Autoimmune sykdommer og livsstil

Aller først, jeg har ikke referert så grundig i denne posten. Det var ikke en sånn blogpost jeg ville skrive denne gangen. Jeg har likevel referert til litt kjernelitteratur rundt enkelte temaer og disse artiklene gir en grundig innsikt i temaet for dem som skulle ønske. Kaprittel 4.15 i Staffan Lindebergs bok «Food and Western Diseases» gir en god innføring og en mengde referanser til temaet kosthold og autoimmun sykdom.

«Not surprisingly, increased intestinal permeability has been associated with autoimmune diseases, such as type 1 diabetes, rheumatoid arthritis, multiple sclerosis, but also with diseases related to chronic inflammation like inflammatory bowel disease, asthma, chronic fatigue syndrome and depression.» (1)

Helt siden vi første gang begynte å snakke om livsstilssykdommer eller «western diseases», har antall sykdommer som inkluderes i denne kategorien økt. Med en stadig økende forståelse for hvordan gener og miljø påvirker hverandre, hva som er medfødt og hva som er påvirkelig, ser vi nå at det aller meste av sykdommene og plagene som rammer oss, i større eller mindre grad påvirkes av vår livsstil.

Livsstil er så mangt, men hovedfaktorene, de faktorene som ser ut til å ha mest å si, er kosthold, fysisk aktivitet, stress og søvn. Også andre faktorer, som for eksempel miljøgifter ser ut til å påvirke oss, men sammenlignet med de overnevnte faktorer ser de ut til å spille en liten rolle i vestlige samfunn som vårt.

sliced-bread1
Brød er en dårlig idé ved autoimmun sykdom

En av sykdommene eller sykdomsgruppene som inngår i kategorien livsstilsykdom, er autoimmune sykdommer. For mange vil dette høres rart ut, fordi vi har en tendens til å se på autoimmun sykdom som en tilstand der kroppen uten grunn går til angrep på seg selv og at årsaken utelukkende er å finne i genene våre. Men autoimmune sykdommer styres i svært stor grad av våre livsstilsvalg og det ser ut som om de fleste kunne vært unngått med rett fokus på de overnevnte livsstilsfaktorer.

Autoimmune sykdommer er sykdommer hvor kroppens immunforsvar får det for seg at noen av kroppens bestanddeler er fremmede og må ødelegges av immunforsvaret. Mange av disse er forferdelige i natur og kan føre til rask svekkelse og død når de først oppstår. Andre er så ubetydelige at vi knapt tenker over dem som sykdommer. Allergi er for eksempel en slags autoimmun reaksjon. Type 1 diabetes, stoffskifteproblemer (både høyt og lavt stoffskifte som Hashimotos og Graves), cøliaki, Lupus, multippel sklerose og revmatisme er eksempler på andre vanlige autoimmune sykdommer. Gunnhild Stordalen stod nylig frem med sin autoimmun sykdom, systemisk sklerose eller systemisk sklerodermi, som er en svært alvorlig sykdom.

Siden mange av disse sykdommene er så alvorlige er det ikke lett å snakke om hvordan livsstilsfaktorer som kosthold påvirker dem, fordi den underliggende konsekvensen er at det er en sannsynlighet for at sykdommen kunne vært unngått om man hadde gjort andre livsstilsvalg eller til og med spist annen mat. Likefult er det viktig å undersøke hvordan livsstilsvalg påvirker disse sykdommene og selv om en autoimmun sykdom har oppstått kan den forbedres og noen ganger kureres helt, kun gjennom å endre på livsstilsfaktorer.

Dessverre er man ikke vant med å tenke på autoimmune sykdommer som livsstilssykdommer og mange tyr til behandlingsmetoder med svært store bieffekter, som cellegift, før man forsøker et endret kosthold. Jeg vil først som sist oppfordre alle som har en autoimmun sykdom om å forsøke rådene jeg gir her. De krever lite, koster lite, og man har ingenting å tape på å forsøke i en kort periode av sitt liv. Det er ingen risiko forbundet med dem og det verste som skjer er at man blir litt sunnere i en periode, fordi man tar bedre vare på kroppen sin. Men skulle man bli friskere av å forsøke rådene her, har man plutselig en sunn, billig, enkel og effektiv måte å bli friskere på. Som sagt: ingenting å tape og alt å vinne.

sugar-03
Det er sukker også

Autoimmune sykdommer handler om en del svært avanserte fysiologiske mekanismer. Sykdommene oppstår ofte uten en åpenbar grunn og ekspertene mener at mange av disse sykdommene til og med kan oppstå som tilfeldigheter eller god gammeldags uflaks. For eksempel vil hvite blodceller som oppholder seg i en del av kroppen med mye betennelse kunne få det for seg at noen av kroppens naturlige stoffer er inntrengere som må bekjempes. Betennelse er en helt grunnleggende del av de fleste autoimmune sykdommer og derfor er betennelsesreduksjon grunnleggende i behandling og forebygging.

Men selv om dette er et tema som er avansert, og ikke minst komplekst, vil jeg ikke gå så dypt inn i fysiologien her. De som ønsker å dykke dypere får starte med referanselitteraturen og jobbe seg videre. Etter jeg har lest gjennom en bunke artikler og bladd i noen fagbøker sitter jeg igjen med en forståelse av at det er mye vi ikke vet ennå og ikke minst at det er mye vi ikke kommer til å få vite, fordi mekanismene er for komplekse til at vi vil klare å finne sikre årsakssammenhenger.

Til tross for temaets kompleksitet fremstår likevel de følgende punkter som grunnleggende å ta med videre:

  • Autoimmune reaksjoner kan gå over, mange av sykdommene kan altså kureres.
  • Har man en autoimmun reaksjon har man som regel større risiko for å ha andre (1-3), noe som tyder på felles årsaksfaktorer.
  • Betennelse spiller en nøkkelrolle.
  • Mage- og tarmsystemet spiller en nøkkelrolle (1, 4-6).
  • Skadelige peptider og proteiner fra enkelte matvarer spiller en nøkkelrolle.

Det er også viktig å huske at mange sykdommer eller tilstander har et sterkt autoimmunaspekt, selv om de ikke blir kalt autoimmune sykdommer. Det som står i denne blogposten er like viktig ved for eksempel ADHD, Schizofreni, kronisk utmattelse (CFS/ME) eller depresjon, som alle har autoimmune reaksjoner som en del av patologien (7).

Om man har en autoimmun sykdom og ønsker å forbedre den gjennom å gjøre smarte livsstilsvalg, må man fokusere på rett mat, mage- og tarmhelse, stress og søvn. Og for å være ekte helsehackere må vi bruke en «shotgun approach», altså en hagletilnærming hvor vi skyter vidt og treffer et stort område i starten og så må vi gjennom stadig prøving og feiling sirkle oss inn til vi treffer mer nøyaktig.

Næringsrik og rett mat er ren og naturlig mat. Det er kjøtt, fisk, fugl og egg, grønnsaker og bær. Frukt er ikke spesielt næringsrikt og er derfor ikke med på listen. Dessuten kan det være lurt å unngå å spise mye frukt i en periode hvor man ønsker å optimalisere magefunksjonen. Litt frukt er sjelden et problem, men ved disse sykdommene anbefaler jeg å holde inntaket lavt i en periode og heller innføre mer frukt i kostholdet etter man har spist optimalt i en periode.

Nøtter er næringsrike, det er også belgfrukter, men siden vi har som mål å optimalisere mage- og tarmfunksjon og disse matvarene inneholder relativt høye mengder antinæringsstoffer og antibeitestoffer som potensielt kan irritere og skade tarmveggen, bør man unngå disse matvarene helt i en periode hvor man skal leve optimalt. Husk at soya også er en belgfrukt og alle soyaprodukter må unngås ved autoimmunitet.

Melkeprodukter bør man faktisk også unngå i en periode hvor man ønsker å ha et optimalt kosthold som gir optimal tarmfunksjon og minimal betennelse. Det er i hovedsak to grunner til dette: for mange er melkesukker med på å gi magetrøbbel og eller forer opp feil type bakterier. I tillegg ser det ut til at enkelte proteiner i melkeprodukter, kan være problematiske når man har en svekket tarmfunksjon. Det er dette som er hagletilnærmingen; vi forsøker å dekke alle eventualiteter i første omgang, så kan man gjeninnføre mat gradvis mens man overvåker symptomer nøye. Gjeninnføring av slike matvarer bør ikke skje før etter det har gått minst en måned og helst mer.

Korn i alle former må ut av kostholdet, og mest sannsynlig for alltid om man har en autoimmun sykdom. Kornprodukter er næringsfattige og gir et høyt inntak av potensielt skadelige proteiner (og for så vidt også et høyt inntak av karbohydrater hvorav noen typer ikke er gunstige med tanke på optimal tarmfunksjon eller inflammasjon) og er knyttet til så mange forskjellige autoimmune sykdommer, både epidemiologisk og med sannsynlige årsaksmekanismer at de er det aller viktigste å ta ut av kosten ved autoimmunitet (1, 8).

Et problem som ofte oppstår ved mer alvorlige autoimmune sykdommer er at mange i sin fortvilelse oppsøker alternative råd og miljøer og i den samme slengen forsøker seg på veganisme eller vegetarisme. Dessverre er dette ofte noe av det absolutt verste man kan gjøre fordi det fører med seg et økt inntak av næringsfattig mat (animalsk mat er generelt sett mer næringsrikt enn vegetabilsk mat) sammen med et høyt inntak av potensielt skadelige matvarer (ofte matvarer som kan ha forårsaket sykdommen i første omgang) som korn, belgfrukter og soya. Om det er noen som absolutt ikke må bli veganere eller vegetarianere, så er det de som har en autoimmun sykdom.

En grunn til at det er vanskelig å finne korrelasjoner mellom inntak av disse potensielle skadelige matvarene og autoimmun sykdom, er at vi alle generelt spiser så mye av dem at litt fra eller til sannsynligvis ikke betyr særlig når en autoimmun reaksjon først har oppstått. For en med cøliaki holder det ikke å kutte litt ned på inntaket av gluten, det må tas helt bort. Sånn ser det ut til å være med andre autoimmune sykdommer også. Men vi vet at befolkninger som ikke spiser skadelige moderne matvarer ikke ser ut til å ha i nærheten av vår forekomst av autoimmunitet (9). Samtidig har vi en rekke sannsynlige årsaksmekanismer knyttet til blant annet molekylær etterligning, inflammasjon, endotoksiner, lekk tarm og så videre, at vi til tross for manglende korrelasjoner bør forsøke å ta bort disse matvarene.

Å ta bort matvarer som er potensielt skadelige for tarmene er ikke nødvendigvis nok for å få optimal mage- tarmfunksjon. Ved siden bør man spise rikelig med varierte og gjerne uvaska grønnsaker, ikke være overdrevent renslig og spise fermentert mat. Bakteriesammensetningen i tarmene er også svært viktig ved autoimmunitet og sammensetningen påvirkes både av maten vi spiser og bakteriene vi får i oss.

Autoimmune sykdommer er prakteksempler på hvordan vi bruker vitenskapen feil i møte med et medisinsk problem vi ikke forstår. Med feil, mener jeg at vi har en overdreven tillit til studiene som er gjort og en manglende tillit til muligheten for å gjøre velkalkulerte antakelser basert på all den kunnskapen som ikke er direkte knyttet til behandlingsstudier.

Siden temaet er så komplekst, kan vi ikke sitte og vente på å finne årsaksfaktorer vi mest sannsynlig ikke vil finne. I stedet må vi samle den kunnskapen vi har å te oss som ekte vitenskapsfolk; med nysgjerrighet.

Dette er mine helt konkrete råd til alle som har autoimmune reaksjoner:

  • Sett av minst en måned av livet der du fokuserer utelukkende på å følge disse rådene til punkt og prikke. Observer symptomer, ta gjerne blodprøver eller vevsprøver før og etter.
  • Spis et paleolittisk kosthold i hovedsak basert på kjøtt, fisk, fugl, egg og mye og varierte grønnsaker. Forsøk å spise innmat og lær deg å lage ekte og god kraft.
  • Ikke spis kornprodukter eller belgfrukter i noen form.
  • Unngå melkeprodukter. Spis evt klarnet smør.
  • Gjeninnfør fete melkeprodukter, og evt egg om du har utelukket det, etter hvert (etter en måned) og se hvordan det går.
  • Ikke være redd for fett, gode kilder er ekstra virgin kokosfett og olivenolje.
  • Unngå tilsatt sukker i alle former og ikke drikk juice.
  • Fokuser på stressmestring og unngå alle former for stress så godt du kan.
  • Hvil mye.
  • Sov mye. Ikke bruke skjermer (mobiler eller pc) de siste timene før du legger deg, ikke spis mat de siste to timene før du skal sove. Sov i et helt mørkt rom og forsøk å få 8 timer hver natt.
  • Beveg deg så mye du orker, du trenger ikke trene hardt, men det kan være lurere å trene hardt innimellom enn å trene rolig ofte.
  • Ta tilskudd av vitamin D, spesielt om vinteren (10), og omega 3.
  • Om punktene over virker, så fortsett resten av livet.

Andre mennesker har allerede forsøkt å endre livsstilen og kostholdet slik beskrevet her og fått gode effekter. Her kan du lese historien til Terry Wahls som har fått nytt liv med nytt kosthold og ny livsstil. Hun har (hadde) multippel sklerose.

Her er historien til ei med systemisk sklerodermi og om hvordan hun endret livsstil.

Googler du «autoimmune disease paleo» finner du en mengde historier fra mennesker som har blitt friskere med et nytt kosthold og finner samtidig mange gode mattips.

Om du har blitt friskere fra din autoimmune sykdom med omlegging av livsstil, oppfordrer jeg til å skrive en kort versjon av din historie å legge ut i kommentarfeltet slik at andre kan lese den og lære av den.

 

 

Litteratur

1. de Punder K, Pruimboom L. The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients. 2013;5(3):771-87.

2. Hischenhuber C, Crevel R, Jarry B, Maki M, Moneret-Vautrin DA, Romano A, et al. Review article: safe amounts of gluten for patients with wheat allergy or coeliac disease. Alimentary pharmacology & therapeutics. 2006;23(5):559-75.

3. van der Pals M, Ivarsson A, Norstrom F. Prevalence of thyroid autoimmunity in children with celiac disease compared to healthy 12-year olds. 2014;2014:417356.

4. Thorburn AN, Macia L, Mackay CR. Diet, metabolites, and «western-lifestyle» inflammatory diseases. Immunity. 2014;40(6):833-42.

5. de Goffau MC, Luopajarvi K, Knip M, Ilonen J, Ruohtula T, Harkonen T, et al. Fecal microbiota composition differs between children with beta-cell autoimmunity and those without. Diabetes. 2013;62(4):1238-44.

6. Cordain L, Toohey L, Smith MJ, Hickey MS. Modulation of immune function by dietary lectins in rheumatoid arthritis. The British journal of nutrition. 2000;83(3):207-17.

7. Severance EG, Yolken RH, Eaton WW. Autoimmune diseases, gastrointestinal disorders and the microbiome in schizophrenia: more than a gut feeling. Schizophrenia research. 2014.

8. Jonsson T, Olsson S, Ahren B, Bog-Hansen TC, Dole A, Lindeberg S. Agrarian diet and diseases of affluence–do evolutionary novel dietary lectins cause leptin resistance? BMCEndocrDisord. 2005;5:10.

9. Lindeberg S. Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010. XIV, 354 p.

10. Arnson Y, Amital H, Shoenfeld Y. Vitamin D and autoimmunity: new aetiological and therapeutic considerations. Annals of the rheumatic diseases. 2007;66(9):1137-42.

Veien til god helse går gjennom magen

Et tema som har opptatt meg mye for tiden er fordøyelse. Spesielt siden stadig flere mennesker rundt meg blir syke og går med mageproblemer, uten å få den hjelpen de trenger fra leger. 

Vi setter visst ikke nok pris på magen og tarmene våre. Vi glemmer at magen er den viktigste delen av vårt immunforsvar. Det er tarmene som skal ta opp næringsstoffene vi trenger og skille ut det som kan skade oss, og det er magen som skal ta knekken på skadelige bakterier og parasitter som kommer via munnen. Man kan ganske enkelt ikke få god helse om ikke magen fungerer ordentlig.

I tillegg til at vi glemmer viktigheten av magen vår, blir vi gjerne lurt til å tro at alt annet en mat er årsaken til problemene våre. Stress er en vanlig synder, det skyldes på gener, feil i magesyreproduksjon og en rekke andre mer eller mindre sannsynlige årsaker. Men hvis vi har problemer med magen så er det mat vi må se på. Det er maten som påvirker og former vårt mage- og tarmsystem, og mat er alltid det første vi må se på. Det er ikke stress, uansett hva legen din vil ha deg til å tro.

En av årsakene til at vi ikke skylder på mat, er selvfølgelig at vi ofte tror vi spiser sunt – fullkorn og frukt – og likevel virker ikke magen. Men premissene for å bli kvitt mageproblemer og sykdom for godt, er at vi må godta at sunn mat kanskje ikke er det vi tror det er.

En urovekkende stor del av oss har mageproblemer, men kanskje like mange har dårlig helse knyttet til fordøyelsessystemet, selv om de ikke føler at de har problemer med magen.

Da jeg skrev litt om korn tidligere her, skrev jeg om hvordan antibeitestoffer i cerealer (kornsorter) er laget for å ødelegge fordøyelsen til dyrene som spiser disse plantene. Dette gjelder også belgfrukter som bønner, linser, soya og peanøtter. Og dette med belgfrukter er et viktig poeng. For mange får høre at de bør prøve glutenfritt eller mindre karbohydrater, og mange blir også bedre av dette. Men kornvarer blir da ofte byttet ut med bønner, linser, erter og liknende som, selv om det kanskje ikke gjør fullt så mye skade som korn, heller ikke er god menneskemat og som tar fra oss muligheten til å bli skikkelig friske.

Beregninger tyder på at vi har rundt 10 ganger så mange bakterier i magen som vi har celler i kroppen. Uten disse bakteriene ville vi ikke kunne leve. Mennesker og andre dyr lever derfor i symbiose med disse bakteriene. Det er også viktig at bakteriene er der de skal være, for eksempel at bakteriene i tykktarmen ikke kommer opp i tynntarmen eller ut i blodet. Som Robb Wolf sier det, «Keep your poop where it belongs.»

Næringsstoffene i maten blir i hovedsak tatt opp gjennom små ”kanaler” i veggen på tynntarmen. Men kanalene kan skades av blant annet lektiner, slik at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp. Disse stoffene kan da komme inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og dermed forårsake en nesten uendelig mengde ugagn. På fagspråket kalles dette lekk tarm (leaky gut eller increased intestinal permeability), og det er akkurat så ille som det høres ut. Ettersom en rekke ulike stoffer kan komme gjennom tarmveggen og disse stoffene kan påvirke en rekke ulike kroppsvev er det sannsynlig at en stor mengde sykdom og uhelse kan stamme fra magen. Det er derfor også vanskelig å identifisere årsaken. 
Jeg vet det høres ekstremt ut, det at den maten vi har basert våre liv på og som vi alltid har fått vite er sunn, ikke engang bør komme inn under merkelappen mat. Men husk at mye av den maten vi spiser i dag har blitt en del av kostholdet vårt uten at et vitenskapelig fagmiljø satte seg ned og kritisk vurderte all informasjon om disse matvarene. Det vil si, matvarene ble en del av kulturen vår helt uavhengig av hvor sunne eller usunne de er. Det er først de siste 50-100 årene vi virkelig har begynt å forstå hvordan mat påvirker kroppen. Når noen av oss nå tar jobben med å vurdere matvarer, lenge etter at de har blitt en vanlig del av kostholdet, kan det fort virke ekstremt om vi konkluderer med at noen av dem ikke egentlig er egnet som menneskemat. Men uansett hvor ekstremt eller alternativt det skulle virke, så må vi ta hensyn til konklusjonene. Spørsmålet er alltid om de er sannsynlige nok til at vi kan og bør basere behandling og forebygging på dem.

Og som vanlig når man hører ting som kan virke «far fetched,» er ikke spørsmålet du må stille deg om dette virkelig kan stemme, men hva du har å vinne om det stemmer og hva du har å tape på å endre kostholdet for å sjekke. Du trenger ikke stoler på meg, stol på din egen kropp.


Glutenfella 
Gluten har fått alt for mye skyld for mageproblemer og uhelse. Misforstå meg rett, gluten er virkelig et forferdelig sett proteiner og vi bør nok alle unngå det, uansett helse. Men det er så mange andre stoffer i maten som er ute etter å ta oss, og disse stoffene finnes i alle kornsorter, ikke bare hvete. Ved cøliaki er det for eksempel lektiner, blant annet Wheat Germ Agglutinin (WGA), som er den egentlige årsaken til sykdommen gjennom at de skader tarmene og gjør at man reagerer på gluten. WGA finnes i nesten alle kornsorter, ikke bare hvete.

Det er med andre ord mer enn gluten vi må tenke på. Bytt aldri hvete ut med andre kornsorter. Bytt ut kornsorter med kjøtt og grønnsaker.

Matvareallergier
Når vi så har mage- og tarmproblemer eller dårlig helse på en eller annen måte, er det vanlig å skylde på matvareallergi, som for eksempel allergi mot egg og nøtter. Men vi må huske at selv om vi reagerer på en matvare, betyr ikke det at det er denne matvaren i seg selv som er problemet. Denne typen reduksjonistisk tenkning har skapt problemer for oss før. For eksempel når vi forsøker å senke kolesterolnivåer fremfor å gjøre noe med årsaken til at de er høye. Kasein er en gruppe proteiner i melk som enkelte ser ut til å tåle dårlig, spesielt som man har cøliaki. Men også når det gjelder kasein, må vi spørre oss om det er sannsynlig at kasein er et problem i seg selv eller om det er noe som gjør at kasein blir et problem.

Hvis man har en lekk tam kan man reagere på nesten hva som helst og bli «allergisk» mot nesten hva som helst. Men det er årsaken til den ødelagte tarmen som er problemet, og det er matvarene som ødelegger tarmen vi må ta bort. Dette kan gjøre at «allergiene» forsvinner.

Næringsstoffmangler
Hvis du har mageproblemer, har du nesten helt garantert næringsstoffmangler. Du har sikkert for lavt D-vitamin-nivå og du har kanskje høyt kolesterol. Kolesterolet går opp når kroppen slåss mot infeksjoner og når man har dårlig tarmhelse får man infeksjoner oftere enn andre. Næringsstoffmangler vil igjen kunne bidra til enda dårligere immunforsvar og økt uhelse.

Tegn på at man har dårlig tarmhelse

Hvis du sliter med stadige betennelser, for eksempel øre, nese eller halsbetennelser så spiser du noe du ikke burde spise. Det er ikke genetisk og det er ikke nødvendig å ha slike problemer. Kroppen din forteller deg at du gjør noe galt, lytt til den. I tillegg til vanlige betennelser er også artroser, svak motstandsdyktighet mot infeksjoner, astma/allergi, Chron´s og IBS, muskel og leddsmerter (fibromyalgi), lavt stoffskifte (hypotyreose), hudproblemer som psoriasis og kviser, sure oppstøt, blindtarmbetennelse, oppblåsthet, demens, autisme, ADHD, cøliaki, og andre autoimmunsykdommer sannsynligvis sterkt knyttet til en dårlig mage- og tarmhelse. 
Fiber er et mye misforstått tema. Ved forstoppelse er for eksempel problemet ofte mangel på bakterier i avføringen, fordi det er bakterier som gjør avføringen flytende. Om vi har en redusert bakterieflora i tykktarmen, vil avføringen kunne bli hard og kompakt. Det er derfor antibiotika, som dreper bakterier, kan gi oss forstoppelse. Fordøyelig fiber er mat for bakteriene i tykktarmen og blir gjort om til korte mettede fettsyrer som er hovedenergikilden til cellene som dekker tykktarmen. Denne fibertypen får man fra blant annet fra grønnsaker. Fiber bør komme fra grønnsaker, og fiber kan hjelpe til å bygge opp en sunn bakterieflora, men å innta fiber fra korn for å få bedre mage- og tarmfunksjon kan være som å forsøke å slukke en brann med bensin. Unngå derfor fullkorn.

Hvis man virkelig vil teste om maten er årsaken til sykdom, bør man sette av en tid (helst minst en hel måned) der man tar ut korn, belgfrukter, melk og også frukt (forsøk å gjeninnføre frukt når magen har bedret seg). Spis alle typer kjøtt, fisk, egg, skalldyr, eventuelt også fete melkeprodukter og alle typer grønnsaker, sopp og bær. Spis mettet fett fra fete melkeprodukter, spis smør, kokosfett eller olivenolje. Dette fettet kan bidra til å bedre magefunksjonen. Kutt ut alle frøbaserte planteoljer. Kutt ned på sukkerinntaket, og les innholdsfortegnelser nøye og luk ut alt med produkter fra korn og belgfrukter (spesielt soya). Spis litt yoghurt eller drikk litt biola innimellom. Ikke spis sukkerfrie produkter, da disse inneholder flere typer karbohydrater og sukkeralkoholer som magen vår ikke tåler. Da er det oftest bedre med rent sukker. Unngå pastillmage.

Ta et multivitamintilskudd. Ta ekstra D-vitamin og ta omega-3. Suppler gjerne med magnesium.

Om man forsøker dette og blir friskere, så har man i det minste et reelt valg: fortsette med naturlig mat og ha god helse, eller gå tilbake til det unaturlige og ønske helseplagene velkommen tilbake.

I tillegg til å optimalisere kostholdet er det alltid lurt å unngå stress, sove nok og trene innimellom, men ikke for mye.

Hvordan matpyramiden egentlig bør se ut.
Det er mange vitenskapelige funn som har gjort at jeg konkluderer som jeg gjør og selv om det ikke er plass til å nevne alt her kan jeg vise til noen få av dem:

Magen vår er bosted for mange forskjellige typer bakterier. Celleveggen til en type magebakterier inneholder et stoff kalt lipopolysakkarid (LPS). LPS er et skadelig stoff som blant annet skaper betennelser. LPS skader både tarmveggen og en rekke organer og vev i kroppen når det kommer ut i blodet. LPS kommer fra det som kalles Gram-negativ bakterier. Salmonella, legionella og helicobakter er kjente typer Gram-negativ bakterier. Det er det spesielle laget i celleveggen med LPS som gjør at disse bakteriene er vanskeligere å ta knekken på og blant annet gjør at de er immune mot penicillin. Gram-negative bakterier holder til i tykktarmen der de lever av ufordøyde karbohydrater. De fleste karbohydratene vi spiser skal tas opp av kroppen før de kommer til tykktarmen. Men om vi har en dårlig fordøyelse eller inntar svært mye karbohydrater vil mer ufordøyde karbohydrater bli mat for Gram-negative bakterier og dermed får vi økte nivåer av LPS [1]. Bakteriene kan da også spre seg til tynntarmen.

Når Gram-negativ bakterier spiser karbohydrater i tykktarmen, produserer de hydrogen. Hvis vi måler mengden hydrogen i utåndingsluften kan vi se om man har en oppblomstring av disse bakteriene i magen. Mennesker med mageproblemer har mer hydrogen i ånden og blir friske når man tar vekk karbohydratene som skaper problemene [2]. Alle som har problemer med magen bør absolutt fjerne korn fra kosten. Men det er også viktig å holde seg unna sukkerfrie produkter som inneholder andre typer karbohydrater og sukkeralkoholer, for disse kan føre til samme type problemer.

Lipoproteiner («kolesterol») har som oppgave å binde seg til LPS og uskadeliggjøre dem [3]. Derfor er forhøyede kolesterolverdier ofte et tegn på inflammasjon og infeksjon. Barn som blir født med manglende kolesterolproduksjon dør tidlig av infeksjoner. Kolesterol er ikke skadelig og man bør unngå å senke kolesterolnivåer med kolesterolsenkende medisiner. Rotter som får injisert LPS i blodet kan for eksempel reddes av at man sprøyter inn LDL-kolesterol fra mennesker [4]. LDL-kolesterol er det som kalles det dårlige kolesterolet, men om det høyt, er det en grunn til det og det er grunnen vi må behandle, ikke LDL-kolesterolet i seg selv.

Man mistenker også at LPS kan forårsake insulinresistens og dermed overvekt. I dyreforsøk skaper LPS faktisk både insulinresistens, overvekt og inflammasjon [5]. Melkekyr som får korn blir også syke når LPS tar seg gjennom tarmene, som har blitt ødelagt av kornet, og over i blodet [6]. LPS-nivået i blod har vist seg å henge sammen med både energiinntak og insulinresistens [7]. Tilskudd av probiotika (bakterier i mat, som for eksempel yoghurt) ser ut til å kunne bedre en rekke sykdommer og også virke positivt ved overvekt [7] og insulinresistens [8]. Fiber er mat for magebakterier og fiberinntak kan gjøre at vi får mer av de gode magebakteriene og dermed bedre tarmhelse. Hos forsøksdyr kan fiber bedre tarmfunksjon og redusere LPS-nivå [5]. Både fiber og inntak av melkesyrebakterier bidrar til å redusere skadeeffektene av gram negativ bakterier [9]. Mennesker med alvorlig depresjon har økte nivåer av LPS i blodet og har lekk tarm [10]. Normalisering av lekk tarm kan også bedre kronisk utmattelsessyndrom (ME) [11]. Det er sannsynlig at ME er sterkt knyttet til dårlig mage- og tarmfunksjon og at ME-pasienter bør spise steinalderkost.

En gruppe mennesker som bør være ekstra restriktiv med korninntak er mennesker med autisme eller ADHD/konsentrasjonsvansker. Barn med autisme sliter med å bryte ned karbohydrater i tarmen og er svært utsatt for mageproblemer [12]. De har langt mer mageproblemer enn andre barn og jo mer autistiske symptomer et barn har jo større er risikoen for at barnet har mageproblemer [13]. Mennesker med autisme har oftere lekk tarm (36,7%) enn ikke-autister (4,8%), mens autister som ikke spiser gluten og kasein har mindre lekk tarm enn dem som gjør det [14]. En studie fra 2006 der man tok ut gluten og kasein fra kosten til autistiske barn, fant ingen forbedrede resultater i tester, men foreldrene til flere av barna rapporterte om forbedringer [15]. I et annet tilfelle viste det seg at en pasient med alvorlig autisme kun hadde cøliaki med kraftig næringsstoffmangler [16]. Da pasienten ble satt på glutenfritt kosthold, mistet han autismediagnosen. Selv om det mangler store studier på dette emnet viser flere slike tilfeller at det er en nær sammenheng mellom mat og autisme [17]. Det er all grunn til å forsøke naturlig mat.

Når gluten brytes ned, dannes det opiumsstoffer. Disse opiumsstoffene ser ut til å kunne gi schizofreni og hos befolkninger med lavt inntak av korn er forekomsten av schizofreni lavt. I en metaanalyse av mer en 50 artikler kom det fram at det hos befolkninger som spiste mindre hvete, rug, og bygg var forekomsten av schizofreni lav uansett kulturelle forskjeller. Hos pasienter med cøliaki er forekomsten av schizofreni omkring 30 ganger høyere enn hos resten av befolkningen [18].

Mennesker med leversykdommen NAFLD (Non Alkoholic Fatty Liver Disease), en sykdom som inngår blant de vanlige livsstilsykdommene, har økt permeabilitet i tarmen og for stor bakterievekst i tynntarmen [19].

Magebakteriene våre produserer en rekke viktige vitaminer og næringsstoffer, blant annet vitamin B12 og vitamin-K [20]. En redusert bakteriekultur gir oss mindre næringsstoffer.

Hudsykdommen dermatitt herpetiformis er i likhet med cøliaki forårsaket av korn og korninntak er forbundet med en rekke autoimmunsykdommer [18].

Dårlig mage- og tarmfunksjon fører til økt inflammasjon eller betennelse i kroppen. Alle de store livsstilssykdommen har inflammasjons som en fellesnevner. Det påvirker oss også psykisk. Depresjon er for eksempel forbundet med inflammasjon [21] og det kan faktisk være så enkelt at man er deprimert fordi noe ved livsstilen vår skaper for mye betennelse. Visste du for eksempel at det er en sammenheng mellom allergi og selvmord? Årsaken ser ikke ut til å være at man blir deprimert av å være allergisk, men at både allergi og depresjon begge er resultater av inflammasjon [22]. Også demens ser ut til å være delvis forårsaket av inflammasjon og autisme er overraskende likt demens når det gjelder inflammasjon og celledød [21,23].

Overvekt er også en inflammasjonstilstand og tarmhelse spiller en viktig rolle [5,9,20,24]. Flere typer kreft, multippel sklerose, og allergier er knyttet til lekk tarm [25].

Referanser

1. Scheppach W, Fabian C, Ahrens F, Spengler M, Kasper H: Effect of starch malabsorption on colonic function and metabolism in humans. Gastroenterology 1988, 95: 1549-1555.

2. Goldstein R, Braverman D, Stankiewicz H: Carbohydrate malabsorption and the effect of dietary restriction on symptoms of irritable bowel syndrome and functional bowel complaints. Isr Med Assoc J 2000, 2: 583-587.

3. German JB, Gibson RA, Krauss RM, Nestel P, Lamarche B, van Staveren WA, Steijns JM, de Groot LC, Lock AL, Destaillats F: A reappraisal of the impact of dairy foods and milk fat on cardiovascular disease risk. Eur J Nutr 2009, 48: 191-203.

4. Ravnskov U, McCully KS: Review and Hypothesis: Vulnerable plaque formation from obstruction of Vasa vasorum by homocysteinylated and oxidized lipoprotein aggregates complexed with microbial remnants and LDL autoantibodies. Ann Clin Lab Sci 2009, 39: 3-16.

5. Greiner T, Backhed F: Effects of the gut microbiota on obesity and glucose homeostasis. Trends Endocrinol Metab 2011, 22: 117-123.

6. Dong G, Liu S, Wu Y, Lei C, Zhou J, Zhang S: Diet-induced bacterial immunogens in the gastrointestinal tract of dairy cows: impacts on immunity and metabolism. Acta Vet Scand 2011, 53: 48.

7. Musso G, Gambino R, Cassader M: Obesity, diabetes, and gut microbiota: the hygiene hypothesis expanded? Diabetes Care 2010, 33: 2277-2284.

8. Andreasen AS, Larsen N, Pedersen-Skovsgaard T, Berg RM, Moller K, Svendsen KD, Jakobsen M, Pedersen BK: Effects of Lactobacillus acidophilus NCFM on insulin sensitivity and the systemic inflammatory response in human subjects. Br J Nutr 2010, 104: 1831-1838.

9. Cani PD, Delzenne NM: Gut microflora as a target for energy and metabolic homeostasis. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2007, 10: 729-734.

10. Maes M, Kubera M, Leunis JC: The gut-brain barrier in major depression: intestinal mucosal dysfunction with an increased translocation of LPS from gram negative enterobacteria (leaky gut) plays a role in the inflammatory pathophysiology of depression. Neuro Endocrinol Lett 2008, 29: 117-124.

11. Maes M, Coucke F, Leunis JC: Normalization of the increased translocation of endotoxin from gram negative enterobacteria (leaky gut) is accompanied by a remission of chronic fatigue syndrome. Neuro Endocrinol Lett 2007, 28: 739-744.

12. Williams BL, Hornig M, Buie T, Bauman ML, Cho PM, Wick I, Bennett A, Jabado O, Hirschberg DL, Lipkin WI: Impaired carbohydrate digestion and transport and mucosal dysbiosis in the intestines of children with autism and gastrointestinal disturbances. PLoS One 2011, 6: e24585.

13. Wang LW, Tancredi DJ, Thomas DW: The prevalence of gastrointestinal problems in children across the United States with autism spectrum disorders from families with multiple affected members. J Dev Behav Pediatr 2011, 32: 351-360.

14. de Magistris L, Familiari V, Pascotto A, Sapone A, Frolli A, Iardino P, Carteni M, De Rosa M, Francavilla R, Riegler G, Militerni R, Bravaccio C: Alterations of the intestinal barrier in patients with autism spectrum disorders and in their first-degree relatives. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2010, 51: 418-424.

15. Elder JH, Shankar M, Shuster J, Theriaque D, Burns S, Sherrill L: The gluten-free, casein-free diet in autism: results of a preliminary double blind clinical trial. J Autism Dev Disord 2006, 36: 413-420.

16. Genuis SJ, Bouchard TP: Celiac disease presenting as autism. J Child Neurol 2010, 25: 114-119.

17. Hsu CL, Lin CY, Chen CL, Wang CM, Wong MK: The effects of a gluten and casein-free diet in children with autism: a case report. Chang Gung Med J 2009, 32: 459-465.

18. Cordain L: Cereal grains: humanity’s double-edged sword. World Rev Nutr Diet 1999, 84: 19-73.

19. Miele L, Valenza V, La Torre G, Montalto M, Cammarota G, Ricci R, Masciana R, Forgione A, Gabrieli ML, Perotti G, Vecchio FM, Rapaccini G, Gasbarrini G, Day CP, Grieco A: Increased intestinal permeability and tight junction alterations in nonalcoholic fatty liver disease. Hepatology 2009, 49: 1877-1887.

20. Kau AL, Ahern PP, Griffin NW, Goodman AL, Gordon JI: Human nutrition, the gut microbiome and the immune system. Nature 2011, 474: 327-336.

21. Gardner A, Boles RG: Beyond the serotonin hypothesis: mitochondria, inflammation and neurodegeneration in major depression and affective spectrum disorders. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry 2011, 35: 730-743.

22. Qin P, Mortensen PB, Waltoft BL, Postolache TT: Allergy is associated with suicide completion with a possible mediating role of mood disorder – a population-based study. Allergy 2011, 66: 658-664.

23. Becker KG, Schultz ST: Similarities in features of autism and asthma and a possible link to acetaminophen use. Med Hypotheses 2010, 74: 7-11.

24. de Kort S, Keszthelyi D, Masclee AA: Leaky gut and diabetes mellitus: what is the link? Obes Rev 2011, 12: 449-458.

25. Fasano A: Zonulin and its regulation of intestinal barrier function: the biological door to inflammation, autoimmunity, and cancer. Physiol Rev 2011, 91: 151-175.