Om teorier om alt og litt av hvert siden sist

The first principle is that you must not fool yourself — and you are the easiest person to fool.

Richard Feynman  

Så tilbake til noe mer faglig igjen, etter en lett sarkastisk digresjon. Sarkasme er forresten et spennende tema i seg selv. Det er absolutt ikke en type argumentasjon og faktisk ofte noe man tyr til når man er tom for argumenter, men også noen ganger bare det man bruker når man vil harselerere med andre. Som forfatter Simon Butler sa det: «Neither irony or sarcasm is argument.» Men jeg er en av de som synes de vitenskapelige debattene ofte er alt for høflige og deltakerne alt for selvhøytidelige. 

Leser man for eksempel Martin J. S. Rudwick sin historie om det som i ettertiden ble kalt The Great Devonian Controversy, debatten rundt hvordan man tidlig i geologien skulle plassere ulike steinlag, lyder overskriftene i økende grad av polemikk: Arenas of Gentlemanly Debate, Unraveling the Greywacke, The Greywacke Defended, Attacked, Reproofs and Recriminations, The Spread of Ugly Rumors, Weaver Recants His Heresy, Putting a Provincial in His Place og Murchinson Opens the Rhinland Campaign.

Vitenskap med futt i er artig. Vi får håpe ingen tok seg nær av det, det ville i så fall vært synd om det ikke skulle mer til enn det.

Uansett, jeg er glad i litt kognitiv dissonans og skal forsøke å skape litt nå. En god vitenskapelig teori er en teori om alt, det vil si, en teori som kan forklare alle funn som gjøres. I fysikken forsøker man å finne en GUT (Grand Unified Theory), en teori som kan forklare alt fra det veldig små til det veldig store. Innen ernæring må en teori eller teorier om hvordan mat påvirker helse, kunne inkorporere alle funn som vi vet med en viss grad av sikkerhet ikke er tilfeldige (altså reelle fenomener). En studie hvor deltakere blir sunne og friske av vegansk kosthold må kunne forklares av samme teori som skal forklare hvordan man får like god helse av kjøtt og fett.

Denise Minger, kanskje mest kjent for den knusende kritikken av Kinastudien og den nye boken Death By Food Pyramid, holdt et veldig spennende foredrag på Ancectral Health Symposium i 2014. Se det her for å røske litt opp i hjernecellene:

For enda mer dissonans, anbefaler jeg alle som er glad i tilskudd av vitamin D å undersøke sammenhengen mellom D-vitamin, vitamin D kjernereseptor (VDR) og infeksjoner. VDR påvirker en rekke funksjoner i kroppen, blant annet flere knyttet til immunforsvar. Flere virus og bakterier skrur ned VDR ekspressjon slik at de kan overleve inne i cellen. Dette gjør at man får høye nivåer av vitamin D3 (calsitriol) og lave nivåer av calcidiol. Faktisk ser det ut som, fra et rent biokjemisk ståsted, at økt vitamin D3 inntak kan hemme immunforsvaret og bidra til at intracellulære infeksjoner overlever. Lave nivåer av vitamin D, målt som calsidiol, kan være et tegn på at kroppen sloss mot en infeksjon og ikke nødvendigvis et tegn på at man trenger eller har godt av mer vitamin D. I verste fall åpner denne mekanismen for at man bør ha et lavt inntak av vitamin D for å unngå eller kurere kroniske infeksjoner. Juryen er fortsatt ute, men det er en mulighet (jeg tar tilskudd daglig).

Stephan Guyenet minner oss om at en kalori ikke er en kalori og viser her til nye studier som viser ulik effekt på metabolismen med ulike kosthold, men med likt energiinntak. Verdt å lese.

I min argumentasjon om hvorfor vi bør endre kostholdet til noe som er mer likt et steinalderkosthold, snakker jeg om hvor syke vi er nå sammenlignet med hvor syke vi burde være. Ofte blir det trukket frem at vi lever lengre enn noen gang. Men det kan ikke påpekes nok at levealder ikke er et godt mål på helse. Faktisk kan vi leve så lenge nå med dårlig helse, på grunn av god medisin, at levealder bør ut av ligningen. Her er noen nye tall fra Folkehelseinstituttet som sier litt om hvor syke vi faktisk er til tross for at vi har en høy forventet levealder.

Husk også at det skjer mye spennende fremover.

Kostreform Vestfold arrangerer 4. februar åpent møte med Bergliot Rosvoll med tittelen «Jeg vil, jeg vil – men jeg får det ikke til!»

Kostreform Oslo og Akershus arrangerer en kostholdskonferanse om fordøyelse 7. februar. Mer info kan du finne på Facebook om arrangementet.

28. februar er det klart for dette årets store begivenhet innen kosthold og helse, Kostholdskonferansen 2015 i Larvik. I år slås det på stortromma med navnene, Annika Dahlquist, Niels Christian Geelmuyden, Sofie Hexeberg, Kenn Hallstensen, Tone Glestad og Erik Hexeberg. Påmelding her.

Jeg har også vært hos Steinaldermann (Norges ukronede konge av helsepodcasting) igjen. Denne gangen snakket vi om søvn og vi har til og med laget en søvnutfordring (sleep challenge) som vi oppfordrer alle interesserte til å bli med på. Jeg legger snart ut en artikkel her på bloggen med mer info om søvn og utfordringen så følg med.

