Når kultur og biologi kolliderer – del 1

“Perhaps our greatest distinction as a species is our capacity, unique among animals, to make counter-evolutionary choices.”

Jared Diamond

Vi mennesker kan skylde mye av vår lidelse og sykdom på vår uheldige evne til å ta antievolusjonære valg. Mange av sykdommene som rammer oss skyldes i stor grad det vi kaller evolusjonær mismatch, det vil si et misforhold mellom hva vi gjør og hva vi er best tilpasset. Ikke overraskende får dette negative konsekvenser, ikke bare i form av sykdom, men også gjennom hvor lykkelige og tilfredse vi er. De sykdommene vi lider mest av og dør mest av er alle kategorisert som livsstilssykdommer, det vil si at de forårsakes i større eller mindre grad av en dårlig livsstil. Dårlig livsstil må nødvendigvis defineres som en livsstil som går imot det vi trenger og er best tilpasset, ettersom evolusjonen aldri lar arter tilpasse seg en «usunn» livsstil. Da dør de ut.

Et eksempel på en klassisk mismatch fra hverdagen er hvordan vi i moderne samfunn tuller med vår søvn og døgnrytme, noe som gir store negative effekter. Vi velger for eksempel å sove etter klokka, arbeidstid, hvordan samfunnet er organisert eller TV programmer, fremfor når sola går opp og ned. Og når det blir kveld og kroppene våre trenger mørke, slår vi på lys og fortsetter gjerne våketiden med å lyse oss i øynene med ulike skjermer som får hjernen til å tro at det ikke egentlig er kveld ennå.

Et annet eksempel på generell alvorlig mismatch er vårt kosthold. Vi spiser mat som aldri har eksistert i naturen, mat vi kan spise selv når vi egentlig er mette (noe som er et dårlig tegn), og vi spiser etter klokka, fremfor når vi er sultne. Vi går sjelden sultne og spiser minst av det våre forfedre spiste mest av.

I det hele tatt gjør menneskedyret fryktelig mye rart og utvilsomt mye dumt på grunn av ulike kulturelle føringer som dytter oss vekk fra det vi er best tilpasset. Dette får naturlig nok konsekvenser for vår biologi, vår helse og vårt velvære. Det meste av vår kunnskap tyder på at vi i snitt kunne vært langt friskere, sunnere, tilfredse og lykkelige om vi levde mer etter biologiske retningslinjer enn kulturelle.

Dette med mismatch og det at vi gjør så mye uheldig med oss selv er ikke noe nytt, men jeg har reagert på at det den siste tiden ser ut til å blåse spesielt kraftig fra den kulturelle siden og biologien blir glemt, bortgjemt eller oversett. Til sammen utgjør disse skumle strømningene en trussel mot vår lykke og maler et dystert bilde av fremtiden om vi følger dem.

Mat og klima

Den mye omtalte Eat-Lancet rapporten, en rapport utarbeidet av en gruppe mennesker som tror (tro er helt riktig ord i denne sammenhengen) sterkt på vegetarisme og veganisme og som har flere av de største matselskapene i verden i ryggen, vil ha de fleste av oss til å spise vegetarisk eller vegansk. Forfatterne av rapporten har som mål (i hvert fall ifølge dem) å forbedre både vår helse og klimaet. Men vitenskapen støtter ikke en påstand om at plantebasert kost er sunnere enn et kosthold med mye animalsk mat. Rapporten har naturlig nok fått mye kritikk på grunn av disse feilslutningene. Vi er utvilsomt godt tilpasset, og strengt tatt avhengige av, animalsk mat. Dette er den mest næringsrike maten og ingenting ved animalsk mat har blitt vist å være usunt i seg selv. B

øker og vitenskapelige artikler er skrevet i bøtter og spann med gode vitenskapelige argumenter for hvorfor det for eksempel er feil å si at mettet fett eller rødt kjøtt er helseskadelig. Ingen av argumentene er blitt motbevist, men de blir ofte oversett. Samtidig tyder økologiske data på at et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for klimaet er å forbedre den dyrebare overjorden i verden. Vi trenger mer gress og andre planter som vokser i en jord som yrer av mikroskopisk liv. Det gjøres best gjennom å la dyr gå på beite, dyr som vi kan og bør spise. Det vi garantert ikke burde gjøre er å dyrke vekster som utarmer jorda og som tvinger oss til å bruke både kunstgjødsel og sprøytemidler. Det er slike vekster menneskene bak Eat-Lancet vil at vi skal spise i stedet for beitedyr.

Med andre ord, det å spise dyr som går på beite ser ut til å være et viktig tiltak både for vår helse og for klimaet, stikk imot det Stordalen og andre vil ha oss til å tro. Årsaken til diskrepansen i budskap ser ut til å være at temaene helse og klima har blitt knyttet til ideologier. Og der ideologier går inn, går rasjonalitet ut.

Det er flere ulike aspekter ved vår kultur som skaper slike grupper av mennesker med  en felles kampsak, vitenskapelig støttet eller ei, og som så forfølger den med en troendes overbevisning, og i Stordalens tilfelle, med en korsfarers metoder. Det er likefullt og til syvende og sist tro som nå holder på å endre vårt samfunn til det verre, ettersom troen går imot det vi vet om både våre kroppers biologiske behov og grunnleggende prinsipper om bærekraft.

