hjerte- og karsykdom – Pål Jåbekk

Mettet 2 – eksperimentet

I retorikkens og logikkens verden har man det som kalles logiske feilslutninger. For eksempel det som kalles «argumentum ad auctoritatem», eller argument fra autoritet, som betyr at vi sier noe er sant fordi en autoritet har sagt det (og det kan man jo ikke si). På engelsk opererer man også med begrepet «the fallacy fallacy» som sier at man ikke kan forkaste noens argumentasjon eller andre påstander fordi de en plass i argumentasjonen eller tidligere har begått en logisk feilslutning. Det ville vært en logisk feilslutning i seg selv. Vi kan nemlig ta feil om noe og likevel ha rett om noe annet.

Nylig skrev Kjetil Rolness et innlegg i Dagbladet om kosthold og ernæring av alle ting kalt «Den store feite forskningsskandalen». Her skriver han om hvordan ernæringsvitenskapen har en svært broket historie, som kan ha ført til både formulering av kostholdsråd som ikke er helsemessig forsvarlige og også at personer som har sagt imot gjeldene råd har blitt latterliggjort. Innlegget til Rollnes var i stor grad inspirert av en sak skrevet av forfatter og journalist Ian Leslie i the Guardian.

Leslie sin sak er et must å lese om man er interessert i helse og ernæring. Leslie argumenterer også for at vi har blitt villedet når det gjelder kosthold, blant annet på grunn av dårlige og uærlige forskere, markedskrefter og ikke minst en utstrakt bruk at et vitenskapelig verktøy som er svært dårlig egnet for feltet, nemlig epidemiologi. Som Leslie skriver:

«Epidemiological research involves the collection of data on people’s behaviour and health, and a search for patterns. Originally developed to study infection, Keys and his successors adapted it to the study of chronic diseases, which, unlike most infections, take decades to develop, and are entangled with hundreds of dietary and lifestyle factors, effectively impossible to separate.»

BEST-SELLER-cover-image Det er spennende at ernæringsfaget de siste årene har blitt preget av personer som ikke er ernæringsfaglig utdannet selv, og som påvirker gjennom å skrive om historien til faget. Gary Taubes hadde stor gjennomslagskraft med sin bok om ernæringshistorien og ernæringsfagfeltet, selv om han selv er utdannet innen fysikk. Nylig har Nina Teicholz hatt stor påvirkningskraft og skapt mange overskrifter etter hun gav ut boka «The Big Fat Surprise». I likhet med Tuabes sin Good Calories Bad Calories er The Big Fat Surprise et enormt stykke arbeid som avslører hva som ligger bak vår tro og kunnskap om kosthold og de er begge viktige bøker å lese for ernæringsfaglige.

Når man ser på historien til kostholdsanbefalingene blir man nødvendigvis trukket mot historien om Ancel Keys, hans Six og Seven Countries studier og utallige videre studier i tillegg til hans korstog mot alle som sa hans teorier imot. Etter alt man har lest om Ancel Keyes opp gjennom årene er det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at han må ha vært en drittsekk uten sidestykke, selv om han kanskje for det meste hadde gode intensjoner. Hans vitenskapelige fremtoning er garantert ikke et eksempel til etterfølgelse, men det er likevel hans fremtoning som i stor grad er grunnen til at vi er der vi er i dag med tanke på hva vi tror (legg merke til ordet «tror» her) er sunt. Mye av diskusjonen i etterkant av Rolness sitt innlegg handler om data fra Keys studier.

En som ikke overraskende reagerte på Rolness sitt innlegg i Dagbladet, var Erik Arnesen. Arnesen er helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og leder mettet fett gruppen i Nasjonalt råd for ernæring. Arnesen skriver om Rolness på sin blogg:

«I tillegg serverer han saftige utsagn som at vi har et ‘diettpoliti som har gjort et ukontrollert eksperiment på hele befolkningen over flere tiår’ og at flere tusen dødsfall skyldes ‘statlige sunnhetsråd'».

Arnesen ser ut til å være mest opptatt av å motbevise Rolness sine påstander om at man har fokusert for lite på sukker og for mye på fett. Hadde bare Rollnes brukt ordet sukker i utvidet forstand og ment sukker, stivelsesrike og raffinerte matvarer så hadde han hatt mer rett. Man må huske at om sukker dømmes for å ha forårsaket vår uhelse, så dømmes også i stor grad stivelsesrike matvarer. Men selv om Rolnese ikke har fått alle fakta helt på bordet angående Keys og fokus på sukker og fett, så skriver han som vist at det har vært gjort et «…ukontrollert eksperiment på hele befolkningen over flere tiår.»

Og tilsynelatende fordi Rolness ikke har alle fakta helt på plass og muligens gjør noen logiske feilslutninger i polemikkens gode navn, avfeier Arnesen dette utsagnet med: «Å kalle kostrådene, og spesifikt kostrådene om fett, for et ‘ukontrollert eksperiment’ strider imidlertid mot både fornuft og data.» (det gis imidlertid ikke noen gode data for å støtte dette utsagnet og Arnesen forsøker seg med å si at evolusjonært sett har vi sannsynligvis ikke spist så mye mettet fett likevel).

Men om Rolness, og evt andre som hevder det samme, tar feil om andre ting, så betyr det ikke at han tar feil når han kaller det et eksperiment. Å si dette ville vært et eksempel på en feilslutning feilslutning (fallacy fallacy).

Det har blitt gjort et eksperiment, fordi det aldri har eksistert data som har gitt grunn til å tro at mettet fett stod bak livsstilssykdommene våre. Man har på bakgrunn av utvikling i livsstilssykdommer og utvikling av overvekt hatt et enormt fokus på fettreduksjon i offentlige kostråd og man har ikke ant konsekvensen av hva som skjer dersom befolkningen reduserer sitt totale fettinntak og erstatter det med stivelsesrike karbohydrater, eller hva som skjer om befolkningen erstatter animalsk fett rikt på mettet fett med planteoljer. Med et fullstendig manglende vitenskapelig grunnlag og ingen anelse om hva som kommer til å skje med oss om vi følger anbefalingene (for slik har mennesker aldri spist tidligere i noen samfunn) må vi kalle det et eksperiment.

Når Arnesen skriver at vi sannsynligvis ikke har spist så mye mettet fett evolusjonært sett, som ikke i seg selv er et argument for at mettet fett er usunt, så refererer han til en artikkel med Loren Cordain som hovedforfatter, mannen som står bak paleokostholdet og som sier om at det er en ting vi ikke burde spise, så er det kornprodukter, noe vi sannsynligvis har spist mye av i stedet for animalsk produkter siden myndighetene i det uendelige maser om hvor sunt korn er og hvor usunt animalsk fett er.

Ian Leslie, Gary Taubes, Nina Teicholz og andre som har vist at ernæringsfaget er skammelig uvitenskapelig og vist at de siste ca. 50 årene ikke kan kalles noe særlig annet et eksperimentelle, hva angår kostholdsanbefalingers påvirkning på helse, støttes av store mengder data.

For å ta et par korte eksempler (det finnes mye mer). I 1966 til 1973 ble The Sydney Diet Heart Study gjennomført. Studien har blitt brukt som grunnlag for å si og anbefale at vi må bytte ut mettet fett med flerumettet fett.

I studien var en intervensjonsgruppe som økte inntaket av flerumettet fett (først og fremst omega 6) og reduserte sitt inntak av mettet fett. I tillegg hadde man en kontrollgruppe som ikke fikk noen spesielle råd. En ny gjennomgang av data fra denne studien publisert i BMJ i 2013 (1) viste at intervensjonsgruppen hadde 70% økt kardiovaskulær dødelighet sammenlignet med kontrollgruppen. Tilsynelatende ikke en smart kostholdsendring.

Her om dagen kom en ny artikkel ut, skrevet av Christoffer Ramsden og kolleger. Det var Ramsden som stod bak artikkelen om Sydney Diet Heart Study også. Denne gangen hadde han sett på tidligere upubliserte (woops!) data fra Minnesota Coronary Experiment (1968-73) (2). Studien hadde en gruppe som byttet ut mettet fett med plantefett og margarin og en gruppe som spiste mer mettet fett.

Dataene viste at de som spiste mindre mettet og mer umettet plantefett reduserte kolesterolnivået mye og jo mer de reduserte kolesterolnivået jo mer økte risikoen deres for å dø. Man så ingen fordeler av denne kostholdsendringen med tanke på hjerte- og karsykdom. For å virkelig spikre igjen kista til rådet om å bytte mettet fett med margarin og planteoljer, inkluderte Ramsden og kolleger 5 andre studier (til sammen over 10 000 deltakere) og gjorde en metaanalyse som viste at man verken forebygger hjerte- og karsykdom eller total dødelighet ved å bytte mettet med umettet.

Deres konklusjon lød som følger:

«Available evidence from randomized controlled trials shows that replacement of saturated fat in the diet with linoleic acid effectively lowers serum cholesterol but does not support the hypothesis that this translates to a lower risk of death from coronary heart disease or all causes. Findings from the Minnesota Coronary Experiment add to growing evidence that incomplete publication has contributed to overestimation of the benefits of replacing saturated fat with vegetable oils rich in linoleic acid.»

Gary Taubes intervjuet Ivan Franz, som stod bak Minnesotastudien. Dette var en enorm og godt gjennomført studie, men den ble aldri spesielt populær fordi resultatene fra den ikke støttet den gjeldende hypotesen. Franz, som da jobbet sammen med Ancel Keys, ventet faktisk 16år med å publisere sine data til etter han hadde pensjonert seg og da i lite populære og innflytelsesrike journaler. Som forklaring på dette sa Franz ganske enkelt: «We were just disappointed in the way it came out.»

Vitenskapelige data støtter med andre ord ikke anbefalingene vi blir gitt, og mye tyder på at noen av anbefalingene gjør mer vondt enn godt. Å gi denne anbefalingen om å bytte mettet med umettet, har vært et eksperiment tidligere og det er et eksperiment nå. Heldigvis kan mange av oss velge om vi vil være med på eksperimentet og jeg er garantert ikke med på det. Jeg nyter mitt kosthold rikt på mettet fett fra planter og dyr og holder meg langt unna margariner og planteoljer rike på omega 6.

PS. Få også med deg Turid Sylte sitt innlegg i Verdens Gang kalt «Bacon er sunnere enn sukker» her.

Ramsden CE, Zamora D, Leelarthaepin B, Majchrzak-Hong SF, Faurot KR, Suchindran CM, et al. Use of dietary linoleic acid for secondary prevention of coronary heart disease and death: evaluation of recovered data from the Sydney Diet Heart Study and updated meta-analysis. BMJ (Clinical research ed). 2013;346:e8707.
Ramsden CE, Zamora D, Majchrzak-Hong S, Faurot KR, Broste SK, Frantz RP, et al. Re-evaluation of the traditional diet-heart hypothesis: analysis of recovered data from Minnesota Coronary Experiment (1968-73). BMJ (Clinical research ed). 2016;353:i1246.

Så nært, men akk så fjernt

For de som ikke har fått det med seg ennå, kom det ganske nylig ut en svært interessant artikkel publisert i prestisjetunge British Journal of Nutrition, skrevet av norske forskere ved UiO, som konkluderer med at lavkarbokosthold gir langt større bedring av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn det lavfettkosthold gir (og selvfølgelig også større vekttap). Det er forresten kanskje ikke så rart at du ikke har hørt om denne grundige meta-analysen ennå, for media er foreløpig merkelig stille. Jeg håper det er fordi de ikke har oppdaget den ennå og at det snart kommer noen overskrifter.

Nå er det ikke egentlig noe spesielt med en meta-analyse som konkluderer med at lavkarbo er langt bedre for hjertehelse enn lavfett, for alle tidligere studier har vist dette, og det er nettopp dette denne meta-analysen, en analyse av analyser, bekrefter.

Men det som er spesielt er det åpenbare forsøket på å tviholde på en hypotese som forskerne strengt tatt selv har motbevist. Jeg er ikke så veldig overrasket over at de norske forskerne fikk lov til å konkluderer som de gjorde, for fagfellevurderingsordningen fungerer på ingen måte optimalt og da kan til og med store feil slippe gjennom. Nettopp derfor er det at det åpnes for at andre forskere og fagpersoner kan komme med innspill til artikkelen i etterkant (derfor er det viktig å alltid lese innspill til artikler og analyser som kan advare mot feil eller mangler).

Og innspill har det kommet. Tre andre forskere publiserte nylig en kritikk i et brev til redaktøren i samme tidsskrift. En av disse er Thomas Wood som også tilhører UiO sammen med Robert Hansen i USA og to fagpersoner fra Island.

Men til meta-analysen. Konklusjonen til de norske forskerne lyder:

«This meta-analysis demonstrates opposite change in two important cardiovascular risk factors on LC diets – greater weight loss and increased LDL-cholesterol. Our findings suggest that the beneficial changes of LC diets must be weighed against the possible detrimental effects of increased LDL-cholesterol.«

Altså sier de at selv om vekttapet er større, og andre forbedringer i risikofaktorer er bedre med lavkarbo, vil den lille økningen de ser i LDL-nivå kunne overveie disse forbedringene.

Og det er den siste setningen i konklusjonen som strengt tatt kvalifiserer til et vitenskapelig rødt kort. For som alle med et minste minimum av kunnskap om aterogene lipidprofiler og ulike lipoproteiners rolle i aterosklerose vet, så kjennetegnes en aterogen lipidprofil enkelt forklart av høye triglyserider, lavt HDL-nivå og fortrinnsvis små tette LDL-molekyler og dette mønsteret henger konsekvent sammen med insulinresistens. Og vi vet at med mindre man vet størrelsen på LDL molekylene (pattern A eller patten B) så kan man ikke regne en svak økning i LDL som problematisk på noen som helst måte.

Dette vet også selvfølgelig forskerne ved UiO og de kommenterer kort om LDL partikkelstørrelse i artikkelen. Nadia Mansoor, som er førsteforfatter, skrev sin masteroppgave med Retterstøl som veileder om nettopp lavkarbos effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og metaanalysen ser ut til i stor grad å være basert på hennes masteroppgave. Også i masteroppgaven kommenteres dette kort.

Men Mansoor og kolleger feiltolker de vitenskapelige data når de er redd for en økning i LDL. Uansett, konsekvensen av eventuelt å ikke ta med den siste setningen i konklusjonen ville vært at blant annet Kjetil Retterstøl innrømmer å ha tatt feil i alle disse årene og at man ikke burde kutte på fettet for å forebygge hjerte- og karsykdom, man burde kutte på karbohydratene. Nå kan det være at det var tidsskriftet som ville at de skulle ha med denne setningen, for dette skjer også, men konsekvensen av setningen er likefult den samme.

Kun gjennom å påstå, uten særlig vitenskapelig grunnlag (det vil si uten referanser som underbygger påstanden, slik det kommer frem i kritikken til Wood og medsammensvorne) at en svak økning i LDL er et problem, kan de tviholde på sin hypotese om at mettet fett er hjerteskadelig fordi det øker LDL. Hadde de ikke tatt med den siste setningen, men i stedet konkludert slik de burde gjort (om de skulle fulgt god vitenskapelig kutyme), og sagt at alle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som betyr noe blir bedre med lavkarbo enn lavfett og at en liten økning i LDL ikke representerer noe negativt, men kan til og med være positivt, så hadde de strengt tatt samtidig innrømmet at de, med flere, fram til nå har tatt feil.

Det virker bare så inderlig tydelig at forskerne måtte få med den siste setningen i konklusjonen i et siste desperat forsøk på å tviholde på en stadig falmende hypotese og det hele er egentlig et trist syn for oss om er opptatt av rasjonalitet og god vitenskap.

Og dette er ikke et spørsmål om tolkning eller meninger. I brevet til redaktøren som i en rekke andre artikler vises det over all tvil at LDL ikke kan brukes som en risikofaktor i seg selv slik Mansoor og gjengen påstår. Det har faktisk aldri eksistert grunnlag for å advare mot mettet fett fordi det skal øke LDL og dermed gi mer hjertesykdom. Da de første kostholdsanbefalingene om dette kom fantes det ikke grunnlag og det finnes fortsatt ikke.

Og her er vi med overskriften. De var så nærme med å si rett ut det vi så mange vet, men som enda ikke er politisk korrekt å si. Det er slike konklusjoner, der forskerne går fra å presentere sine data til en subjektiv tolkning av hva dette betyr, at det ofte går galt. Og folk som kaller seg rasjonalister og skeptikere, som kun leser meta-analysen og ikke er klar over at til og med når en meta-analyse publiseres i British Journal of Nutrition kan det stå noe som er grunnleggende feil allerede i abstraktet, vil bidra til å spre forvirring fremfor kunnskap.

