Kategori: Kjøtt

Når kultur og biologi kolliderer – del 1

“Perhaps our greatest distinction as a species is our capacity, unique among animals, to make counter-evolutionary choices.”

Jared Diamond

Vi mennesker kan skylde mye av vår lidelse og sykdom på vår uheldige evne til å ta antievolusjonære valg. Mange av sykdommene som rammer oss skyldes i stor grad det vi kaller evolusjonær mismatch, det vil si et misforhold mellom hva vi gjør og hva vi er best tilpasset. Ikke overraskende får dette negative konsekvenser, ikke bare i form av sykdom, men også gjennom hvor lykkelige og tilfredse vi er. De sykdommene vi lider mest av og dør mest av er alle kategorisert som livsstilssykdommer, det vil si at de forårsakes i større eller mindre grad av en dårlig livsstil. Dårlig livsstil må nødvendigvis defineres som en livsstil som går imot det vi trenger og er best tilpasset, ettersom evolusjonen aldri lar arter tilpasse seg en «usunn» livsstil. Da dør de ut.

Et eksempel på en klassisk mismatch fra hverdagen er hvordan vi i moderne samfunn tuller med vår søvn og døgnrytme, noe som gir store negative effekter. Vi velger for eksempel å sove etter klokka, arbeidstid, hvordan samfunnet er organisert eller TV programmer, fremfor når sola går opp og ned. Og når det blir kveld og kroppene våre trenger mørke, slår vi på lys og fortsetter gjerne våketiden med å lyse oss i øynene med ulike skjermer som får hjernen til å tro at det ikke egentlig er kveld ennå.

Et annet eksempel på generell alvorlig mismatch er vårt kosthold. Vi spiser mat som aldri har eksistert i naturen, mat vi kan spise selv når vi egentlig er mette (noe som er et dårlig tegn), og vi spiser etter klokka, fremfor når vi er sultne. Vi går sjelden sultne og spiser minst av det våre forfedre spiste mest av.

I det hele tatt gjør menneskedyret fryktelig mye rart og utvilsomt mye dumt på grunn av ulike kulturelle føringer som dytter oss vekk fra det vi er best tilpasset. Dette får naturlig nok konsekvenser for vår biologi, vår helse og vårt velvære. Det meste av vår kunnskap tyder på at vi i snitt kunne vært langt friskere, sunnere, tilfredse og lykkelige om vi levde mer etter biologiske retningslinjer enn kulturelle.

Dette med mismatch og det at vi gjør så mye uheldig med oss selv er ikke noe nytt, men jeg har reagert på at det den siste tiden ser ut til å blåse spesielt kraftig fra den kulturelle siden og biologien blir glemt, bortgjemt eller oversett. Til sammen utgjør disse skumle strømningene en trussel mot vår lykke og maler et dystert bilde av fremtiden om vi følger dem.

Mat og klima

Den mye omtalte Eat-Lancet rapporten, en rapport utarbeidet av en gruppe mennesker som tror (tro er helt riktig ord i denne sammenhengen) sterkt på vegetarisme og veganisme og som har flere av de største matselskapene i verden i ryggen, vil ha de fleste av oss til å spise vegetarisk eller vegansk. Forfatterne av rapporten har som mål (i hvert fall ifølge dem) å forbedre både vår helse og klimaet. Men vitenskapen støtter ikke en påstand om at plantebasert kost er sunnere enn et kosthold med mye animalsk mat. Rapporten har naturlig nok fått mye kritikk på grunn av disse feilslutningene. Vi er utvilsomt godt tilpasset, og strengt tatt avhengige av, animalsk mat. Dette er den mest næringsrike maten og ingenting ved animalsk mat har blitt vist å være usunt i seg selv. B

øker og vitenskapelige artikler er skrevet i bøtter og spann med gode vitenskapelige argumenter for hvorfor det for eksempel er feil å si at mettet fett eller rødt kjøtt er helseskadelig. Ingen av argumentene er blitt motbevist, men de blir ofte oversett. Samtidig tyder økologiske data på at et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for klimaet er å forbedre den dyrebare overjorden i verden. Vi trenger mer gress og andre planter som vokser i en jord som yrer av mikroskopisk liv. Det gjøres best gjennom å la dyr gå på beite, dyr som vi kan og bør spise. Det vi garantert ikke burde gjøre er å dyrke vekster som utarmer jorda og som tvinger oss til å bruke både kunstgjødsel og sprøytemidler. Det er slike vekster menneskene bak Eat-Lancet vil at vi skal spise i stedet for beitedyr.

Med andre ord, det å spise dyr som går på beite ser ut til å være et viktig tiltak både for vår helse og for klimaet, stikk imot det Stordalen og andre vil ha oss til å tro. Årsaken til diskrepansen i budskap ser ut til å være at temaene helse og klima har blitt knyttet til ideologier. Og der ideologier går inn, går rasjonalitet ut.

Det er flere ulike aspekter ved vår kultur som skaper slike grupper av mennesker med  en felles kampsak, vitenskapelig støttet eller ei, og som så forfølger den med en troendes overbevisning, og i Stordalens tilfelle, med en korsfarers metoder. Det er likefullt og til syvende og sist tro som nå holder på å endre vårt samfunn til det verre, ettersom troen går imot det vi vet om både våre kroppers biologiske behov og grunnleggende prinsipper om bærekraft.

Foreldrepermisjon

Nylig gjorde vår regjering det som i mine øyne er et av de mest forferdelige eksempler på antivitenskapelige politiske tiltak siden Kjell Magne Bondevik ville fjerne evolusjonslæren fra skolen. Bondevik fikk ikke gjennomslag for hans antivitenskapelige religiøse budskap, men den nye foreldrepermisjonsordningen ble gjennomført. Med innføringen av den tok vi som samfunn et langt steg tilbake i tid til et mindre sivilisert samfunn da man ikke forsto verken biologi eller evolusjonsbiologi. For de av oss som nå er i barneproduserende alder betyr den nye ordningen at vi nå må spare opp penger for å kunne ta ulønnet permisjon om vi ønsker det som beviselig er best for mor og barnet. Det, eller å flytte til Sverige.

Det er lite ved vår moderne oppvekst i de første leveårene og vår familietilstand som ligner på slik det var for mennesker i tusenvis av år før vår moderne tid. Vi ser ut til å være best tilpasset å bo i grupper på rundt 100-200 individer. Nye barn ble passet av hele flokken, inkludert familie, venner og ikke minst eldre barn. Mødre ammet i mange år. Både som en viktig kontraseptiv metode, men også fordi morsmelk er en drikkekilde som ikke inneholder eventuelle smittekilder som kan finnes i vann i naturen. Og det var en alltid tilgjengelig og veldig næringsrik kilde til mat og væske. Men det er mye som er bra og nyttig med morsmelk: den er som nevnt kjempe næringsrik, men den gir også masse oligosakkarider som skal fostre opp nyttige deler av tarmmikrobiomet og den gir barnet immunitet mot sykdom. Alt dette er før vi har snakket om fordelene ved amming som ikke er direkte knyttet til morsmelken, blant annet det å knytte bånd med mor, stressreduserende effekter, mors innebygde behov og driv til å amme og behov for å være nær sitt barn og så videre.

Nå i moderne samfunn ammer man kortere enn i mesteparten av menneskets historie, ofte bare noen måneder. Barnet passes mest av de få medlemmene i kjernefamilien og blir plutselig sendt i en til en institusjon med en helt ny gruppe mennesker hvor det skal tilbringe mesteparten av sin våkne tid, ofte før det kan gå. Der er stressnivået høyt, det er ingen mor som bærer barnet inntil seg i rolige daglige gjøremål slik mennesker alltid har gjort, det er mange mennesker der, mange andre barn å forholde seg til og de er konstant tett på.

Men vår vitenskapelige baserte kunnskap tyder på at barn har det best om de er lenge sammen med mor i sin første levetid og mest sannsynlig har best av å bli ammet i hvert fall det første leveåret. Det meste tyder på at dette er det beste for mor også, i hvert fall om hun ønsker det. Mødre spiller en helt spesiell rolle for spedbarn, en helt annen enn far naturlig nok, derfor kan man ikke likestille mors og fars rolle i starten av et barns liv. Dette er grunnleggende biologi.

Inntil i fjor kunne i det minste mødre ta ut permisjon nok til å være hjemme og amme sitt barn i nesten et år (49 uker), noe som bare skulle mangle om man vil kalle seg et sivilisert samfunn. Nå kan de ikke lenger det (maks 40 uker, egentlig mindre siden permisjonen må starte noen uker før barne blir født), ettersom politikere i likestillingens navn (det vil si at man i praksis benekter biologiske forskjeller mellom kjønnene) sa at mor skulle få mindre permisjon og far mer. Man kan ikke lenger velge selv. Tvungen likestilling er i prinsippet antibiologisk og antivitenskapelig.

Men far kan ikke amme. Far er ikke mor. Vi er ikke laget for å bli ivaretatt av far alene fra vi er så små og mor er ikke laget for å lett skulle gå fra sitt barn så fort eller å komme seg fysisk og mentalt så fort. Og i hvert falle ikke i det moderne samfunnet hvor mødre tradisjonelt får lite hjelp av en utvidet flokk. Tanken på at foreldre ikke lenger skal kunne velge selv hvordan de fordeler sin permisjon på grunn av kunnskapsløse politikeres overformynderi er kvalmende. Den nye permisjonsordningen fører til et mer unaturlig oppvekstmønster for barnet og mer unaturlig foreldreperiode for foreldrene. Ordningen er antivitenskapelig, stikk i strid med grunnleggende biologi og den vil gjøre oss sykere. Den er også er en av de få tingene som gjør at jeg skammer meg over å bo i Norge.

Skolen

Som om de ovennevnte eksemplene på kollisjoner mellom kultur, idealisme og biologi ikke var nok, dukket nylig seriøse forslag opp i mediene om hvordan vi kan gjøre skolen enda verre for barna våre. For i 2017 oppnevnte Kunnskapsdepartementet en ekspertgruppe som skulle forske på hvorfor og hvordan kjønnsforskjellene i skolen oppstår, og de skulle komme med forslag til tiltak for å motvirke slike forskjeller. Mandag 4. februar overleverte utvalget rapporten: «Nye sjanser – betre læring, Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Ekspertutvalget viser i rapporten at gutter gjør det og har det litt verre på skolen enn jenter. Fremfor å gjøre noe med de åpenbare årsakene til dette, foreslår de blant annet mer skole som et botemiddel. Dette er ikke et av de le eller gråte øyeblikkene. Dette er et reint gråte øyeblikk.

Det er mulig det ikke er øyeblikkelig åpenbart for en leser hvor vanvittig dette forslaget er, så la oss bare først ta grunnlinjene i skolesystemet vårt.

Vi mennesker blir som de fleste andre dyr født med en iboende nysgjerrighet til mange ting, med en utforskertrang, skapertrang og kreativitet, og ikke minst med en evolusjonært lagret lekende tilnærming til verden. Barn kan lære de utroligste ting og deres nysgjerrighet og læringsmotivasjon er vanskelig å ødelegge. Med mindre vi plasserer dem i skolen da.

I skolen kan man ikke lenger lære det man vil lære. Man kan ikke følge sine interesser og nysgjerrighet. Man må lære det man blir fortalt at man skal lære i det tempoet skolen sier at man skal lære det, og om man ikke følger snittet i tilegnelse av vår nøye utvalgte kunnskap, bryter helvete løs. Da har vi en masse systemer på plass for å sørge for at barnet forstår at det er barnet det er noe galt med, og ikke skolesystemet.

I skolen kan man ikke vente med å lære seg å lese til man er 10 år om man vil det, selv om det ville vært det eneste naturlige å gjøre om skolesystemet faktisk tok hensyn til individuelle forskjeller. Ikke bare kan ikke barn lære det de vil lære, men de blir også testet regelmessig på det de lærer, de blir gradert offentlig på deres kunnskap og de har flaks om de ser noen som helst relevans i det de lærer for sitt eget senere liv.

Om du skulle designet et system hvis mål var å drepe barn nysgjerrighet og ønske om å lære, ville det sett ganske likt ut som dagens skolesystem. På toppen av det hele tvinges barn i den offentlige skolen til å gjøre mesteparten av læringen sittende stille ved en pult, på en stol. Og for å toppe hele dritten, gis barna i den offentlige skolen oftest lekser, skolearbeid, som tar fra dem livet utenfor skolen også. Jeg gruer meg til min datter skal begynne på skolen.

For å bøte på det faktum at gutter naturlig nok gjør det dårligere på skolen enn jenter (det er naturlig for det er store forskjeller mellom kjønnene og vi må anta at et rigid system som skolesystemet vil favorisere ett av kjønnene), foreslås det i kjølvannet av den nye rapporten at barn fra 1-4 klasse må være lengre på skolen og gjøre mer «gutteaktiviteter» som å være i fysisk aktivitet. I tillegg brukes lekser som en unnskyldning for å innføre heldagsskole fordi barn da kan gjøre leksene på skolen. Det er den komplette idioti og glade vanvidd.

Dette forslaget er feil og uansvarlig på så mange måter, ikke mint fordi løsningen på problemene er åpenbar og enkel. Om vi i stedet for å forsøke og få vår biologi til å passe inn i det allerede eksisterende (og helt tilfeldig lagde) skolesystemet, kunne tilpasset skolen til våre behov, ville alle problemer vært løst. Det er ikke noe problem at gutter og jenter liker forskjellige ting eller flinke på ulike ting. Hadde vi bare endret skolen slik at alle elever i større grad kunne følge sine egne interesser, helt uavhengig av kjønn, ville problemene vært løst. Om ikke alle måtte lære det samme i samme tempo hadde problemene vært løst. Det er skolen slik vi gjør skole idag som er problemet.

Det finnes skoler som tar hensyn til vår natur og lar barn lære etter sine behov og ønsker. Det finnes mange rundt i verden, men dessverre ingen i Norge. Det finnes skoler der barn og ungdom får velge selv hva de lærer og i hvilket tempo og det går helt fint med disse barna når de blir voksne. De kommer inn på skolene de ønsker og får jobbene de ønsker. Det går helt fint. Den amerikanske psykologen Peter Gray er en av dem som skriver om slike demokratiske friskoler i sin bok Freedom to learn. Den anbefales. Lars og jeg har også snakket med han om dette på vår podcast og episoden kan høres her.

Skolesystemet er i seg selv grunnleggende antivitenskapelig og antievolusjonært, ettersom det ikke er utformet verket for å ivareta våre naturlige behov eller utformet etter det vitenskapen forteller oss er den beste måten å lære på. Det kommer til å bli en fantastisk dag, den dagen samfunnet våkner opp og innser hva vi gjør med barndommen og hvor dårlig skolesystemet egentlig er. Da kan vi sammen gjøre noe med systemet, slik at alle barn kan bli det de ønsker og fortjener å bli.

Jeg sier ikke at alle skoler må bli slike demokratiske friskoler, men de må i det miste være en viktig del av idealet vi strekker oss imot. Det er mange grep vi kan gjøre i den eksisterende skolen. Vi kan slutte med karakterer, vi kan slutte med sittevedpult-undervisning, vi kan la barn få større valgfrihet i både hva de lærer og i hvilket tempo, vi kan la all læring være mer fysisk aktiv og ikke minst kan vi og bør vi forby lekser.

Jeg anser lekser som et skammelig overgrep i fra skolenes side, hvor de presser seg inn på barns fritid og tar fra dem enda mer av deres barndom og tid til å utfolde seg fritt enn det skolen allerede gjør.

Fra naturens side er vi ekstremt godt laget for å lære de utroligste ting, men vi er forskjellige. Vi har forskjellige ønsker, behov, egenskaper og utfordringer. Og læring skjer best gjennom en indre motivasjon, et ønsker om å lære, ikke gjennom å bli fortalt både hva og hvordan vi skal lære. Hadde skolen tatt hensyn til både vår grunnleggende biolog og de grunnleggende biologiske forskjellene mellom oss, også forskjeller mellom kjønnene, hadde den den tillatt langt mer frihet til læring enn den gjør.

Det stikk motsatte av å ta hensyn til vår biologi er å gjøre mer av det samme, mer skole, mindre frihet, mindre fritid. Det er det som nå foreslås. Dette er ikke forlag som er basert på forskning som viser at dette er en god måte å gå frem på. Forslagene er eksperimenter. Eksperimenter på våre barn, på samme måte som det var et eksperiment å la 6-åringer starte på skolen. Og det er så inderlig trist å se hvordan våre kunnskapsløse politikere og andre som styrer og former vår hverdag gang etter gang gjør valg, ofte med gode intensjoner, som fordi de bryter med våre biologiske behov gjør verden til et verre sted å leve.

Det vi trenger nå, er folkeopprør!

Litt av hvert siden sist, november 2014

Boy oh boy oh boy! Det går unna for tiden gitt.

Forrige «Litt av hvert» post kom i september, så denne blir litt fyldig.

Kostkonferansen i Stavanger i starten av november var en suksess og veldig spennende å være med på. Takk til dyktige arrangører og foredragsholdere.

Jeg hadde nylig en hyggelig helg på Lille Månes Høstkonferanse. Det ble også tid til mye tullprat på bakrommet med blant annet Eyvind Teigen Stueland (a.k.a. Steinaldermann). Jeg holdt også et kort innlegg på vegne av foreningen Kostreform for bedre helse. Alt i alt var det en spennende konferanse med mange gode og interessante foredrag.

Torsdag 27. november kommer jeg forresten til Drammen for å holde foredrag om naturlig mat og trening. Håper alle interesserte tar turen innom.

Da Sara Lossius nylig kom til Larvik for å holde foredrag om paleolivsstilen, og jeg også snakket kort om trening for helse og prestasjon, møtte hele 100 personer opp. Det er veldig spennende å se at stadig flere får øynene opp for disse aspektene ved helse og livsstil.

Leder av Kostreform, Erik Hexeberg, har fortsatt debatten om de offentlige kostholdsanbefalingene, i Dagens Medisin. Les innlegget her.

Jeg har skrevet et lite innlegg hos Naturlig Liv (og akkurat kjøpt meg en Butterbell derfra som jeg gleder meg til å ta i bruk).

Aftenposten rapporterer om at Vibeke Skofterud sliter med vekta. Det er alt for ofte vi hører om idrettsutøvere som sliter med mat, med vekt, med helse og prestasjon fordi apparatet rundt dem ikke har nok kunnskap. Vibekes problemer kunne garantert lett ha vært løst, men sannsynligvis ikke på olympiatoppens kostholdsråd.

Aftenposten slo forresten til med en praktartikkel i november kalt Melkefett – spiselig likevel. Artikkelen er tydelig inspirert av det som skjer ellers i verden med blant annet oppslag i Time  og New Scientist. Store deler av det vitenskapelige miljøet har visst lenge og argumentert godt i ulike tidsskrifter for at mettet fett ikke er skadelig. Ikke bare er ikke mettet fett skadelig, men det har aldri eksistert vitenskapelige data som rettferdiggjør å advare mot mettet fett. Denne kunnskapen begynner heldigvis nå å lekke ut til massene, som gradvis får øynene opp for at de har fått feil råd i lang tid. Så fortsett å spise smør i store mengder med god samvittighet.

Har du lite å gjøre, eller trenger du bare litt ny kunnskap og inspirasjon? Gå til AncestryFoundation sin Youtubekanal. Der ligger en mengde spennende foredrag om ulike temaer.

Stephan Guyenet gir deg menneskets evolusjon med kjøtt her.

Her er en lang, men spennende artikkel i The New Yorker kalt Elité Meat. Den stiller blant annet spørsmål ved om kjøttinntak i seg selv egentlig er et klimaproblem og den tar opp problemer med industriell storskala kjøttproduksjon.

CBS hadde et kort og fint innslag om Paleolivsstilen hvor blant annet Nom Nom Paleo var med. Har du ikke Nom Nom Paleo appen, anbefaler jeg den på det varmeste.

Så til dagens lille utblåsning: Erik Hexeberg gjestet Dagsnytt 18 for å prate om «trenden» med å ta matvarer og matvaregrupper ut av kostholdet. Opplysningskontoret for meieriprodukter var også der og vil selvfølgelig ikke at noen skal slutte med meieriprodukter. Lege Jørgen Skavlan var også tilstede og uttrykte bekymring for barn som ikke får i seg melk og korn (melk og korn ble ikke spesifisert, men for meg virket det som om det først og fremst var disse matvarene de snakket om).

Skavlans fremtoning klarte å øke både mitt og andres blodtrykk betraktelig. Jeg er selvfølgelig ikke tilhenger av at folk uten kunnskap om ernæring tar bort sunne matvarer, men om man tar bort korn og melkeprodukter og tar inn mer kjøtt, fisk og grønnsaker så er det bare positivt. Det gir mer næring og mindre potensielle skadelige stoffer. Skavlan har tidligere gått i spissen for en økt skepsis, noe som selvfølgelig er bra, men som skeptiker selv synes jeg han burde skamme seg. Han gir kunnskapsløse og utdaterte råd og forkaster andres kunnskap basert på sin egen manglende innsikt. Og dette er det motsatte av skepsis. Det er det motsatte av fornuft, rasjonalitet og logikk. Ekte skepsis innebærer blant annet at man kontinuerlig tar til seg ny kunnskap og setter sin gamle kunnskap på prøve. Hvor mange artikler om ernæring knyttet til korn og melk tror dere Skavlan egentlig leser i uka? Jeg tipper ingen. Jørgen Skavlan setter i mine øyne skeptikere i et dårlig lys (ordet skeptiker er bare positivt i mine øre). Og bare det faktum at han viser til Andreas Wahls program, Folkeopplysningen, viser at han har tatt et langt steg vekk fra et rasjonelt tankesett. Det programmet er ingen god formidler av naturvitenskapelig metode.

Alle skeptikere kan ta litt feil innimellom. Richard Dawkins kan for eksempel mye om mye og har en høy stjerne i min bok, men gikk på en smell nylig da han forsøkte å si noe rasjonelt om helse og kosthold. Det fikk han også høre fra et stort publikum. Han kan jo ikke noe om emnet, men antok at han kunne gå inn i det feltet på samme måte som andre felt. Den samme fellen har blant annet også overskeptiker Ben Goldacre gjort da han forsøkte seg på å si noe om kosthold og helse. Felles for alle disse skeptikerne er at de tror de kan gå inn i ernæringsfeltet, gjøre et kjapt overblikk, lese noen metaanalyser og reviewartikler og så ha nok kunnskap til å konkludere. Det de ikke er åpne for, eller klar over (og det er dette som er en brist i deres skepsis), at ernæringsvitenskapen er pill råtten og krever uhyre nøyaktig navigasjon. Det holder ikke å lese et par metaanalyser og reviewartikler fordi det eksisterer grunnleggende feil og mangler ved selve grunnlaget, terminologien og logikken i feltet. Så Jørgen, om du mot formodning har fovillet deg inn her og leser dette: Skjerp deg!

Og til slutt noe for de mer faglig interesserte, her er noen spennende artikler jeg har kommet over siden sist:

From lifetime to evolution: timescales of human gut microbiota adaptation.

Do ketogenic diets really suppress appetite? A systematic review and meta-analysis.

Resistant Starch in Food: A Review.

Diets high in protein or saturated fat do not affect insulin sensitivity or plasma concentrations of lipids and lipoproteins in overweight and obese adults.

Evidence that Humans Can Taste Glucose Polymers.

The Saturated Fat, Cholesterol, and Statin Controversy A Commentary

Favourable effects of consuming a Palaeolithic-type diet on characteristics of the metabolic syndrome: a randomized controlled pilot-study. 

Litt av hvert fra april

Denne posten kommer egentlig litt seint, nå som vi er godt ute i mai, men bedre seint enn aldri og alt det der. Det skjedde spennende ting i april også. En av grunnene til at denne posten kommer seint er at jeg har fått erfare hvordan det er å sy en sprukket menisk. Det å se på og erfare helingsprosesser og å se tydelig muskelsvinn i beinet jeg har operert, er rett og slett en spennende og viktig erfaring. Om sansene våre er rengjorte og klare kan man bruke rekonvalesenstid på å erfare hvordan muskler tilpasser seg ny oppgaver og nye skjevheter i kroppen som følger av at man må stå på ett bein. Hadde det ikke vært så fordømt upraktisk så burde man skade seg oftere bare for hvor mye man kan lære av det.

Jeg er også flere erfaringer rikere etter å ha skrevet en post her på bloggen om hvordan man bør spise kjøtt både for helsens og naturens skyld. Posten fikk utrolig mange visninger og vekket tydelig sinne hos mange. Den førte til at jeg blant annet ble beskyldt få å bare være ute etter å tjene penger og å stå i ledtog med gilde. Ingen av disse tingene stemmer forresten, jeg tjener ingenting på å skrive her og om jeg var ute etter flest mulige tilhengere hadde jeg i hvert fall ikke oppfordret til økt kjøttkonsum. Jeg er opptatt av fakta og det derfor jeg skriver her. Jeg står heller ikke i ledtog med gilde.

Et av hovedpoengene med denne posten om kjøtt er det faktum at det å spise dyr som spiser gress kan være langt mer bærekraftig enn å spise planter og i hvert fall enn å spise dyr som spiser korn og soya. Dyr vi skal spise skal selvfølgelig ha det godt mens de lever. Ser man på det store bildet er det flere ting vi burde gjøre for å sørge for økt bærekraftighet. Disse innebærer blant annet å slutte med dyrke miljøfiendtlige monokulturer som korn og soya, slutte å bruke jordarealer på sukker, bomull og andre tullete ting, slutte å kaste mat, og å spise kjøtt som ved å beite gjødsler jorda og sørger for at den viktige overjorden holder seg sunn. Faktisk tyder tallene på at vi fint kunne brødfødd hele verdens befolkning med mer kjøtt enn de spiser i dag om vi bare hadde fordelt resursene annerledes og sluttet å kaste mat.

Reaksjonene på forrige post illustrerer tydelig hvorfor jeg ønsket å skrive den. Mange har blitt så hjernevasket av stadige påstander om at kjøtt både er usunt å skadelig for jorda at de ikke er villige til engang vurdere muligheten for at det å spise kjøtt faktisk kan være en del av løsningen. Men for den villfarne ser den rette veien ut til å peke i feil retning, det er derfor man må skaffe seg et kart å studere det nøye.

Men over til noe helt annet, har du fått med deg at Sara Lossius fra bloggen Paleoliv kommer med bok i september. Det er verdt å glede seg til.

I april kom Vitenskapskomiteen for mattrygghet ut en ny rapport om økologisk mat som i medier ble slått opp fordi den visst nok sa at økologisk mat ikke var sunnere enn konvensjonell mat. Konklusjonen er selvfølgelig feil. Faktum er at man ikke vet hvor mye sunnere økologisk mat er. Konvensjonell mat inneholder for eksempel langt flere giftrester, men så lenge verdiene ikke overstiger de fastsatt grenseverdiene for hvert enkelt stoff så betegnes den som «lik» den økologiske. I VKMs egne ord: «Overvåkingsdata fra EU-land og Norge viser at økologisk mat inneholder mye mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat […]»

Professor i toksikologi ved Universitetet i Oslo, Ketil Hylland snakket på den spennende fagdagen i regi av Kostreform for bedre helse i april. Han snakket blant annet om hvor lite vi egentlig vet om skadeeffekter av giftstoffer i mat og at vi egentlig ikke vet noe om eventuelle cocktaileffekter (effekter som oppstår når man blir utsatt for flere forskjellige giftstoffer). Vil man være føre var, bør man fortsatt spise økologisk mat.

Også på fagdagen til Kostreform var Siv Hauge fra Sunt hjem, Emil Mohr fra Debio og Øystein Narjord fra Renskaug Vertsgård, som alle holdt spennende foredrag.

Vi mennesker er ikke mye å skryte av lenger, i hvert fall ikke når det gjelder fysisk form. Vi beveger oss lite, men kanskje verst er at det at det er de med lavest utdannelse og dårligst økonomi som beveger seg minst og samtidig har flest usunne vaner. Dette fører til stadig større sosiale forskjeller i helse.

I april ble det satt fokus på dårlig mat på idrettsarrangementer. Jeg er hjertens enig i at idretten bør gå foran som et godt eksempel, så lenge vi er klare på hva som faktisk er søppelmat. Brus, kaker og vafler hører i hvert fall ikke hjemme på idrettsarrangementer i en tid der mange av oss holder på å kose seg i hjel.

En ny studie som sammenlignet amerikansk kosthold med ketogent kosthold kom ut. Den bekreftet i grunnen tidligere studier som tydelig viser at for overvektige og diabetikere, så er ketogene kosthold svært effektive. Bill gir en god oppsummering her.

Erik Hexeberg skrev et godt debattinnlegg i Dagens Medisin om feilbehandlingen som har skjedd innen diabetes. Les det her.

Ha en fortsatt god mai måned alle sammen!

Spis kjøtt

«At various times it has been claimed that vegetarianism can end world hunger; end food cravings; reverse global warming; reverse heart disease; reduce violent crime; reduce cholesterol; improve the sex drive; end sexism; cure cancer, and usher in the Age of Aquarius. Apparently soybeans grow best in bullshit.»

John Durant

I det følgende bruker jeg ordet kjøtt i en utvidet betydning og mener i tillegg til muskler alt annet du finner på et dyr du kan spise, inkludert innvoller.

28. april gjestet Gunhild Stordalen NRK nyhetene og pratet om hvordan vi alle burde spise mindre kjøtt, både fordi det ikke var bra for helsa og fordi det ødelegger miljøet. Hadde hun gjort litt research hadde hun visst at kjøttspising både er godt for helsa og sannsynligvis også for miljøet, om man bare driver kjøttproduksjon riktig. Det er skummelt når mennesker med mye pågangsmot og mye makt, men lite kunnskap, jobber hardt for å nå sine mål. Mangelen på kunnskap kan nemlig gjøre at disse målene, om de blir nådd, vil virke negativt på oss alle.

Uten å gå inn på diskusjonen rundt kjøttspising og miljø, som tross alt er en diskusjon helt fristilt den om helse og som derfor ikke bør diskuteres i samme åndedrag, vil jeg nok en gang slå et slag for å spise kjøtt.

Du vet, vi mennesker har utviklet oss på et kosthold som i stor grad består av kjøtt. Jegere og sankere får vanligvis rundt 50% av energien sin fra dyr og ofte er tallet enda høyere. Selv sjimpanser, som i stor grad baserer kosten sin på frukt, og som vi mennesker skilte lag med for ca. 6 millioner år siden, spiser ofte kjøtt. Det kan være en utrolig opplevelse å se sjimpanser jakte i flokk med en utspekulert og skummelt intelligent taktikk. Mange aper spiser også en del innsekter som et viktig tilskudd i kosten.

Til og med dyr som pandaen, som tilsynelatende kun spiser bambus, spiser innimellom kjøtt som et viktig supplement til kostholdet. Og er man heldig, kan man fint oppleve et rådyr som står og spiser på et dyrekadaver. Kjøtt er så viktig og næringsrikt at til og med mange rene planteetere spiser det innimellom for helsas skyld.

Du kan komme borti personer som påstår at mennesker ikke er laget for eller tilpasset å spise kjøtt, men det er vanskelig å si noe som er mer feil enn dette. Vi har spist kjøtt i flere millioner år, og dette er noe vi vet med sikkerhet og som derfor ikke er noe som diskuteres faglig. Når vegetarianere eller veganere sier noe annet så er det fordi de har en helt annen agenda enn å spre kunnskap og god helse. Det finnes ingen menneskegrupper som i naturen har levd som vegetarianere – det er slik sett et av de mest unaturlige kostholdene man kan ha.

Dette synet på at plantespising er sunt og kjøttspising er usunt er i stor grad et resultat av historiske tilfeldigheter, som McGovern-komiteen i USA og til og med enkeltpersoner som opp i gjennom historien har blandet religion sammen med sitt syn på kosthold. Når mettet fett ble uskyldig dømt for å forårsake hjerte- og karsykdom var det mange som brukte det som en unnskyldning for å demonisere også kjøtt, som inneholder litt mettet fett.

Enda er det mange som påstår at rødt kjøtt gir kreft, men ingen forstår hvordan. Det finnes ikke plausible årsaksforklaringer og datagrunnlaget er sørgelig mangelfullt og svakt. Du kan lese litt mer om det her.

Eplet har blitt ett symbol på sunnhet mens steika har blitt et symbol på usunnhet. Men det er bare det, symboler. Vi mennesker kommuniserer i stor grad med symboler og påvirkes veldig av dem. Eplet er ikke akkurat sunt. Det er næringsfattig, menneskeskapt og ligner lite på sin ville forfar. Det er stappfullt av sukker, mens forfaren var langt surere, inneholdt mer fiber og mindre sukker. Det er urfrukt vi er laget for å spise, ikke den moderne sukkerfyllte.

Steika, om den kommer fra en gressfora gresseter, er lik det kjøttet vi har spist i millioner av år og som vi er laget for å spise. Det virker som det er mindre næringsforskjell mellom en moderne okse og dens ville stamfar (så lenge de begge spiser rett mat og dermed får lik fettsyreprofil i kjøttet) enn det er mellom et moderne eple og dets mindre søte stamfar. Vi må ikke la oss påvirke av symboler som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, eller av språklige etterlevninger fra en tid der eplet var et velkomment tilskudd i kosten fordi kostholdet var mangelfull og blant annet manglet vitamin C. I dag er det ikke et eple om dagen som holder doktoren unna, det er et kjøttstykke.

Det finnes studier som viser at vegetarianere er sunnere enn en kontrollgruppe med altetere. Men det finnes også studier som viser det motsatte og vegetarianere er mer utsatt for flere sykdommer enn altetere. 2 kjente studier som har vist at vegetarianere har mindre hjerte- og karsykdom enn en kontrollgruppe, ble gjort på en religiøs gruppe adventister, som har en rekke andre livsstilsfaktorer som skiller seg fra folk flest. Ser man på kjøttetende mormonere for eksempel, en annen religiøs gruppe som har mange restriksjoner på usunn livsstil, men som spiser kjøtt, så ser de også ut til å være sunnere enn kontrollgrupper. Vegetarianer sliter også ofte med helseproblemer som i studer knyttes til kostholdet, blant annet mangel på vitamin B12, lav beinmineraltetthet, høyere forekomst av mentale problemer, allergi, enkelte kreftformer og faktisk også aggressiv adferd (det er blant annet funnet en sammenheng mellom lavt kolesterol og aggressiv adferd). Det er i det hele tatt ikke noe vitenskapelig belegg for å si at det er sunnere å ikke spise kjøtt enn det er å spise kjøtt.

«On average, the women in the lowest quintile of red meat consumption reported eating an average of 1202 calories a day – so if the study was to be believed, many of the nurses were either extremely petite or starving to death.«

John Durant i The Paleo Manifesto om Nurses Health Study som brukes som argument for å unngå kjøtt.

Og hva med Kinastudien? Vel om du tror på det T. Colin Campbell presenterte så er det fordi du ikke har lest kritikken av studien hans godt nok. Konklusjonene i Kinastudien har liten faglig kredibilitet.

Vi er et pattedyr og dermed laget for å starte livet med den viktigste næringskilden av dem alle – morsmelk, en næringskilde som er alt annet enn vegetarisk. Vi trenger dyreproteiner og dyrefett. Logikken bak det å spise et dyr er fra naturens side svært enkel: Når en kropp skal bygge seg opp fra mat, gjøres dette langt enklere når maten er en annen kropp og laget av riktig byggemateriale, enn når man må spise planter som må gjøres om til animalske byggesteiner. Planteføde er næringsfattig, noe som gjør at planteetere ofte må spise mesteparten av sin våkne tid og ofte har merkelige strategier for å få mest mulig næring ut av plantene, som å ha ekstra mager, gulpe opp maten å spise den om igjen og spise sin egen avføring. Kjøttetere klarer seg med korte tarmer og å spise innimellom fordi kjøtt er langt mer næringsrikt enn planter.

Rent biokjemisk bør man være langt mer skeptisk til planter enn til dyr og det å spise et ensidig plantebasert kosthold er langt verre for helsen enn å spise et ensidig dyrebasert kosthold. Planter kan i motsetning til dyr ikke løpe unna eller sloss, så de forsvarer seg med kjemi i stedet. Det gjør ikke dyrene vi spiser. Spiser man dyr får man i seg alle næringsstoffer man trenger. Det gjør man ikke om man bare spiser planteføde. I tillegg inneholder mange planter kjemiske forbindelser som inngår som en del av plantenes kjemiske forsvar mot å bli spist. Disse stoffene gjør oss syke når vi spiser dem. Vi tåler ofte litt av mange av dem, men for mye over for lang tid, gjør oss syke, akkurat slik naturen har planlagt det.

Kjøtt er sunt og ekstremt næringsrikt. Er man opptatt av helse, bør man spise andre dyr. Dyrene bør selvfølgelig ha hatt et godt liv og fått rett mat, men det er et tema for en annen gang. Dette betyr ikke at man kun bør spise kjøtt, men det betyr at man ikke bør spise kun planter, og det betyr at om noen forsøker å få deg til å ikke spise kjøtt fordi det skal være godt for helsa, så tar de skammelig feil.

Skulle noen ønske å lese om kjøtt og miljø så har jeg skrevet om det her tidligere.

Om kjøtt og miljø

For de fleste mennesker er fornuft ikke annet enn deres egne meninger.
Ukjent

«The 4,8 pounds of grain fed to cattle to produce one pond of beef for human beings represents a colossal waste of resources in a world still teeming with people who suffer from profound hunger and malnutrition,» writes Jim Motavalli. Yes, it is a waste, but not for the reasons he thinks. As we have seen in abundance, growing that grain will require the felling of forests, the plowing of prairies, the draining of wetlands, and the destruction of topsoil. In most places on earth it will never be sustainable […]«

Lierre Keith – The Vegetarian Myth

En hveteåker som av noen oppfattes idyllisk og av andre som grotesk

Nylig kom helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2013» ut. Der kom det fram at vi blant annet få i oss mer mettet fett, hvorav en del av dette antas å komme fra kjøtt, ettersom inntaket kjøtt har økt de siste årene. Alt i alt tyder rapporten på at nordmenn har fått en bedre forståelse av hva som gir god helse siden vi i tillegg til å spise mer kjøtt også spiser mer grønnsaker og mindre sukker.

I medier ropes det stadig varsko fra både enkeltmennesker og organisasjoner som mener at vårt kjøttinntak er en stor trussel mot klimaet fordi kjøttinntak bidrar til global oppvarming.

Og denne debatten omkring kjøttets negative effekter på klima, har blitt en syk suppe av manglende kunnskap, dårlige argumenter og sammenblanding av temaer. I diskusjoner omkring miljøet har mange en tendens til å trekke frem at kjøtt tross alt er skadelig for helsen, som et slags trumfkort. Men det går ikke. Spørsmålet om kjøtt er klimaskadelig og spørsmålet om kjøtt er skadelig for helsen er to veldig forskjellige spørsmål og de må besvares separat. Man kan ikke i en diskusjon om klima si: «Det er ikke så farlig om kjøtt er klimaskadelig eller ikke, for det er uansett så usunt at vi ikke burde spise det». Klima og helse må holdes adskilt. Likevel har det blitt slik at for å komme frem til fornuftige og rasjonelle svar i debatten, lønner det seg å ha en forståelse av både fysiologi og miljø.

Resultatet av manglende kunnskap om disse temaene ble godt illustrert i denne artikkelen på Forskning.no, hvor landbruksorganisasjonene mener det er miljøvennlig å øke produksjonen av storfe- og lammekjøtt, blant annet fordi vi utnytter gressressurser som ellers ikke blir benyttet (noe som selvfølgelig er sant). Mens miljøvernene sier at det er miljøskadelig både å produsere og spise kjøtt, særlig rødt kjøtt.

En debatt som hviler på feil premisser

Korndyrking er verken bærekraftig, klimavennlig eller miljøvennlig

Jeg har skrevet om bevisgrunnlaget for å anbefale mot inntak av rødt kjøtt tidligere, og vil ikke gjenta det her. Miljø har jeg skrevet mindre om, så det var på tide å tråkke på noen nye tær.

Sterke meninger som ikke er basert på nok kunnskap er kanskje den største trusselen mot en god fremtid her på jorda. Det eneste som kan gjøre det enda verre er en god porsjon ungdommelig overmot. Unge og fremadstormende miljøforkjempere har lært seg at kjøttproduksjon er miljøødeleggende og en stor kilde til CO2 utslipp. Tallenes tale fremstår i deres øyne som tydelige og gode nok til å være verdt å sloss for. Men det er de ikke. Debatten har blitt så forenklet at den har mistet meningen og blitt feil.

Jeg er også opptatt av miljø og av bærekraftighet og ønsker at jorden skal kunne vare og fungere for fremtidige generasjoner. Men fra mitt ståsted fremstår kjøttforbruk ikke som et problem og økt kjøttforbruk kan til og med være en del av løsningen. Det synet har jeg fordi jeg har en annen kunnskap enn for eksempel Natur og ungdom og Fremtiden i våre hender. Som ved de fleste faglige uenigheter oppstår også denne konflikten på grunn av forskjellig kunnskap hos oss som står på hver vår side av diskusjonen. For å løse konflikten må man tilegne seg hverandres kunnskap og lese hverandres litteratur.

Det er noen premisser som må legges til grunn når man skal diskutere matvarers effekt på klima og miljø. Ettersom det er matvarer vi snakker om, og levende matvarer i dette tilfellet, så må noen premisser være spikret, vedtatt og opplest for at resten av en debatt eller resonnement kan gi mening. Disse premissene må være grunnlag for alle diskusjoner innenfor dette tema.

For det første: animalsk mat er i utgangspunktet sunn menneskemat. Altså er det en god og viktig matkilde for mennesker. Tror du noe annet mangler du kunnskap om emnet og må lese deg opp på temaet (om du ikke har fått med deg kritikken av de offentlige rådene om å spise mindre kjøtt og ikke har satt deg inn i den, så er det ditt problem. Ikke la det bli vårt problem). Begynner man å blande inn ikke-vitenskapelige meninger om at vegetarkosthold eller vegansk kosthold skulle være sunnere, inn i denne debatten så har man tapt. Grunnlaget må være vitenskapelig og animalsk mat er sunn menneskemat.

For det andre må vi som nevnt huske at det som omhandler helse er en annen diskusjon enn den som omhandler klima. Det overnevnte kan derfor, selv om det er sant, ikke brukes som et argument i debatten om klima.

For det tredje: når vi diskuterer beitedyrs effekt på miljøet, her først og fremst storfe som er en drøvtygger, så må utgangspunktet for enhver fremtidsvisjon være at disse dyrene får den maten de trenger for å ha en god helse og for selv å bli sunn mat. Storfe må (ja må, ikke bør eller kan) få gress, den maten de er laget for å spise og kan ikke spise kraftôr basert på korn og soya. Kua spiser gress, så enkelt er det. De blir syke av kraftfôr akkurat som vi gjør det og de blir en mindre sunn matvare. Dette må man vite, fordi et av hovedargumentene mot kjøttproduksjon er hvor lite bærekraftig det er å fore opp dyr på kraftfôr. Men denne argumentasjonen blir litt som å be alle mennesker kjøre motorsykkel på turer hvor de fint kunne brukt vanlig sykkel og så klage over at det er miljøskadelig og så at vi må slutte med all sykling både motorsykling og vanlig sykling. Det gir ganske enkelt ingen mening. Kua spiser gress!

Dette siste premisset, at beitedyr først og fremst må spise gress og ikke kraftfôr, må man bare forstå og vite om. Men dette betyr strengt tatt at man må ha en viss kunnskap om både menneskers og dyrs fysiologi om man skal få en god forståelse av klima. Man må forstå sykdom og helse hos både mennesker og dyr for å kunne diskutere klima og dette er det dessverre mange som ikke er klar over.

I en artikkel kalt «Alt kjøttforbruk må ned!» på NRK-ytring skriver Unni Kjærnes og Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at,

«Landbruket framhever at kyr og sauer kan spise gras, en ressurs vi har mye av. I dag utnyttes det stadig mindre, blant annet på grunn av billig kraftfôr. Med overgang til mer dyr på beite og vesentlig mindre bruk av kraftfôr, vil pris på alle kjøttslag gå opp og produksjonen ned. Da vil også forbruket gå ned.» 

Kjærnes og Vittersø vil at vi skal spise mindre kjøtt og ser det som positivt at det blir dyrere. At det blir dyrere får så være, om det er dette som må til. Dyra må ut på beite. Kraftfôr er ikke et alternativ og bør bare brukes som nødløsning. Om vi på grunn av dyrere kjøtt må spise mindre, så må vi gjøre det. Korn for oss og kraftfôr til dyra er ganske enkelt ikke et alternativ om vi skal tenke miljø eller helse.

Brødet er et større problem enn biffen

Om noe, så er det er dyrking korn og soya som ødelegger miljøet, ikke kjøttproduksjon. Produksjon av korn og soya er gigantiske miljøsyndere og om det er en ting vi kan si med sikkerhet om korndyrking, så er det at det ikke er bærekraftig. Vi bruker enorme landarealer på å produsere dette plantematerialet som (i tillegg til å gi både oss og maten vår dårlig helse) ødelegger den verdifulle og ofte undervurderte toppjorden og som krever store mengder kunstgjødsel laget av petroleum (en stor kilde til CO2 utslipp).

Toppjorden er den delen av jorden som yrer med mikroskopisk liv og som er en blanding av biologisk materiale og råjord. Tap av toppjord er blitt et stort miljøproblem som fører til forørkning og tap av verdifull dyrkingsjord. Jordbruk har fått sivilisasjoner til å falle. Mange områder som vi nå tenker på som tørre og lite fruktbare som rundt Middelhavet, områder i Egypt og i Midtøsten, var en gang frodige og grønne. Årsaken til at de nå ikke lenger er fruktbare er at vi hogg ned trærne som vokste der og dyrket planter som utarmet jorden.

Korndyrking og dyrking av andre monokulturer er en av hovedgrunnene til at vi mister og ødelegger stadig mer av toppjorden. Problemet med tap av god toppjord er at det tar flere hundre år å bygge den opp igjen. Korndyrking utarmer jorden vår og dette er i seg selv et godt nok argument for å holde seg unna korn, uavhengig av helseargumenter.

Et bærekraftig jordbruk og etisk forsvarlig jordbruk, er et hvor storfe og andre beitedyr går ute mesteparten av tiden og spiser gress. Mens de spiser gress legger de fra seg næringsrik gjødsel som sørger for en sunn og god jord for fremtidig bruk. Jorden blir ikke utarmet som når vi dyrker monokulturer, den blir i stedet beriket. Når beitedyra spiser gress gjør de også om en ikke-tilgjengelig matressurs for oss (gress) om til en ressurs (proteiner og fett) som vi kan spise.

Mange steder i verden forsøker man å løse problemet med monokulturer som utarmer jorden med vekselbruk, der et område innimellom blir brukt til beitemark (for å lage ny næringsrik jord) og innimellom til dyrking av monokulturer som korn, som utarmer den. Men selv dette er ikke noen god løsning siden det tar så lang tid å bygge opp god toppjord.

Om denne etisk forsvarlige og mer bærekraftige måten å drive på ikke kan fø oss alle så betyr det ganske enkelt at vi er for mange mennesker i verden. Vi må være pragmatiske (finnes det en annen måte å være på?) og om overbefolkning er problemet, er det strengt tatt det vi må fokuserer på, ikke på kjøttinntaket vårt. Det ser lite sannsynlig ut at vi klarer å brødfø oss alle med sunn animalsk mat (ikke all maten trenger å være animalsk, men det er et viktig innslag i kostholdet vårt), men jeg tviler på, og er egentlig overbevist om at potensialet for denne typen bærekraftig og etisk landbruk ikke er verken utnyttet eller undersøkt godt nok. Den amerikanske bonden Joel Salatin har lenge vært en forkjemper for et mer optimalt jordbruk. Jeg anbefaler alle å Google navnet hans og se filmene om han på Youtube.

Vi bør slutte å dyrke korn. Vi bør dyrke grønnsaker der det er mulig og holde dyr der det er mulig. Vi må selvfølgelig også slutte å bruke landarealer rundt i verden til å dyrke sukker, tobakk og bomull. Disse industriene er enorme, uetiske og ikke minst fullstendig unødvendige.

Beitegress kan også holde på store mengder karbon og i stedet for å kutte det ned og slippe det ut i atmosfæren får vi beitedyr til å lage fett og proteiner av det. CO2-utslipp fra jordbruk der dyr går på beite framfor å få kraftfôr er langt lavere og så lavt at det ikke er noe å diskutere før vi har sett på de virkelig store kildene til utslipp, som de fra fossilt brensel. Så fra et karbondioksidståsted, er ikke kjøttproduksjon et problem om den skjer på rett måte og argumentet om at vi må spise mindre kjøtt for å redde klimaet forsvinner.