Foreldrepermisjon

Nylig gjorde vår regjering det som i mine øyne er et av de mest forferdelige eksempler på antivitenskapelige politiske tiltak siden Kjell Magne Bondevik ville fjerne evolusjonslæren fra skolen. Bondevik fikk ikke gjennomslag for hans antivitenskapelige religiøse budskap, men den nye foreldrepermisjonsordningen ble gjennomført. Med innføringen av den tok vi som samfunn et langt steg tilbake i tid til et mindre sivilisert samfunn da man ikke forsto verken biologi eller evolusjonsbiologi. For de av oss som nå er i barneproduserende alder betyr den nye ordningen at vi nå må spare opp penger for å kunne ta ulønnet permisjon om vi ønsker det som beviselig er best for mor og barnet. Det, eller å flytte til Sverige.

Det er lite ved vår moderne oppvekst i de første leveårene og vår familietilstand som ligner på slik det var for mennesker i tusenvis av år før vår moderne tid. Vi ser ut til å være best tilpasset å bo i grupper på rundt 100-200 individer. Nye barn ble passet av hele flokken, inkludert familie, venner og ikke minst eldre barn. Mødre ammet i mange år. Både som en viktig kontraseptiv metode, men også fordi morsmelk er en drikkekilde som ikke inneholder eventuelle smittekilder som kan finnes i vann i naturen. Og det var en alltid tilgjengelig og veldig næringsrik kilde til mat og væske. Men det er mye som er bra og nyttig med morsmelk: den er som nevnt kjempe næringsrik, men den gir også masse oligosakkarider som skal fostre opp nyttige deler av tarmmikrobiomet og den gir barnet immunitet mot sykdom. Alt dette er før vi har snakket om fordelene ved amming som ikke er direkte knyttet til morsmelken, blant annet det å knytte bånd med mor, stressreduserende effekter, mors innebygde behov og driv til å amme og behov for å være nær sitt barn og så videre.

Nå i moderne samfunn ammer man kortere enn i mesteparten av menneskets historie, ofte bare noen måneder. Barnet passes mest av de få medlemmene i kjernefamilien og blir plutselig sendt i en til en institusjon med en helt ny gruppe mennesker hvor det skal tilbringe mesteparten av sin våkne tid, ofte før det kan gå. Der er stressnivået høyt, det er ingen mor som bærer barnet inntil seg i rolige daglige gjøremål slik mennesker alltid har gjort, det er mange mennesker der, mange andre barn å forholde seg til og de er konstant tett på.

Men vår vitenskapelige baserte kunnskap tyder på at barn har det best om de er lenge sammen med mor i sin første levetid og mest sannsynlig har best av å bli ammet i hvert fall det første leveåret. Det meste tyder på at dette er det beste for mor også, i hvert fall om hun ønsker det. Mødre spiller en helt spesiell rolle for spedbarn, en helt annen enn far naturlig nok, derfor kan man ikke likestille mors og fars rolle i starten av et barns liv. Dette er grunnleggende biologi.

Inntil i fjor kunne i det minste mødre ta ut permisjon nok til å være hjemme og amme sitt barn i nesten et år (49 uker), noe som bare skulle mangle om man vil kalle seg et sivilisert samfunn. Nå kan de ikke lenger det (maks 40 uker, egentlig mindre siden permisjonen må starte noen uker før barne blir født), ettersom politikere i likestillingens navn (det vil si at man i praksis benekter biologiske forskjeller mellom kjønnene) sa at mor skulle få mindre permisjon og far mer. Man kan ikke lenger velge selv. Tvungen likestilling er i prinsippet antibiologisk og antivitenskapelig.

Men far kan ikke amme. Far er ikke mor. Vi er ikke laget for å bli ivaretatt av far alene fra vi er så små og mor er ikke laget for å lett skulle gå fra sitt barn så fort eller å komme seg fysisk og mentalt så fort. Og i hvert falle ikke i det moderne samfunnet hvor mødre tradisjonelt får lite hjelp av en utvidet flokk. Tanken på at foreldre ikke lenger skal kunne velge selv hvordan de fordeler sin permisjon på grunn av kunnskapsløse politikeres overformynderi er kvalmende. Den nye permisjonsordningen fører til et mer unaturlig oppvekstmønster for barnet og mer unaturlig foreldreperiode for foreldrene. Ordningen er antivitenskapelig, stikk i strid med grunnleggende biologi og den vil gjøre oss sykere. Den er også er en av de få tingene som gjør at jeg skammer meg over å bo i Norge.

Skolen

Som om de ovennevnte eksemplene på kollisjoner mellom kultur, idealisme og biologi ikke var nok, dukket nylig seriøse forslag opp i mediene om hvordan vi kan gjøre skolen enda verre for barna våre. For i 2017 oppnevnte Kunnskapsdepartementet en ekspertgruppe som skulle forske på hvorfor og hvordan kjønnsforskjellene i skolen oppstår, og de skulle komme med forslag til tiltak for å motvirke slike forskjeller. Mandag 4. februar overleverte utvalget rapporten: «Nye sjanser – betre læring, Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Ekspertutvalget viser i rapporten at gutter gjør det og har det litt verre på skolen enn jenter. Fremfor å gjøre noe med de åpenbare årsakene til dette, foreslår de blant annet mer skole som et botemiddel. Dette er ikke et av de le eller gråte øyeblikkene. Dette er et reint gråte øyeblikk.

Det er mulig det ikke er øyeblikkelig åpenbart for en leser hvor vanvittig dette forslaget er, så la oss bare først ta grunnlinjene i skolesystemet vårt.

Vi mennesker blir som de fleste andre dyr født med en iboende nysgjerrighet til mange ting, med en utforskertrang, skapertrang og kreativitet, og ikke minst med en evolusjonært lagret lekende tilnærming til verden. Barn kan lære de utroligste ting og deres nysgjerrighet og læringsmotivasjon er vanskelig å ødelegge. Med mindre vi plasserer dem i skolen da.

I skolen kan man ikke lenger lære det man vil lære. Man kan ikke følge sine interesser og nysgjerrighet. Man må lære det man blir fortalt at man skal lære i det tempoet skolen sier at man skal lære det, og om man ikke følger snittet i tilegnelse av vår nøye utvalgte kunnskap, bryter helvete løs. Da har vi en masse systemer på plass for å sørge for at barnet forstår at det er barnet det er noe galt med, og ikke skolesystemet.

I skolen kan man ikke vente med å lære seg å lese til man er 10 år om man vil det, selv om det ville vært det eneste naturlige å gjøre om skolesystemet faktisk tok hensyn til individuelle forskjeller. Ikke bare kan ikke barn lære det de vil lære, men de blir også testet regelmessig på det de lærer, de blir gradert offentlig på deres kunnskap og de har flaks om de ser noen som helst relevans i det de lærer for sitt eget senere liv.

Om du skulle designet et system hvis mål var å drepe barn nysgjerrighet og ønske om å lære, ville det sett ganske likt ut som dagens skolesystem. På toppen av det hele tvinges barn i den offentlige skolen til å gjøre mesteparten av læringen sittende stille ved en pult, på en stol. Og for å toppe hele dritten, gis barna i den offentlige skolen oftest lekser, skolearbeid, som tar fra dem livet utenfor skolen også. Jeg gruer meg til min datter skal begynne på skolen.

For å bøte på det faktum at gutter naturlig nok gjør det dårligere på skolen enn jenter (det er naturlig for det er store forskjeller mellom kjønnene og vi må anta at et rigid system som skolesystemet vil favorisere ett av kjønnene), foreslås det i kjølvannet av den nye rapporten at barn fra 1-4 klasse må være lengre på skolen og gjøre mer «gutteaktiviteter» som å være i fysisk aktivitet. I tillegg brukes lekser som en unnskyldning for å innføre heldagsskole fordi barn da kan gjøre leksene på skolen. Det er den komplette idioti og glade vanvidd.

Dette forslaget er feil og uansvarlig på så mange måter, ikke mint fordi løsningen på problemene er åpenbar og enkel. Om vi i stedet for å forsøke og få vår biologi til å passe inn i det allerede eksisterende (og helt tilfeldig lagde) skolesystemet, kunne tilpasset skolen til våre behov, ville alle problemer vært løst. Det er ikke noe problem at gutter og jenter liker forskjellige ting eller flinke på ulike ting. Hadde vi bare endret skolen slik at alle elever i større grad kunne følge sine egne interesser, helt uavhengig av kjønn, ville problemene vært løst. Om ikke alle måtte lære det samme i samme tempo hadde problemene vært løst. Det er skolen slik vi gjør skole idag som er problemet.

Det finnes skoler som tar hensyn til vår natur og lar barn lære etter sine behov og ønsker. Det finnes mange rundt i verden, men dessverre ingen i Norge. Det finnes skoler der barn og ungdom får velge selv hva de lærer og i hvilket tempo og det går helt fint med disse barna når de blir voksne. De kommer inn på skolene de ønsker og får jobbene de ønsker. Det går helt fint. Den amerikanske psykologen Peter Gray er en av dem som skriver om slike demokratiske friskoler i sin bok Freedom to learn. Den anbefales. Lars og jeg har også snakket med han om dette på vår podcast og episoden kan høres her.

Skolesystemet er i seg selv grunnleggende antivitenskapelig og antievolusjonært, ettersom det ikke er utformet verket for å ivareta våre naturlige behov eller utformet etter det vitenskapen forteller oss er den beste måten å lære på. Det kommer til å bli en fantastisk dag, den dagen samfunnet våkner opp og innser hva vi gjør med barndommen og hvor dårlig skolesystemet egentlig er. Da kan vi sammen gjøre noe med systemet, slik at alle barn kan bli det de ønsker og fortjener å bli.

Jeg sier ikke at alle skoler må bli slike demokratiske friskoler, men de må i det miste være en viktig del av idealet vi strekker oss imot. Det er mange grep vi kan gjøre i den eksisterende skolen. Vi kan slutte med karakterer, vi kan slutte med sittevedpult-undervisning, vi kan la barn få større valgfrihet i både hva de lærer og i hvilket tempo, vi kan la all læring være mer fysisk aktiv og ikke minst kan vi og bør vi forby lekser.

Jeg anser lekser som et skammelig overgrep i fra skolenes side, hvor de presser seg inn på barns fritid og tar fra dem enda mer av deres barndom og tid til å utfolde seg fritt enn det skolen allerede gjør.

Fra naturens side er vi ekstremt godt laget for å lære de utroligste ting, men vi er forskjellige. Vi har forskjellige ønsker, behov, egenskaper og utfordringer. Og læring skjer best gjennom en indre motivasjon, et ønsker om å lære, ikke gjennom å bli fortalt både hva og hvordan vi skal lære. Hadde skolen tatt hensyn til både vår grunnleggende biolog og de grunnleggende biologiske forskjellene mellom oss, også forskjeller mellom kjønnene, hadde den den tillatt langt mer frihet til læring enn den gjør.

Det stikk motsatte av å ta hensyn til vår biologi er å gjøre mer av det samme, mer skole, mindre frihet, mindre fritid. Det er det som nå foreslås. Dette er ikke forlag som er basert på forskning som viser at dette er en god måte å gå frem på. Forslagene er eksperimenter. Eksperimenter på våre barn, på samme måte som det var et eksperiment å la 6-åringer starte på skolen. Og det er så inderlig trist å se hvordan våre kunnskapsløse politikere og andre som styrer og former vår hverdag gang etter gang gjør valg, ofte med gode intensjoner, som fordi de bryter med våre biologiske behov gjør verden til et verre sted å leve.

Det vi trenger nå, er folkeopprør!

Autoimmune sykdommer og livsstil

Aller først, jeg har ikke referert så grundig i denne posten. Det var ikke en sånn blogpost jeg ville skrive denne gangen. Jeg har likevel referert til litt kjernelitteratur rundt enkelte temaer og disse artiklene gir en grundig innsikt i temaet for dem som skulle ønske. Kaprittel 4.15 i Staffan Lindebergs bok «Food and Western Diseases» gir en god innføring og en mengde referanser til temaet kosthold og autoimmun sykdom.

«Not surprisingly, increased intestinal permeability has been associated with autoimmune diseases, such as type 1 diabetes, rheumatoid arthritis, multiple sclerosis, but also with diseases related to chronic inflammation like inflammatory bowel disease, asthma, chronic fatigue syndrome and depression.» (1)

Helt siden vi første gang begynte å snakke om livsstilssykdommer eller «western diseases», har antall sykdommer som inkluderes i denne kategorien økt. Med en stadig økende forståelse for hvordan gener og miljø påvirker hverandre, hva som er medfødt og hva som er påvirkelig, ser vi nå at det aller meste av sykdommene og plagene som rammer oss, i større eller mindre grad påvirkes av vår livsstil.

Livsstil er så mangt, men hovedfaktorene, de faktorene som ser ut til å ha mest å si, er kosthold, fysisk aktivitet, stress og søvn. Også andre faktorer, som for eksempel miljøgifter ser ut til å påvirke oss, men sammenlignet med de overnevnte faktorer ser de ut til å spille en liten rolle i vestlige samfunn som vårt.

sliced-bread1
Brød er en dårlig idé ved autoimmun sykdom

En av sykdommene eller sykdomsgruppene som inngår i kategorien livsstilsykdom, er autoimmune sykdommer. For mange vil dette høres rart ut, fordi vi har en tendens til å se på autoimmun sykdom som en tilstand der kroppen uten grunn går til angrep på seg selv og at årsaken utelukkende er å finne i genene våre. Men autoimmune sykdommer styres i svært stor grad av våre livsstilsvalg og det ser ut som om de fleste kunne vært unngått med rett fokus på de overnevnte livsstilsfaktorer.

Autoimmune sykdommer er sykdommer hvor kroppens immunforsvar får det for seg at noen av kroppens bestanddeler er fremmede og må ødelegges av immunforsvaret. Mange av disse er forferdelige i natur og kan føre til rask svekkelse og død når de først oppstår. Andre er så ubetydelige at vi knapt tenker over dem som sykdommer. Allergi er for eksempel en slags autoimmun reaksjon. Type 1 diabetes, stoffskifteproblemer (både høyt og lavt stoffskifte som Hashimotos og Graves), cøliaki, Lupus, multippel sklerose og revmatisme er eksempler på andre vanlige autoimmune sykdommer. Gunnhild Stordalen stod nylig frem med sin autoimmun sykdom, systemisk sklerose eller systemisk sklerodermi, som er en svært alvorlig sykdom.

Siden mange av disse sykdommene er så alvorlige er det ikke lett å snakke om hvordan livsstilsfaktorer som kosthold påvirker dem, fordi den underliggende konsekvensen er at det er en sannsynlighet for at sykdommen kunne vært unngått om man hadde gjort andre livsstilsvalg eller til og med spist annen mat. Likefult er det viktig å undersøke hvordan livsstilsvalg påvirker disse sykdommene og selv om en autoimmun sykdom har oppstått kan den forbedres og noen ganger kureres helt, kun gjennom å endre på livsstilsfaktorer.

