Litt av hvert fra februar

En ny måned er over og det må vel konkluderes med at ting går fremover med tanke på kunnskap om kosthold, trening og helse.

Arbeidet jeg gjør med å skrive på blogger er en hobby for meg. Jeg har enn så lenge unngått å ha noen form for reklame på sidene mine og ønsker å fortsette med å være helt uavhengig og skrive det jeg ønsker å skrive. Det betyr at om jeg skriver positivt om noe, så er det ikke fordi jeg får betalt for det, men fordi jeg mener det fortjener positiv omtale. Det er kommet en ny knapp på høyre side av denne bloggen (doner-knappen). Den er en mulighet for lesere til å gi et lite beløp og dermed indirekte spandere en kaffe på meg (jeg er veldig glad i kaffe) om man skulle ønske.

Her i Norge har man i februar kranglet om brunosten, en krangel som har vært preget av følelser fremfor fakta og som jeg derfor ikke har funnet verken interessant eller konstruktiv.

1. mars arrangerte Kostreform for bedre helse sin nystartede Vestfoldavdeling Kostholdskonferansen 2014. Jeg var der og holdt foredrag om hva mennesket egentlig er laget for å spise. Sofie Hexeberg snakket om hvordan man kan bli frisk med lavkarbo, mens Erik Hexeberg stilte spørsmål ved om vi kan stole på Helsedirektoratets råd om ernæring og helse. Tore Jardar S. Wirgenes, som driver den økologiske gården Virgernes gård (like gårdens side på facebook her) pratet om det viktige arbeidet han og andre økologiske bønder gjør. Bor du i Larviksområdet er denne gården verdt å benytte seg av. Filmer av foredragene vil etter hvert bli lagt ut på konferansens nettside.

Et fantastisk bilde for de anatomiinteresserte
New York Times skrev denne måneden at nye data tyder på at amerikanerne til en viss grad lykkes med å stagge utviklingen av overvekt hos barn. Samtidig rapporteres det om at utviklingen av overvekt og fedme generelt i USA ikke ser ut til å endre seg nevneverdig.

En ny studie tyder ikke overraskende på at det å drikke alkohol rett etter en treningsøkt kan gi dårligere restitusjon og treningsutbytte.

For ikke lenge siden var fettlever noe alkoholikere fikk. Nå er det helt vanlig å få uavhengig av alkoholinntak og til og med ned i ung alder. Årsaken ligger i kostholdet og spesielt karbohydratene. Fettlever kan regnes som et annet symptom på vår dårlige livsstil og kunne nesten vært regnet som en del av det metabolske syndrom. Heldigvis er det mulig å gjøre noe med det og stadig mer forskning viser at karbohydratrestriksjon bør spille en grunnleggende rolle når man skal fikse en lever ødelagt av moderne livsstil. 

Et ketogent kosthold med lite karbohydrater gjør at sultfølelsen går ned. En ny studie undersøkte om dette hadde sammenheng med at de delene av hjernen som påvirker sult endrer energikilde. I studien målte man opptak av sukker i disse områdene i hjernen på et kosthold med lite karbohydrater og et med mer karbohydrater. Studien viste et likt opptak av sukker på de ulike kostholdene noe som tyder på at den sulthemmende effekten av ketogen kost ikke kommer av at hjernen endrer drivstoff.

I 2008 var over 200 millioner men og nesten 300 millioner kvinner over 20 år fete (BMI > 30), og 65% av verdens befolkning bor i land hvor overvekt tar livet av flere mennesker enn undervekt. Til tross for at forekomsten av overvekt øker og karbohydratrestriksjon er et ypperlig verktøy for å takle overvekten, er fortsatt mange skeptiske til denne strategien – en skepsis som med all sannsynlighet gjør det vanskeligere å takle utviklingen i overvekt. Den italienske forskeren Antonio Paoli har skrevet en god artikkel om hvordan og hvorfor ketogent kosthold kan brukes i overvektsbehandling. Artikkelen ligger ute for alle å lese her.

Chris Kresser gir deg her flere gode grunner til at du bør tenke deg om flere ganger før du forsøker et vegetarisk kosthold og i hvert fall et vegansk kosthold. Personlig ville jeg også kunne vært vegeterianer om bacon vokste på trær.

Brasil har kommet med forslag til nye kostholdsråd som ser ut til å være verdt etterfølgelse. De fokuserer på det viktigste. Les mer her.

Gary Taubes skrev en kort kronikk i New York Times om hvorfor ernæring er så forvirrende. Absolutt verdt en les her.

En ny studie viser at steinalderkost er mer slankende enn offisielle kostråd. The Guardian skriver i samme ånd om at vi bør se til tradisjonelle kosthold for å lære hva næringsrikt kosthold er.

Har du lyst til å lage din egen leverpostei? Her har du én metode med bilder.

Scientific American skriver om hvordan glutenintoleranse ikke nødvendigvis handler om gluten i det hele tatt og at mange symptomer ser ut til å komme fra andre proteiner i korn og uten at det er synlig skade eller inflammasjon i tarmene. Selv om gluten kanskje er de verste proteinene i fra korn, er det mange andre potensielle syndere og glutenfritt kosthold kan være langt verre en kornfritt kosthold.

