Same shit, same wrapping

I arbeidet med å hjelpe befolkningen med å ta gode helsevalg, står Helsedirektoratets kostråd sentralt. Rådene er for folk flest (friske mennesker, hvem nå det er) og utformet på en folkelig måte. De er matvarebasert fremfor næringsstoffbasert, og de er generelt sett positiv formulert. De sier ting som «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.» Fremfor å si «Unngå fete meieriprodukter«. De eneste rådet som er formulert negativt er det om sukker, som sier, «Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.»

Jeg liker kostråd som er formulert positivt og som er matvarebaserte. Jeg liker dem aller helst enkle og minimalistiske, slik som Michael Pollan sin, «Eat food. Not to much. Mostly plants.» Nå virker det som om Pollan sitt råd om å spise mest planter er basert på en manglende kunnskap om både økologi og helseeffekter av animalsk mat, så rådet er kanskje ikke det beste, selv om det nok er godt nok for de fleste. Men formuleringen, den er fantastisk. Spis mat, ikke næringsstoffer.

«Not to much.» er et velmenende råd. Det rådet er det få som har noe imot og det er så mildt sagt. «Not to much» fremfor for eksempel, «Don’t over eat«. Eller, «Don’t get fat!»

Kanskje det er dette rådet vi skal gi til alkoholikere og andre rusmisbrukere også. «Not to much.» Bare litt. Å spise for mye, er selvsagt er valg man har, eller hva?

Det å fortelle folk at de ikke må spise for mye, og selvfølgelig også bevege seg nok, har lenge stått sentralt i råd knyttet til folkehelse. Vi som har helsefaglig utdanning lærer det på skolen hele gjengen. Er man overvektig må man spise mindre og trene mer, og når vi har lært det på skolen forkynner vi det i det ganske land, med håp om at det skal virke. Veien til et visst overlunket fantasisted (evt. til Gehenna) er som kjent brolagt med gode intensjoner.

Kostråd nummer to, eller det nest øverste kostrådet i listen til Helsedirektoratet sier: «Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.»

Er det virkelig noen som tror at vi kan bekjempe overvekt med å fortelle folk at de må passe på energiinntaket? Burde vi ikke da se en effekt av at befolkningen har blitt fortalt dette i årevis? Og er det ingen som har tenkt tanken at dette rådet kanskje til og med kan gjøre vondt verre, gjennom legge skylden på individet og underforstått si at det hele handler om viljestyrke.

Men dette må jo liksom bare sies. Uten dette rådet ville vi jo ese ut hele bunten fordi vi da får et frikort til både å spise og sofaslite så mye vi vil.

Vitenskapelig sett har ikke rådet noe for seg i det hele tatt. Det hjelper ikke å si til folk at de må passe på energiinntaket. Ikke litt engang. Så hvorfor sies det da? Hvorfor trykkes det på plakater og settes sentralt i helsemyndigheters «gode» råd?

Og viktigst av alt, når skal noen tørre å si at det rådet bør tas bort? Det er ikke hensiktsmessig, det er bare tull.

«…scientific training is not well designed to produce the man who will easily discover a fresh approach.«
 
-Thomas Kuhn

Vitenskapelig integritet – kolesterol

 

«…it was the age of foolishness…»

Dickens gjør seg nok best på engelsk, som det meste annet skrevet på engelsk. Lever vi i en æra av tåpelighet? Antakeligvis ikke. Vi er mer opplyst enn noen gang. Jeg vet at ting har blitt bedre når det gjelder veldig mye og jeg vil ikke fortvile unødig, vi har forstått mer. Stephen Pinker er en av dem som overbeviser meg om at det faktisk har blitt bedre. Men det er innimellom likevel vanskelig å ikke føle at vi lever i en æra av tåpelighet, eller i det minste at også denne æraen som all tidligere tid, er full av tåper.

Jeg har erfart at deler av ernæringsfaget har blitt et irrasjonalitetens høyborg, et sted hvor rasjonaliteten går for å dø, et fag så langt fra vitenskapens idealer at det kan ta motet fra selv den optimistiske av oss.

Ordet kolesterol ser ut til å være en trigger for irrasjonalitet. Vi burde aldri blitt advart mot kolesterol. Det finnes nemlig ingen grunn til å gjøre det. Dette er det ingen tvil om. I dette tilfellet vet vi hva som er sant, men en haug med mennesker har valgt å gjøre det motsatte – å advare mot kolesterol uten å ha vitenskapelig belegg for det. Når slike ting skjer betyr det slutten på et vitenskapelig felt, det vil si, det er ikke lenger vitenskap på noen som helst måte. I stedet blir det en vederstyggelig vanskapning av et fag som tilsynelatende en gang var basert på rasjonalitet og logikk, men som nå består av irrasjonalitet, meninger, synsing og personlig vinning..

Noen av de som skaper og nærer disse vanskapningene er blant dem som gir oss kostholdsråd.

«Dr. Krauss’s talk began by covering the counterintuitive finding that dietary cholesterol has a very small and variable effect on blood cholesterol, citing one study that found no correlation between egg consumption of up to 10 eggs per week and cardiovascular risk. This is likely due to the fact that your liver has the ability to detect dietary cholesterol and adjust its cholesterol production accordingly. This has very important implications for dietary policy, since this fact first appeared in the literature as far back as 1955 yet we are still told to limit our cholesterol intake to less than 300mg per day.» [min utheving].

Kilde

«We live in a society exquisitely dependent on science and technology, in which hardly anyone knows anything about science and technology.»

Carl Sagan

Det fantes aldri og finnes ennå ikke grunnlag for å advare mot kolesterol i kosten. Likevel har det skjedd og skjer ennå. Hvis du går til legen og får påvist høyt kolesterol er det en sjanse for at legen din går inn på Norsk elektronisk legehåndbok og printer ut kostholdsrådene som står der. De inneholder gullkorn som: «Bruk mer planteoljer. Bruk mer brød og kornblandinger. Bruk mer potet, Bruk mer skummet melk. Bruk mindre smør. Bruk mindre kjøtt. Bruk mindre egg: Eggeplommen er svært kolesterolrik og du bør ikke spise mer enn 1 egg om dagen. Eggehviten kan derimot brukes fritt, fordi den er helt uten fett eller kolesterol. Andre kolesterolrike matvarer du bør unngå er lever fra fisk og landdyr, og rogn.» [Min utheving]

Legen stakkars (vel det er egentlig ikke synd på legen, det er grenser for hvor uopplyst man får være) forstår ikke at han eller hun ved å dele ut dette har tatt et langt skritt vekk fra sin legeed om å ikke gjøre noen skade. Og vitenskap? Dette har ingenting med vitenskap å gjøre.

Ancel Keys, mannen som i stor grad får æren for å ha skapt vår store frykt for kolesterol og mettet fett (selv om også han fulgte andres fettfobiske fotspor) sa selv “There’s no connection whatsoever between the cholesterol in food and cholesterol in the blood. And we’ve known that all along. Cholesterol in the diet doesn’t matter at all unless you happen to be a chicken or a rabbit.

Så vi har nå visst i over et halvt århundre at kolesterol i maten ikke øker kolesterol i blodet (selv om det ikke hadde gjort noe) og at kolesterol i mat ikke er noe vi trenger å bry oss med for vi blir ikke syke av det.

Spiser du 6-8 eggeplommer om dagen klarer du sånn ca. å dekke kroppens behov for kolesterol. Siden de fleste ikke gjør dette hver dag hjelper leveren din deg med å produsere resten av det du trenger. Tanken på at kolesterol i maten skulle være skadelig i seg selv gir like mye mening som at fett i maten skulle være skadelig i seg selv, det vil si, ingen mening. Det er ikke sånn at en liten økning i kolesterolinntak får alle kroppens systemer til gå amok, får årene dine til å tette seg og blodcellene til å klumpe seg sammen. Det er ikke sånn, ikke litt engang.

I USA jobber man nå, etter mange år med høyt press fra fagpersoner som har integriteten mer i behold enn de som har advart oss mot kolesterol, med å fjerne advarslene. Det er selvfølgelig positivt at man gradvis luker ut ugresset i kostholdsrådene, men det er vitterlig alt for seint.

«Previously, the Dietary Guidelines for Americans recommended that cholesterol intake be limited to no more than 300 mg/day. The 2015 DGAC will not bring forward this recommendation because available evidence shows no appreciable relationship between consumption of dietary cholesterol and serum cholesterol, consistent with the conclusions of the AHA/ACC report. Cholesterol is not a nutrient of concern for overconsumption.»

Scientific report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee.

Var det noen som sa manglende integritet? Henriette Øyen i Helsedirektoratet uttalte nylig i en artikkel som omtalte USA sine planer om å fjerne advarsler mot kolesterol i kosten, at, «Norske helsemyndigheter har, til forskjell fra de amerikanske, ikke gitt råd om at man bør begrense inntaket av kolesterol.» Har ikke Helsedirektoratet advart mot kolesterol? Enten lyver de, eller så vet de ikke hva de snakker om. Ingen av delene er akseptabelt. I Helsedirektorates kostholdsråd nummer 8 står det: «Begrens bruken av meierismør og smørblandet margarin fordi de har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol [min uthevning].»

Det er ikke mulig å tolke dette på noen annen måte enn en advarsel mot kolesterol. Hvorfor skulle man ellers nevne det? I «Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten» (2012) (utgitt av Helsedirektoratet) står det blant annet: «Velg heller oster med < 20 % fett, kjøttpålegg og kjøtt til middag med < 10 % fett, rømme- og fløteprodukter med < 10 % fett, myke plantemargariner rike på umettet fett, flytende margarin, oljer, i stedet for fetere oster, fete kjøttprodukter, fete rømme- og fløteprodukter, smør, harde margariner, matvarer med høyt innhold av mettet fett og kolesterol [min uhevning].

Nok en gang, hvorfor skrive om kolesterol på denne måten med mindre man forsøker å advare mot det? Dette er kynisme og uærlighet på det verste, og det kommer fra dem som skal gi oss råd om kosthold og helse. Jeg godtar det ikke.

I samme dokument står det forresten videre: «For mennesker med høyt kolesterolnivå, anbefales kolesterolsenkende kosthold…Kolesterol:< 300 mg»

«It was the age of foolishness…»

I det overnevnte halvvitenskapelige dokumentet «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.» gitt ut av Nasjonalt råd for ernæring i 2011, står det flere steder: «Effekt av kolesterol i kosten er basert på intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse av kostråd er det ikke lagt vekt på denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekter på kliniske endepunkter.»

Med andre ord blir vi fortalt at det ikke finnes grunn til å tro at kolesterol i kosten gir sykdom, selv om det skulle påvirke kolesterolet i blodet, men vi blir likevel advart mot det. Det hele er en herlig oppvisning i den opphøyde kunsten av faglig kognitiv dissonans.

Kjente, men ofte ansett som radikale, personer som Uffe Ravnskov og Malkolm Kendrick har skrevet flere bøker om dette temaet, hvor de har tatt for seg argumentene for å advare mot kolesterol og plukket dem fra hverandre. I vitenskapelige artikler har man også vist at rådet har vært feil. Og det har aldri kommet gode motargumenter, så vi må i vitenskapens navn godta de siste uimotsagte argumentene og godta at det har blitt gjort en stor feil.

Men på grunn av manglende kunnskap og oversikt over feltet lures vi til å tro at det finnes gode motargumenter. Når Ketil Retterstøl trekker fram sine to vanlige studier i foredrag, hvorav en er den berømte Oslostudien, som argument for at det å redusere mengden mettet fett er viktig, så er det få som ser at han i det øyeblikket selger slangeolje. Bak fasaden av faglig integritet er bare tull og han maler i beste alternativmedisinsk måte et fullstendig unyansert bilde. Det blir som når alternativguruen selv, Colin Campbell, som stod bak Kinastudien, snakker om hvordan det å gi planteetere store mengder kolesterol kan være skadelig og derfra argumenterer for at det er skadelig for mennesker. Uærlighet kalles dette, og det er ikke greit. Slik er det også med Dean Ornish, en mann hvis faglige integritet er ikke-eksisterende. Han jobber hardt, men for seg selv, ikke for kunnskap.

Hva skal vi så gjøre med all denne galskapen? En ting jeg håper flere vil gjøre, er å si ifra og slutte å være så fordømt høflig. Det øyeblikket man lar fagfolk slippe unna med uvitenskapelighet så gjør man hele verden en bjørnetjeneste. Si ifra, bli sint! Helsevitenskap er for viktig til at vi kan tillate noe annet enn den aller høyeste form for faglig integritet.

Sannheten er at hele kolesterolhypotesen hviler på og fremmes av en av de vanligste argumentasjonsfeilene, nemlig argumentum ab auctoritate som går slik:

A er en autoritet på et spesifikt emne. A sier noe om dette emnet. A har sannsynligvis rett.

Science is a way of thinking much more than it is a body of knowledge.
Carl Sagan

Tarmskylling av hjernens irreganger – en studie i helrødt


“People gain weight if they take in more energy than they use and lose weight if they take in less energy than they use.”

Sitat fra rapporten til World Cancer Research Fund, en av rapportene som statens kostholdsråd hviler tungt på.

Serenity now!

Så, 5 januar i år la foreningen Kostreform for bedre helse frem sine egne kostholdsråd til nasjonen, fordi de mener myndighetenes råd er for dårlige. Jeg var med på å utforme disse rådene, men da de kom ut oppdaget jeg til min forferdelse at mange reagerte negativt på dem.

I forbindelse med Kostreform sine kostholdsråd kom dette debattinnlegget på trykk hvor usaklige, usmaklige og useriøse ytringer som «Statens kostråd gjør folk syke» ble fremmet. Heldigvis kom Thomas Olsen, Vegard Lysne og Erik Arnesen til unnsetning, og med med lynende intellekt og logikk argumenterte de debattinnlegget vår i filler og viste hvor skapet egentlig skal stå (litt til venstre for senga, bortenfor vinduene). I et desperat forsøk på å redde ansikt i en situasjon hvor logikk, rasjonalitet eller empiri ikke var på min side, skrev jeg dette svaret. Der fikk jeg også kommentert generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt, sine svært flotte, kritiske og faglig sterke innvendinger mot rådene og måten de var lagt frem på. Også Erik Hexeberg svarte på deler av kritikken her. Men jeg innser selvfølgelig at jeg tok feil og står nå med hatten i hånden og håper på tilgivelse. Selvfølgelig er det ikke noe galt med myndighetens råd og jeg fnyser nå av påstander om at de har gjort oss syke. FNYS!

I etterkant av oppstyret rundt Kostreform sine råd kom en uventet serie med hendelser. Helsedirektoratet endte med å gå gjennom det vitenskapelig grunnlaget for sine råd og innså da at de faktisk var av for dårlig vitenskapelig kvalitet. De innså og innrømmet blant annet at de har gjort anbefalinger basert på svake korrelasjoner og at de har latt seg påvirke av miljøhensyn, kommersielle interesser og en rekke andre aspekter som ikke har med sunnhet å gjøre. Faktisk innrømmet de at rådene er mer politiske enn vitenskapelige. Disse innrømmelsene kom samtidig med oppdagelsen av at griser faktisk kan fly.

Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. 2011

Denne uken kom også rapporten Utviklingen i norsk kosthold. Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser 2014 ut. Og hele nasjonen gledet seg.

I følge flere medier spiser vi dessverre fortsatt feil. Vi spiser for eksempel for mye kjøtt. Mitt budskap til alle dere som er med på å dra opp snittet for kjøttinntak er derfor at dere tar dere sammen! Dere vet at det er farlig. Det står jo her i VG. Rødt kjøtt gir deg tarmkreft og mettet fett tetter blodårene dine som et tett sluk fylt med ribbefett. Dette kan da ikke være så vanskelig å forstå? Det er absolutt ingen tvil om at et vegansk kosthold er det beste både for vår helse, og også for klimaet. Kuer fiser jo så fælt.

A child of five could understand this. Fetch me a child of five.
Groucho Marx

NRK.no får vi høre at tilliten til myndighetens råd er lav. Hvorfor er over min fatteevne, men jeg er redd vi har blitt forledet av sjarlataner og taskenspillere. Rådene har jo alltid gitt de forventede resultater når de følges og studier viser entydig at dette faktisk er den sunneste måten å spise på. Faktisk er det velkjent at de sunneste menneskene i verden spiser nøyaktig slik anbefalingene er og med tanke på at vi mennesker har utviklet oss på et kosthold i hovedsak basert på fullkorn, margariner, frukt og grønt og skydd både mettet fett og rødt kjøtt som pesten, så er det også et sterkt logisk evolusjonært argument bak rådene.

Da Grok våknet sulten på den afrikanske savannen, passet han alltid på å få i seg en brødskive før han la ut på dagens jakt. Mennesket forstod tidlig viktigheten av å fylle glykogenlagrene før de skulle prestere. Grok passet også på å plukke nok gressfrø til sine barn, for tidlig kom forståelsen av at menneskebarn blir feilernært uten gressfrø i kosten.

Helsedirektør Guldvog uttaler til NRK: «Noen lurer kanskje på om vi driver og koker sammen disse rådene på egen hånd – slik er det ikke. Vi bruker den beste forskningen i verden.»

Ja da så. Et øyeblikk der var jeg redd for at dere lagde rådene selv. Det hadde gjort seg. Det er godt å vite at dere bare gjentar det internasjonale råd sier. Og ettersom du er 100% sikker Guldvåg, på at rådene dere serverer videre er så vitenskapelige de kan bli, at de kun er basert på hva som gir best mulig helse og ikke på noen måte har store svakheter, så stoler jeg på deg. Det ville jo vært tullete, ja nærmest delirisk av meg å tro at jeg skulle inneha kunnskap som alle disse internasjonale anerkjente og faglig dyktige vitenskapsfolkene med den aller høyeste grad av integritet, ikke innehar.

Men jeg forstår at det er lett å bli forvirret. Folk sier jo så mye rart. Men mye handler om tolkning. For eksempel:

I den vitenskapelige artikkelen Plant sterols in food: no consensus in guidelines, fremhever artikkelforfatterne at produkter som Vita Proaktiv (som blant annet Nasjonalforeningen for folkehelsen går god for) med plantesteroler, utvilsomt er sunne, at det ikke finnes noen usikkerhet knyttet til dette og at det også er fullstendig enighet i de vitenskapelig miljøene om dette. I hvert fall er det sånn jeg tolker den.

Når Hu og Bazzano i Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Disease skriver at «In light of this evidence from randomized controlled trials, dietary guidelines should be re-visited advocating a healthy low carbohydrate dietary pattern as an alternative dietary strategy for the prevention of obesity and cardiovascular disease risk factors.» Så mener de selvsagt ikke at man også skal anbefale lavkarbo som et alternativ for dem med risiko for hjerte- og karsykdom. De mener selvfølgelig det motsatte. For om du ser nøye etter, ser du at artikkelen ble publisert 24. april, også kjent som bakvendtdagen. Å se etter bakvendtdager i studier er en av de grunnleggende ferdighetene vi lærer når vi studere naturvitenskapelige fag.

Og da en gjeng med obsternasige forskere i Annals of Internal Medicine 2014 skrev «Current evidence does not clearly support cardiovascular guidelines that encourage high consumption of polyunsaturated fatty acids and low consumption of total saturated fats.«, så er det viktig å huske at til tross for hva slubberter som dette skulle si, er det likevel bred vitenskapelig enighet omkring alle våre kostholdsråd som sier at vi bør få bort mettet fett og få inn flerumettet plantefett.

Var det forresten noen som fikk med seg noen av de tullete artiklene som florerte for litt siden med titler som Ending the war on fat, We were wrong about saturated fats,  eller The science of saturated fat: A big fat surprise about nutrition? Vel da håper jeg DU vet bedre enn å tro på det som står i media. I stedet vil jeg sitere Professor II ved UiO og VG vektklubbs ukronede ekspert, Jøran Hjelmesæth, som fra talerstolen i Studentersamfundet for noen år siden avsluttet sitt innlegg om offentlige kostholdsanbefalinger med «Stol på staten!«. For vi må stole på staten. Hvem skulle vi ellers stole på?

Uansett, dette var en liten digresjon, poenget var selvsagt at som Guldvåg sier: «Vi bruker den beste forskningen i verden.»

I andre nyheter denne måneden er det fastslått at lavkarbo likevel er farlig. Dette kom frem i Aftenposten nylig da supermegaeksepert Lars T. Fadnes så klokt sa at «Forskning viser at de som spiser mye grove kornprodukter har rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.«* Og videre: «De som spiser mye rødt kjøtt har ca 30 prosent høyere risiko for å dø tidlig på grunn av blant annet hjerte- og karsykdom. Risikoen for tykktarms- og endetarmskreft og diabetes type 2 øker også.» Sandnes er kanskje for folk flest kjent som mannen som nylig oppdaget at korrelasjon likevel er det samme som kausalitet.

Altså, det har skjedd mye i det siste som kan skape forvirring i et lettpåvirkelig sinn. Derfor, for å oppsummere: Grove kornprodukter er bra. Kjøtt er ikke bra. Stol på staten.

God natt!

I used to be a people-person…but people ruined that for me.

Ukjent 

*Sammenlignet med de som spiser gråstein.

En teoris død

 

«If I haven’t seen further than others it’s because giants were standing on my shoulders»

Richard Feinman som siterer Hal Abelson som siterer sin romkamerat.

«Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer kan redusere risikoen for hjerteinfarkt […]
Både mettede fettsyrer og transfettsyrer har ugunstige effekter på blodlipidene. Mettede fettsyrer og transfettsyrer bidrar med energi ellers trenger vi dem ikke.»
Helsedirektoratet 2014
«The great tragedy of science – the slaying of a beautiful hypothesis by an ugly fact.»