Dessverre er man ikke vant med å tenke på autoimmune sykdommer som livsstilssykdommer og mange tyr til behandlingsmetoder med svært store bieffekter, som cellegift, før man forsøker et endret kosthold. Jeg vil først som sist oppfordre alle som har en autoimmun sykdom om å forsøke rådene jeg gir her. De krever lite, koster lite, og man har ingenting å tape på å forsøke i en kort periode av sitt liv. Det er ingen risiko forbundet med dem og det verste som skjer er at man blir litt sunnere i en periode, fordi man tar bedre vare på kroppen sin. Men skulle man bli friskere av å forsøke rådene her, har man plutselig en sunn, billig, enkel og effektiv måte å bli friskere på. Som sagt: ingenting å tape og alt å vinne.

sugar-03
Det er sukker også

Autoimmune sykdommer handler om en del svært avanserte fysiologiske mekanismer. Sykdommene oppstår ofte uten en åpenbar grunn og ekspertene mener at mange av disse sykdommene til og med kan oppstå som tilfeldigheter eller god gammeldags uflaks. For eksempel vil hvite blodceller som oppholder seg i en del av kroppen med mye betennelse kunne få det for seg at noen av kroppens naturlige stoffer er inntrengere som må bekjempes. Betennelse er en helt grunnleggende del av de fleste autoimmune sykdommer og derfor er betennelsesreduksjon grunnleggende i behandling og forebygging.

Men selv om dette er et tema som er avansert, og ikke minst komplekst, vil jeg ikke gå så dypt inn i fysiologien her. De som ønsker å dykke dypere får starte med referanselitteraturen og jobbe seg videre. Etter jeg har lest gjennom en bunke artikler og bladd i noen fagbøker sitter jeg igjen med en forståelse av at det er mye vi ikke vet ennå og ikke minst at det er mye vi ikke kommer til å få vite, fordi mekanismene er for komplekse til at vi vil klare å finne sikre årsakssammenhenger.

Til tross for temaets kompleksitet fremstår likevel de følgende punkter som grunnleggende å ta med videre:

  • Autoimmune reaksjoner kan gå over, mange av sykdommene kan altså kureres.
  • Har man en autoimmun reaksjon har man som regel større risiko for å ha andre (1-3), noe som tyder på felles årsaksfaktorer.
  • Betennelse spiller en nøkkelrolle.
  • Mage- og tarmsystemet spiller en nøkkelrolle (1, 4-6).
  • Skadelige peptider og proteiner fra enkelte matvarer spiller en nøkkelrolle.

Det er også viktig å huske at mange sykdommer eller tilstander har et sterkt autoimmunaspekt, selv om de ikke blir kalt autoimmune sykdommer. Det som står i denne blogposten er like viktig ved for eksempel ADHD, Schizofreni, kronisk utmattelse (CFS/ME) eller depresjon, som alle har autoimmune reaksjoner som en del av patologien (7).

Om man har en autoimmun sykdom og ønsker å forbedre den gjennom å gjøre smarte livsstilsvalg, må man fokusere på rett mat, mage- og tarmhelse, stress og søvn. Og for å være ekte helsehackere må vi bruke en «shotgun approach», altså en hagletilnærming hvor vi skyter vidt og treffer et stort område i starten og så må vi gjennom stadig prøving og feiling sirkle oss inn til vi treffer mer nøyaktig.

Næringsrik og rett mat er ren og naturlig mat. Det er kjøtt, fisk, fugl og egg, grønnsaker og bær. Frukt er ikke spesielt næringsrikt og er derfor ikke med på listen. Dessuten kan det være lurt å unngå å spise mye frukt i en periode hvor man ønsker å optimalisere magefunksjonen. Litt frukt er sjelden et problem, men ved disse sykdommene anbefaler jeg å holde inntaket lavt i en periode og heller innføre mer frukt i kostholdet etter man har spist optimalt i en periode.

Nøtter er næringsrike, det er også belgfrukter, men siden vi har som mål å optimalisere mage- og tarmfunksjon og disse matvarene inneholder relativt høye mengder antinæringsstoffer og antibeitestoffer som potensielt kan irritere og skade tarmveggen, bør man unngå disse matvarene helt i en periode hvor man skal leve optimalt. Husk at soya også er en belgfrukt og alle soyaprodukter må unngås ved autoimmunitet.

Melkeprodukter bør man faktisk også unngå i en periode hvor man ønsker å ha et optimalt kosthold som gir optimal tarmfunksjon og minimal betennelse. Det er i hovedsak to grunner til dette: for mange er melkesukker med på å gi magetrøbbel og eller forer opp feil type bakterier. I tillegg ser det ut til at enkelte proteiner i melkeprodukter, kan være problematiske når man har en svekket tarmfunksjon. Det er dette som er hagletilnærmingen; vi forsøker å dekke alle eventualiteter i første omgang, så kan man gjeninnføre mat gradvis mens man overvåker symptomer nøye. Gjeninnføring av slike matvarer bør ikke skje før etter det har gått minst en måned og helst mer.

Korn i alle former må ut av kostholdet, og mest sannsynlig for alltid om man har en autoimmun sykdom. Kornprodukter er næringsfattige og gir et høyt inntak av potensielt skadelige proteiner (og for så vidt også et høyt inntak av karbohydrater hvorav noen typer ikke er gunstige med tanke på optimal tarmfunksjon eller inflammasjon) og er knyttet til så mange forskjellige autoimmune sykdommer, både epidemiologisk og med sannsynlige årsaksmekanismer at de er det aller viktigste å ta ut av kosten ved autoimmunitet (1, 8).

Et problem som ofte oppstår ved mer alvorlige autoimmune sykdommer er at mange i sin fortvilelse oppsøker alternative råd og miljøer og i den samme slengen forsøker seg på veganisme eller vegetarisme. Dessverre er dette ofte noe av det absolutt verste man kan gjøre fordi det fører med seg et økt inntak av næringsfattig mat (animalsk mat er generelt sett mer næringsrikt enn vegetabilsk mat) sammen med et høyt inntak av potensielt skadelige matvarer (ofte matvarer som kan ha forårsaket sykdommen i første omgang) som korn, belgfrukter og soya. Om det er noen som absolutt ikke må bli veganere eller vegetarianere, så er det de som har en autoimmun sykdom.

En grunn til at det er vanskelig å finne korrelasjoner mellom inntak av disse potensielle skadelige matvarene og autoimmun sykdom, er at vi alle generelt spiser så mye av dem at litt fra eller til sannsynligvis ikke betyr særlig når en autoimmun reaksjon først har oppstått. For en med cøliaki holder det ikke å kutte litt ned på inntaket av gluten, det må tas helt bort. Sånn ser det ut til å være med andre autoimmune sykdommer også. Men vi vet at befolkninger som ikke spiser skadelige moderne matvarer ikke ser ut til å ha i nærheten av vår forekomst av autoimmunitet (9). Samtidig har vi en rekke sannsynlige årsaksmekanismer knyttet til blant annet molekylær etterligning, inflammasjon, endotoksiner, lekk tarm og så videre, at vi til tross for manglende korrelasjoner bør forsøke å ta bort disse matvarene.

Å ta bort matvarer som er potensielt skadelige for tarmene er ikke nødvendigvis nok for å få optimal mage- tarmfunksjon. Ved siden bør man spise rikelig med varierte og gjerne uvaska grønnsaker, ikke være overdrevent renslig og spise fermentert mat. Bakteriesammensetningen i tarmene er også svært viktig ved autoimmunitet og sammensetningen påvirkes både av maten vi spiser og bakteriene vi får i oss.

Autoimmune sykdommer er prakteksempler på hvordan vi bruker vitenskapen feil i møte med et medisinsk problem vi ikke forstår. Med feil, mener jeg at vi har en overdreven tillit til studiene som er gjort og en manglende tillit til muligheten for å gjøre velkalkulerte antakelser basert på all den kunnskapen som ikke er direkte knyttet til behandlingsstudier.

Siden temaet er så komplekst, kan vi ikke sitte og vente på å finne årsaksfaktorer vi mest sannsynlig ikke vil finne. I stedet må vi samle den kunnskapen vi har å te oss som ekte vitenskapsfolk; med nysgjerrighet.

Dette er mine helt konkrete råd til alle som har autoimmune reaksjoner:

  • Sett av minst en måned av livet der du fokuserer utelukkende på å følge disse rådene til punkt og prikke. Observer symptomer, ta gjerne blodprøver eller vevsprøver før og etter.
  • Spis et paleolittisk kosthold i hovedsak basert på kjøtt, fisk, fugl, egg og mye og varierte grønnsaker. Forsøk å spise innmat og lær deg å lage ekte og god kraft.
  • Ikke spis kornprodukter eller belgfrukter i noen form.
  • Unngå melkeprodukter. Spis evt klarnet smør.
  • Gjeninnfør fete melkeprodukter, og evt egg om du har utelukket det, etter hvert (etter en måned) og se hvordan det går.
  • Ikke være redd for fett, gode kilder er ekstra virgin kokosfett og olivenolje.
  • Unngå tilsatt sukker i alle former og ikke drikk juice.
  • Fokuser på stressmestring og unngå alle former for stress så godt du kan.
  • Hvil mye.
  • Sov mye. Ikke bruke skjermer (mobiler eller pc) de siste timene før du legger deg, ikke spis mat de siste to timene før du skal sove. Sov i et helt mørkt rom og forsøk å få 8 timer hver natt.
  • Beveg deg så mye du orker, du trenger ikke trene hardt, men det kan være lurere å trene hardt innimellom enn å trene rolig ofte.
  • Ta tilskudd av vitamin D, spesielt om vinteren (10), og omega 3.
  • Om punktene over virker, så fortsett resten av livet.

Andre mennesker har allerede forsøkt å endre livsstilen og kostholdet slik beskrevet her og fått gode effekter. Her kan du lese historien til Terry Wahls som har fått nytt liv med nytt kosthold og ny livsstil. Hun har (hadde) multippel sklerose.

Her er historien til ei med systemisk sklerodermi og om hvordan hun endret livsstil.

Googler du «autoimmune disease paleo» finner du en mengde historier fra mennesker som har blitt friskere med et nytt kosthold og finner samtidig mange gode mattips.

Om du har blitt friskere fra din autoimmune sykdom med omlegging av livsstil, oppfordrer jeg til å skrive en kort versjon av din historie å legge ut i kommentarfeltet slik at andre kan lese den og lære av den.

 

 

Litteratur

1. de Punder K, Pruimboom L. The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients. 2013;5(3):771-87.

2. Hischenhuber C, Crevel R, Jarry B, Maki M, Moneret-Vautrin DA, Romano A, et al. Review article: safe amounts of gluten for patients with wheat allergy or coeliac disease. Alimentary pharmacology & therapeutics. 2006;23(5):559-75.

3. van der Pals M, Ivarsson A, Norstrom F. Prevalence of thyroid autoimmunity in children with celiac disease compared to healthy 12-year olds. 2014;2014:417356.

4. Thorburn AN, Macia L, Mackay CR. Diet, metabolites, and «western-lifestyle» inflammatory diseases. Immunity. 2014;40(6):833-42.

5. de Goffau MC, Luopajarvi K, Knip M, Ilonen J, Ruohtula T, Harkonen T, et al. Fecal microbiota composition differs between children with beta-cell autoimmunity and those without. Diabetes. 2013;62(4):1238-44.

6. Cordain L, Toohey L, Smith MJ, Hickey MS. Modulation of immune function by dietary lectins in rheumatoid arthritis. The British journal of nutrition. 2000;83(3):207-17.

7. Severance EG, Yolken RH, Eaton WW. Autoimmune diseases, gastrointestinal disorders and the microbiome in schizophrenia: more than a gut feeling. Schizophrenia research. 2014.

8. Jonsson T, Olsson S, Ahren B, Bog-Hansen TC, Dole A, Lindeberg S. Agrarian diet and diseases of affluence–do evolutionary novel dietary lectins cause leptin resistance? BMCEndocrDisord. 2005;5:10.

9. Lindeberg S. Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010. XIV, 354 p.

10. Arnson Y, Amital H, Shoenfeld Y. Vitamin D and autoimmunity: new aetiological and therapeutic considerations. Annals of the rheumatic diseases. 2007;66(9):1137-42.

Spis kjøtt

«At various times it has been claimed that vegetarianism can end world hunger; end food cravings; reverse global warming; reverse heart disease; reduce violent crime; reduce cholesterol; improve the sex drive; end sexism; cure cancer, and usher in the Age of Aquarius. Apparently soybeans grow best in bullshit.»

John Durant

I det følgende bruker jeg ordet kjøtt i en utvidet betydning og mener i tillegg til muskler alt annet du finner på et dyr du kan spise, inkludert innvoller.

28. april gjestet Gunhild Stordalen NRK nyhetene og pratet om hvordan vi alle burde spise mindre kjøtt, både fordi det ikke var bra for helsa og fordi det ødelegger miljøet. Hadde hun gjort litt research hadde hun visst at kjøttspising både er godt for helsa og sannsynligvis også for miljøet, om man bare driver kjøttproduksjon riktig. Det er skummelt når mennesker med mye pågangsmot og mye makt, men lite kunnskap, jobber hardt for å nå sine mål. Mangelen på kunnskap kan nemlig gjøre at disse målene, om de blir nådd, vil virke negativt på oss alle.

Uten å gå inn på diskusjonen rundt kjøttspising og miljø, som tross alt er en diskusjon helt fristilt den om helse og som derfor ikke bør diskuteres i samme åndedrag, vil jeg nok en gang slå et slag for å spise kjøtt.

Du vet, vi mennesker har utviklet oss på et kosthold som i stor grad består av kjøtt. Jegere og sankere får vanligvis rundt 50% av energien sin fra dyr og ofte er tallet enda høyere. Selv sjimpanser, som i stor grad baserer kosten sin på frukt, og som vi mennesker skilte lag med for ca. 6 millioner år siden, spiser ofte kjøtt. Det kan være en utrolig opplevelse å se sjimpanser jakte i flokk med en utspekulert og skummelt intelligent taktikk. Mange aper spiser også en del innsekter som et viktig tilskudd i kosten.

Til og med dyr som pandaen, som tilsynelatende kun spiser bambus, spiser innimellom kjøtt som et viktig supplement til kostholdet. Og er man heldig, kan man fint oppleve et rådyr som står og spiser på et dyrekadaver. Kjøtt er så viktig og næringsrikt at til og med mange rene planteetere spiser det innimellom for helsas skyld.

Du kan komme borti personer som påstår at mennesker ikke er laget for eller tilpasset å spise kjøtt, men det er vanskelig å si noe som er mer feil enn dette. Vi har spist kjøtt i flere millioner år, og dette er noe vi vet med sikkerhet og som derfor ikke er noe som diskuteres faglig. Når vegetarianere eller veganere sier noe annet så er det fordi de har en helt annen agenda enn å spre kunnskap og god helse. Det finnes ingen menneskegrupper som i naturen har levd som vegetarianere – det er slik sett et av de mest unaturlige kostholdene man kan ha.

Dette synet på at plantespising er sunt og kjøttspising er usunt er i stor grad et resultat av historiske tilfeldigheter, som McGovern-komiteen i USA og til og med enkeltpersoner som opp i gjennom historien har blandet religion sammen med sitt syn på kosthold. Når mettet fett ble uskyldig dømt for å forårsake hjerte- og karsykdom var det mange som brukte det som en unnskyldning for å demonisere også kjøtt, som inneholder litt mettet fett.

Enda er det mange som påstår at rødt kjøtt gir kreft, men ingen forstår hvordan. Det finnes ikke plausible årsaksforklaringer og datagrunnlaget er sørgelig mangelfullt og svakt. Du kan lese litt mer om det her.