Drøvtyggere produserer også en del metangass (fis), en gass som regnes som noen titalls ganger mer skadelig for klimaet enn CO2. Da er det jammen godt å tenke på at vi fikk tatt livet av de millioner av bøfler som en gang gikk rundt og laget god jord i Amerika. Bøfler er forresten antakeligvis en mer miljøvennlig matkilde enn kyr og noe man burde utnytte mer. Men å fokusere på metangassutslipp hos kyr uten først å ta for seg oljen og gassen som går inn i moderne dyrehold basert på kraftfôr, blir tullete.

Selv om mye av kjøttproduksjonen slik den er i dag, ikke er bærekraftig, er det ikke mye som skal til for å gjøre den langt mer bærekraftig. Og selv slik mye av produksjonen er nå, er det utrolig mye mer i verden som er så mye verre og som derfor er så utrolig mye viktigere å ta tak i. De tre nevnte industrier ovenfor er en del av det. Kjøtt gjør oss i det minste sunnere, noe som i teorien vil redusere utgifter og ressurser brukt på sykdom.

Noe av det man som forbruker kan gjøre er å handle økologisk kjøtt (det betyr dog ikke at det ikke har fått kraftfôr) mat og støtte opp under økologisk matproduksjon og produksjon av dyr som er behandlet ordentlig, spise kortreist mat, spise mindre korn, mindre sukker og spise alle typer animalske produkter, inkludert innmat. Støtt også opp under de som vil drive godt dyrehold og godt landbruk.

Det egentlige spørsmålet i denne debatten slik jeg ser det er: Hvis du er en miljøforkjemper, hvorfor spiser du da korn?

Veien til god helse – Kjøtt

Gress og gressetere har utviklet seg sammen. En drøvtygger kan bryte ned cellulosen i planter fordi den har en mage som har utviklet seg for nettopp dette formålet. Den tåler også de antibeitestoffene som skader mennesker når vi spiser gress (les korn). Men også drøvtyggere blir syke om de får mye kornfrø, så kjøp kjøtt som er fostret opp på gress. Det fine med ei ku (eller en hvilken som helse annen planteeter) er at den kan gjøre om planter, som er ubrukelig for oss mennesker, til næringsrikt dyrekjøtt. Gresset brytes ned og byggesteinene brukes til å lage ei ku. Kua, er i motsetning til gresset, mat vi er tilpasset å spise.

Isotopstudier har vist at flere av våre forfedre og slektninger, blant annet Australopithecus og neandertalere spiste kjøtt. Arkeologiske funn støtter dette. Dyr var ikke bare en kilde til mat, men også til redskaper, verktøy, klær og mye annet. Homo sapiens er en kjøtteter i en lang rekke av kjøttetere og mye vitenskap må gjemmes bort om man vil tro at vi ikke er tilpasset et animalsk kosthold. Det er en grunn til at vi ikke finner tradisjonelle menneskegrupper som lever som vegetarianere; vi får ikke god helse av planter alene. Til og med T. Collin Campbells store ”The China study”, som ofte brukes for å forsvare et vegetarkosthold, viste at kjøtt beskytter oss mot skadeeffektene av korn.

I følge ”The Expensive Tissue” hypotesen, kunne vi ikke fått våre store hjerner, om ikke vi hadde byttet ut plantekost til fordel for kjøtt. Nedbrytning av animalsk føde krever et mindre mage- og tarmsystem og frigjør dermed energi for andre vev. Gorillaer, som er rene planteetere, har den minste hjernen og det største tarmsystemet av primatene. Selv om mennesker er altetere, er vi på alle måter mer lik en kjøtteter enn en planteeter. Barry Groves har lagt ut en tabell her som viser likheter og forskjeller i fordøyelsessystemet mellom menneske, hund og sau.

Derfor er det merkelig at matpyramiden, denne finurlige offentlige illustrasjonen av idealkostholdet, har korn som største og viktigste del av kosten vår. Aniamalsk mat vies gjerne mindre plass, nærmere toppen av pyramiden og da kun som fettfattig kjøtt. Organer og innmat, som er det mest næringsrike vi kan spise, er utelatt. Matpyramden ble skapt for å hjelpe oss med å innta den maten som gir best helse. Men, som nevnt i forrige post, vet vi hva som skjer når vi gir dyr mat de ikke er tilpasset.

Generelt sett er mennesket et sykt dyr. Som et feilforet dyr i en dyrehage, utefor vårt naturlige miljø og uten vår naturlige mat. Vitenskapen har vist at vi ikke trenger å være så syke som vi er. Hodepine, dårlig fordøyelse, infeksjoner og inflammasjon, utslett, allergi og autoimunsykdommer; alt det vi tar for å være en naturlig del av vår helse er med all sannsynlighet et tegn på at vi ikke får den maten vi er best tilpasset.

Det finnes få ting som er så næringsrikt som kjøtt og animalsk mat er utvilsomt det mest næringsrike, både når det gjelder vitaminer, mineraler, sporstoffer, aminosyrer og fettsyrer. Kjøtt fra både landdyr og havdyr, fra fisk og pattedyr, inneholder proteiner av høy kvalitet. Når vi snakker om proteinkvalitet snakker vi egentlig om aminosyrene som utgjør proteinene. Aminosyrer er først og fremst byggesteiner for kroppen og noen av dem er essensielle. Det vil si at vi må få dem fra mat. Animalsk mat har et høyt innhold av essensielle aminosyrer og også andre essensielle næringsstoffer.

Sammenlignet med 100g kotelett med fettrand eller oksesteik, gir 100g brød mye energi, høyt blodsukker og lite næringsstoffer.
Antropologiske studier viser at mennesker som lever i naturen forstår viktigheten av næringsrik animalsk mat. Innvoller og organer er en mat det moderne mennesket gjerne unngår. At vi foretrekker å spise rene muskler er et kulturelt fenomen og ikke en fornuftig ernæringsstrategi eller god utnyttelse av ressurser.

Hele temaet omkring det å spise andre dyr er tilsølt av syk moralisering, manglende logikk og en god del overtro. Det finnes til og med mennesker, som i andre sammenhenger regnes som oppegående, som vil påstå at kjøtt råtner i magen vår og at mennesker ikke er tilpasset det å spise eller fordøye kjøtt. Dette er selvfølgelig en ren løgn. Karbohydratrik vegetarmat kan bli liggende å fermentere i tarmen, men ikke kjøtt. Det er gjerne de samme menneskene som også får det for seg at tarmskylling er en god ide og som er mer opptatt av gruppetilhørighet enn sannhet.

Hvis vi vil ha en optimal helse må vi forkaste tullete gamle myter om at rødt kjøtt kan gi tykktarmskreft eller at mettet fett gir aterosklerose. Man kan ganske enkelt ikke være vegetarianer, og garantert ikke veganer, av helsegrunner.

Det moderne mennesket er en jeger og samler som har gjort seg avhengig av korn. Ikke nok med det, vi har blitt lurt til å tro at det er sunt. 

Skulle du være interessert i å få en dypere forståelse av menneske, mat og evolusjon finner du mye interessant her:
The Vegetarian Myth: Lierre Keith
The Paleo Solution: Robb Wolf
The Primal Blueprint: Mark Sisson
The Paleo Diet: Loren Cordain
The Paleo Diet for athletes: Loren Cordain og Joe Friel
Mat, menneske og evolusjon: Iver Mysterud
Neste gang: korn.