Thomas Huxley

«Science does not purvey absolute truth, science is a mechanism. It’s a way of trying to improve your knowledge of nature, it’s a system for testing your thoughts against the universe and seeing whether they match.»

Isaac Asimov

Debatten raser, bade i vitenskapelige tidsskrifter og i media og den har rast lenge. Gir egentlig mettet fett oss hjerte- og karsykdom? Svaret er tydeligvis ikke så enkelt som myndighetene skal ha det til. Det er ikke lang tid man skal tilbringe på nettet før man kommer over denne konflikten. Det er tydelig at det er store miljøer som har vidt forskjellige syn på saken og dette er ikke et av disse tilfellene hvor en liten gruppe mennesker med dårlige argumenter mener myndighetene er noen tullinger. Dette er et tilfelle hvor store mengder anerkjente forskere og fagpersoner sier vidt forskjellige ting. Og det er en uholdbar situasjon. En eller annen plass har vitenskap måttet gi vei for andre aspekter, fordi så store konflikter er i sin natur ikke vitenskapelige. Uenigheten er større enn vi kan tillate.

I Lee Smolins bok The trouble with physics – The Rise of String Theory, the Fall of a Science, and What Comes Next, skriver han fengende om hvordan strengeteorien i løpet av få år ble den ledende teorien innen fysikken. Plutselig fikk man ikke lenger støtte om man ikke forsket på denne teorien. Man var gammeldags og imot fremgang om man påsto at det var en dårlig teori. Og vitenskapelig sett, er strengeteorien en dårlig teori, blant annet fordi den krever en mengde ad hoc tilpasninger for å virke (for eksempel å legge til en rekke dimensjoner) og ikke minst fordi den er vanskelig å teste vitenskapelig. En god teori må kunne testes slik at vi får muligheten til å avkrefte den om den ikke stemmer.

Det er mange fellestrekk mellom hvordan strengeteorien tok over fysikken og hvordan mettet fett-teorien tok over ernæringsfeltet og det er liten tvil om at mettet fett-teorien burde ha blitt forkastet for lenge siden. Det finnes en mengde gode grunner til at den burde vært forkastet – den største er at det vitenskapelige grunnlaget for å si at mettet fett er skadelig, ikke er større eller bedre enn det vitenskapelige grunnlaget for å si at mettet fett ikke er skadelig.

Teorien om at mettet fett er skadelig opprettholdes i stor grad av at fagpersoner jobber seg baklengs gjennom vitenskapen. De starter med en antakelse om at mettet fett er skadelig og fører til hjerte- og karsykdom, og så leter de etter alle typer vitenskapelige data som kan støtte denne teorien. De finner stort sett bare data av dårlig kvalitet. Faktisk så hviler mettet fett-teorien nesten utelukkende på epidemiologiske studier og kun de studiene som viser en sammenheng. Flere viser ingen sammenheng mellom hjerte- karsykdom og mettet fett. De fysiologiske forklaringsmodellene halter. Ingen vet riktig hvorfor mettet fett i seg selv skulle være problemet.

Om ingen noen gang hadde trodd eller sagt at mettet fett var skadelig og dagens vitenskapsfolk skulle sjekke de tilgjengelige dataene for om det var grunn til å tro at det var skadelig, er jeg overbevist om at de fort ville forkastet hele ideen. Kun noen studer har vist en sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom og sammenhengen er alltid svak. I intervensjonsstudier hvor man kun endrer på inntaket av mettet fett eller bytter det med en annen fettkilde er resultatene tvetydige. Befolkningsdata støtter ikke hypotesen. Triglyserider i blodet ser ut til å være den viktigste risikofaktoren, men triglyserider økes langt mer av karbohydrater i kosten enn av fett. Det er ikke mer sykdom der man spiser mer mettet fett. Det ser ut som om en mengde andre faktorer er viktigere. I tillegg gir kunnskapen om biokjemiske mekanismer ingen tegn på at mettet fett er problemet. Man finner en rekke andre faktorer, som betennelse, sukker, LDL-reseptorproblemer, oksidering av lipoproteiner og glykosylering av proteiner, trombotiske faktorer osv. og ingen av disse ser ut til å bli påvirket negativt av mettet fett i kosten.

Så hvorfor er ikke teorien, om at mettet fett er skadelig, død og begravet?