Eplet har blitt ett symbol på sunnhet mens steika har blitt et symbol på usunnhet. Men det er bare det, symboler. Vi mennesker kommuniserer i stor grad med symboler og påvirkes veldig av dem. Eplet er ikke akkurat sunt. Det er næringsfattig, menneskeskapt og ligner lite på sin ville forfar. Det er stappfullt av sukker, mens forfaren var langt surere, inneholdt mer fiber og mindre sukker. Det er urfrukt vi er laget for å spise, ikke den moderne sukkerfyllte.

Steika, om den kommer fra en gressfora gresseter, er lik det kjøttet vi har spist i millioner av år og som vi er laget for å spise. Det virker som det er mindre næringsforskjell mellom en moderne okse og dens ville stamfar (så lenge de begge spiser rett mat og dermed får lik fettsyreprofil i kjøttet) enn det er mellom et moderne eple og dets mindre søte stamfar. Vi må ikke la oss påvirke av symboler som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, eller av språklige etterlevninger fra en tid der eplet var et velkomment tilskudd i kosten fordi kostholdet var mangelfull og blant annet manglet vitamin C. I dag er det ikke et eple om dagen som holder doktoren unna, det er et kjøttstykke.

Det finnes studier som viser at vegetarianere er sunnere enn en kontrollgruppe med altetere. Men det finnes også studier som viser det motsatte og vegetarianere er mer utsatt for flere sykdommer enn altetere. 2 kjente studier som har vist at vegetarianere har mindre hjerte- og karsykdom enn en kontrollgruppe, ble gjort på en religiøs gruppe adventister, som har en rekke andre livsstilsfaktorer som skiller seg fra folk flest. Ser man på kjøttetende mormonere for eksempel, en annen religiøs gruppe som har mange restriksjoner på usunn livsstil, men som spiser kjøtt, så ser de også ut til å være sunnere enn kontrollgrupper. Vegetarianer sliter også ofte med helseproblemer som i studer knyttes til kostholdet, blant annet mangel på vitamin B12, lav beinmineraltetthet, høyere forekomst av mentale problemer, allergi, enkelte kreftformer og faktisk også aggressiv adferd (det er blant annet funnet en sammenheng mellom lavt kolesterol og aggressiv adferd). Det er i det hele tatt ikke noe vitenskapelig belegg for å si at det er sunnere å ikke spise kjøtt enn det er å spise kjøtt.

«On average, the women in the lowest quintile of red meat consumption reported eating an average of 1202 calories a day – so if the study was to be believed, many of the nurses were either extremely petite or starving to death.«

John Durant i The Paleo Manifesto om Nurses Health Study som brukes som argument for å unngå kjøtt.

Og hva med Kinastudien? Vel om du tror på det T. Colin Campbell presenterte så er det fordi du ikke har lest kritikken av studien hans godt nok. Konklusjonene i Kinastudien har liten faglig kredibilitet.

Vi er et pattedyr og dermed laget for å starte livet med den viktigste næringskilden av dem alle – morsmelk, en næringskilde som er alt annet enn vegetarisk. Vi trenger dyreproteiner og dyrefett. Logikken bak det å spise et dyr er fra naturens side svært enkel: Når en kropp skal bygge seg opp fra mat, gjøres dette langt enklere når maten er en annen kropp og laget av riktig byggemateriale, enn når man må spise planter som må gjøres om til animalske byggesteiner. Planteføde er næringsfattig, noe som gjør at planteetere ofte må spise mesteparten av sin våkne tid og ofte har merkelige strategier for å få mest mulig næring ut av plantene, som å ha ekstra mager, gulpe opp maten å spise den om igjen og spise sin egen avføring. Kjøttetere klarer seg med korte tarmer og å spise innimellom fordi kjøtt er langt mer næringsrikt enn planter.

Rent biokjemisk bør man være langt mer skeptisk til planter enn til dyr og det å spise et ensidig plantebasert kosthold er langt verre for helsen enn å spise et ensidig dyrebasert kosthold. Planter kan i motsetning til dyr ikke løpe unna eller sloss, så de forsvarer seg med kjemi i stedet. Det gjør ikke dyrene vi spiser. Spiser man dyr får man i seg alle næringsstoffer man trenger. Det gjør man ikke om man bare spiser planteføde. I tillegg inneholder mange planter kjemiske forbindelser som inngår som en del av plantenes kjemiske forsvar mot å bli spist. Disse stoffene gjør oss syke når vi spiser dem. Vi tåler ofte litt av mange av dem, men for mye over for lang tid, gjør oss syke, akkurat slik naturen har planlagt det.

Kjøtt er sunt og ekstremt næringsrikt. Er man opptatt av helse, bør man spise andre dyr. Dyrene bør selvfølgelig ha hatt et godt liv og fått rett mat, men det er et tema for en annen gang. Dette betyr ikke at man kun bør spise kjøtt, men det betyr at man ikke bør spise kun planter, og det betyr at om noen forsøker å få deg til å ikke spise kjøtt fordi det skal være godt for helsa, så tar de skammelig feil.

Skulle noen ønske å lese om kjøtt og miljø så har jeg skrevet om det her tidligere.