Og for de med ekstra interesse i fysiologi skriver Peter Attia kort og konkret om kreft og karbohydrater her.
Vel, det var kort om noe av alt det interessante som har sjedd i februar. March, here I come!

NuSi

Det er mulig det høres rart ut, men vi har egentlig ganske få gode data (informasjon fra vitenskapelige studier kalles gjerne data) om hvordan kostholdet påvirker helsen. Dette gjelder først og fremst detaljkunnskap. For vi kan slå oss til ro med at et sunt kosthold er et paleo-inspirert kosthold med lite moderne og høyt bearbeidede matvarer. Det er utrolig lite sannsynlig at denne kunnskapen vil endres betraktelig og det blir stadig mindre sannsynlig at det vil komme kunnskap som sier at denne strategien er dårlig. Man kan jo spørre seg hva som da er vitsen med å fortsette å forske på kosthold og helse? Kan vi ikke bare slå oss til ro med det vi nå vet, slenge et kjøttstykke på grillen og slappe av?

Vel, for de som ikke er spesielt kunnskapshungrige vil jeg kanskje anbefale nettopp dette; slenge litt kjøtt på grillen og slappe av, det er i hvert fall sunt. Men for de av oss som ønsker å forstå verden så godt som mulig, og jeg regner med at du som leser dette tilhører denne gruppen, ellers ville du ikke sittet her og lest, så er det fantastiske mengder med uoppdaget kunnskap om sammenhengene mellom helse og kosthold som bare venter på å oppdages.

Men vi må være særdeles bevisst hvordan vår nye kunnskap blir til. Vi har som sagt ikke så mye virkelig gode data. Den lave kvaliteten på den informasjonen vi allerede har, har bidratt til misforståelser, problemer og uhelse, og en av grunnene er at man har overvurdert kvaliteten til de eksisterende vitenskapelige dataene. Reduksjon i karbohydratinntak vil for eksempel gjøre oss slankere og burde være standard råd hos dem med type 2 diabetes, men dette er ikke standard råd ved verken overvekt eller diabetes. Spørsmålet er hvorfor?

En av grunnene er at i en overraskede stor del av ernæringsforskningen vet man ikke egenlig hva forsøkspersonene har spist. Ofte får de som er inkluderte i vitenskapelig studier bøker, brosjyrer eller informasjon om hva de skal gjøre for så å bli overlatt til seg selv. For å vite hva forsøkspersonene har spist bruker man gjerne spørreskjemaer eller matregistrering.

Jeg har selv gjort en studie der forsøkspersonene skulle spise lite karbohydrater. I løpet av forsøket skulle de ved to anledninger notere ned alt de spiste og drakk i fire dager. Dette ble samlet inn og brukt i analyser. Men sannheten er at vi egenlig ikke har anelse om hva de spiste. Vi så det tross alt ikke og vi er prisgitt forsøkspersonenes subjektive tilbakemelinger med alle feilkilder det inkludrer. Dette er den aller vanligste metoden for registrering av matinntak i kostholdsstudier og den gir svært usikre data både når det gjelder kvalitet og kvantitet på kostholdet.

Et alternativ er å innlegge forsøkspersoner på sykehus eller klinikker der de blir overvåket døgnet rundt og får all mat ferdig målt opp, tilrettelagt og servert av studiearrangørene. Men dette er dyrt og gjør både at slike studier har få deltakere og at de varer alt for kort for at man kan si noe om langtidseffekter. Det er også ofte en unaturlig setting som gjør at resultatene ikke nødvendigvis kan overføres til hverdagssituasjoner.

Mye av forskningen som ligger til grunn for overvektsbehandling har også blitt gjort på tynne personer, ved at man f.eks. har gjort overspisingsstudier (som er basert på hypotesen om at det eneste som betyr noe er mengden kalorier) eller studier der man endrer kostholdssammensetningen og måler endringer i vekt eller fettmasse. Men det er svært sannsynlig at tynne mennesker er nettopp de som er immune mot det som skaper overvekt hos andre og å bruke data fra slike studier er ikke bare meningsløst, det kan også gjøre at vi tar fullstendig feil. Spørsmålet er hva som gjør overvektige personer overvektige, ikke hva vi kan gjøre for å gjøre tynne overvektige.

Dette er bare noen av grunnene til at mye av kunnskapen vi har om blant annet kosthold og vekt er dårlig og usikker. Og svakheter ved de vitenskapelige dataene er en av hovedgrunnene til at Peter Attia og Gary Taubes startet Nutrition Science Initiative eller NuSI.

NuSi er en frivillig organisasjon med mål om å reduserer den økonomiske og sosiale byrden av fedme og fedmerelaterte sykdommer, gjennom å øke kvaliteten på vitenskapen innen forskning på ernæring og fedme.
Dette er et utrolig spennende initiativ og jeg tror det virkelig kan ha noe å si etter hvert. Nylig var Attia og pratet på TedMed (Ted.com er stedet å være for alle som ønsker å lære mer, nesten uansett felt) og det blir spennende å se foredraget når det kommer. For de av dere som er ekstra interessert i ernæringsvitenskap anbefaler jeg å se gjennom sidene til NuSI. Så håper jeg at det blir gjort mye god forskning fremover som kan gi oss enda mer og ikke minst bedre kunnskap om sammenhengene mellom helse og kosthold.

Her en kort film fra Attia som forklarer nærmere: