Litt av hvert siden sist

Visste du at før moderne og mer fintfølende ord som Gorgeous, Big is Beautiful og pluss size,
var man mindre fintfølende og brukte ord som Cubby-size? 

Det er lenge siden jeg har fått skrevet en oppsummeringspost. Det er travle dager, men her kommer altså en kort oppsummering av noe av alt det som har skjedd siden sist.

Det er mye spennende som skjer fremover. 8. november arrangeres Kostkonferansen i Stavanger. Der blir det fire foredrag med Erik Hexeberg, Sofie Hexeberg, Maiken Pollestad Sele og meg selv. Dette blir et knall arrangement og jeg håper så mange som mulig i området tar turen både for å høre på og slå av en prat. Besøk nettsiden til Kostkonferansen for mer info.

15. og 16. november er det igjen tid for Høstkonferansen som Lille Måne arrangerer i samarbeid med Kostreform og Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft. Jeg skal holde et lite innlegg som fagrådsleder i Kostreform. Og jeg er alltid glad i å prate med både nye og gamle kjente så kom gjerne bort og slå av en prat. Jeg henger nok rundt kaffen en plass.

Jeg har blitt intervjuet av Løvehjerter, som også har intervjuet mange spennende personer og laget podcasts av intervjuene.

Helt naturlig mat og trening fikk hederlig omtale av sjokoladeilomma for leden. Her er et utdrag «Helt ærlig åpnet jeg boka hans med skadefryd, fordi jeg gledet meg til å slakte alt han skrev. Men det klarte jeg ikke. I stedet leste jeg ut boka på to dager, med sammenhengende hakeslepp fordi han skrev så mye viktig og bra i forhold til overvekt.«

Det er kommet en ny Paleobok på markedet siden sist. Sara Lossius har gitt ut boken Paleo. Jeg har vært så heldig å få et eksemplar i posten for ikke lenge siden. Sara fokuserer mye på det praktiske ved å spise paleo i hverdagen og om å leve en paleolivsstil i et moderne samfunn. Den inneholder også flere gode oppskrifter og matlagingstips. Boka anbefales på det varmeste!

Det var en spennende debatt mellom Leder av Kostreform, Erik Hexeberg, og gruppen bak kolesterolkampanjen «Den store sjekkedagen» i Klassekampen. Alle tre innleggene kan leses i sin helhet her.

New York Times hadde en god artikkel om paleolivsstil med blant annet et viktig fokus på søvn.

Kris Gunnars forteller deg hvorfor du bør få i deg vitamin K2.

Wired hadde en lang og god artikkel kalt «Why are we so fat?» Hvor de blant annet forteller om det spennende NuSi- prosjektet.

Nok en studie viste at lavkarbo er veien å gå om man skal ned i vekt.

Denne analysen påsto at lavkarbo var like effektivt som lavfett og at helsepersonell burde anbefale det kostholdet de ville. Artikkelen var et sørgelig forsøk på å undergrave effekten av lavkarbo, blant annet gjennom å utelukke en rekke studier fra analysen. Stephan Guyenet forteller hva som var svakhetene med studien her.

Og siden sist har jeg lært at en middels stor mammut ville fødd 50 urmennesker i 3 måneder! Men jeg skulle ønske våre forfedre ikke hadde vært fullt så glad i mammut, sånn vi også kunne fått smake.

NuSi

Det er mulig det høres rart ut, men vi har egentlig ganske få gode data (informasjon fra vitenskapelige studier kalles gjerne data) om hvordan kostholdet påvirker helsen. Dette gjelder først og fremst detaljkunnskap. For vi kan slå oss til ro med at et sunt kosthold er et paleo-inspirert kosthold med lite moderne og høyt bearbeidede matvarer. Det er utrolig lite sannsynlig at denne kunnskapen vil endres betraktelig og det blir stadig mindre sannsynlig at det vil komme kunnskap som sier at denne strategien er dårlig. Man kan jo spørre seg hva som da er vitsen med å fortsette å forske på kosthold og helse? Kan vi ikke bare slå oss til ro med det vi nå vet, slenge et kjøttstykke på grillen og slappe av?

Vel, for de som ikke er spesielt kunnskapshungrige vil jeg kanskje anbefale nettopp dette; slenge litt kjøtt på grillen og slappe av, det er i hvert fall sunt. Men for de av oss som ønsker å forstå verden så godt som mulig, og jeg regner med at du som leser dette tilhører denne gruppen, ellers ville du ikke sittet her og lest, så er det fantastiske mengder med uoppdaget kunnskap om sammenhengene mellom helse og kosthold som bare venter på å oppdages.

Men vi må være særdeles bevisst hvordan vår nye kunnskap blir til. Vi har som sagt ikke så mye virkelig gode data. Den lave kvaliteten på den informasjonen vi allerede har, har bidratt til misforståelser, problemer og uhelse, og en av grunnene er at man har overvurdert kvaliteten til de eksisterende vitenskapelige dataene. Reduksjon i karbohydratinntak vil for eksempel gjøre oss slankere og burde være standard råd hos dem med type 2 diabetes, men dette er ikke standard råd ved verken overvekt eller diabetes. Spørsmålet er hvorfor?

En av grunnene er at i en overraskede stor del av ernæringsforskningen vet man ikke egenlig hva forsøkspersonene har spist. Ofte får de som er inkluderte i vitenskapelig studier bøker, brosjyrer eller informasjon om hva de skal gjøre for så å bli overlatt til seg selv. For å vite hva forsøkspersonene har spist bruker man gjerne spørreskjemaer eller matregistrering.

Jeg har selv gjort en studie der forsøkspersonene skulle spise lite karbohydrater. I løpet av forsøket skulle de ved to anledninger notere ned alt de spiste og drakk i fire dager. Dette ble samlet inn og brukt i analyser. Men sannheten er at vi egenlig ikke har anelse om hva de spiste. Vi så det tross alt ikke og vi er prisgitt forsøkspersonenes subjektive tilbakemelinger med alle feilkilder det inkludrer. Dette er den aller vanligste metoden for registrering av matinntak i kostholdsstudier og den gir svært usikre data både når det gjelder kvalitet og kvantitet på kostholdet.

Et alternativ er å innlegge forsøkspersoner på sykehus eller klinikker der de blir overvåket døgnet rundt og får all mat ferdig målt opp, tilrettelagt og servert av studiearrangørene. Men dette er dyrt og gjør både at slike studier har få deltakere og at de varer alt for kort for at man kan si noe om langtidseffekter. Det er også ofte en unaturlig setting som gjør at resultatene ikke nødvendigvis kan overføres til hverdagssituasjoner.

Mye av forskningen som ligger til grunn for overvektsbehandling har også blitt gjort på tynne personer, ved at man f.eks. har gjort overspisingsstudier (som er basert på hypotesen om at det eneste som betyr noe er mengden kalorier) eller studier der man endrer kostholdssammensetningen og måler endringer i vekt eller fettmasse. Men det er svært sannsynlig at tynne mennesker er nettopp de som er immune mot det som skaper overvekt hos andre og å bruke data fra slike studier er ikke bare meningsløst, det kan også gjøre at vi tar fullstendig feil. Spørsmålet er hva som gjør overvektige personer overvektige, ikke hva vi kan gjøre for å gjøre tynne overvektige.

Dette er bare noen av grunnene til at mye av kunnskapen vi har om blant annet kosthold og vekt er dårlig og usikker. Og svakheter ved de vitenskapelige dataene er en av hovedgrunnene til at Peter Attia og Gary Taubes startet Nutrition Science Initiative eller NuSI.

NuSi er en frivillig organisasjon med mål om å reduserer den økonomiske og sosiale byrden av fedme og fedmerelaterte sykdommer, gjennom å øke kvaliteten på vitenskapen innen forskning på ernæring og fedme.
Dette er et utrolig spennende initiativ og jeg tror det virkelig kan ha noe å si etter hvert. Nylig var Attia og pratet på TedMed (Ted.com er stedet å være for alle som ønsker å lære mer, nesten uansett felt) og det blir spennende å se foredraget når det kommer. For de av dere som er ekstra interessert i ernæringsvitenskap anbefaler jeg å se gjennom sidene til NuSI. Så håper jeg at det blir gjort mye god forskning fremover som kan gi oss enda mer og ikke minst bedre kunnskap om sammenhengene mellom helse og kosthold.

Her en kort film fra Attia som forklarer nærmere: