Kosthold og akne – kontekst er alt

«Acne is emerging as much more that a skin disease; it is, rather, a multi-system disease.»(1)

I 2002 ble det gitt ut en artikkel skrevet av blant annet Loren Cordain og Staffan Lindeberg som argumenterte for at kviser, eller akne som det heter på fagspråket, er et resultat av moderne livsstil og ikke noe man bare er nødt til å leve med (2).

I artikkelen kalt «Acne vulgaris: A disease of western civilization.» legges frem dokumentasjon på forekomsten av akne hos to folkeslag som lever som jegere og sankere og med et naturlig menneskekosthold, Kitavafolket på Papua Ny Guinea og Aché folket fra Paraguay. I studien, som undersøkte 1215 personer, hvorav 315 var mellom 15 og 25 år, fant ikke forskerne akne. Sammenlignet med et hvilket som helst vestlig samfunn ville man forventet å finne langt mer enn ingenting. Hva var så grunnen til dette overraskende funnet?

Som beskrevet her på bloggen tidligere har befolkningen på Kitava et kosthold som kjennetegnes av fravær av moderne matvarer. Aché indianerne, da de ble undersøkt, hadde noe mer vestlig og moderne mat i kostholdet, men kun små innslag av mel og sukker. Med to forskjellige kosthold på to veldig forskjellige steder i verden, og med ulik genetikk, var det to folkeslag som ikke hadde acne, og de var også fri fra andre moderne vestlige sykdommer.

I en artikkel fra 1971 kalt «When the Eskimo comes to town» skriver Schaefer om hvordan Eskimoer, eller inuitter, som gradvis gikk fra deres tradisjonelle kosthold til å spise mer vestlig mat, utviklet en hel rekke moderne sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom, galleblæresykdom og også akne. En rekke anekdoter tyder på at heller ikke inuittene hadde akne før overgang til vestlig kosthold.

Men denne informasjonen stemmer dårlig med det vi blir fortalt til daglig, nemlig at akne er lite påvirket av kosthold og livsstil og at det er noe vi bare må leve med og eventuelt kan behandle med sterke medisiner.

Tilfellet akne er kanskje et av de beste eksemplene på hvor galt det kan gå eller hvor feil man kan ta, om man ikke har et evolusjonært perspektiv innen biologiske fag. For om du spør helsepersonell om akne vil svært mange si at kosthold ikke er viktig. Akne er en naturlig prosess som kommer med hormonelle endringer i puberteten. Noen drister seg til å si at kanskje sjokolade eller sukker bør unngås, men der stopper som regel også all sammenheng mellom kosthold og forekomst av akne. Men sannheten er at akne i svært stor grad kan unngås. Og kosthold har alt å si.

Det har vært gjort en rekke studier og analyser hvor man har sett om det finnes kostholdsfaktorer som korrelerer med akneforekomst og man har stort sett konkludert med at det ikke er noen ting som utpeker seg spesielt. Men det er en rekke problematiske aspekter ved denne forskningen. For det første har den blitt gjort hos befolkninger i moderne samfunn hvor det inntas moderne mat og hvor akne er svært utbredt. Det blir som å forsøke å finne årsaksfaktorer bak kreft i en befolkning hvor alle har kreft. Det går ikke, man må sammenligne befolkninger hvor det er vanlig med akne mot de hvor det er uvanlig. For hvis moderne vestlig livsstil inneholder årsaken til akneforekomsten og vi bare undersøker befolkninger som lever en moderne vestlig livsstil vil forskjeller i akneforekomst i stor grad være grunnet genetiske forskjeller og eventuelle kausale kostholdsfaktorer vil kunne være vanskelig å finne, spesielt om de er vanlige.

Det å konkludere med at kosthold ikke har noe å si for akne, basert på studier gjort i moderne samfunn, er som om man skulle konkludert med at lungekreft er uunngåelig og noe vi bare må leve med om vi hadde levd i et samfunn hvor alle røykte. Kontekst er alt.

Et annet problem med manglende evolusjonært perspektiv er hvordan vi klassifiserer akne. Bildet under viser det vi kaller moderat akne.

Fra Bahte 2012

Hos jegere og sankere ville dette vært ekstremt og mest sannsynlig bli sett på som et kraftig sykdomstegn. Hos oss er det bare sånn passe. Vi er så vant med å være syke at vi ikke lenger husker hvordan frisk ser ut.

Det er stadig oppslag om akne i media. I et nylig oppslag i NRK kommer det frem at ekspertene mener man bør forsøke sterke medisiner. Ofte anbefales p-piller (som har svært mange og alvorlig bivirkninger) til jenter med akneproblemer.

Men hva med å endre kostholdet?

Den tradisjonelle forklaringen på utviklingen av akne er:

1. Porene blir blokkert av hudceller
2. Talgkjertler i huden overproduserer olje.
3. Bakterier koloniserer og infiserer den oljefylte og blokkerte poren.
4. Den oljefylte og blokkerte poren og det omkringliggende området blir inflammert

Går man inn i fysiologien og undersøker hvordan faktorer i kostholdet kan påvirke disse ulike stegene i utviklingen av akne ser man at det er høyst sannsynlig av vi kan bedre tilstanden med et mer optimalt kosthold. Vi kjenner en rekke faktorer som spiller inn og for de som er interessert i detaljene anbefales det et dypdykk i litteraturlista under.

