Om teorier om alt og litt av hvert siden sist

The first principle is that you must not fool yourself — and you are the easiest person to fool.

Richard Feynman  

Så tilbake til noe mer faglig igjen, etter en lett sarkastisk digresjon. Sarkasme er forresten et spennende tema i seg selv. Det er absolutt ikke en type argumentasjon og faktisk ofte noe man tyr til når man er tom for argumenter, men også noen ganger bare det man bruker når man vil harselerere med andre. Som forfatter Simon Butler sa det: «Neither irony or sarcasm is argument.» Men jeg er en av de som synes de vitenskapelige debattene ofte er alt for høflige og deltakerne alt for selvhøytidelige. 

Leser man for eksempel Martin J. S. Rudwick sin historie om det som i ettertiden ble kalt The Great Devonian Controversy, debatten rundt hvordan man tidlig i geologien skulle plassere ulike steinlag, lyder overskriftene i økende grad av polemikk: Arenas of Gentlemanly Debate, Unraveling the Greywacke, The Greywacke Defended, Attacked, Reproofs and Recriminations, The Spread of Ugly Rumors, Weaver Recants His Heresy, Putting a Provincial in His Place og Murchinson Opens the Rhinland Campaign.

Vitenskap med futt i er artig. Vi får håpe ingen tok seg nær av det, det ville i så fall vært synd om det ikke skulle mer til enn det.

Uansett, jeg er glad i litt kognitiv dissonans og skal forsøke å skape litt nå. En god vitenskapelig teori er en teori om alt, det vil si, en teori som kan forklare alle funn som gjøres. I fysikken forsøker man å finne en GUT (Grand Unified Theory), en teori som kan forklare alt fra det veldig små til det veldig store. Innen ernæring må en teori eller teorier om hvordan mat påvirker helse, kunne inkorporere alle funn som vi vet med en viss grad av sikkerhet ikke er tilfeldige (altså reelle fenomener). En studie hvor deltakere blir sunne og friske av vegansk kosthold må kunne forklares av samme teori som skal forklare hvordan man får like god helse av kjøtt og fett.

Denise Minger, kanskje mest kjent for den knusende kritikken av Kinastudien og den nye boken Death By Food Pyramid, holdt et veldig spennende foredrag på Ancectral Health Symposium i 2014. Se det her for å røske litt opp i hjernecellene:

For enda mer dissonans, anbefaler jeg alle som er glad i tilskudd av vitamin D å undersøke sammenhengen mellom D-vitamin, vitamin D kjernereseptor (VDR) og infeksjoner. VDR påvirker en rekke funksjoner i kroppen, blant annet flere knyttet til immunforsvar. Flere virus og bakterier skrur ned VDR ekspressjon slik at de kan overleve inne i cellen. Dette gjør at man får høye nivåer av vitamin D3 (calsitriol) og lave nivåer av calcidiol. Faktisk ser det ut som, fra et rent biokjemisk ståsted, at økt vitamin D3 inntak kan hemme immunforsvaret og bidra til at intracellulære infeksjoner overlever. Lave nivåer av vitamin D, målt som calsidiol, kan være et tegn på at kroppen sloss mot en infeksjon og ikke nødvendigvis et tegn på at man trenger eller har godt av mer vitamin D. I verste fall åpner denne mekanismen for at man bør ha et lavt inntak av vitamin D for å unngå eller kurere kroniske infeksjoner. Juryen er fortsatt ute, men det er en mulighet (jeg tar tilskudd daglig).

Stephan Guyenet minner oss om at en kalori ikke er en kalori og viser her til nye studier som viser ulik effekt på metabolismen med ulike kosthold, men med likt energiinntak. Verdt å lese.

I min argumentasjon om hvorfor vi bør endre kostholdet til noe som er mer likt et steinalderkosthold, snakker jeg om hvor syke vi er nå sammenlignet med hvor syke vi burde være. Ofte blir det trukket frem at vi lever lengre enn noen gang. Men det kan ikke påpekes nok at levealder ikke er et godt mål på helse. Faktisk kan vi leve så lenge nå med dårlig helse, på grunn av god medisin, at levealder bør ut av ligningen. Her er noen nye tall fra Folkehelseinstituttet som sier litt om hvor syke vi faktisk er til tross for at vi har en høy forventet levealder.

Husk også at det skjer mye spennende fremover.

Kostreform Vestfold arrangerer 4. februar åpent møte med Bergliot Rosvoll med tittelen «Jeg vil, jeg vil – men jeg får det ikke til!»

Kostreform Oslo og Akershus arrangerer en kostholdskonferanse om fordøyelse 7. februar. Mer info kan du finne på Facebook om arrangementet.

28. februar er det klart for dette årets store begivenhet innen kosthold og helse, Kostholdskonferansen 2015 i Larvik. I år slås det på stortromma med navnene, Annika Dahlquist, Niels Christian Geelmuyden, Sofie Hexeberg, Kenn Hallstensen, Tone Glestad og Erik Hexeberg. Påmelding her.

Jeg har også vært hos Steinaldermann (Norges ukronede konge av helsepodcasting) igjen. Denne gangen snakket vi om søvn og vi har til og med laget en søvnutfordring (sleep challenge) som vi oppfordrer alle interesserte til å bli med på. Jeg legger snart ut en artikkel her på bloggen med mer info om søvn og utfordringen så følg med.

Tarmskylling av hjernens irreganger – en studie i helrødt


“People gain weight if they take in more energy than they use and lose weight if they take in less energy than they use.”

Sitat fra rapporten til World Cancer Research Fund, en av rapportene som statens kostholdsråd hviler tungt på.

Serenity now!

Så, 5 januar i år la foreningen Kostreform for bedre helse frem sine egne kostholdsråd til nasjonen, fordi de mener myndighetenes råd er for dårlige. Jeg var med på å utforme disse rådene, men da de kom ut oppdaget jeg til min forferdelse at mange reagerte negativt på dem.

I forbindelse med Kostreform sine kostholdsråd kom dette debattinnlegget på trykk hvor usaklige, usmaklige og useriøse ytringer som «Statens kostråd gjør folk syke» ble fremmet. Heldigvis kom Thomas Olsen, Vegard Lysne og Erik Arnesen til unnsetning, og med med lynende intellekt og logikk argumenterte de debattinnlegget vår i filler og viste hvor skapet egentlig skal stå (litt til venstre for senga, bortenfor vinduene). I et desperat forsøk på å redde ansikt i en situasjon hvor logikk, rasjonalitet eller empiri ikke var på min side, skrev jeg dette svaret. Der fikk jeg også kommentert generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt, sine svært flotte, kritiske og faglig sterke innvendinger mot rådene og måten de var lagt frem på. Også Erik Hexeberg svarte på deler av kritikken her. Men jeg innser selvfølgelig at jeg tok feil og står nå med hatten i hånden og håper på tilgivelse. Selvfølgelig er det ikke noe galt med myndighetens råd og jeg fnyser nå av påstander om at de har gjort oss syke. FNYS!

I etterkant av oppstyret rundt Kostreform sine råd kom en uventet serie med hendelser. Helsedirektoratet endte med å gå gjennom det vitenskapelig grunnlaget for sine råd og innså da at de faktisk var av for dårlig vitenskapelig kvalitet. De innså og innrømmet blant annet at de har gjort anbefalinger basert på svake korrelasjoner og at de har latt seg påvirke av miljøhensyn, kommersielle interesser og en rekke andre aspekter som ikke har med sunnhet å gjøre. Faktisk innrømmet de at rådene er mer politiske enn vitenskapelige. Disse innrømmelsene kom samtidig med oppdagelsen av at griser faktisk kan fly.

Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. 2011

Denne uken kom også rapporten Utviklingen i norsk kosthold. Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser 2014 ut. Og hele nasjonen gledet seg.

I følge flere medier spiser vi dessverre fortsatt feil. Vi spiser for eksempel for mye kjøtt. Mitt budskap til alle dere som er med på å dra opp snittet for kjøttinntak er derfor at dere tar dere sammen! Dere vet at det er farlig. Det står jo her i VG. Rødt kjøtt gir deg tarmkreft og mettet fett tetter blodårene dine som et tett sluk fylt med ribbefett. Dette kan da ikke være så vanskelig å forstå? Det er absolutt ingen tvil om at et vegansk kosthold er det beste både for vår helse, og også for klimaet. Kuer fiser jo så fælt.

A child of five could understand this. Fetch me a child of five.
Groucho Marx

NRK.no får vi høre at tilliten til myndighetens råd er lav. Hvorfor er over min fatteevne, men jeg er redd vi har blitt forledet av sjarlataner og taskenspillere. Rådene har jo alltid gitt de forventede resultater når de følges og studier viser entydig at dette faktisk er den sunneste måten å spise på. Faktisk er det velkjent at de sunneste menneskene i verden spiser nøyaktig slik anbefalingene er og med tanke på at vi mennesker har utviklet oss på et kosthold i hovedsak basert på fullkorn, margariner, frukt og grønt og skydd både mettet fett og rødt kjøtt som pesten, så er det også et sterkt logisk evolusjonært argument bak rådene.

Da Grok våknet sulten på den afrikanske savannen, passet han alltid på å få i seg en brødskive før han la ut på dagens jakt. Mennesket forstod tidlig viktigheten av å fylle glykogenlagrene før de skulle prestere. Grok passet også på å plukke nok gressfrø til sine barn, for tidlig kom forståelsen av at menneskebarn blir feilernært uten gressfrø i kosten.

Helsedirektør Guldvog uttaler til NRK: «Noen lurer kanskje på om vi driver og koker sammen disse rådene på egen hånd – slik er det ikke. Vi bruker den beste forskningen i verden.»

Ja da så. Et øyeblikk der var jeg redd for at dere lagde rådene selv. Det hadde gjort seg. Det er godt å vite at dere bare gjentar det internasjonale råd sier. Og ettersom du er 100% sikker Guldvåg, på at rådene dere serverer videre er så vitenskapelige de kan bli, at de kun er basert på hva som gir best mulig helse og ikke på noen måte har store svakheter, så stoler jeg på deg. Det ville jo vært tullete, ja nærmest delirisk av meg å tro at jeg skulle inneha kunnskap som alle disse internasjonale anerkjente og faglig dyktige vitenskapsfolkene med den aller høyeste grad av integritet, ikke innehar.

Men jeg forstår at det er lett å bli forvirret. Folk sier jo så mye rart. Men mye handler om tolkning. For eksempel:

I den vitenskapelige artikkelen Plant sterols in food: no consensus in guidelines, fremhever artikkelforfatterne at produkter som Vita Proaktiv (som blant annet Nasjonalforeningen for folkehelsen går god for) med plantesteroler, utvilsomt er sunne, at det ikke finnes noen usikkerhet knyttet til dette og at det også er fullstendig enighet i de vitenskapelig miljøene om dette. I hvert fall er det sånn jeg tolker den.

Når Hu og Bazzano i Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Disease skriver at «In light of this evidence from randomized controlled trials, dietary guidelines should be re-visited advocating a healthy low carbohydrate dietary pattern as an alternative dietary strategy for the prevention of obesity and cardiovascular disease risk factors.» Så mener de selvsagt ikke at man også skal anbefale lavkarbo som et alternativ for dem med risiko for hjerte- og karsykdom. De mener selvfølgelig det motsatte. For om du ser nøye etter, ser du at artikkelen ble publisert 24. april, også kjent som bakvendtdagen. Å se etter bakvendtdager i studier er en av de grunnleggende ferdighetene vi lærer når vi studere naturvitenskapelige fag.

Og da en gjeng med obsternasige forskere i Annals of Internal Medicine 2014 skrev «Current evidence does not clearly support cardiovascular guidelines that encourage high consumption of polyunsaturated fatty acids and low consumption of total saturated fats.«, så er det viktig å huske at til tross for hva slubberter som dette skulle si, er det likevel bred vitenskapelig enighet omkring alle våre kostholdsråd som sier at vi bør få bort mettet fett og få inn flerumettet plantefett.

Var det forresten noen som fikk med seg noen av de tullete artiklene som florerte for litt siden med titler som Ending the war on fat, We were wrong about saturated fats,  eller The science of saturated fat: A big fat surprise about nutrition? Vel da håper jeg DU vet bedre enn å tro på det som står i media. I stedet vil jeg sitere Professor II ved UiO og VG vektklubbs ukronede ekspert, Jøran Hjelmesæth, som fra talerstolen i Studentersamfundet for noen år siden avsluttet sitt innlegg om offentlige kostholdsanbefalinger med «Stol på staten!«. For vi må stole på staten. Hvem skulle vi ellers stole på?

Uansett, dette var en liten digresjon, poenget var selvsagt at som Guldvåg sier: «Vi bruker den beste forskningen i verden.»

I andre nyheter denne måneden er det fastslått at lavkarbo likevel er farlig. Dette kom frem i Aftenposten nylig da supermegaeksepert Lars T. Fadnes så klokt sa at «Forskning viser at de som spiser mye grove kornprodukter har rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.«* Og videre: «De som spiser mye rødt kjøtt har ca 30 prosent høyere risiko for å dø tidlig på grunn av blant annet hjerte- og karsykdom. Risikoen for tykktarms- og endetarmskreft og diabetes type 2 øker også.» Sandnes er kanskje for folk flest kjent som mannen som nylig oppdaget at korrelasjon likevel er det samme som kausalitet.

Altså, det har skjedd mye i det siste som kan skape forvirring i et lettpåvirkelig sinn. Derfor, for å oppsummere: Grove kornprodukter er bra. Kjøtt er ikke bra. Stol på staten.

God natt!

I used to be a people-person…but people ruined that for me.

Ukjent 

*Sammenlignet med de som spiser gråstein.

Litt av hvert siden sist, november 2014

Boy oh boy oh boy! Det går unna for tiden gitt.

Forrige «Litt av hvert» post kom i september, så denne blir litt fyldig.

Kostkonferansen i Stavanger i starten av november var en suksess og veldig spennende å være med på. Takk til dyktige arrangører og foredragsholdere.

Jeg hadde nylig en hyggelig helg på Lille Månes Høstkonferanse. Det ble også tid til mye tullprat på bakrommet med blant annet Eyvind Teigen Stueland (a.k.a. Steinaldermann). Jeg holdt også et kort innlegg på vegne av foreningen Kostreform for bedre helse. Alt i alt var det en spennende konferanse med mange gode og interessante foredrag.

Torsdag 27. november kommer jeg forresten til Drammen for å holde foredrag om naturlig mat og trening. Håper alle interesserte tar turen innom.

Da Sara Lossius nylig kom til Larvik for å holde foredrag om paleolivsstilen, og jeg også snakket kort om trening for helse og prestasjon, møtte hele 100 personer opp. Det er veldig spennende å se at stadig flere får øynene opp for disse aspektene ved helse og livsstil.

Leder av Kostreform, Erik Hexeberg, har fortsatt debatten om de offentlige kostholdsanbefalingene, i Dagens Medisin. Les innlegget her.

Jeg har skrevet et lite innlegg hos Naturlig Liv (og akkurat kjøpt meg en Butterbell derfra som jeg gleder meg til å ta i bruk).

Aftenposten rapporterer om at Vibeke Skofterud sliter med vekta. Det er alt for ofte vi hører om idrettsutøvere som sliter med mat, med vekt, med helse og prestasjon fordi apparatet rundt dem ikke har nok kunnskap. Vibekes problemer kunne garantert lett ha vært løst, men sannsynligvis ikke på olympiatoppens kostholdsråd.

Aftenposten slo forresten til med en praktartikkel i november kalt Melkefett – spiselig likevel. Artikkelen er tydelig inspirert av det som skjer ellers i verden med blant annet oppslag i Time  og New Scientist. Store deler av det vitenskapelige miljøet har visst lenge og argumentert godt i ulike tidsskrifter for at mettet fett ikke er skadelig. Ikke bare er ikke mettet fett skadelig, men det har aldri eksistert vitenskapelige data som rettferdiggjør å advare mot mettet fett. Denne kunnskapen begynner heldigvis nå å lekke ut til massene, som gradvis får øynene opp for at de har fått feil råd i lang tid. Så fortsett å spise smør i store mengder med god samvittighet.

Har du lite å gjøre, eller trenger du bare litt ny kunnskap og inspirasjon? Gå til AncestryFoundation sin Youtubekanal. Der ligger en mengde spennende foredrag om ulike temaer.

Stephan Guyenet gir deg menneskets evolusjon med kjøtt her.

Her er en lang, men spennende artikkel i The New Yorker kalt Elité Meat. Den stiller blant annet spørsmål ved om kjøttinntak i seg selv egentlig er et klimaproblem og den tar opp problemer med industriell storskala kjøttproduksjon.

CBS hadde et kort og fint innslag om Paleolivsstilen hvor blant annet Nom Nom Paleo var med. Har du ikke Nom Nom Paleo appen, anbefaler jeg den på det varmeste.

Så til dagens lille utblåsning: Erik Hexeberg gjestet Dagsnytt 18 for å prate om «trenden» med å ta matvarer og matvaregrupper ut av kostholdet. Opplysningskontoret for meieriprodukter var også der og vil selvfølgelig ikke at noen skal slutte med meieriprodukter. Lege Jørgen Skavlan var også tilstede og uttrykte bekymring for barn som ikke får i seg melk og korn (melk og korn ble ikke spesifisert, men for meg virket det som om det først og fremst var disse matvarene de snakket om).

Skavlans fremtoning klarte å øke både mitt og andres blodtrykk betraktelig. Jeg er selvfølgelig ikke tilhenger av at folk uten kunnskap om ernæring tar bort sunne matvarer, men om man tar bort korn og melkeprodukter og tar inn mer kjøtt, fisk og grønnsaker så er det bare positivt. Det gir mer næring og mindre potensielle skadelige stoffer. Skavlan har tidligere gått i spissen for en økt skepsis, noe som selvfølgelig er bra, men som skeptiker selv synes jeg han burde skamme seg. Han gir kunnskapsløse og utdaterte råd og forkaster andres kunnskap basert på sin egen manglende innsikt. Og dette er det motsatte av skepsis. Det er det motsatte av fornuft, rasjonalitet og logikk. Ekte skepsis innebærer blant annet at man kontinuerlig tar til seg ny kunnskap og setter sin gamle kunnskap på prøve. Hvor mange artikler om ernæring knyttet til korn og melk tror dere Skavlan egentlig leser i uka? Jeg tipper ingen. Jørgen Skavlan setter i mine øyne skeptikere i et dårlig lys (ordet skeptiker er bare positivt i mine øre). Og bare det faktum at han viser til Andreas Wahls program, Folkeopplysningen, viser at han har tatt et langt steg vekk fra et rasjonelt tankesett. Det programmet er ingen god formidler av naturvitenskapelig metode.

Alle skeptikere kan ta litt feil innimellom. Richard Dawkins kan for eksempel mye om mye og har en høy stjerne i min bok, men gikk på en smell nylig da han forsøkte å si noe rasjonelt om helse og kosthold. Det fikk han også høre fra et stort publikum. Han kan jo ikke noe om emnet, men antok at han kunne gå inn i det feltet på samme måte som andre felt. Den samme fellen har blant annet også overskeptiker Ben Goldacre gjort da han forsøkte seg på å si noe om kosthold og helse. Felles for alle disse skeptikerne er at de tror de kan gå inn i ernæringsfeltet, gjøre et kjapt overblikk, lese noen metaanalyser og reviewartikler og så ha nok kunnskap til å konkludere. Det de ikke er åpne for, eller klar over (og det er dette som er en brist i deres skepsis), at ernæringsvitenskapen er pill råtten og krever uhyre nøyaktig navigasjon. Det holder ikke å lese et par metaanalyser og reviewartikler fordi det eksisterer grunnleggende feil og mangler ved selve grunnlaget, terminologien og logikken i feltet. Så Jørgen, om du mot formodning har fovillet deg inn her og leser dette: Skjerp deg!

Og til slutt noe for de mer faglig interesserte, her er noen spennende artikler jeg har kommet over siden sist:

From lifetime to evolution: timescales of human gut microbiota adaptation.

Do ketogenic diets really suppress appetite? A systematic review and meta-analysis.

Resistant Starch in Food: A Review.

Diets high in protein or saturated fat do not affect insulin sensitivity or plasma concentrations of lipids and lipoproteins in overweight and obese adults.

Evidence that Humans Can Taste Glucose Polymers.

The Saturated Fat, Cholesterol, and Statin Controversy A Commentary

Favourable effects of consuming a Palaeolithic-type diet on characteristics of the metabolic syndrome: a randomized controlled pilot-study. 

Litt av hvert fra april

Denne posten kommer egentlig litt seint, nå som vi er godt ute i mai, men bedre seint enn aldri og alt det der. Det skjedde spennende ting i april også. En av grunnene til at denne posten kommer seint er at jeg har fått erfare hvordan det er å sy en sprukket menisk. Det å se på og erfare helingsprosesser og å se tydelig muskelsvinn i beinet jeg har operert, er rett og slett en spennende og viktig erfaring. Om sansene våre er rengjorte og klare kan man bruke rekonvalesenstid på å erfare hvordan muskler tilpasser seg ny oppgaver og nye skjevheter i kroppen som følger av at man må stå på ett bein. Hadde det ikke vært så fordømt upraktisk så burde man skade seg oftere bare for hvor mye man kan lære av det.

Jeg er også flere erfaringer rikere etter å ha skrevet en post her på bloggen om hvordan man bør spise kjøtt både for helsens og naturens skyld. Posten fikk utrolig mange visninger og vekket tydelig sinne hos mange. Den førte til at jeg blant annet ble beskyldt få å bare være ute etter å tjene penger og å stå i ledtog med gilde. Ingen av disse tingene stemmer forresten, jeg tjener ingenting på å skrive her og om jeg var ute etter flest mulige tilhengere hadde jeg i hvert fall ikke oppfordret til økt kjøttkonsum. Jeg er opptatt av fakta og det derfor jeg skriver her. Jeg står heller ikke i ledtog med gilde.

Et av hovedpoengene med denne posten om kjøtt er det faktum at det å spise dyr som spiser gress kan være langt mer bærekraftig enn å spise planter og i hvert fall enn å spise dyr som spiser korn og soya. Dyr vi skal spise skal selvfølgelig ha det godt mens de lever. Ser man på det store bildet er det flere ting vi burde gjøre for å sørge for økt bærekraftighet. Disse innebærer blant annet å slutte med dyrke miljøfiendtlige monokulturer som korn og soya, slutte å bruke jordarealer på sukker, bomull og andre tullete ting, slutte å kaste mat, og å spise kjøtt som ved å beite gjødsler jorda og sørger for at den viktige overjorden holder seg sunn. Faktisk tyder tallene på at vi fint kunne brødfødd hele verdens befolkning med mer kjøtt enn de spiser i dag om vi bare hadde fordelt resursene annerledes og sluttet å kaste mat.

Reaksjonene på forrige post illustrerer tydelig hvorfor jeg ønsket å skrive den. Mange har blitt så hjernevasket av stadige påstander om at kjøtt både er usunt å skadelig for jorda at de ikke er villige til engang vurdere muligheten for at det å spise kjøtt faktisk kan være en del av løsningen. Men for den villfarne ser den rette veien ut til å peke i feil retning, det er derfor man må skaffe seg et kart å studere det nøye.

Men over til noe helt annet, har du fått med deg at Sara Lossius fra bloggen Paleoliv kommer med bok i september. Det er verdt å glede seg til.

I april kom Vitenskapskomiteen for mattrygghet ut en ny rapport om økologisk mat som i medier ble slått opp fordi den visst nok sa at økologisk mat ikke var sunnere enn konvensjonell mat. Konklusjonen er selvfølgelig feil. Faktum er at man ikke vet hvor mye sunnere økologisk mat er. Konvensjonell mat inneholder for eksempel langt flere giftrester, men så lenge verdiene ikke overstiger de fastsatt grenseverdiene for hvert enkelt stoff så betegnes den som «lik» den økologiske. I VKMs egne ord: «Overvåkingsdata fra EU-land og Norge viser at økologisk mat inneholder mye mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat […]»

Professor i toksikologi ved Universitetet i Oslo, Ketil Hylland snakket på den spennende fagdagen i regi av Kostreform for bedre helse i april. Han snakket blant annet om hvor lite vi egentlig vet om skadeeffekter av giftstoffer i mat og at vi egentlig ikke vet noe om eventuelle cocktaileffekter (effekter som oppstår når man blir utsatt for flere forskjellige giftstoffer). Vil man være føre var, bør man fortsatt spise økologisk mat.

Også på fagdagen til Kostreform var Siv Hauge fra Sunt hjem, Emil Mohr fra Debio og Øystein Narjord fra Renskaug Vertsgård, som alle holdt spennende foredrag.

Vi mennesker er ikke mye å skryte av lenger, i hvert fall ikke når det gjelder fysisk form. Vi beveger oss lite, men kanskje verst er at det at det er de med lavest utdannelse og dårligst økonomi som beveger seg minst og samtidig har flest usunne vaner. Dette fører til stadig større sosiale forskjeller i helse.

I april ble det satt fokus på dårlig mat på idrettsarrangementer. Jeg er hjertens enig i at idretten bør gå foran som et godt eksempel, så lenge vi er klare på hva som faktisk er søppelmat. Brus, kaker og vafler hører i hvert fall ikke hjemme på idrettsarrangementer i en tid der mange av oss holder på å kose seg i hjel.

En ny studie som sammenlignet amerikansk kosthold med ketogent kosthold kom ut. Den bekreftet i grunnen tidligere studier som tydelig viser at for overvektige og diabetikere, så er ketogene kosthold svært effektive. Bill gir en god oppsummering her.

Erik Hexeberg skrev et godt debattinnlegg i Dagens Medisin om feilbehandlingen som har skjedd innen diabetes. Les det her.

Ha en fortsatt god mai måned alle sammen!

Litt av hvert fra mars

Nok en måned er forbi og for en måned det har vært. 
I mars var jeg så heldig at jeg fikk prate med Eyvind Teigen Stueland, aka Steinaldermann, og praten kan lastes ned som podcast her. Husk også å sjekke ut de to første episodene med Christer Idland og Sara Lossius. Jeg synes det er et utrolig bra tiltak av Eyvind å starte Norges første paleopodcast (selv om den helt sikkert ikke bare kommer til å handle om paleo) og gleder meg til fremtidige episoder.
Undertegnede ble intervjuet av NRK om nok en sak som er skapt av folks frykt for smør og mettet fett. Denne gangen var det barnehagebarn som ikke kunne få smør til fisken sin.

Jeg synes følgende setning fra Kari Anne Johansen i Fiskesprell illustrerer godt hvor langt det har gått med den irrasjonelle frykten for mettet fett, «Det er klart det går an å skeie ut med litt smør av og til.» Jeg ville sagt: «Det er klart at man kan skeie ut med litt margarin av og til.«

En ny og stor samlestudie, som har sett på fett i kostholdet, kom også nylig ut. Den konkluderte med: «Tilgjengelige bevis støtter ikke tydelig retningslinjene for hjertesykdom som oppfordrer til høyt inntak av flerumettet fett og lavt inntak av totalt mettet fett.» Dette er ikke en ny konklusjon og flere analyser tidligere har vist at sammenhenger mellom mettet fett og sykdom i beste fall er svake.

Det interessante er at i debatter vil man ofte kunne høre de som advarer mot mettet fett si at de vil endre synspunkt når det foreligger vitenskapelige data som viser at mettet fett ikke er skadelig. Det er to store problemer med denne uttalelsen. Det ene er at den er basert på at mettet fett er skyldig inntil det motsatte er bevist. Det andre er at det vitenskapelige grunnlaget som faktisk finnes, tyder på at mettet fett ikke er skadelig, så uttalelsen betyr enten at de ikke følger med og ikke vet hva de snakker om, eller at de bevisst forsøker å villede og har en annen agenda enn å spre fakta. Hva er verst?

En gutt klarte nesten å ta livet sitt med energidrikker. Jeg skulle ønske energidrikker ikke eksisterte og håper det kommer en tid der det er like mye tabu å drikke en energidrikk som det er å røyke.

En ny artikkel, med flere norske forskere, understreker at det verken finnes klare vitenskapelig data som tyder på en sammenheng mellom rødt kjøtt, eller gode mekanistiske forklaringer på hvordan det skulle være farlig. Altså, anbefalinger om å unngå rødt kjøtt fordi det kan gi kreft er basert på at det finnes noen få studier som har vist en svak sammenheng mellom kjøttinntak og kreft og det er alt. Studiene som ikke finner noen sammenheng bryr man seg mindre om, og det at ingen kan forklare hvordan rødt kjøtt skulle kunne gi kreft blir også feid under teppet. Men så er jo ikke kostholdsanbefalinger utelukkende vitenskapelig, de er også i stor grad politiske. 

Tidlig i mars rapporterte flere store nettsteder, blant annet Huffington Post om en studie som visst nok viste at for mye protein vil gi deg en tidlig død. Det var som å høre T. Colin Campbell, forfatteren av The China Study igjen (om du er interessert i temaet bør du lese Denise Mingers berømte omtale av Kinastudien her)

Proteiner er ikke farlige, heller ikke de fra dyr, det vil si, i hvert fall ikke de fra dyr (det er mange planteproteiner som er ute etter å ta deg) og heldigvis for meg, trenger jeg ikke si hva som var feil med medias tolkning av den nye studien. Det har andre tatt seg av. Du kan for eksempel lese Paul Jaminet sin vurdering her.

Science Daily rapportete tidlig i mars om hvordan nok proteiner i kostholdet henger sammen med bedre både fysisk og mental funksjonalitet hos eldre.

Stadig nye data gir oss enda mer innsikt i hva tidligere mennesker spiste og hvordan det påvirket helsen deres. Medicalnewstoday skriver om nye funn av 3000 år gamle skjeletter fra stillehavsøyer og om hvordan disse menneskene spiste et variert kosthold i hovedsak bestående av en mengde ulike dyr.

Å ta tilskudd av ketonlegemer ved sykdommer som epilepsi og demens blir foreslått som et spennende medisinsk alternativ. Man kan også spise et kosthold med lite karbohydrater, men flere forskere mener dette er for vanskelig og tungvint. Budskapet er uansett at ketonlegemer kan være riktig så nyttige for vår hjerne. 

Det var bare noe av alt det spennende som har sjedd i mars. April kommer også til å bli en spennende måned. 26. april arrangerer for eksempel Kostreform for bedre helse, årets fagdag i Oslo, og i år handler det om naturlig mat, økologisk mat, giftstoffer og jordbruk. Husk å melde deg på her. Vi sees der!

Litt av hvert fra februar

En ny måned er over og det må vel konkluderes med at ting går fremover med tanke på kunnskap om kosthold, trening og helse.

Arbeidet jeg gjør med å skrive på blogger er en hobby for meg. Jeg har enn så lenge unngått å ha noen form for reklame på sidene mine og ønsker å fortsette med å være helt uavhengig og skrive det jeg ønsker å skrive. Det betyr at om jeg skriver positivt om noe, så er det ikke fordi jeg får betalt for det, men fordi jeg mener det fortjener positiv omtale. Det er kommet en ny knapp på høyre side av denne bloggen (doner-knappen). Den er en mulighet for lesere til å gi et lite beløp og dermed indirekte spandere en kaffe på meg (jeg er veldig glad i kaffe) om man skulle ønske.

Her i Norge har man i februar kranglet om brunosten, en krangel som har vært preget av følelser fremfor fakta og som jeg derfor ikke har funnet verken interessant eller konstruktiv.

1. mars arrangerte Kostreform for bedre helse sin nystartede Vestfoldavdeling Kostholdskonferansen 2014. Jeg var der og holdt foredrag om hva mennesket egentlig er laget for å spise. Sofie Hexeberg snakket om hvordan man kan bli frisk med lavkarbo, mens Erik Hexeberg stilte spørsmål ved om vi kan stole på Helsedirektoratets råd om ernæring og helse. Tore Jardar S. Wirgenes, som driver den økologiske gården Virgernes gård (like gårdens side på facebook her) pratet om det viktige arbeidet han og andre økologiske bønder gjør. Bor du i Larviksområdet er denne gården verdt å benytte seg av. Filmer av foredragene vil etter hvert bli lagt ut på konferansens nettside.

Et fantastisk bilde for de anatomiinteresserte
New York Times skrev denne måneden at nye data tyder på at amerikanerne til en viss grad lykkes med å stagge utviklingen av overvekt hos barn. Samtidig rapporteres det om at utviklingen av overvekt og fedme generelt i USA ikke ser ut til å endre seg nevneverdig.

En ny studie tyder ikke overraskende på at det å drikke alkohol rett etter en treningsøkt kan gi dårligere restitusjon og treningsutbytte.

For ikke lenge siden var fettlever noe alkoholikere fikk. Nå er det helt vanlig å få uavhengig av alkoholinntak og til og med ned i ung alder. Årsaken ligger i kostholdet og spesielt karbohydratene. Fettlever kan regnes som et annet symptom på vår dårlige livsstil og kunne nesten vært regnet som en del av det metabolske syndrom. Heldigvis er det mulig å gjøre noe med det og stadig mer forskning viser at karbohydratrestriksjon bør spille en grunnleggende rolle når man skal fikse en lever ødelagt av moderne livsstil. 

Et ketogent kosthold med lite karbohydrater gjør at sultfølelsen går ned. En ny studie undersøkte om dette hadde sammenheng med at de delene av hjernen som påvirker sult endrer energikilde. I studien målte man opptak av sukker i disse områdene i hjernen på et kosthold med lite karbohydrater og et med mer karbohydrater. Studien viste et likt opptak av sukker på de ulike kostholdene noe som tyder på at den sulthemmende effekten av ketogen kost ikke kommer av at hjernen endrer drivstoff.

I 2008 var over 200 millioner men og nesten 300 millioner kvinner over 20 år fete (BMI > 30), og 65% av verdens befolkning bor i land hvor overvekt tar livet av flere mennesker enn undervekt. Til tross for at forekomsten av overvekt øker og karbohydratrestriksjon er et ypperlig verktøy for å takle overvekten, er fortsatt mange skeptiske til denne strategien – en skepsis som med all sannsynlighet gjør det vanskeligere å takle utviklingen i overvekt. Den italienske forskeren Antonio Paoli har skrevet en god artikkel om hvordan og hvorfor ketogent kosthold kan brukes i overvektsbehandling. Artikkelen ligger ute for alle å lese her.

Chris Kresser gir deg her flere gode grunner til at du bør tenke deg om flere ganger før du forsøker et vegetarisk kosthold og i hvert fall et vegansk kosthold. Personlig ville jeg også kunne vært vegeterianer om bacon vokste på trær.

Brasil har kommet med forslag til nye kostholdsråd som ser ut til å være verdt etterfølgelse. De fokuserer på det viktigste. Les mer her.

Gary Taubes skrev en kort kronikk i New York Times om hvorfor ernæring er så forvirrende. Absolutt verdt en les her.

En ny studie viser at steinalderkost er mer slankende enn offisielle kostråd. The Guardian skriver i samme ånd om at vi bør se til tradisjonelle kosthold for å lære hva næringsrikt kosthold er.

Har du lyst til å lage din egen leverpostei? Her har du én metode med bilder.

Scientific American skriver om hvordan glutenintoleranse ikke nødvendigvis handler om gluten i det hele tatt og at mange symptomer ser ut til å komme fra andre proteiner i korn og uten at det er synlig skade eller inflammasjon i tarmene. Selv om gluten kanskje er de verste proteinene i fra korn, er det mange andre potensielle syndere og glutenfritt kosthold kan være langt verre en kornfritt kosthold.

Og for de med ekstra interesse i fysiologi skriver Peter Attia kort og konkret om kreft og karbohydrater her.
Vel, det var kort om noe av alt det interessante som har sjedd i februar. March, here I come!

Lavkarbo, overgangssymptomer, trening og tiden fremover

Så er påsken over og jeg går fra en måte å nyte livet på til en annen. Akkurat nå skal karbohydratinntaket kraftig ned og treningsmengden opp. Når man har spist mye karbohydrater, slik jeg har gjort den siste tiden, så har kroppen tilpasset seg dette og sørger for å først og fremst forbrenne karbohydrater. Høyt inntak av karbohydrater gjør oss til dårlige fettforbrennere. Kroppen vår er laget sånn at den veldig raskt (umiddelbart) tilpasser seg et høyt inntak av karbohydrater. Det betyr at når vi går fra å spise lite karbo til å spise mye, vil fettforbrenningen med en gang skrus ned til fordel for forbrenning av glukose. 

Dessverre (vil noen si) er det også sånn at kroppen er relativt treig til å tilpasse seg et lavt inntak av karbohydrater. Det betyr at når jeg nå spiser under 50g karbohydrater om dagen så tar det mange dager, sannsynligvis flere uker, før jeg har fått en maksimal fettforbrenning som er stor nok til å drive kroppen på høyt nivå. I den akutte overgangen lider jeg under det som ofte kalles «low carb flu» der influensalignende symptomer som sviende øyne, vondt i hodet, trøtthet og slapphet tyder på at enkelte celler i kroppen ikke får nok energi verken fra fett eller karbohydrater (de første dagene med denne følelsen velger jeg å ikke trene og første økt kommer etter ca 3-4 dager). Men disse små og lett overkommelige symptomene er verdt den gode følelsen som kommer når jeg igjen føler meg maksimalt opplagt og sterk. Overgangssymptomene gjøres mindre av et godt inntak av salt, fett, vann og tilskudd av magnesium.

Men jeg vil skrive litt om trening, det er tross alt det jeg er utdannet innen. For jeg slutter aldri å bli imponert over menneskekroppens potensiale. Internett med youtube og andre sider har bidratt til å vise oss hvor utrolig mye potensiale som hviler i menneskekroppen når vi får se filmer fra hele verden av mennesker som dyrker ulike fysiske egenskaper.

Trening er sunt, det er gøy, og bonusen er en velfungerende kropp som vi kan trives i. Og ja, det er lov å være litt forfengelig. Å trene for å endre på utseende er helt uproblematisk, så lenge treningen også har en egenverdi og så lenge vår selvfølelse ikke utelukkende styres av vårt utseende.

I motsetning til hva mange tror er det også uproblematisk å trene tungt, enten det er styrke eller utholdenhet, når man spiser lavkarbo. Hemmeligheten ligger i den enorme fettforbrenningen og store produksjonen av ketonlegemer som kommer etter et par uker optimal lavkarbo. Ketonlegemene erstatter glukose som drivstoff i mange celler og musklene vil etter hvert forbrenne mer og mer fettsyrer slik at ketonlegemer kan gi energi til andre celler. En utholdenhetsutøver som er godt tilpasset et kosthold med lite karbohydrater kan forbrenne nesten 2g fett i minuttet, d.v.s. nesten 120g på to timers aktivitet og dette er utrolige mye sammenlignet med utøvere som spiser mer karbohydrater.

Strengt tatt trenger man ikke trene annerledes selv om man spiser lite karbohydrater. Men det er de samme reglene som gjelder på slike regimer som ellers; man må lytte til kroppen, sørge for god ernæring, trene seg opp gradvis og sørge for rett trening og nok hvile. Gjør man det, har alle mulighet til å bli virkelig spreke, selv med relativt liten innsats.

Jeg skal skrive litt om trening her fremover og vil starte med styrketrening og restitusjon. Om det er noen der ute som har spørsmål om trening dere ønsker besvart, eller temaer knyttet til trening dere vil høre mer om, så si ifra i kommentarfeltet.

Men før det kommer mer her på bloggen skal jeg først til Stavanger til helgen hvor Kostreform for bedre helse arrangerer åpent fagseminar og årsmøte. Gleder meg til en innholdsrik helg og til å treffe andre med interesse for faget. Neste uke går turen til Skedsmo bibliotek for foredrag der jeg også håper å treffe mange interesserte. Deretter skal det nok bli tid til litt skriverier.