Om kjøtt og miljø

For de fleste mennesker er fornuft ikke annet enn deres egne meninger.
Ukjent

«The 4,8 pounds of grain fed to cattle to produce one pond of beef for human beings represents a colossal waste of resources in a world still teeming with people who suffer from profound hunger and malnutrition,» writes Jim Motavalli. Yes, it is a waste, but not for the reasons he thinks. As we have seen in abundance, growing that grain will require the felling of forests, the plowing of prairies, the draining of wetlands, and the destruction of topsoil. In most places on earth it will never be sustainable […]«

Lierre Keith – The Vegetarian Myth

En hveteåker som av noen oppfattes idyllisk og av andre som grotesk

Nylig kom helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2013» ut. Der kom det fram at vi blant annet få i oss mer mettet fett, hvorav en del av dette antas å komme fra kjøtt, ettersom inntaket kjøtt har økt de siste årene. Alt i alt tyder rapporten på at nordmenn har fått en bedre forståelse av hva som gir god helse siden vi i tillegg til å spise mer kjøtt også spiser mer grønnsaker og mindre sukker.

I medier ropes det stadig varsko fra både enkeltmennesker og organisasjoner som mener at vårt kjøttinntak er en stor trussel mot klimaet fordi kjøttinntak bidrar til global oppvarming.

Og denne debatten omkring kjøttets negative effekter på klima, har blitt en syk suppe av manglende kunnskap, dårlige argumenter og sammenblanding av temaer. I diskusjoner omkring miljøet har mange en tendens til å trekke frem at kjøtt tross alt er skadelig for helsen, som et slags trumfkort. Men det går ikke. Spørsmålet om kjøtt er klimaskadelig og spørsmålet om kjøtt er skadelig for helsen er to veldig forskjellige spørsmål og de må besvares separat. Man kan ikke i en diskusjon om klima si: «Det er ikke så farlig om kjøtt er klimaskadelig eller ikke, for det er uansett så usunt at vi ikke burde spise det». Klima og helse må holdes adskilt. Likevel har det blitt slik at for å komme frem til fornuftige og rasjonelle svar i debatten, lønner det seg å ha en forståelse av både fysiologi og miljø.

Resultatet av manglende kunnskap om disse temaene ble godt illustrert i denne artikkelen på Forskning.no, hvor landbruksorganisasjonene mener det er miljøvennlig å øke produksjonen av storfe- og lammekjøtt, blant annet fordi vi utnytter gressressurser som ellers ikke blir benyttet (noe som selvfølgelig er sant). Mens miljøvernene sier at det er miljøskadelig både å produsere og spise kjøtt, særlig rødt kjøtt.

En debatt som hviler på feil premisser

Korndyrking er verken bærekraftig, klimavennlig eller miljøvennlig

Jeg har skrevet om bevisgrunnlaget for å anbefale mot inntak av rødt kjøtt tidligere, og vil ikke gjenta det her. Miljø har jeg skrevet mindre om, så det var på tide å tråkke på noen nye tær.

Sterke meninger som ikke er basert på nok kunnskap er kanskje den største trusselen mot en god fremtid her på jorda. Det eneste som kan gjøre det enda verre er en god porsjon ungdommelig overmot. Unge og fremadstormende miljøforkjempere har lært seg at kjøttproduksjon er miljøødeleggende og en stor kilde til CO2 utslipp. Tallenes tale fremstår i deres øyne som tydelige og gode nok til å være verdt å sloss for. Men det er de ikke. Debatten har blitt så forenklet at den har mistet meningen og blitt feil.

Jeg er også opptatt av miljø og av bærekraftighet og ønsker at jorden skal kunne vare og fungere for fremtidige generasjoner. Men fra mitt ståsted fremstår kjøttforbruk ikke som et problem og økt kjøttforbruk kan til og med være en del av løsningen. Det synet har jeg fordi jeg har en annen kunnskap enn for eksempel Natur og ungdom og Fremtiden i våre hender. Som ved de fleste faglige uenigheter oppstår også denne konflikten på grunn av forskjellig kunnskap hos oss som står på hver vår side av diskusjonen. For å løse konflikten må man tilegne seg hverandres kunnskap og lese hverandres litteratur.