Litt av hvert fra februar

En ny måned er over og det må vel konkluderes med at ting går fremover med tanke på kunnskap om kosthold, trening og helse.

Arbeidet jeg gjør med å skrive på blogger er en hobby for meg. Jeg har enn så lenge unngått å ha noen form for reklame på sidene mine og ønsker å fortsette med å være helt uavhengig og skrive det jeg ønsker å skrive. Det betyr at om jeg skriver positivt om noe, så er det ikke fordi jeg får betalt for det, men fordi jeg mener det fortjener positiv omtale. Det er kommet en ny knapp på høyre side av denne bloggen (doner-knappen). Den er en mulighet for lesere til å gi et lite beløp og dermed indirekte spandere en kaffe på meg (jeg er veldig glad i kaffe) om man skulle ønske.

Her i Norge har man i februar kranglet om brunosten, en krangel som har vært preget av følelser fremfor fakta og som jeg derfor ikke har funnet verken interessant eller konstruktiv.

1. mars arrangerte Kostreform for bedre helse sin nystartede Vestfoldavdeling Kostholdskonferansen 2014. Jeg var der og holdt foredrag om hva mennesket egentlig er laget for å spise. Sofie Hexeberg snakket om hvordan man kan bli frisk med lavkarbo, mens Erik Hexeberg stilte spørsmål ved om vi kan stole på Helsedirektoratets råd om ernæring og helse. Tore Jardar S. Wirgenes, som driver den økologiske gården Virgernes gård (like gårdens side på facebook her) pratet om det viktige arbeidet han og andre økologiske bønder gjør. Bor du i Larviksområdet er denne gården verdt å benytte seg av. Filmer av foredragene vil etter hvert bli lagt ut på konferansens nettside.

Et fantastisk bilde for de anatomiinteresserte
New York Times skrev denne måneden at nye data tyder på at amerikanerne til en viss grad lykkes med å stagge utviklingen av overvekt hos barn. Samtidig rapporteres det om at utviklingen av overvekt og fedme generelt i USA ikke ser ut til å endre seg nevneverdig.

En ny studie tyder ikke overraskende på at det å drikke alkohol rett etter en treningsøkt kan gi dårligere restitusjon og treningsutbytte.

For ikke lenge siden var fettlever noe alkoholikere fikk. Nå er det helt vanlig å få uavhengig av alkoholinntak og til og med ned i ung alder. Årsaken ligger i kostholdet og spesielt karbohydratene. Fettlever kan regnes som et annet symptom på vår dårlige livsstil og kunne nesten vært regnet som en del av det metabolske syndrom. Heldigvis er det mulig å gjøre noe med det og stadig mer forskning viser at karbohydratrestriksjon bør spille en grunnleggende rolle når man skal fikse en lever ødelagt av moderne livsstil. 

Et ketogent kosthold med lite karbohydrater gjør at sultfølelsen går ned. En ny studie undersøkte om dette hadde sammenheng med at de delene av hjernen som påvirker sult endrer energikilde. I studien målte man opptak av sukker i disse områdene i hjernen på et kosthold med lite karbohydrater og et med mer karbohydrater. Studien viste et likt opptak av sukker på de ulike kostholdene noe som tyder på at den sulthemmende effekten av ketogen kost ikke kommer av at hjernen endrer drivstoff.

I 2008 var over 200 millioner men og nesten 300 millioner kvinner over 20 år fete (BMI > 30), og 65% av verdens befolkning bor i land hvor overvekt tar livet av flere mennesker enn undervekt. Til tross for at forekomsten av overvekt øker og karbohydratrestriksjon er et ypperlig verktøy for å takle overvekten, er fortsatt mange skeptiske til denne strategien – en skepsis som med all sannsynlighet gjør det vanskeligere å takle utviklingen i overvekt. Den italienske forskeren Antonio Paoli har skrevet en god artikkel om hvordan og hvorfor ketogent kosthold kan brukes i overvektsbehandling. Artikkelen ligger ute for alle å lese her.

Chris Kresser gir deg her flere gode grunner til at du bør tenke deg om flere ganger før du forsøker et vegetarisk kosthold og i hvert fall et vegansk kosthold. Personlig ville jeg også kunne vært vegeterianer om bacon vokste på trær.

Brasil har kommet med forslag til nye kostholdsråd som ser ut til å være verdt etterfølgelse. De fokuserer på det viktigste. Les mer her.

Gary Taubes skrev en kort kronikk i New York Times om hvorfor ernæring er så forvirrende. Absolutt verdt en les her.

En ny studie viser at steinalderkost er mer slankende enn offisielle kostråd. The Guardian skriver i samme ånd om at vi bør se til tradisjonelle kosthold for å lære hva næringsrikt kosthold er.

Har du lyst til å lage din egen leverpostei? Her har du én metode med bilder.

Scientific American skriver om hvordan glutenintoleranse ikke nødvendigvis handler om gluten i det hele tatt og at mange symptomer ser ut til å komme fra andre proteiner i korn og uten at det er synlig skade eller inflammasjon i tarmene. Selv om gluten kanskje er de verste proteinene i fra korn, er det mange andre potensielle syndere og glutenfritt kosthold kan være langt verre en kornfritt kosthold.

Og for de med ekstra interesse i fysiologi skriver Peter Attia kort og konkret om kreft og karbohydrater her.
Vel, det var kort om noe av alt det interessante som har sjedd i februar. March, here I come!