Til tross for at det ofte argumenteres for at akne er lite knyttet til kosthold, er det én faktor styrt av kostholdet som er relativt anerkjent i litteraturen og det er insulin.

Historisk sett (30 til 60-tallet) har faktisk kostholdsråd vært vanlig ved akne, fordi tidlige studier hintet om at pasientene med mye akne hadde lav glukosetoleranse og en dårlig karbohydratmetabolisme. Derfor ble man anbefalt å unngå høyt karbohydratinntak og sukker (3). To store studier som hevdet at kosthold ikke var viktig endret på dette synet og kosthold var plutselig ikke lenger viktig.

Ny litteratur derimot sier noe annet.

I en studie fra 2007 så man at et kosthold med lav glykemisk indeks (45% av energien fra karbohydrater) reduserte akne mer enn et kontrollkosthold med høyere glykemisk indeks og mer karbohydrater (4).

En koreansk studie fra 2012 bekreftet dette funnet og viste god forbedring av akne med reduksjon i insulinnivåer med et kosthold med lav glykemisk indeks (5).

Diabetesmedisinen Metformin har også vist seg effektiv ved akne og metformin virker ved å gjøre deg mer insulinfølsom og gjennom å få leveren til å produsere mindre glukose.

I 2005 kom en stor reviewanalyse ut som på sedvanlig vis konkluderte med at det ikke var noen sammenhenger mellom kosthold og akne bortsett fra noen tegn på at kanskje melk var involvert. Melk er også en kostholdsfaktor som ofte knyttes til akne. Både melk og raffinerte karbohydrater er fraværende hos befolkningene over som ikke hadde akne.

Et av kjennetegnene til befolkninger med mye akne er stor forekomst av hyperinsulinemi, eller forhøyet insulin . Høyt insulinnivå gir økt nivå av det insulinliknende stoffet IGF1 som er sterkt forbundet med akne. IGF1 er en vekstfaktor som skaper vekst i ulike vev.

En rekke moderne sykdommer er forbundet med insulinresistens, slik som diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdom, kreft, høyt blodtrykk og også akne. Alle disse sykdommene er sjeldne eller fraværende hos folkeslag som spiser lite moderne mat. Når sykdommer og tilstander opptrer så tett sammen er det naturlig å se etter en felles synder.

Det kan se ut som om fagmiljøet gradvis begynner å anerkjenne kostholdets effekt på akne og i april i år kom blant annet en artikkel kalt «Diet and acne update: carbohydrates emerge as the main culprit.»(6) Dette kunne man, og burde man selvfølgelig sagt for lenge siden, men en overdreven tiltro til samleanalyser hos fagfolk gjorde at mange benektet enhver sammenheng mellom kostholdet og akneforekomst.

Selv om jeg her skriver mye om sammenhengen mellom akne og karbohydrater er det også andre kostholdsfaktorer som ser ut til å fremme akne. Enkelte funn tyder på at omega 3 kan bedre akne og man regner med at mekanismen ligger i at fettsyrene er antiinflammatoriske. Akne er en inflammasjonssykdom akkurat som de andre moderne livsstilssykdommene. Akne henger også sammen med både mage- tarmfunksjon og vår mikrobiom (bakteriene som lever på og i oss) (1).

Hva du kan gjøre

Akne kan forbedres mye og det er mye du kan gjøre for å bli kvitt det eller forbedre det. Det er fire punkter vi ønsker å påvirke:

  1. Skape stabilt blodsukker
  2. Stabilisere og bedre det hormonelle miljøet
  3. Reduserer inflammasjon
  4. Bedre mage- og tarmhelse

Dette kan du gjøre gjennom å endre kostholdet på følgende måte.

Sett av minst 1 måned av livet ditt, hvor du bestemmer deg for å endre kostholdet. Det vil kreve litt innsats, men det vil være verdt det. Om du etter en måned ikke merker forskjell må du vurdere andre tiltak. Om du merker forbedring, uansett hvor liten, så betyr det at du gjør noe riktig og at du bør fortsette.

I løpet av denne perioden unngår du alle typer kornprodukter. Også matvarer som inneholder stoffer fra korn må unngås f.eks. produkter med hvetestivelse. Ikke drikk melk og ha et lavt inntak av melkeprodukter (bortsett fra smør). Eventuelle melkeprodukter bør være så fettholdige som mulig og inneholde så lite karbohydrat som mulig. Unngå også tilsatt sukker i alle former og også sukkerdrikker som juice (nei fruktjuice er ikke sunt). Baser kostholdet på animalske matvarer. Spis kjøtt, fisk, fugl og egg i alle former og så mye du vil. Animalsk mat bør inngå i alle måltider, ikke bare middag. Spis grønnsaker, så mye du vil og til alle måltider. Ikke være redd for fett. Spis gjerne mye, men unngå så mye som mulig frøbaserte planteoljer. Spis gjerne også ting som sopp, bær og nøtter og noe frukt. Unngå øl, bytt det ut med andre typer alkohol om det er alkoholen som er viktig.

I tillegg til disse grunnleggende endringene i kostholdet bør man passe på å sove nok. Å sikte på 8 timer søvn er et godt mål selv om man ikke alltid når det. Om det er store stressfaktorer i hverdagen, bør man se hvordan man kan løse dette.

Følg disse enkle rådene i én måned. Se om antall og aggressivitet på akne endrer seg. Ta et før og etter bilde av det utsatte området. Får du positive resultater så del det med verden så andre kan oppleve det samme. Én måned er ingenting i den store sammenhengen og det er garantert verdt det. Blir man mye bedre så er det eneste man trenger å vite at man bør sette seg inn i det som heter paleokosthold og starte med å legge om til et nytt og bedre kosthold.

Litteratur

1. Bowe W, Patel NB, Logan AC. Acne vulgaris, probiotics and the gut-brain-skin axis: from anecdote to translational medicine. Beneficial microbes. 2014;5(2):185-99.

2. Cordain L, Lindeberg S, Hurtado M, Hill K, Eaton SB, Brand-Miller J. Acne vulgaris: a disease of Western civilization. Archives of dermatology. 2002;138(12):1584-90.

3. Bhate K, Williams HC. Epidemiology of acne vulgaris. The British journal of dermatology. 2013;168(3):474-85.

4. Smith RN, Mann NJ, Braue A, Makelainen H, Varigos GA. A low-glycemic-load diet improves symptoms in acne vulgaris patients: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2007;86(1):107-15.

5. Kwon HH, Yoon JY, Hong JS, Jung JY, Park MS, Suh DH. Clinical and histological effect of a low glycaemic load diet in treatment of acne vulgaris in Korean patients: a randomized, controlled trial. Acta dermato-venereologica. 2012;92(3):241-6.

6. Mahmood SN, Bowe WP. Diet and acne update: carbohydrates emerge as the main culprit. Journal of drugs in dermatology : JDD. 2014;13(4):428-35.

Ekstra:

Cordain L. Dietary implications for the development of acne: a shifting paradigm. In: U.S. Dermatology Review II 2006, (Ed.,Bedlow, J). Touch Briefings Publications, London , 2006.

Litt av hvert fra januar

Ah! Ny måned, nye muligheter. Men januar var spennende. Jeg har lært mye i denne første delen av 2014. Har du?

Islandske Kris Gunnars har fortsatt sitt gode arbeid og gav oss ti vitenskapelig dokumenterte helseeffekter av lavkarbo.

I en artikkel, som riktig nok er fra juni 2013 (men jeg oppdaget den i januar), får vi nok en gang bekreftet sammenhengen mellom diabetes type 2 og Alzheimers. Type 2 diabetes kan bedres i svært stor grad av kostholdsendringer og i mange tilfeller kan man bli kvitt diagnosen. Også Alzheimers kan bedres av kosthold og det er det samme kostholdet som disponerer for diabetes type 2 som for Alzheimers.

Jobber du skiftarbeid? Vi har lenge visst at dette ikke er sunt og at det øker risikoen for en rekke sykdommer. I denne artikkelen kommer det frem at forstyrrelser i søvnmønsteret øker risikoen for blant annet diabetes og inflammasjon og denne økte risikoen ser ut til å være uavhengig av søvnmangel.

I boken Helt naturlig mat og trening skrev jeg om viktigheten av å ta vare på magebakteriene våre. Ved et laboratorium i USA skapte man mus med autisme og i likhet med mange autistiske mennesker hadde de mageproblemer eller lekk tarm. Mennesker med autisme burde selvfølgelig bli satt på et paleolittisk kosthold, men dette er dessverre ikke vanlig praksis. Uansett, musene ble gitt probiotika og fikk da bedret sin magefunksjon og mistet da sine autistiske trekk.

Her er et sitat fra artikkelen:

«The scientists think that the therapy works because it stops certain metabolites leaking into the bloodstream, which then affect the brain and behavior.«

Og når vi snakker om baktereier; Jeff Leach reiser verden rundt på jakt etter verdens sunneste mager. Han vet hvor viktig magebakteriene er for vår helse og gjennom å ta utallige avføringsprøver vil han blant annet sammenligne bakteriesammensetning hos moderne vestlige mennesker med jegere og sankere. På denne siden kan du se flere spennende bilder fra hans arbeid med Hadza-stammen i Afrika.

The Independent fortalte oss at apene i Devon Zoo ikke lenger skulle få bananer, ettersom de gjorde dyrene syke, overvektige og gav dem dårlige tenner. Som Amy Plowman sier i artikkelen: «Giving this fruit to animals is equivalent to giving them cake and chocolate.» Moderne bananer er selvfølgelig menneskeskapte, som så mye av frukten og grønnsakene vi spiser, og de finnes ikke egentlig i naturen. De har et langt høyere sukkerinnhold og lavere fiberinnhold enn sine naturlige forgjengere, som så omtrent slik ut:

I denne artikkelen får vi høre den triste historien om lille Milla som fikk diabetes type 1. Diabetes type 1 er en langt mer alvorlig sykdom enn type 2 diabetes og er det som kalles en autoimmunsykdom. Likevel påvirker livsstil forekomsten av også denne sykdommen og det er store variasjoner i forekomst fra land til land. Land med høyt korninntak har vanligvis høy forekomst. Her er et utdrag fra artikkelen:

 «– Norge er ett av landene med høyest forekomst av barnediabetes i verden. Kun Sverige og Finland har høyere tall enn oss, forteller overlege Torild Skrivarhaug ved barneavdelingen på Oslo Universitetssykehus (OUS). Hun er også leder for Barnediabetesregisteret.

Hvorfor noen utvikler diabetes, er det ennå ingen som har et klart svar på. Skrivarhaug sier det er kjent at det må være en genetisk sårbarhet i arvematerialet, men at de fleste med denne sårbarheten likevel aldri får diabetes.
– I tillegg vil det være noe i omgivelsene som trigger. Forskningen har ikke konkludert med hva det er, men én av hypotesene er at det kan være banale virus, sier Skrivarhaug.
»

Fett har visst vært så viktig gjennom vår evolusjonære utvikling at vi faktisk kan lukte det. Jeg skal vedde på at vi ikke kan lukte karbohydrater.

Scientific American forteller oss om ny sportsdrikker som inneholder ketonlegemer. Spiser man lite karbohydrater lager kroppen mye ketonlegemer og ketonlegemene gjør at vi kan prestere på relativt høyt nivå selv uten å spise karbohydrater. Dette kan bli det neste store innen sportsernæring.

En rådgiver for de britiske myndighetene vil forby energidrikker i skolen. Om det er en ting ungdom og barn ikke bør drikke så er det energidrikker og jeg skulle gjerne sett flere voksne ta et tydelig standpunkt mot slike drikker.

For litt tid tilbake siden var det litt snakk om karbohydrater og kreft i media. I mediene gikk diskusjonen av skaftet, slik slike diskusjoner gjerne gjør. Men i vitenskapelig miljøer er det mindre uenighet om karbohydraters rolle i kreftutvikling. I denne nye artikkelen fra 2014 fokuseres det på hvordan man kan bruke karbohydratrestriksjon for å bedre utnytte stråleterapi. 

Denise Minger er tilbake, damen som for mange fortsatt er kjent for sin knusende kritikk av Kina-studien, en studie om ofte blir brukt (helt feilaktig) som argument for at vi bør spise lite animalsk mat. Minger har nylig gitt ut boken Death by food pyramid og selv om jeg ikke har lest den ennå regner jeg med at denne er god og jeg gleder meg til å lese. 
Og forresten, Aftenposten innsikt fra februar inneholder flere interessante artikler om alt fra genmodifisert mat, økologisk mat og gressfora dyr til sprøytemidler. Verdt å lese.

Det var noen høydepunkter fra januar. Tenk på alt vi kan lære i februar!

Veien til god helse går gjennom magen

Et tema som har opptatt meg mye for tiden er fordøyelse. Spesielt siden stadig flere mennesker rundt meg blir syke og går med mageproblemer, uten å få den hjelpen de trenger fra leger. 

Vi setter visst ikke nok pris på magen og tarmene våre. Vi glemmer at magen er den viktigste delen av vårt immunforsvar. Det er tarmene som skal ta opp næringsstoffene vi trenger og skille ut det som kan skade oss, og det er magen som skal ta knekken på skadelige bakterier og parasitter som kommer via munnen. Man kan ganske enkelt ikke få god helse om ikke magen fungerer ordentlig.

I tillegg til at vi glemmer viktigheten av magen vår, blir vi gjerne lurt til å tro at alt annet en mat er årsaken til problemene våre. Stress er en vanlig synder, det skyldes på gener, feil i magesyreproduksjon og en rekke andre mer eller mindre sannsynlige årsaker. Men hvis vi har problemer med magen så er det mat vi må se på. Det er maten som påvirker og former vårt mage- og tarmsystem, og mat er alltid det første vi må se på. Det er ikke stress, uansett hva legen din vil ha deg til å tro.

En av årsakene til at vi ikke skylder på mat, er selvfølgelig at vi ofte tror vi spiser sunt – fullkorn og frukt – og likevel virker ikke magen. Men premissene for å bli kvitt mageproblemer og sykdom for godt, er at vi må godta at sunn mat kanskje ikke er det vi tror det er.

En urovekkende stor del av oss har mageproblemer, men kanskje like mange har dårlig helse knyttet til fordøyelsessystemet, selv om de ikke føler at de har problemer med magen.

Da jeg skrev litt om korn tidligere her, skrev jeg om hvordan antibeitestoffer i cerealer (kornsorter) er laget for å ødelegge fordøyelsen til dyrene som spiser disse plantene. Dette gjelder også belgfrukter som bønner, linser, soya og peanøtter. Og dette med belgfrukter er et viktig poeng. For mange får høre at de bør prøve glutenfritt eller mindre karbohydrater, og mange blir også bedre av dette. Men kornvarer blir da ofte byttet ut med bønner, linser, erter og liknende som, selv om det kanskje ikke gjør fullt så mye skade som korn, heller ikke er god menneskemat og som tar fra oss muligheten til å bli skikkelig friske.

Beregninger tyder på at vi har rundt 10 ganger så mange bakterier i magen som vi har celler i kroppen. Uten disse bakteriene ville vi ikke kunne leve. Mennesker og andre dyr lever derfor i symbiose med disse bakteriene. Det er også viktig at bakteriene er der de skal være, for eksempel at bakteriene i tykktarmen ikke kommer opp i tynntarmen eller ut i blodet. Som Robb Wolf sier det, «Keep your poop where it belongs.»

Næringsstoffene i maten blir i hovedsak tatt opp gjennom små ”kanaler” i veggen på tynntarmen. Men kanalene kan skades av blant annet lektiner, slik at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp. Disse stoffene kan da komme inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og dermed forårsake en nesten uendelig mengde ugagn. På fagspråket kalles dette lekk tarm (leaky gut eller increased intestinal permeability), og det er akkurat så ille som det høres ut. Ettersom en rekke ulike stoffer kan komme gjennom tarmveggen og disse stoffene kan påvirke en rekke ulike kroppsvev er det sannsynlig at en stor mengde sykdom og uhelse kan stamme fra magen. Det er derfor også vanskelig å identifisere årsaken. 
Jeg vet det høres ekstremt ut, det at den maten vi har basert våre liv på og som vi alltid har fått vite er sunn, ikke engang bør komme inn under merkelappen mat. Men husk at mye av den maten vi spiser i dag har blitt en del av kostholdet vårt uten at et vitenskapelig fagmiljø satte seg ned og kritisk vurderte all informasjon om disse matvarene. Det vil si, matvarene ble en del av kulturen vår helt uavhengig av hvor sunne eller usunne de er. Det er først de siste 50-100 årene vi virkelig har begynt å forstå hvordan mat påvirker kroppen. Når noen av oss nå tar jobben med å vurdere matvarer, lenge etter at de har blitt en vanlig del av kostholdet, kan det fort virke ekstremt om vi konkluderer med at noen av dem ikke egentlig er egnet som menneskemat. Men uansett hvor ekstremt eller alternativt det skulle virke, så må vi ta hensyn til konklusjonene. Spørsmålet er alltid om de er sannsynlige nok til at vi kan og bør basere behandling og forebygging på dem.

Og som vanlig når man hører ting som kan virke «far fetched,» er ikke spørsmålet du må stille deg om dette virkelig kan stemme, men hva du har å vinne om det stemmer og hva du har å tape på å endre kostholdet for å sjekke. Du trenger ikke stoler på meg, stol på din egen kropp.


Glutenfella 
Gluten har fått alt for mye skyld for mageproblemer og uhelse. Misforstå meg rett, gluten er virkelig et forferdelig sett proteiner og vi bør nok alle unngå det, uansett helse. Men det er så mange andre stoffer i maten som er ute etter å ta oss, og disse stoffene finnes i alle kornsorter, ikke bare hvete. Ved cøliaki er det for eksempel lektiner, blant annet Wheat Germ Agglutinin (WGA), som er den egentlige årsaken til sykdommen gjennom at de skader tarmene og gjør at man reagerer på gluten. WGA finnes i nesten alle kornsorter, ikke bare hvete.

Det er med andre ord mer enn gluten vi må tenke på. Bytt aldri hvete ut med andre kornsorter. Bytt ut kornsorter med kjøtt og grønnsaker.

Matvareallergier
Når vi så har mage- og tarmproblemer eller dårlig helse på en eller annen måte, er det vanlig å skylde på matvareallergi, som for eksempel allergi mot egg og nøtter. Men vi må huske at selv om vi reagerer på en matvare, betyr ikke det at det er denne matvaren i seg selv som er problemet. Denne typen reduksjonistisk tenkning har skapt problemer for oss før. For eksempel når vi forsøker å senke kolesterolnivåer fremfor å gjøre noe med årsaken til at de er høye. Kasein er en gruppe proteiner i melk som enkelte ser ut til å tåle dårlig, spesielt som man har cøliaki. Men også når det gjelder kasein, må vi spørre oss om det er sannsynlig at kasein er et problem i seg selv eller om det er noe som gjør at kasein blir et problem.

Hvis man har en lekk tam kan man reagere på nesten hva som helst og bli «allergisk» mot nesten hva som helst. Men det er årsaken til den ødelagte tarmen som er problemet, og det er matvarene som ødelegger tarmen vi må ta bort. Dette kan gjøre at «allergiene» forsvinner.

Næringsstoffmangler
Hvis du har mageproblemer, har du nesten helt garantert næringsstoffmangler. Du har sikkert for lavt D-vitamin-nivå og du har kanskje høyt kolesterol. Kolesterolet går opp når kroppen slåss mot infeksjoner og når man har dårlig tarmhelse får man infeksjoner oftere enn andre. Næringsstoffmangler vil igjen kunne bidra til enda dårligere immunforsvar og økt uhelse.

Tegn på at man har dårlig tarmhelse

Hvis du sliter med stadige betennelser, for eksempel øre, nese eller halsbetennelser så spiser du noe du ikke burde spise. Det er ikke genetisk og det er ikke nødvendig å ha slike problemer. Kroppen din forteller deg at du gjør noe galt, lytt til den. I tillegg til vanlige betennelser er også artroser, svak motstandsdyktighet mot infeksjoner, astma/allergi, Chron´s og IBS, muskel og leddsmerter (fibromyalgi), lavt stoffskifte (hypotyreose), hudproblemer som psoriasis og kviser, sure oppstøt, blindtarmbetennelse, oppblåsthet, demens, autisme, ADHD, cøliaki, og andre autoimmunsykdommer sannsynligvis sterkt knyttet til en dårlig mage- og tarmhelse. 
Fiber er et mye misforstått tema. Ved forstoppelse er for eksempel problemet ofte mangel på bakterier i avføringen, fordi det er bakterier som gjør avføringen flytende. Om vi har en redusert bakterieflora i tykktarmen, vil avføringen kunne bli hard og kompakt. Det er derfor antibiotika, som dreper bakterier, kan gi oss forstoppelse. Fordøyelig fiber er mat for bakteriene i tykktarmen og blir gjort om til korte mettede fettsyrer som er hovedenergikilden til cellene som dekker tykktarmen. Denne fibertypen får man fra blant annet fra grønnsaker. Fiber bør komme fra grønnsaker, og fiber kan hjelpe til å bygge opp en sunn bakterieflora, men å innta fiber fra korn for å få bedre mage- og tarmfunksjon kan være som å forsøke å slukke en brann med bensin. Unngå derfor fullkorn.

Hvis man virkelig vil teste om maten er årsaken til sykdom, bør man sette av en tid (helst minst en hel måned) der man tar ut korn, belgfrukter, melk og også frukt (forsøk å gjeninnføre frukt når magen har bedret seg). Spis alle typer kjøtt, fisk, egg, skalldyr, eventuelt også fete melkeprodukter og alle typer grønnsaker, sopp og bær. Spis mettet fett fra fete melkeprodukter, spis smør, kokosfett eller olivenolje. Dette fettet kan bidra til å bedre magefunksjonen. Kutt ut alle frøbaserte planteoljer. Kutt ned på sukkerinntaket, og les innholdsfortegnelser nøye og luk ut alt med produkter fra korn og belgfrukter (spesielt soya). Spis litt yoghurt eller drikk litt biola innimellom. Ikke spis sukkerfrie produkter, da disse inneholder flere typer karbohydrater og sukkeralkoholer som magen vår ikke tåler. Da er det oftest bedre med rent sukker. Unngå pastillmage.

Ta et multivitamintilskudd. Ta ekstra D-vitamin og ta omega-3. Suppler gjerne med magnesium.

Om man forsøker dette og blir friskere, så har man i det minste et reelt valg: fortsette med naturlig mat og ha god helse, eller gå tilbake til det unaturlige og ønske helseplagene velkommen tilbake.

I tillegg til å optimalisere kostholdet er det alltid lurt å unngå stress, sove nok og trene innimellom, men ikke for mye.

Hvordan matpyramiden egentlig bør se ut.
Det er mange vitenskapelige funn som har gjort at jeg konkluderer som jeg gjør og selv om det ikke er plass til å nevne alt her kan jeg vise til noen få av dem:

Magen vår er bosted for mange forskjellige typer bakterier. Celleveggen til en type magebakterier inneholder et stoff kalt lipopolysakkarid (LPS). LPS er et skadelig stoff som blant annet skaper betennelser. LPS skader både tarmveggen og en rekke organer og vev i kroppen når det kommer ut i blodet. LPS kommer fra det som kalles Gram-negativ bakterier. Salmonella, legionella og helicobakter er kjente typer Gram-negativ bakterier. Det er det spesielle laget i celleveggen med LPS som gjør at disse bakteriene er vanskeligere å ta knekken på og blant annet gjør at de er immune mot penicillin. Gram-negative bakterier holder til i tykktarmen der de lever av ufordøyde karbohydrater. De fleste karbohydratene vi spiser skal tas opp av kroppen før de kommer til tykktarmen. Men om vi har en dårlig fordøyelse eller inntar svært mye karbohydrater vil mer ufordøyde karbohydrater bli mat for Gram-negative bakterier og dermed får vi økte nivåer av LPS [1]. Bakteriene kan da også spre seg til tynntarmen.

Når Gram-negativ bakterier spiser karbohydrater i tykktarmen, produserer de hydrogen. Hvis vi måler mengden hydrogen i utåndingsluften kan vi se om man har en oppblomstring av disse bakteriene i magen. Mennesker med mageproblemer har mer hydrogen i ånden og blir friske når man tar vekk karbohydratene som skaper problemene [2]. Alle som har problemer med magen bør absolutt fjerne korn fra kosten. Men det er også viktig å holde seg unna sukkerfrie produkter som inneholder andre typer karbohydrater og sukkeralkoholer, for disse kan føre til samme type problemer.

Lipoproteiner («kolesterol») har som oppgave å binde seg til LPS og uskadeliggjøre dem [3]. Derfor er forhøyede kolesterolverdier ofte et tegn på inflammasjon og infeksjon. Barn som blir født med manglende kolesterolproduksjon dør tidlig av infeksjoner. Kolesterol er ikke skadelig og man bør unngå å senke kolesterolnivåer med kolesterolsenkende medisiner. Rotter som får injisert LPS i blodet kan for eksempel reddes av at man sprøyter inn LDL-kolesterol fra mennesker [4]. LDL-kolesterol er det som kalles det dårlige kolesterolet, men om det høyt, er det en grunn til det og det er grunnen vi må behandle, ikke LDL-kolesterolet i seg selv.

Man mistenker også at LPS kan forårsake insulinresistens og dermed overvekt. I dyreforsøk skaper LPS faktisk både insulinresistens, overvekt og inflammasjon [5]. Melkekyr som får korn blir også syke når LPS tar seg gjennom tarmene, som har blitt ødelagt av kornet, og over i blodet [6]. LPS-nivået i blod har vist seg å henge sammen med både energiinntak og insulinresistens [7]. Tilskudd av probiotika (bakterier i mat, som for eksempel yoghurt) ser ut til å kunne bedre en rekke sykdommer og også virke positivt ved overvekt [7] og insulinresistens [8]. Fiber er mat for magebakterier og fiberinntak kan gjøre at vi får mer av de gode magebakteriene og dermed bedre tarmhelse. Hos forsøksdyr kan fiber bedre tarmfunksjon og redusere LPS-nivå [5]. Både fiber og inntak av melkesyrebakterier bidrar til å redusere skadeeffektene av gram negativ bakterier [9]. Mennesker med alvorlig depresjon har økte nivåer av LPS i blodet og har lekk tarm [10]. Normalisering av lekk tarm kan også bedre kronisk utmattelsessyndrom (ME) [11]. Det er sannsynlig at ME er sterkt knyttet til dårlig mage- og tarmfunksjon og at ME-pasienter bør spise steinalderkost.

En gruppe mennesker som bør være ekstra restriktiv med korninntak er mennesker med autisme eller ADHD/konsentrasjonsvansker. Barn med autisme sliter med å bryte ned karbohydrater i tarmen og er svært utsatt for mageproblemer [12]. De har langt mer mageproblemer enn andre barn og jo mer autistiske symptomer et barn har jo større er risikoen for at barnet har mageproblemer [13]. Mennesker med autisme har oftere lekk tarm (36,7%) enn ikke-autister (4,8%), mens autister som ikke spiser gluten og kasein har mindre lekk tarm enn dem som gjør det [14]. En studie fra 2006 der man tok ut gluten og kasein fra kosten til autistiske barn, fant ingen forbedrede resultater i tester, men foreldrene til flere av barna rapporterte om forbedringer [15]. I et annet tilfelle viste det seg at en pasient med alvorlig autisme kun hadde cøliaki med kraftig næringsstoffmangler [16]. Da pasienten ble satt på glutenfritt kosthold, mistet han autismediagnosen. Selv om det mangler store studier på dette emnet viser flere slike tilfeller at det er en nær sammenheng mellom mat og autisme [17]. Det er all grunn til å forsøke naturlig mat.

Når gluten brytes ned, dannes det opiumsstoffer. Disse opiumsstoffene ser ut til å kunne gi schizofreni og hos befolkninger med lavt inntak av korn er forekomsten av schizofreni lavt. I en metaanalyse av mer en 50 artikler kom det fram at det hos befolkninger som spiste mindre hvete, rug, og bygg var forekomsten av schizofreni lav uansett kulturelle forskjeller. Hos pasienter med cøliaki er forekomsten av schizofreni omkring 30 ganger høyere enn hos resten av befolkningen [18].

Mennesker med leversykdommen NAFLD (Non Alkoholic Fatty Liver Disease), en sykdom som inngår blant de vanlige livsstilsykdommene, har økt permeabilitet i tarmen og for stor bakterievekst i tynntarmen [19].

Magebakteriene våre produserer en rekke viktige vitaminer og næringsstoffer, blant annet vitamin B12 og vitamin-K [20]. En redusert bakteriekultur gir oss mindre næringsstoffer.

Hudsykdommen dermatitt herpetiformis er i likhet med cøliaki forårsaket av korn og korninntak er forbundet med en rekke autoimmunsykdommer [18].

Dårlig mage- og tarmfunksjon fører til økt inflammasjon eller betennelse i kroppen. Alle de store livsstilssykdommen har inflammasjons som en fellesnevner. Det påvirker oss også psykisk. Depresjon er for eksempel forbundet med inflammasjon [21] og det kan faktisk være så enkelt at man er deprimert fordi noe ved livsstilen vår skaper for mye betennelse. Visste du for eksempel at det er en sammenheng mellom allergi og selvmord? Årsaken ser ikke ut til å være at man blir deprimert av å være allergisk, men at både allergi og depresjon begge er resultater av inflammasjon [22]. Også demens ser ut til å være delvis forårsaket av inflammasjon og autisme er overraskende likt demens når det gjelder inflammasjon og celledød [21,23].

Overvekt er også en inflammasjonstilstand og tarmhelse spiller en viktig rolle [5,9,20,24]. Flere typer kreft, multippel sklerose, og allergier er knyttet til lekk tarm [25].

Referanser

1. Scheppach W, Fabian C, Ahrens F, Spengler M, Kasper H: Effect of starch malabsorption on colonic function and metabolism in humans. Gastroenterology 1988, 95: 1549-1555.

2. Goldstein R, Braverman D, Stankiewicz H: Carbohydrate malabsorption and the effect of dietary restriction on symptoms of irritable bowel syndrome and functional bowel complaints. Isr Med Assoc J 2000, 2: 583-587.

3. German JB, Gibson RA, Krauss RM, Nestel P, Lamarche B, van Staveren WA, Steijns JM, de Groot LC, Lock AL, Destaillats F: A reappraisal of the impact of dairy foods and milk fat on cardiovascular disease risk. Eur J Nutr 2009, 48: 191-203.

4. Ravnskov U, McCully KS: Review and Hypothesis: Vulnerable plaque formation from obstruction of Vasa vasorum by homocysteinylated and oxidized lipoprotein aggregates complexed with microbial remnants and LDL autoantibodies. Ann Clin Lab Sci 2009, 39: 3-16.

5. Greiner T, Backhed F: Effects of the gut microbiota on obesity and glucose homeostasis. Trends Endocrinol Metab 2011, 22: 117-123.

6. Dong G, Liu S, Wu Y, Lei C, Zhou J, Zhang S: Diet-induced bacterial immunogens in the gastrointestinal tract of dairy cows: impacts on immunity and metabolism. Acta Vet Scand 2011, 53: 48.

7. Musso G, Gambino R, Cassader M: Obesity, diabetes, and gut microbiota: the hygiene hypothesis expanded? Diabetes Care 2010, 33: 2277-2284.

8. Andreasen AS, Larsen N, Pedersen-Skovsgaard T, Berg RM, Moller K, Svendsen KD, Jakobsen M, Pedersen BK: Effects of Lactobacillus acidophilus NCFM on insulin sensitivity and the systemic inflammatory response in human subjects. Br J Nutr 2010, 104: 1831-1838.

9. Cani PD, Delzenne NM: Gut microflora as a target for energy and metabolic homeostasis. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2007, 10: 729-734.

10. Maes M, Kubera M, Leunis JC: The gut-brain barrier in major depression: intestinal mucosal dysfunction with an increased translocation of LPS from gram negative enterobacteria (leaky gut) plays a role in the inflammatory pathophysiology of depression. Neuro Endocrinol Lett 2008, 29: 117-124.

11. Maes M, Coucke F, Leunis JC: Normalization of the increased translocation of endotoxin from gram negative enterobacteria (leaky gut) is accompanied by a remission of chronic fatigue syndrome. Neuro Endocrinol Lett 2007, 28: 739-744.

12. Williams BL, Hornig M, Buie T, Bauman ML, Cho PM, Wick I, Bennett A, Jabado O, Hirschberg DL, Lipkin WI: Impaired carbohydrate digestion and transport and mucosal dysbiosis in the intestines of children with autism and gastrointestinal disturbances. PLoS One 2011, 6: e24585.

13. Wang LW, Tancredi DJ, Thomas DW: The prevalence of gastrointestinal problems in children across the United States with autism spectrum disorders from families with multiple affected members. J Dev Behav Pediatr 2011, 32: 351-360.

14. de Magistris L, Familiari V, Pascotto A, Sapone A, Frolli A, Iardino P, Carteni M, De Rosa M, Francavilla R, Riegler G, Militerni R, Bravaccio C: Alterations of the intestinal barrier in patients with autism spectrum disorders and in their first-degree relatives. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2010, 51: 418-424.

15. Elder JH, Shankar M, Shuster J, Theriaque D, Burns S, Sherrill L: The gluten-free, casein-free diet in autism: results of a preliminary double blind clinical trial. J Autism Dev Disord 2006, 36: 413-420.

16. Genuis SJ, Bouchard TP: Celiac disease presenting as autism. J Child Neurol 2010, 25: 114-119.

17. Hsu CL, Lin CY, Chen CL, Wang CM, Wong MK: The effects of a gluten and casein-free diet in children with autism: a case report. Chang Gung Med J 2009, 32: 459-465.

18. Cordain L: Cereal grains: humanity’s double-edged sword. World Rev Nutr Diet 1999, 84: 19-73.

19. Miele L, Valenza V, La Torre G, Montalto M, Cammarota G, Ricci R, Masciana R, Forgione A, Gabrieli ML, Perotti G, Vecchio FM, Rapaccini G, Gasbarrini G, Day CP, Grieco A: Increased intestinal permeability and tight junction alterations in nonalcoholic fatty liver disease. Hepatology 2009, 49: 1877-1887.

20. Kau AL, Ahern PP, Griffin NW, Goodman AL, Gordon JI: Human nutrition, the gut microbiome and the immune system. Nature 2011, 474: 327-336.

21. Gardner A, Boles RG: Beyond the serotonin hypothesis: mitochondria, inflammation and neurodegeneration in major depression and affective spectrum disorders. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry 2011, 35: 730-743.

22. Qin P, Mortensen PB, Waltoft BL, Postolache TT: Allergy is associated with suicide completion with a possible mediating role of mood disorder – a population-based study. Allergy 2011, 66: 658-664.

23. Becker KG, Schultz ST: Similarities in features of autism and asthma and a possible link to acetaminophen use. Med Hypotheses 2010, 74: 7-11.

24. de Kort S, Keszthelyi D, Masclee AA: Leaky gut and diabetes mellitus: what is the link? Obes Rev 2011, 12: 449-458.

25. Fasano A: Zonulin and its regulation of intestinal barrier function: the biological door to inflammation, autoimmunity, and cancer. Physiol Rev 2011, 91: 151-175.