Det er noen premisser som må legges til grunn når man skal diskutere matvarers effekt på klima og miljø. Ettersom det er matvarer vi snakker om, og levende matvarer i dette tilfellet, så må noen premisser være spikret, vedtatt og opplest for at resten av en debatt eller resonnement kan gi mening. Disse premissene må være grunnlag for alle diskusjoner innenfor dette tema.

For det første: animalsk mat er i utgangspunktet sunn menneskemat. Altså er det en god og viktig matkilde for mennesker. Tror du noe annet mangler du kunnskap om emnet og må lese deg opp på temaet (om du ikke har fått med deg kritikken av de offentlige rådene om å spise mindre kjøtt og ikke har satt deg inn i den, så er det ditt problem. Ikke la det bli vårt problem). Begynner man å blande inn ikke-vitenskapelige meninger om at vegetarkosthold eller vegansk kosthold skulle være sunnere, inn i denne debatten så har man tapt. Grunnlaget må være vitenskapelig og animalsk mat er sunn menneskemat.

For det andre må vi som nevnt huske at det som omhandler helse er en annen diskusjon enn den som omhandler klima. Det overnevnte kan derfor, selv om det er sant, ikke brukes som et argument i debatten om klima.

For det tredje: når vi diskuterer beitedyrs effekt på miljøet, her først og fremst storfe som er en drøvtygger, så må utgangspunktet for enhver fremtidsvisjon være at disse dyrene får den maten de trenger for å ha en god helse og for selv å bli sunn mat. Storfe må (ja , ikke bør eller kan) få gress, den maten de er laget for å spise og kan ikke spise kraftôr basert på korn og soya. Kua spiser gress, så enkelt er det. De blir syke av kraftfôr akkurat som vi gjør det og de blir en mindre sunn matvare. Dette må man vite, fordi et av hovedargumentene mot kjøttproduksjon er hvor lite bærekraftig det er å fore opp dyr på kraftfôr. Men denne argumentasjonen blir litt som å be alle mennesker kjøre motorsykkel på turer hvor de fint kunne brukt vanlig sykkel og så klage over at det er miljøskadelig og så at vi må slutte med all sykling både motorsykling og vanlig sykling. Det gir ganske enkelt ingen mening. Kua spiser gress!

Dette siste premisset, at beitedyr først og fremst må spise gress og ikke kraftfôr, må man bare forstå og vite om. Men dette betyr strengt tatt at man må ha en viss kunnskap om både menneskers og dyrs fysiologi om man skal få en god forståelse av klima. Man må forstå sykdom og helse hos både mennesker og dyr for å kunne diskutere klima og dette er det dessverre mange som ikke er klar over.

I en artikkel kalt «Alt kjøttforbruk må ned!» på NRK-ytring skriver Unni Kjærnes og Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at,

«Landbruket framhever at kyr og sauer kan spise gras, en ressurs vi har mye av. I dag utnyttes det stadig mindre, blant annet på grunn av billig kraftfôr. Med overgang til mer dyr på beite og vesentlig mindre bruk av kraftfôr, vil pris på alle kjøttslag gå opp og produksjonen ned. Da vil også forbruket gå ned.» 

Kjærnes og Vittersø vil at vi skal spise mindre kjøtt og ser det som positivt at det blir dyrere. At det blir dyrere får så være, om det er dette som må til. Dyra må ut på beite. Kraftfôr er ikke et alternativ og bør bare brukes som nødløsning. Om vi på grunn av dyrere kjøtt må spise mindre, så må vi gjøre det. Korn for oss og kraftfôr til dyra er ganske enkelt ikke et alternativ om vi skal tenke miljø eller helse.

Brødet er et større problem enn biffen

Om noe, så er det er dyrking korn og soya som ødelegger miljøet, ikke kjøttproduksjon. Produksjon av korn og soya er gigantiske miljøsyndere og om det er en ting vi kan si med sikkerhet om korndyrking, så er det at det ikke er bærekraftig. Vi bruker enorme landarealer på å produsere dette plantematerialet som (i tillegg til å gi både oss og maten vår dårlig helse) ødelegger den verdifulle og ofte undervurderte toppjorden og som krever store mengder kunstgjødsel laget av petroleum (en stor kilde til CO2 utslipp).

Toppjorden er den delen av jorden som yrer med mikroskopisk liv og som er en blanding av biologisk materiale og råjord. Tap av toppjord er blitt et stort miljøproblem som fører til forørkning og tap av verdifull dyrkingsjord. Jordbruk har fått sivilisasjoner til å falle. Mange områder som vi nå tenker på som tørre og lite fruktbare som rundt Middelhavet, områder i Egypt og i Midtøsten, var en gang frodige og grønne. Årsaken til at de nå ikke lenger er fruktbare er at vi hogg ned trærne som vokste der og dyrket planter som utarmet jorden.

Korndyrking og dyrking av andre monokulturer er en av hovedgrunnene til at vi mister og ødelegger stadig mer av toppjorden. Problemet med tap av god toppjord er at det tar flere hundre år å bygge den opp igjen. Korndyrking utarmer jorden vår og dette er i seg selv et godt nok argument for å holde seg unna korn, uavhengig av helseargumenter.

Et bærekraftig jordbruk og etisk forsvarlig jordbruk, er et hvor storfe og andre beitedyr går ute mesteparten av tiden og spiser gress. Mens de spiser gress legger de fra seg næringsrik gjødsel som sørger for en sunn og god jord for fremtidig bruk. Jorden blir ikke utarmet som når vi dyrker monokulturer, den blir i stedet beriket. Når beitedyra spiser gress gjør de også om en ikke-tilgjengelig matressurs for oss (gress) om til en ressurs (proteiner og fett) som vi kan spise.

Mange steder i verden forsøker man å løse problemet med monokulturer som utarmer jorden med vekselbruk, der et område innimellom blir brukt til beitemark (for å lage ny næringsrik jord) og innimellom til dyrking av monokulturer som korn, som utarmer den. Men selv dette er ikke noen god løsning siden det tar så lang tid å bygge opp god toppjord.

Om denne etisk forsvarlige og mer bærekraftige måten å drive på ikke kan fø oss alle så betyr det ganske enkelt at vi er for mange mennesker i verden. Vi må være pragmatiske (finnes det en annen måte å være på?) og om overbefolkning er problemet, er det strengt tatt det vi må fokuserer på, ikke på kjøttinntaket vårt. Det ser lite sannsynlig ut at vi klarer å brødfø oss alle med sunn animalsk mat (ikke all maten trenger å være animalsk, men det er et viktig innslag i kostholdet vårt), men jeg tviler på, og er egentlig overbevist om at potensialet for denne typen bærekraftig og etisk landbruk ikke er verken utnyttet eller undersøkt godt nok. Den amerikanske bonden Joel Salatin har lenge vært en forkjemper for et mer optimalt jordbruk. Jeg anbefaler alle å Google navnet hans og se filmene om han på Youtube.

Vi bør slutte å dyrke korn. Vi bør dyrke grønnsaker der det er mulig og holde dyr der det er mulig. Vi må selvfølgelig også slutte å bruke landarealer rundt i verden til å dyrke sukker, tobakk og bomull. Disse industriene er enorme, uetiske og ikke minst fullstendig unødvendige.

Beitegress kan også holde på store mengder karbon og i stedet for å kutte det ned og slippe det ut i atmosfæren får vi beitedyr til å lage fett og proteiner av det. CO2-utslipp fra jordbruk der dyr går på beite framfor å få kraftfôr er langt lavere og så lavt at det ikke er noe å diskutere før vi har sett på de virkelig store kildene til utslipp, som de fra fossilt brensel. Så fra et karbondioksidståsted, er ikke kjøttproduksjon et problem om den skjer på rett måte og argumentet om at vi må spise mindre kjøtt for å redde klimaet forsvinner.

Drøvtyggere produserer også en del metangass (fis), en gass som regnes som noen titalls ganger mer skadelig for klimaet enn CO2. Da er det jammen godt å tenke på at vi fikk tatt livet av de millioner av bøfler som en gang gikk rundt og laget god jord i Amerika. Bøfler er forresten antakeligvis en mer miljøvennlig matkilde enn kyr og noe man burde utnytte mer. Men å fokusere på metangassutslipp hos kyr uten først å ta for seg oljen og gassen som går inn i moderne dyrehold basert på kraftfôr, blir tullete.

Selv om mye av kjøttproduksjonen slik den er i dag, ikke er bærekraftig, er det ikke mye som skal til for å gjøre den langt mer bærekraftig. Og selv slik mye av produksjonen er nå, er det utrolig mye mer i verden som er så mye verre og som derfor er så utrolig mye viktigere å ta tak i. De tre nevnte industrier ovenfor er en del av det. Kjøtt gjør oss i det minste sunnere, noe som i teorien vil redusere utgifter og ressurser brukt på sykdom.

Noe av det man som forbruker kan gjøre er å handle økologisk kjøtt (det betyr dog ikke at det ikke har fått kraftfôr) mat og støtte opp under økologisk matproduksjon og produksjon av dyr som er behandlet ordentlig, spise kortreist mat, spise mindre korn, mindre sukker og spise alle typer animalske produkter, inkludert innmat. Støtt også opp under de som vil drive godt dyrehold og godt landbruk.

Det egentlige spørsmålet i denne debatten slik jeg ser det er: Hvis du er en miljøforkjemper, hvorfor spiser du da korn?

33 kommentarer om “Om kjøtt og miljø”

  1. Godt skrevet. I
    I vårt bratte land er det også plass til mye mer sau og geit. Disse kan også utnytte arealer hvor det er bratt, er mye kratt,helt fra holmer og skjær til høyfjellet,
    Mange steder på vestlandet kan sau og geit gå ute hele året.
    Et annet argument, mot kornproduksjon er at det er umulig uten mineralgjødsel og sprøytemidler (Roundup).
    Kornproduksjon ødelegger ikke bare helsa vår og husdyrenes, Til og med skogens konge, elgen spiser korn fra åkerkantene når den får sjans, Det gir oss et mindre sunt elgkjøtt som ikke smaker elg.

    Liker

  2. Dette var et fantastisk innlegg, Pål. Du treffer spikerhoder på rekke og rad og jeg håper virkelig poengene dine blir tatt seriøst av de som debatterer disse spørsmålene. Det er lov å håpe.

    Joel Salatin gjør som du nevner en fantastisk god jobb med å opplyse rundt bærekraftig jordbruk, men altfor ofte så taler både han og hans meningsfeller for døve ører, noe den ferske debatten, Don't Eat Anything With A Face, er et eksempel på: http://intelligencesquaredus.org/debates/upcoming-debates/item/910-dont-eat-anything-with-a-face&tab=2

    Liker

  3. Bra skrevet Pål!
    Jeg har forresten hør fra gårdbrukere som driver økologisk at de bruker likevel litt korn (er ikke korn forsåvidt et gress?) i fôret for å få opp proteinandelen i kosten. Nå kjenner jeg ikke til næringsinnholdet i villgress, eller behovet for protein hos storfe, men fra naturens side er vel naturlig at de spiser det de kommer over på beite. Fra gress til blomster, blader, ev viltvoksende korn osv. Organisk materiale som ofte bare forsvinner til ingen nytte som mudder i den lokale innsjøen.

    Liker

  4. Applaus!

    Jeg har lenge villet sagt at det er overbefolkning som er det største problemet, men dette er et argument som blir særdeles dårlig motatt av miljøforkjempere («Herregud, vis nå litt MENNESKELIGHET da!»). Men jeg mener fortsatt det. Jeg er ufattelig glad for at noen andre også tørr å bruke dette argumentet.
    Det er mye verre å ha en overbefolket planet med altfor mange syke, der ressursene går til enten matproduksjon eller helsevesen, enn at vi er færre mennesker i verden og alle er friske. Tenk på hva vi kunne brukt ressursene våre til!

    Takk Pål, og god jul!

    Liker

  5. Ser du vil skille mellom klima og helse i denne debatten, men siden du bringer helse på banen:
    «Begynner man å blande inn ikke-vitenskapelige meninger om at vegetarkosthold eller vegansk kosthold skulle være sunnere, inn i denne debatten så har man tapt.»

    Hva om blan blander inn vitenskapelige studier som antyder at et plantebasert kosthold er sunnere? Du vet at der er vitenskapelige «beviser» i begge leire. Er du villig til å overveie sånt?

    Liker

  6. Hei Hans Magnus

    Det er selvfølgelig åpent for å diskutere kosthold. Et plantebasert kosthold kan være sunt, men med all sannsynlighet ikke så sunt som et som inneholder animalske matvarer. Og om et plantebasert kosthold er sunt så er det ikke på grunn av fraværet av animalsk mat, dette finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for å tro. Det finnes altså ikke vitenskapelige bevis for å tro at plantebasert kosthold er sunnere enn et animalsk basert kotshold. Det er dog noen som har overtolket eller feiltolket noen data til å tro dette og det kan gi illusjonen om to leire med like god bevisbyrde.

    Liker

  7. Det korte svaret er ja. Den gjengen der er ikke akkurat anerkjente vitenskapsfolk og om de sier at et planebasert kosthold er bedre enn et med mye animalsk mat fordi animalsk mat er usunnt så tar de feil.

    Liker

  8. Flott artikkel, som det meste du skriver.
    I forhold til ødeleggelse av toppjord og forørkning: holistic management og Alan Savory. Det er også et foredrag fra TED om han, veldig interessant! Tenk om flere hadde sett det…

    God helg 🙂

    Liker

  9. «Om noe, så er det er dyrking korn og soya som ødelegger miljøet, ikke kjøttproduksjon.»

    Så det du sier er at det faktisk er moderne industriell kjøttproduksjon som ødelegger miljøet ;).

    Liker

  10. Det folk har missforstått, man trenger ikke å spise en ku til vert måltid eller gris. Korn er jo nesten umluig å unngå, er korn i det meste. Inkludert kyr. Så mere fokus på mikrober og mindre satisng på dry som blir stappet i smale båser. Foretrekker sauekjøtt som har gått på ute beite hele året.

    Liker

  11. 1. Kun 10 % av energien fra ett næringsledd til et annet går videre. Det vil si at av 100 energienheter i vegetabilsk mat, vil kun 10 energienheter føres til dyret vi spiser. Dette fører til et tap av 90% energi, hvor man i stedet kunne ha utnyttet 100 % av energien om man bare spiste den vegetabilske maten.

    2. Produksjon av animalsk mat krever mye større landområder og ressurser enn vegetabilsk mat. 85 % av arealet av dyrket mark i Norge går til dyrefor.

    3. Jo mer og voldsom dyrking av mark, desto mer (overfor)bruk av verdifulle ressurser som vann, mineraler og næringsstoffer og god, dyrkbar jord. I tillegg pøser produksjonen ut masse CO2, faktisk mer enn all transport sammenlagt på verdensbasis.

    Konklusjon: hvis alle spiser mer vegetabilsk mat vil vi kunne kutte i den totale produksjonen og dermed skåne jorda, i tillegg til å redusere utslipp av CO2. Hvis alle hadde blitt vegetarianere over natta, hadde vi også kunnet brødfø dagens befolkning og flere til.

    Liker

  12. Irene: For det første. Les bloggposten før du kommenterer.

    For det andre:

    1. Jeg er kjent med grunnleggende termodynamikk. Energien forsvinner ikke, men tar andre former. At den tar andre former har ingenting å si i denne sammenhengen. Mengden energi i basen (sola) er utømmelig. Derfor er ikke dette et argument for å ikke spise kjøtt, men en tullete tilleggsopplysning om flyten av energi på tvers av økologiske ledd.

    2. Dyr som er laget for å spise gress, skal ikke få korn. Vi trenger ikke bruke mark på å dyrke mat til dyr, den dyrker seg selv. Våre dyr i Norge får svært mye av sin mat fra korn og soya fra utlandet selv om de burde gått på beite her hjemme. Bare om lag 3% av Norges areal er dyrka mark, mye mindre enn andre sammenlignbare land og mye av vår ubrukte mark kunne vært brukt til beite.

    3. Nei, når dyr beiter føres næring tilbake igjen til jorda, i motsetning til om man dyrker monokulturer som korn. Ingen verdifulle ressurser går tapt bare fordi dyr beiter. Etter den logikken burde man i så fall utrydde de fleste arter i verden som beiter.

    Konklusjon: vi har allerede mer enn nok mat til å brødfø alle i verden. Man trenger ikke bli vegetarianer, men fordele godene vi allerede har. Du baserer deg på feilaktig informasjon om du tror det motsatte. Sjekk datagrunnlaget og kildene dine. Å dyrke korn og soya er noe av det mest miljøødeleggende vi kan gjøre og er ikke bærekraftig i det hele tatt. Man må gjerne være vegetarianer, men om man er opptatt av miljøet eller helse spiser man ikke korn eller soya.

    Ville du bidra med noe fornuftig Irene, eller bare briljere med din egne ukunnskap?

    Liker

  13. 1. Takk for et belærende og barnslig skrevet svar. Kan ikke dy meg, må bare være barnslig tilbake. Det er litt morsomt som naturfagslærer å diskutere naturfag med en gymlærer. Tilgi meg for det.

    2. Jeg har lest bloggposten.

    3. Opprydding: Enig alt du sier om gress, rettferdig fordeling og forbedring av jordbruket. Rettelse: Soya og korn er to arter som ikke er skadelige i seg selv, det er dagens omfang som gjør det lite bærekraftig. Monokulturer av korn er skadelig, ja – ikke på grunn av kornet som art, men det faktum at det er en monokultur.

    4. Dumme meg, jeg glemte å referere til kildene mine! Alt jeg skrev i kommentaren er dokumentert i blant annet følgende lenker:

    http://www.gronnhverdag.no/nor/Bakgrunn/Kjoett
    http://www.nilf.no/publikasjoner/artikler/2011/forbrukeren_har_stort_ansvar_for_a_redusere_klimagassutslipp_fra_mat

    Har mange fler, men disse var veldig gode. Den siste artikkelen er skrevet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, vil tro den veier ganske mye. Dumt at du avskriver argumentet rundt energioverføringer mellom planter og dyr, fordi det er hovedårsaken til hvorfor dagens kjøttproduksjon ikke er bærekraftig. Hvis du leser lenkene jeg har lagt ved vil du nok forstå.

    Liker

  14. Bare hyggelig Irene

    Belærende er bra. Barnslig er for min egen mentale helse i møte fremming v farlig ukunnskap. Nå er jeg ikke gymlærer, selv om jeg for så vidt har jobbet som det også en gang. Men hva jeg jobber som eller hvilken utdannelse jeg har har ingen ting med saken å gjøre, spørsmålet er om jeg har rett.

    Når det er agt så kan det være at det er nettopp din bakgrunn som naturfagslærer som gjør at du ikke ser svakhetene med kildene dine og at du tror noe som kommer fra NILF er vitenskapelig bra kun fordi det kommer derfra. Det er det ikke, kildene er fulle av feil akkurat som det ofte er innen alle vitenskapelige feil. Store tidsskrifter som Lancet og BJM publiserer stadig artikler med store feil og mangler og som bidrar i negativ retning hva gjelder kunnskap. Jeg har lang erfaring med kritisk vurdering av forskning og ville aldri funnet på å stole på noe etter hvor det var publisert. Alt må vurderes for seg.

    Grunnen til at du blir så fornærmet er at du ikke er åpen for muligheten for at du tar fullstendig feil og at det du presenterer som en løsning kanskje vil gjøre verden til et langt verre sted. Gjør tankeeksperimentet: hva om det finnes kunnskap du ikke har som viser at du tar feil og at du forfekter noe som er til skade for miljø og helse. Det er dette som et mitt utgangspunkt og verdens helse og miljø er noe jeg er veldig opptatt av og et tema som er så viktig at jeg reagerer som jeg gjør.

    Grunnlaget for en debatt om dette emnet er at man må godta de etablerte og utvilsomme sannhetene som f.eks: mennesker kan ikke baserer seg på å spise korn eller soya, det er det for helseskadelig til. Vi er helt avhengige av den livrike overjorden. den trenger gressende dyr, kunstgjødsel er ikke et alternativ, næring som ødelegger overjorden må unngås.

    Jeg avskriver fortsatt argumentet om energioverføringer, og ingen av kildene dine gir meg noen grunn til å ikke gjøre det. I denne sammenhengen brukes det på samme idiotiske måte som termodynamikken innen overvektsforskning og troen på kroppen som et lukket system, uten at noen ser at de forsøker å bryte den andre termodynamikkloven og glemmer entropien.

