Kategori: Hvete

Kosthold og akne – kontekst er alt

«Acne is emerging as much more that a skin disease; it is, rather, a multi-system disease.»(1)

I 2002 ble det gitt ut en artikkel skrevet av blant annet Loren Cordain og Staffan Lindeberg som argumenterte for at kviser, eller akne som det heter på fagspråket, er et resultat av moderne livsstil og ikke noe man bare er nødt til å leve med (2).

I artikkelen kalt «Acne vulgaris: A disease of western civilization.» legges frem dokumentasjon på forekomsten av akne hos to folkeslag som lever som jegere og sankere og med et naturlig menneskekosthold, Kitavafolket på Papua Ny Guinea og Aché folket fra Paraguay. I studien, som undersøkte 1215 personer, hvorav 315 var mellom 15 og 25 år, fant ikke forskerne akne. Sammenlignet med et hvilket som helst vestlig samfunn ville man forventet å finne langt mer enn ingenting. Hva var så grunnen til dette overraskende funnet?

Som beskrevet her på bloggen tidligere har befolkningen på Kitava et kosthold som kjennetegnes av fravær av moderne matvarer. Aché indianerne, da de ble undersøkt, hadde noe mer vestlig og moderne mat i kostholdet, men kun små innslag av mel og sukker. Med to forskjellige kosthold på to veldig forskjellige steder i verden, og med ulik genetikk, var det to folkeslag som ikke hadde acne, og de var også fri fra andre moderne vestlige sykdommer.

I en artikkel fra 1971 kalt «When the Eskimo comes to town» skriver Schaefer om hvordan Eskimoer, eller inuitter, som gradvis gikk fra deres tradisjonelle kosthold til å spise mer vestlig mat, utviklet en hel rekke moderne sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom, galleblæresykdom og også akne. En rekke anekdoter tyder på at heller ikke inuittene hadde akne før overgang til vestlig kosthold.

Men denne informasjonen stemmer dårlig med det vi blir fortalt til daglig, nemlig at akne er lite påvirket av kosthold og livsstil og at det er noe vi bare må leve med og eventuelt kan behandle med sterke medisiner.

Tilfellet akne er kanskje et av de beste eksemplene på hvor galt det kan gå eller hvor feil man kan ta, om man ikke har et evolusjonært perspektiv innen biologiske fag. For om du spør helsepersonell om akne vil svært mange si at kosthold ikke er viktig. Akne er en naturlig prosess som kommer med hormonelle endringer i puberteten. Noen drister seg til å si at kanskje sjokolade eller sukker bør unngås, men der stopper som regel også all sammenheng mellom kosthold og forekomst av akne. Men sannheten er at akne i svært stor grad kan unngås. Og kosthold har alt å si.

Det har vært gjort en rekke studier og analyser hvor man har sett om det finnes kostholdsfaktorer som korrelerer med akneforekomst og man har stort sett konkludert med at det ikke er noen ting som utpeker seg spesielt. Men det er en rekke problematiske aspekter ved denne forskningen. For det første har den blitt gjort hos befolkninger i moderne samfunn hvor det inntas moderne mat og hvor akne er svært utbredt. Det blir som å forsøke å finne årsaksfaktorer bak kreft i en befolkning hvor alle har kreft. Det går ikke, man må sammenligne befolkninger hvor det er vanlig med akne mot de hvor det er uvanlig. For hvis moderne vestlig livsstil inneholder årsaken til akneforekomsten og vi bare undersøker befolkninger som lever en moderne vestlig livsstil vil forskjeller i akneforekomst i stor grad være grunnet genetiske forskjeller og eventuelle kausale kostholdsfaktorer vil kunne være vanskelig å finne, spesielt om de er vanlige.

Det å konkludere med at kosthold ikke har noe å si for akne, basert på studier gjort i moderne samfunn, er som om man skulle konkludert med at lungekreft er uunngåelig og noe vi bare må leve med om vi hadde levd i et samfunn hvor alle røykte. Kontekst er alt.

Et annet problem med manglende evolusjonært perspektiv er hvordan vi klassifiserer akne. Bildet under viser det vi kaller moderat akne.

Fra Bahte 2012

Hos jegere og sankere ville dette vært ekstremt og mest sannsynlig bli sett på som et kraftig sykdomstegn. Hos oss er det bare sånn passe. Vi er så vant med å være syke at vi ikke lenger husker hvordan frisk ser ut.

Det er stadig oppslag om akne i media. I et nylig oppslag i NRK kommer det frem at ekspertene mener man bør forsøke sterke medisiner. Ofte anbefales p-piller (som har svært mange og alvorlig bivirkninger) til jenter med akneproblemer.

Men hva med å endre kostholdet?

Den tradisjonelle forklaringen på utviklingen av akne er:

1. Porene blir blokkert av hudceller
2. Talgkjertler i huden overproduserer olje.
3. Bakterier koloniserer og infiserer den oljefylte og blokkerte poren.
4. Den oljefylte og blokkerte poren og det omkringliggende området blir inflammert

Går man inn i fysiologien og undersøker hvordan faktorer i kostholdet kan påvirke disse ulike stegene i utviklingen av akne ser man at det er høyst sannsynlig av vi kan bedre tilstanden med et mer optimalt kosthold. Vi kjenner en rekke faktorer som spiller inn og for de som er interessert i detaljene anbefales det et dypdykk i litteraturlista under.

Til tross for at det ofte argumenteres for at akne er lite knyttet til kosthold, er det én faktor styrt av kostholdet som er relativt anerkjent i litteraturen og det er insulin.

Historisk sett (30 til 60-tallet) har faktisk kostholdsråd vært vanlig ved akne, fordi tidlige studier hintet om at pasientene med mye akne hadde lav glukosetoleranse og en dårlig karbohydratmetabolisme. Derfor ble man anbefalt å unngå høyt karbohydratinntak og sukker (3). To store studier som hevdet at kosthold ikke var viktig endret på dette synet og kosthold var plutselig ikke lenger viktig.

Ny litteratur derimot sier noe annet.

I en studie fra 2007 så man at et kosthold med lav glykemisk indeks (45% av energien fra karbohydrater) reduserte akne mer enn et kontrollkosthold med høyere glykemisk indeks og mer karbohydrater (4).

En koreansk studie fra 2012 bekreftet dette funnet og viste god forbedring av akne med reduksjon i insulinnivåer med et kosthold med lav glykemisk indeks (5).

Diabetesmedisinen Metformin har også vist seg effektiv ved akne og metformin virker ved å gjøre deg mer insulinfølsom og gjennom å få leveren til å produsere mindre glukose.

I 2005 kom en stor reviewanalyse ut som på sedvanlig vis konkluderte med at det ikke var noen sammenhenger mellom kosthold og akne bortsett fra noen tegn på at kanskje melk var involvert. Melk er også en kostholdsfaktor som ofte knyttes til akne. Både melk og raffinerte karbohydrater er fraværende hos befolkningene over som ikke hadde akne.

Et av kjennetegnene til befolkninger med mye akne er stor forekomst av hyperinsulinemi, eller forhøyet insulin . Høyt insulinnivå gir økt nivå av det insulinliknende stoffet IGF1 som er sterkt forbundet med akne. IGF1 er en vekstfaktor som skaper vekst i ulike vev.

En rekke moderne sykdommer er forbundet med insulinresistens, slik som diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdom, kreft, høyt blodtrykk og også akne. Alle disse sykdommene er sjeldne eller fraværende hos folkeslag som spiser lite moderne mat. Når sykdommer og tilstander opptrer så tett sammen er det naturlig å se etter en felles synder.

Det kan se ut som om fagmiljøet gradvis begynner å anerkjenne kostholdets effekt på akne og i april i år kom blant annet en artikkel kalt «Diet and acne update: carbohydrates emerge as the main culprit.»(6) Dette kunne man, og burde man selvfølgelig sagt for lenge siden, men en overdreven tiltro til samleanalyser hos fagfolk gjorde at mange benektet enhver sammenheng mellom kostholdet og akneforekomst.

Selv om jeg her skriver mye om sammenhengen mellom akne og karbohydrater er det også andre kostholdsfaktorer som ser ut til å fremme akne. Enkelte funn tyder på at omega 3 kan bedre akne og man regner med at mekanismen ligger i at fettsyrene er antiinflammatoriske. Akne er en inflammasjonssykdom akkurat som de andre moderne livsstilssykdommene. Akne henger også sammen med både mage- tarmfunksjon og vår mikrobiom (bakteriene som lever på og i oss) (1).

Hva du kan gjøre

Akne kan forbedres mye og det er mye du kan gjøre for å bli kvitt det eller forbedre det. Det er fire punkter vi ønsker å påvirke:

  1. Skape stabilt blodsukker
  2. Stabilisere og bedre det hormonelle miljøet
  3. Reduserer inflammasjon
  4. Bedre mage- og tarmhelse

Dette kan du gjøre gjennom å endre kostholdet på følgende måte.

Sett av minst 1 måned av livet ditt, hvor du bestemmer deg for å endre kostholdet. Det vil kreve litt innsats, men det vil være verdt det. Om du etter en måned ikke merker forskjell må du vurdere andre tiltak. Om du merker forbedring, uansett hvor liten, så betyr det at du gjør noe riktig og at du bør fortsette.

I løpet av denne perioden unngår du alle typer kornprodukter. Også matvarer som inneholder stoffer fra korn må unngås f.eks. produkter med hvetestivelse. Ikke drikk melk og ha et lavt inntak av melkeprodukter (bortsett fra smør). Eventuelle melkeprodukter bør være så fettholdige som mulig og inneholde så lite karbohydrat som mulig. Unngå også tilsatt sukker i alle former og også sukkerdrikker som juice (nei fruktjuice er ikke sunt). Baser kostholdet på animalske matvarer. Spis kjøtt, fisk, fugl og egg i alle former og så mye du vil. Animalsk mat bør inngå i alle måltider, ikke bare middag. Spis grønnsaker, så mye du vil og til alle måltider. Ikke være redd for fett. Spis gjerne mye, men unngå så mye som mulig frøbaserte planteoljer. Spis gjerne også ting som sopp, bær og nøtter og noe frukt. Unngå øl, bytt det ut med andre typer alkohol om det er alkoholen som er viktig.

I tillegg til disse grunnleggende endringene i kostholdet bør man passe på å sove nok. Å sikte på 8 timer søvn er et godt mål selv om man ikke alltid når det. Om det er store stressfaktorer i hverdagen, bør man se hvordan man kan løse dette.

Følg disse enkle rådene i én måned. Se om antall og aggressivitet på akne endrer seg. Ta et før og etter bilde av det utsatte området. Får du positive resultater så del det med verden så andre kan oppleve det samme. Én måned er ingenting i den store sammenhengen og det er garantert verdt det. Blir man mye bedre så er det eneste man trenger å vite at man bør sette seg inn i det som heter paleokosthold og starte med å legge om til et nytt og bedre kosthold.

Litteratur

1. Bowe W, Patel NB, Logan AC. Acne vulgaris, probiotics and the gut-brain-skin axis: from anecdote to translational medicine. Beneficial microbes. 2014;5(2):185-99.

2. Cordain L, Lindeberg S, Hurtado M, Hill K, Eaton SB, Brand-Miller J. Acne vulgaris: a disease of Western civilization. Archives of dermatology. 2002;138(12):1584-90.

3. Bhate K, Williams HC. Epidemiology of acne vulgaris. The British journal of dermatology. 2013;168(3):474-85.

4. Smith RN, Mann NJ, Braue A, Makelainen H, Varigos GA. A low-glycemic-load diet improves symptoms in acne vulgaris patients: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2007;86(1):107-15.

5. Kwon HH, Yoon JY, Hong JS, Jung JY, Park MS, Suh DH. Clinical and histological effect of a low glycaemic load diet in treatment of acne vulgaris in Korean patients: a randomized, controlled trial. Acta dermato-venereologica. 2012;92(3):241-6.

6. Mahmood SN, Bowe WP. Diet and acne update: carbohydrates emerge as the main culprit. Journal of drugs in dermatology : JDD. 2014;13(4):428-35.

Ekstra:

Cordain L. Dietary implications for the development of acne: a shifting paradigm. In: U.S. Dermatology Review II 2006, (Ed.,Bedlow, J). Touch Briefings Publications, London , 2006.

Om kjøtt og miljø

For de fleste mennesker er fornuft ikke annet enn deres egne meninger.
Ukjent

«The 4,8 pounds of grain fed to cattle to produce one pond of beef for human beings represents a colossal waste of resources in a world still teeming with people who suffer from profound hunger and malnutrition,» writes Jim Motavalli. Yes, it is a waste, but not for the reasons he thinks. As we have seen in abundance, growing that grain will require the felling of forests, the plowing of prairies, the draining of wetlands, and the destruction of topsoil. In most places on earth it will never be sustainable […]«

Lierre Keith – The Vegetarian Myth

En hveteåker som av noen oppfattes idyllisk og av andre som grotesk

Nylig kom helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2013» ut. Der kom det fram at vi blant annet få i oss mer mettet fett, hvorav en del av dette antas å komme fra kjøtt, ettersom inntaket kjøtt har økt de siste årene. Alt i alt tyder rapporten på at nordmenn har fått en bedre forståelse av hva som gir god helse siden vi i tillegg til å spise mer kjøtt også spiser mer grønnsaker og mindre sukker.

I medier ropes det stadig varsko fra både enkeltmennesker og organisasjoner som mener at vårt kjøttinntak er en stor trussel mot klimaet fordi kjøttinntak bidrar til global oppvarming.

Og denne debatten omkring kjøttets negative effekter på klima, har blitt en syk suppe av manglende kunnskap, dårlige argumenter og sammenblanding av temaer. I diskusjoner omkring miljøet har mange en tendens til å trekke frem at kjøtt tross alt er skadelig for helsen, som et slags trumfkort. Men det går ikke. Spørsmålet om kjøtt er klimaskadelig og spørsmålet om kjøtt er skadelig for helsen er to veldig forskjellige spørsmål og de må besvares separat. Man kan ikke i en diskusjon om klima si: «Det er ikke så farlig om kjøtt er klimaskadelig eller ikke, for det er uansett så usunt at vi ikke burde spise det». Klima og helse må holdes adskilt. Likevel har det blitt slik at for å komme frem til fornuftige og rasjonelle svar i debatten, lønner det seg å ha en forståelse av både fysiologi og miljø.

Resultatet av manglende kunnskap om disse temaene ble godt illustrert i denne artikkelen på Forskning.no, hvor landbruksorganisasjonene mener det er miljøvennlig å øke produksjonen av storfe- og lammekjøtt, blant annet fordi vi utnytter gressressurser som ellers ikke blir benyttet (noe som selvfølgelig er sant). Mens miljøvernene sier at det er miljøskadelig både å produsere og spise kjøtt, særlig rødt kjøtt.

En debatt som hviler på feil premisser

Korndyrking er verken bærekraftig, klimavennlig eller miljøvennlig

Jeg har skrevet om bevisgrunnlaget for å anbefale mot inntak av rødt kjøtt tidligere, og vil ikke gjenta det her. Miljø har jeg skrevet mindre om, så det var på tide å tråkke på noen nye tær.

Sterke meninger som ikke er basert på nok kunnskap er kanskje den største trusselen mot en god fremtid her på jorda. Det eneste som kan gjøre det enda verre er en god porsjon ungdommelig overmot. Unge og fremadstormende miljøforkjempere har lært seg at kjøttproduksjon er miljøødeleggende og en stor kilde til CO2 utslipp. Tallenes tale fremstår i deres øyne som tydelige og gode nok til å være verdt å sloss for. Men det er de ikke. Debatten har blitt så forenklet at den har mistet meningen og blitt feil.

Jeg er også opptatt av miljø og av bærekraftighet og ønsker at jorden skal kunne vare og fungere for fremtidige generasjoner. Men fra mitt ståsted fremstår kjøttforbruk ikke som et problem og økt kjøttforbruk kan til og med være en del av løsningen. Det synet har jeg fordi jeg har en annen kunnskap enn for eksempel Natur og ungdom og Fremtiden i våre hender. Som ved de fleste faglige uenigheter oppstår også denne konflikten på grunn av forskjellig kunnskap hos oss som står på hver vår side av diskusjonen. For å løse konflikten må man tilegne seg hverandres kunnskap og lese hverandres litteratur.

Det er noen premisser som må legges til grunn når man skal diskutere matvarers effekt på klima og miljø. Ettersom det er matvarer vi snakker om, og levende matvarer i dette tilfellet, så må noen premisser være spikret, vedtatt og opplest for at resten av en debatt eller resonnement kan gi mening. Disse premissene må være grunnlag for alle diskusjoner innenfor dette tema.

For det første: animalsk mat er i utgangspunktet sunn menneskemat. Altså er det en god og viktig matkilde for mennesker. Tror du noe annet mangler du kunnskap om emnet og må lese deg opp på temaet (om du ikke har fått med deg kritikken av de offentlige rådene om å spise mindre kjøtt og ikke har satt deg inn i den, så er det ditt problem. Ikke la det bli vårt problem). Begynner man å blande inn ikke-vitenskapelige meninger om at vegetarkosthold eller vegansk kosthold skulle være sunnere, inn i denne debatten så har man tapt. Grunnlaget må være vitenskapelig og animalsk mat er sunn menneskemat.

For det andre må vi som nevnt huske at det som omhandler helse er en annen diskusjon enn den som omhandler klima. Det overnevnte kan derfor, selv om det er sant, ikke brukes som et argument i debatten om klima.

For det tredje: når vi diskuterer beitedyrs effekt på miljøet, her først og fremst storfe som er en drøvtygger, så må utgangspunktet for enhver fremtidsvisjon være at disse dyrene får den maten de trenger for å ha en god helse og for selv å bli sunn mat. Storfe må (ja må, ikke bør eller kan) få gress, den maten de er laget for å spise og kan ikke spise kraftôr basert på korn og soya. Kua spiser gress, så enkelt er det. De blir syke av kraftfôr akkurat som vi gjør det og de blir en mindre sunn matvare. Dette må man vite, fordi et av hovedargumentene mot kjøttproduksjon er hvor lite bærekraftig det er å fore opp dyr på kraftfôr. Men denne argumentasjonen blir litt som å be alle mennesker kjøre motorsykkel på turer hvor de fint kunne brukt vanlig sykkel og så klage over at det er miljøskadelig og så at vi må slutte med all sykling både motorsykling og vanlig sykling. Det gir ganske enkelt ingen mening. Kua spiser gress!

Dette siste premisset, at beitedyr først og fremst må spise gress og ikke kraftfôr, må man bare forstå og vite om. Men dette betyr strengt tatt at man må ha en viss kunnskap om både menneskers og dyrs fysiologi om man skal få en god forståelse av klima. Man må forstå sykdom og helse hos både mennesker og dyr for å kunne diskutere klima og dette er det dessverre mange som ikke er klar over.

I en artikkel kalt «Alt kjøttforbruk må ned!» på NRK-ytring skriver Unni Kjærnes og Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at,

«Landbruket framhever at kyr og sauer kan spise gras, en ressurs vi har mye av. I dag utnyttes det stadig mindre, blant annet på grunn av billig kraftfôr. Med overgang til mer dyr på beite og vesentlig mindre bruk av kraftfôr, vil pris på alle kjøttslag gå opp og produksjonen ned. Da vil også forbruket gå ned.» 

Kjærnes og Vittersø vil at vi skal spise mindre kjøtt og ser det som positivt at det blir dyrere. At det blir dyrere får så være, om det er dette som må til. Dyra må ut på beite. Kraftfôr er ikke et alternativ og bør bare brukes som nødløsning. Om vi på grunn av dyrere kjøtt må spise mindre, så må vi gjøre det. Korn for oss og kraftfôr til dyra er ganske enkelt ikke et alternativ om vi skal tenke miljø eller helse.

Brødet er et større problem enn biffen

Om noe, så er det er dyrking korn og soya som ødelegger miljøet, ikke kjøttproduksjon. Produksjon av korn og soya er gigantiske miljøsyndere og om det er en ting vi kan si med sikkerhet om korndyrking, så er det at det ikke er bærekraftig. Vi bruker enorme landarealer på å produsere dette plantematerialet som (i tillegg til å gi både oss og maten vår dårlig helse) ødelegger den verdifulle og ofte undervurderte toppjorden og som krever store mengder kunstgjødsel laget av petroleum (en stor kilde til CO2 utslipp).

Toppjorden er den delen av jorden som yrer med mikroskopisk liv og som er en blanding av biologisk materiale og råjord. Tap av toppjord er blitt et stort miljøproblem som fører til forørkning og tap av verdifull dyrkingsjord. Jordbruk har fått sivilisasjoner til å falle. Mange områder som vi nå tenker på som tørre og lite fruktbare som rundt Middelhavet, områder i Egypt og i Midtøsten, var en gang frodige og grønne. Årsaken til at de nå ikke lenger er fruktbare er at vi hogg ned trærne som vokste der og dyrket planter som utarmet jorden.

Korndyrking og dyrking av andre monokulturer er en av hovedgrunnene til at vi mister og ødelegger stadig mer av toppjorden. Problemet med tap av god toppjord er at det tar flere hundre år å bygge den opp igjen. Korndyrking utarmer jorden vår og dette er i seg selv et godt nok argument for å holde seg unna korn, uavhengig av helseargumenter.

Et bærekraftig jordbruk og etisk forsvarlig jordbruk, er et hvor storfe og andre beitedyr går ute mesteparten av tiden og spiser gress. Mens de spiser gress legger de fra seg næringsrik gjødsel som sørger for en sunn og god jord for fremtidig bruk. Jorden blir ikke utarmet som når vi dyrker monokulturer, den blir i stedet beriket. Når beitedyra spiser gress gjør de også om en ikke-tilgjengelig matressurs for oss (gress) om til en ressurs (proteiner og fett) som vi kan spise.

Mange steder i verden forsøker man å løse problemet med monokulturer som utarmer jorden med vekselbruk, der et område innimellom blir brukt til beitemark (for å lage ny næringsrik jord) og innimellom til dyrking av monokulturer som korn, som utarmer den. Men selv dette er ikke noen god løsning siden det tar så lang tid å bygge opp god toppjord.

Om denne etisk forsvarlige og mer bærekraftige måten å drive på ikke kan fø oss alle så betyr det ganske enkelt at vi er for mange mennesker i verden. Vi må være pragmatiske (finnes det en annen måte å være på?) og om overbefolkning er problemet, er det strengt tatt det vi må fokuserer på, ikke på kjøttinntaket vårt. Det ser lite sannsynlig ut at vi klarer å brødfø oss alle med sunn animalsk mat (ikke all maten trenger å være animalsk, men det er et viktig innslag i kostholdet vårt), men jeg tviler på, og er egentlig overbevist om at potensialet for denne typen bærekraftig og etisk landbruk ikke er verken utnyttet eller undersøkt godt nok. Den amerikanske bonden Joel Salatin har lenge vært en forkjemper for et mer optimalt jordbruk. Jeg anbefaler alle å Google navnet hans og se filmene om han på Youtube.

Vi bør slutte å dyrke korn. Vi bør dyrke grønnsaker der det er mulig og holde dyr der det er mulig. Vi må selvfølgelig også slutte å bruke landarealer rundt i verden til å dyrke sukker, tobakk og bomull. Disse industriene er enorme, uetiske og ikke minst fullstendig unødvendige.

Beitegress kan også holde på store mengder karbon og i stedet for å kutte det ned og slippe det ut i atmosfæren får vi beitedyr til å lage fett og proteiner av det. CO2-utslipp fra jordbruk der dyr går på beite framfor å få kraftfôr er langt lavere og så lavt at det ikke er noe å diskutere før vi har sett på de virkelig store kildene til utslipp, som de fra fossilt brensel. Så fra et karbondioksidståsted, er ikke kjøttproduksjon et problem om den skjer på rett måte og argumentet om at vi må spise mindre kjøtt for å redde klimaet forsvinner.

Drøvtyggere produserer også en del metangass (fis), en gass som regnes som noen titalls ganger mer skadelig for klimaet enn CO2. Da er det jammen godt å tenke på at vi fikk tatt livet av de millioner av bøfler som en gang gikk rundt og laget god jord i Amerika. Bøfler er forresten antakeligvis en mer miljøvennlig matkilde enn kyr og noe man burde utnytte mer. Men å fokusere på metangassutslipp hos kyr uten først å ta for seg oljen og gassen som går inn i moderne dyrehold basert på kraftfôr, blir tullete.

Selv om mye av kjøttproduksjonen slik den er i dag, ikke er bærekraftig, er det ikke mye som skal til for å gjøre den langt mer bærekraftig. Og selv slik mye av produksjonen er nå, er det utrolig mye mer i verden som er så mye verre og som derfor er så utrolig mye viktigere å ta tak i. De tre nevnte industrier ovenfor er en del av det. Kjøtt gjør oss i det minste sunnere, noe som i teorien vil redusere utgifter og ressurser brukt på sykdom.

Noe av det man som forbruker kan gjøre er å handle økologisk kjøtt (det betyr dog ikke at det ikke har fått kraftfôr) mat og støtte opp under økologisk matproduksjon og produksjon av dyr som er behandlet ordentlig, spise kortreist mat, spise mindre korn, mindre sukker og spise alle typer animalske produkter, inkludert innmat. Støtt også opp under de som vil drive godt dyrehold og godt landbruk.

Det egentlige spørsmålet i denne debatten slik jeg ser det er: Hvis du er en miljøforkjemper, hvorfor spiser du da korn?