«They will devise numerous articulations and ad hoc modifications of their theory in order to eliminate any apparent conflict.»
T. Kuhn

Jeg mistenker at vi i løpet av min levetid vil oppleve at teorien om at mettet fett gir hjertesykdom, vil bli ansett som en av de største feiltakelsene i den moderne medisinske historien. Men jeg er ikke helt sikker, for denne teorien er vanskeligere å ta livet av enn et bjørnedyr. Den nekter å dø, uansett hvor mye rasjonalitet og fornuft og ikke minst empiri som kastes på den.

 

Det faktum at man har brukt enorme ressurser og et hav av penger på å forsøke å bevise at mettet fett er problemet (husk at hele statinindustrien hviler på at kolesterolet er problemet og grunnen til at man tror mettet fett er skadelig er fordi det øker kolesterolet), uten å ha lyktes, er i seg selv grunn nok til å forkaste hele teorien for en bedre.

Det er lett å trekke paralleller mellom mettet fett-teorien og strengeteorien. Strengeteorien er et forsøk på å slå sammen ulike deler av fysikken, den generelle relativitetsteorien og kvantemekanikken til en «unified theroy», en teori som forklarer alt. Den er basert på enkelthet og skjønnhet, viktige prinsipper for vitenskapelige teorier, men det som intuitivt virker logisk er ikke nødvendigvis logisk i det hele tatt.

Før Johannes Kepler, sa man at planetenes baner var sirkulære. En sirkel er vakker og så uendelig symmetrisk og det virket helt logisk at planetene beveget seg i sirkler. Og likevel, observasjoner viste at planetenes baner var elliptiske. Mettet fett-teorien er også intuitiv logisk. Mettet fett øker kolesterolet, kolesterolet skaper aterosklerose og dermed hjertesykdom. Teorien er enkel, vakker, logisk og feil.

Strengeteorien har i likhet med mettet fett teorien ingen god historie. Den startet som en enkel teori, og mange mener at en teori om alt må være enkel. Men det var fundamentale problemer med teorien helt fra starten av. For at teorien skulle virke på papiret måtte man legge til en rekke dimensjoner. De vanlige 3-4 vi er vant med var ikke i nærheten av nok. Nye og uobserverte partikler ble oppfunnet og teorien trengte å være bakgrunnavhengig for å virke, når hele poenget var at den burde være bakgrunnuavhengig. Den kom også med få spådommer og viste seg å være nærmest umulig å falsifisere i et eksperiment. En teori trenger å kunne være falsifiserbar fordi det kun er gjennom gjentatte motståtte forsøk på falsifisering at en teori kan bli kalt en sannhet.

«A nice adaptation of conditions will make almost any hypothesis agree with the phenomena. This will please the imagination, but does not advance our knowledge.»

J. Black

Likevel, strengeteorien overlevde. Den overlevde fordi det konstant ble gjort endringer på den, det ble lagt til nye elementer og gjort ad hoc modifikasjoner. Dette er faktisk en vanlig vitenskapelig prosess. Få teorier er perfekte i det øyeblikket de oppstår. Men vi må likevel stille spørsmål ved hvor mye vi kan endre på forutsetningene før hele teorien burde erstattes av en ny.

Som strengeteorien, hviler mettet fett-teorien på en rekke antakelser for å kunne overleve. Mettet fett øker kolesterolet som øker avleiring i blodårene. Dette var den opprinnelige teorien og antakelsene den er basert på. Mange bruker den i den formen ennå, men så kom ny kunnskap som krevde modifikasjoner, men få modifikasjoner er egentlig gjort, bare bortforklaringer. Mettet fett øker bare noen typer kolesterol og ikke den typen som er knyttet til sykdom. Fett i kostholdet ser ut til å beskytte mot oksidering av LDL partikler. Det viste seg å ikke være noen tydelig sammenheng mellom kolesterol i blodet og avleiring i blodårene. Mange spiser mye mettet fett uten å bli syke og mange som blir syke har ikke høyt kolesterol osv. Så kom ad hoc modifikasjonene og alt du må lese med liten skrift for at teorien tilsynelatende skal gi mening: kanskje mettet fett virker negativt gjennom å skape betennelse, eller insulinresistens eller økt blodplateaggregering, de nye modifikasjonene kommer med et enormt «kanskje».

Både strengeteorien og mettet fett-teorien har vært ledende i sine respektive felt i lang tid og er det på mange måter ennå. Andre teorier, bedre teorier, har blitt plassert i skyggen og gitt liten økonomisk støtte og få institusjoner har vært villige til å satse på forskning på disse. Mennesker som jobbet med alternative teorier ble automatisk outsidere, plassert lavt i det vitenskapelige hierarkiet og gitt mindre oppmerksomhet enn de fortjente.

”This is painful for many who have invested years and even decades of their working lives in string theory. If it is painful for me, imagine how some of my friends who have staked their whole careers on string theory must feel. Still, even if it hurts like hell, acknowledging the reduction ad absurdum seems a rational and honest response to the situation. It is a response that few people I know have chosen. But it is not one that most string theorists choose.”

 Lee Smolin

Nå er ikke fysikk min sterke side, men fra der jeg står ser det fortsatt ut til å være håp for strengeteorien. Jeg kan ikke si det samme om mettet fett-terorien. Vi har testet den gang på gang på alle mulige måter. Resultatene spriker så mye at det er tydelig at vi fokuserer på feil ting.

Ofte endrer man på hele den vitenskapelige standarden for å holde disse tunge teoriene i live. Enten det er med viten og vilje eller ikke, er dette ofte slutten på vitenskapen og menneskene som opprettholder teorien er ikke lenger vitenskapsfolk i ordets rette forstand.

“The reason that mathematics invented the idea of proof and made it the criterion for belief is that human intuition has so often proved faulty”

Lee Smolin

Vitenskapelige prinsipper er like uansett fagfelt og det er grunnen til at selv en nybegynner kan se de åpenbare svakhetene med mettet fett-hypotesen. Ekspertens sinn er ofte tåkelagt av erfaring.

«…insist that we should change the rules of science just to save a theory that has failed to fulfill the expectations we originally had for it.”
Lee Smolin

Det kan være at mettet fett på en eller annen måte spiller en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom, men om det gjør det så må det være en forsvinnende liten rolle, ellers hadde vi klart å se denne sammenhengen tydeligere i studer. Dette betyr at mettet fett garantert ikke er viktig.

«If any and every failure to fit were ground for theory rejection, all theories ought to be rejected at all times.»
T. Kuhn

 

Det er nesten helt umulig å forstå de biologiske mekanismene som fremmere av mettet fett-teorien sier skal knytte mettet fett til endotel dysfunksjon, aterosklerose og økt plateaggregering. Etter lang tid på pubmed finner jeg to typer informasjon: Studier av lav vitenskapelig kvalitet, som epidemiologiske studier (som ikke kan si noe om årsaksfaktorer), som man bruker for å argumentere for at mettet fett er farlig, eller studier på biokjemiske prosesser knyttet til alle mulige relevante faktorer fra PAI-1 til inflammasjon og disse siste sier stort sett ikke noe om kostholdsfaktorer og når de gjør det klarer de ikke å knytte mettet fett i kosten til de relevante fysiologiske dysfunksjonene. Mettet fett-teorien har et gigantisk hull, et hull hvor kunnskapen om hvordan mettet fett i kosten på et biokjemisk nivå skaper hjerte- og karsykdom. I alle andre fag ville en slik enorm mangel vært nok til at man kunne forkastet hele teorien og funnet en ny som passet bedre.

Men her er tingen: når man går ut å advarer hele befolkninger mot å innta mettet fett og anbefaler å byttet det ut med andre fettkilder så burde vitenskapen om mettet fett peke ganske entydig i retning av at dette er lurt, men det gjør den ikke. Datagrunnlaget er svakt og peker i alle retninger. Den klassiske aterosklerotiske lipidprofilen bedres for eksempel enormt om man reduserer på karbohydratinntaket, uavhengig av innholdet av mettet fett i kosten. Noen epidemiologiske studier finner sammenhenger (svake) mellom mettet fett og sykdom, andre finner det ikke. Plantesteroler som vi blir anbefalt å innta fra margarinprodusenter og myndigheter er også knyttet til sykdom og det er ikke usannsynlig at de vil kunne føre til hjerte- og karsykdom. Samtidig vet vi om en rekke andre ernæringsfaktorer som i stor grad påvirker kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Vi kan lage en kjempeliste med alle data som ikke passer med mettet fett-teorien. Advarselen mot mettet fett har ikke på noen måte et solid vitenskapelig grunnlag og hele teorien burde vært forkastet eller i det minste modifisert i stor grad. Advarselen mot mettet fett er ikke vitenskapelig, Den er en trist påminner om misbruk av vitenskapelige prinsipper. Teorien holdes kunstig i live mens hele metoden dør.

“Is there a chance that such observations have already been made but ignored because, if confirmed, they would be inconvenient for our theorizing?”
 Lee Smolin