    Storfe kan være CO2 nøytrale om man gjør regnskapet riktig. Se artikkelene under (se også artikkel om nitrogendiaoksid, som også må tas til betraktning). Rapporten til NILF sier jo også at om man lar dyr gresse er det minimalt netto utslipp av CO2 og det kan til og med gi negativ CO2 utslipp. Altså kan gressende dyr gi mindre CO2 utslipp en korndyrking. NILF skriver blant annet «grass based and manure rich crop rotations increase C-pool, whereas cereal production decreases» Det er bare ved bruk av mye maskineri, kunstgjødsel, transport av mat over lange avstander og dyrkning av monokulturer at CO2 utslipp blir et problem. Argumentene mine står derfor ennå ubesvart.

    Alle argumentene dine og kildene er basert på at beitedyr skal spise feil mat, det vil si korn og soya. De er også basert på at vi kan og bør spise korn. Det kan vi ikke. Hvis vi spiser kjøtt som spiser gress, vil mer CO2 bindes i planter, utslipp går ned og vi trenger ikke ødelegge helsa. Beitedyr er ikke et problem, de er løsningen. Kjøtt er ikke usunt, Korn er usunt både for helse og miljø. At du forsøker å fremme et vegetarkosthold er fullstendig feil løsning både på klimaproblemer og helse. Du gjør ikke godt, du gjør det verre fordi du mangler kunnskap om emnene og fordi du mangler kildekritikk.

    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0308521X10000399
    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0065211309030016
    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1462901109000173
    http://www.nature.com/nature/journal/v464/n7290/full/nature08931.html

    Liker

  15. Du sier at jeg mangler kildekritikk når jeg refererer til IPCCs femte klimarapport. Dette er en rapport utarbeidet over mange år og av tusenvis av internasjonale uavhengige forskere som tydelig sier at menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å varme opp kloden vår. Den lenken jeg gav deg er IPCCs forslag til endringer i befolkningen for å nå togradersmålet. De få der ute i verden som ikke er enig i IPCCs rapport og konklusjoner går oftest under kategorien “klimaskeptikere”. Det virker ikke for meg som at du egentlig er det.

    I samme slengen som du kritiserer min tilsynelatende mangel på kildekritikk, viser du selv til kilder du kanskje ikke har tittet godt nok på. Det gjorde jeg. ScienceDirect er et publiseringssted under selskapet Elsevier. Det har vært flere kontroverser rundt dette selskapet, blant annet en boikott og underskriftskampanje de fikk slengt etter seg av flere tusen forskere og akademikere. Dette var på grunn av Elseviers støtte til et svært omdiskutert lovforslag som ble sagt ville svekke kildekritikk og riktig informasjonsformidling.

    Jeg skulle gjerne diskutert dette emnet videre med deg, men det går nok ikke. Det er egentlig ikke så viktig for meg at du ikke er enig. Problemet ligger i at du fornekter eller forvrir allment akseptert vitenskap og selv refererer til mennesker som tilbyr en alternativ forklaring selv om de verken har kompetansen eller empirien til å vite noe om det. Jeg er enig i at man skal være kildekritisk og stille spørsmål ved “vedtatte sannheter,” men vi kommer ikke unna at det er noen ting her i verden det er vanskelig å motbevise. For eksempel tyngdekraften. Det er bare å hoppe ut av vinduet og sjekke selv om man ikke tror.

    Ferdig snakka.

    Liker

  16. Hei Pål Jåbekk,

    først vil jeg takke for nye perspektiver og innspill i en spennene problemstilling. Selv har jeg vært medlem av Framtiden i våre henders lokallag i over 1,5 år, og er selv spent på den nye matkampanjen som ble startet for litt siden.

    Rent psykologisk har mennesker en lei tendens til å lytte til fakta og meninger fra folk man liker versus folk man ikke liker. Og uenighet fører ofte  til redusert grad av «like». I en viktig debatt som denne er dette noe å være klar over. Beste argument må vinne.

     I likhet med det du skriver under «For det tredje:», så er også konklusjonen i oikos-rapporten, at gress skal brukes, og ikke kraftfôr. Samtidig får det meg til å tenke på hvor mange storfe vi klarer å fø hvis vi ikke skal gi dem kraftfôr? Og vil ikke en naturlig konsekvens av at vi kan holde færre dyr bli at prisen blir høyere og at vi spiser mindre?

    http://www.gronnhverdag.no/nor/Bakgrunn/Kjoett

    Denne lenken påpeker nemlig akkurat det samme som du, at kjøtt fra gress er god ressursutnyttelse, men så stiller de spørsmål ved hvor mye av dette gresset kommer fra naturen selv. Vet du noe om det?

    Også Oikos-rapporten, som jeg har sett på, og Utviklingsfondet sin rapport om «Superbonden» fremhever at produksjon og bruk av kunstgjødsel er en stor utslippskilde. Og de er selvsagt enige i resten av kritikken din, der gjerne konvensjonelt jorbruk (utstrakt bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel og monokultur) er årsaken til mange av problemene.

    For å være ærlig så tror jeg at når man starter en kampanje som kritiserer kjøttforbruket i Norge, så er det lett for at kjøtt generelt blir fy fy. At du fremhever bærekraftig dyrehold bør derfor absolutt få den plassen det fortjener, og er nyttig kunnskap for klima- og miljøorganisasjoner.

    Sukker, tobakk og bomull. Utfordringene med matmangel i dag handler vel først og fremst om fordeling av ressursene, og at svært mye kastes. Foruten ditt forslag om at vi ikke skal dyrke mat som er usunn for oss, hvor mange mennesker kan vi fø om arealene som brukes til nevnte industrier brukes til matproduksjon, tror du? 
    Å støtte opp om helhetstenkning i matproduksjonen tror jeg mange organisasjoner og enkeltmennesker innser er lurt. Å spise kortreist mat, variert og alt som dyret tilbyr, tror jeg er forslag også Framtiden i våre hender støtter opp om. Økologisk kjøtt er faktisk noe jeg har lurt på om eksisterer, og det er en god nyhet å finne ut at det gjør det. 
    De politiske forslagene du har tror jeg som sagt støttes av Framtiden i våre hender, men utfordringen med vannbruken og regnestykket om hvor mye fôr som trengs per kilo kjøtt, gjør at målet foreløpig alltid vil være at vi i Norge på sikt må halvere forbruket av kjøtt og melkeprodukter. Hva gjelder korn og soya derimot,  er dette svært viktig informasjon. Korn og soya er i seg selv, så vidt meg bekjent, ikke underlagt noe kritisk søkelys. Når Framtiden i våre hender foreslår en økt overgang til plantevekster i kosten vår, så er det fra et helseperspektiv svært viktig at det vi går over til er godt for oss. 

    Så takk for en spennende artikkel med nye innsikter for min egen del, og at du bidrar til at sjeldnere kunnskap blir spredd.

    Liker

  17. Hei,

    Jeg er helt enig. Om man forer alle kyr med bare gress, så løser det enormt mye av problemet. Deriblant problemet med at det aller meste av korn og soya som dyrkes, går nettopp til kyr som vi avler opp til vår mat [1]. Slutter vi med det, får vi mindre kyr, vi må spise mindre kjøtt, og færre drøvtyggere spyr ut metan i atmosfæren.

    Jodamenja, bøfler ja, litt av et argument. Bra vi byttet ut en samlet flokk (estimert) på 75 millioner bøfler [2] mot slakt av 33 millioner kyr i USA årlig [3], og med et temmelig enkelt estimat av at for hver slaktet ku så finnes det minst to levende kyr til for å holde produksjonen oppe så har man faktisk erstattet 75 millioner bøfler med i størrelsesordningen 100 millioner kyr som holdes innenfor langt mer begrensede områder enn bøflene ble holdt – noe som får store konsekvenser for lokal vannkvalitet [4]. Samtidig ser vi at buskapsoppdrett er en av de største årsakene bak destruksjon av regnskog [5].

    Så ja, la kyr gresse – og bare gresse. Vi er helt enige. Faktisk – la all oppdrett av animaliske ressurser være på gress. Det løser en så stor del av problemet at du nok må bite i deg dine egne ord om at økt kjøttforbruk er mulig.

    [1] http://www.news.cornell.edu/stories/1997/08/us-could-feed-800-million-people-grain-livestock-eat
    [2] http://deltafarmpress.com/livestock/buffalos-decline-tragic-part-national-history
    [3] http://data.fao.org/dataset-data-filter?entryId=857d1a1d-103c-4ceb-8c72-9a034785b3f3&tab=data&type=Measure&uuidResource=aef68d02-5a1d-4d24-b9c5-40fa468fe94e
    [4] http://www.epa.gov/region9/animalwaste/problem.html
    [5] http://www.fao.org/ag/magazine/0612sp1.htm

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s