak har vanligvis høy forekomst. Her er et utdrag fra artikkelen:

 «– Norge er ett av landene med høyest forekomst av barnediabetes i verden. Kun Sverige og Finland har høyere tall enn oss, forteller overlege Torild Skrivarhaug ved barneavdelingen på Oslo Universitetssykehus (OUS). Hun er også leder for Barnediabetesregisteret.

Hvorfor noen utvikler diabetes, er det ennå ingen som har et klart svar på. Skrivarhaug sier det er kjent at det må være en genetisk sårbarhet i arvematerialet, men at de fleste med denne sårbarheten likevel aldri får diabetes.
– I tillegg vil det være noe i omgivelsene som trigger. Forskningen har ikke konkludert med hva det er, men én av hypotesene er at det kan være banale virus, sier Skrivarhaug.
»

Fett har visst vært så viktig gjennom vår evolusjonære utvikling at vi faktisk kan lukte det. Jeg skal vedde på at vi ikke kan lukte karbohydrater.

Scientific American forteller oss om ny sportsdrikker som inneholder ketonlegemer. Spiser man lite karbohydrater lager kroppen mye ketonlegemer og ketonlegemene gjør at vi kan prestere på relativt høyt nivå selv uten å spise karbohydrater. Dette kan bli det neste store innen sportsernæring.

En rådgiver for de britiske myndighetene vil forby energidrikker i skolen. Om det er en ting ungdom og barn ikke bør drikke så er det energidrikker og jeg skulle gjerne sett flere voksne ta et tydelig standpunkt mot slike drikker.

For litt tid tilbake siden var det litt snakk om karbohydrater og kreft i media. I mediene gikk diskusjonen av skaftet, slik slike diskusjoner gjerne gjør. Men i vitenskapelig miljøer er det mindre uenighet om karbohydraters rolle i kreftutvikling. I denne nye artikkelen fra 2014 fokuseres det på hvordan man kan bruke karbohydratrestriksjon for å bedre utnytte stråleterapi. 

Denise Minger er tilbake, damen som for mange fortsatt er kjent for sin knusende kritikk av Kina-studien, en studie om ofte blir brukt (helt feilaktig) som argument for at vi bør spise lite animalsk mat. Minger har nylig gitt ut boken Death by food pyramid og selv om jeg ikke har lest den ennå regner jeg med at denne er god og jeg gleder meg til å lese. 
Og forresten, Aftenposten innsikt fra februar inneholder flere interessante artikler om alt fra genmodifisert mat, økologisk mat og gressfora dyr til sprøytemidler. Verdt å lese.

Det var noen høydepunkter fra januar. Tenk på alt vi kan lære i februar!