I brevet til redaktøren av Wood og sammensvorne, kommer det en god kritikk at konklusjonen til Mansoor og kolleger. Vi vet jo at den aterogene lipidprofilen beskrevet over opptrer ganske konsekvent sammen med små tette LDL molekyler og at mettet fett reduserer aterogeniteten til LDL ved å skape fortrinnsvis store molekyler (large fluffy/bouant). Dette kommer også frem i kritikken sammen med flere andre gode poeng. Og kritikken avsluttes ganske enkelt med å si at de norske forskerne konkluderer feil ut ifra egne data og Wood et al skriver:

«Despite the authors’ conclusions to the contrary, we believe that the current meta-analysis supports this premise.«

Og i en hærlig humoristisk tone i «Awknowledgements» seksjonen, hvor man i en artikkel vanligvis takker bidragsytere skrives det:

«The authors would like to apologise to steak and butter, and welcome them back to the dinner table.«

La meg også med det samme minne om de to (1,2) store nye metaanalysene som begge konkluderer med at mettet fett ikke bidrar med hjerte- og karsykdom. La oss bare si det i kor alle sammen: «METTET FETT BLE USKYLDIG DØMT OG HAR ALDRI GITT OSS HJERTE- OG KARSYKDOM!» Der, det var godt.

Nå venter jeg bare på at alle selvutnevnte rasjonalister og skeptikere tar saken og starter en kritikk av offentlige kostholdsråd som er langt fra vitenskapelige på dette temaet. Og mon tro om vi får se noen gode medieoppslag om hvordan «Norske forskere viser at lakarbo er best for hjertet, men blir kritisert for å påstå at mettet fett gir hjerte- og karsykdom» Den overskriften skulle jeg gjerne sett.

En teoris død

«If I haven’t seen further than others it’s because giants were standing on my shoulders»

Richard Feinman som siterer Hal Abelson som siterer sin romkamerat.

«Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer kan redusere risikoen for hjerteinfarkt […]

Både mettede fettsyrer og transfettsyrer har ugunstige effekter på blodlipidene. Mettede fettsyrer og transfettsyrer bidrar med energi ellers trenger vi dem ikke.»

Helsedirektoratet 2014

«The great tragedy of science – the slaying of a beautiful hypothesis by an ugly fact.»

Thomas Huxley

«Science does not purvey absolute truth, science is a mechanism. It’s a way of trying to improve your knowledge of nature, it’s a system for testing your thoughts against the universe and seeing whether they match.»

Isaac Asimov

Debatten raser, bade i vitenskapelige tidsskrifter og i media og den har rast lenge. Gir egentlig mettet fett oss hjerte- og karsykdom? Svaret er tydeligvis ikke så enkelt som myndighetene skal ha det til. Det er ikke lang tid man skal tilbringe på nettet før man kommer over denne konflikten. Det er tydelig at det er store miljøer som har vidt forskjellige syn på saken og dette er ikke et av disse tilfellene hvor en liten gruppe mennesker med dårlige argumenter mener myndighetene er noen tullinger. Dette er et tilfelle hvor store mengder anerkjente forskere og fagpersoner sier vidt forskjellige ting. Og det er en uholdbar situasjon. En eller annen plass har vitenskap måttet gi vei for andre aspekter, fordi så store konflikter er i sin natur ikke vitenskapelige. Uenigheten er større enn vi kan tillate.

I Lee Smolins bok The trouble with physics – The Rise of String Theory, the Fall of a Science, and What Comes Next, skriver han fengende om hvordan strengeteorien i løpet av få år ble den ledende teorien innen fysikken. Plutselig fikk man ikke lenger støtte om man ikke forsket på denne teorien. Man var gammeldags og imot fremgang om man påsto at det var en dårlig teori. Og vitenskapelig sett, er strengeteorien en dårlig teori, blant annet fordi den krever en mengde ad hoc tilpasninger for å virke (for eksempel å legge til en rekke dimensjoner) og ikke minst fordi den er vanskelig å teste vitenskapelig. En god teori må kunne testes slik at vi får muligheten til å avkrefte den om den ikke stemmer.

Det er mange fellestrekk mellom hvordan strengeteorien tok over fysikken og hvordan mettet fett-teorien tok over ernæringsfeltet og det er liten tvil om at mettet fett-teorien burde ha blitt forkastet for lenge siden. Det finnes en mengde gode grunner til at den burde vært forkastet – den største er at det vitenskapelige grunnlaget for å si at mettet fett er skadelig, ikke er større eller bedre enn det vitenskapelige grunnlaget for å si at mettet fett ikke er skadelig.

Teorien om at mettet fett er skadelig opprettholdes i stor grad av at fagpersoner jobber seg baklengs gjennom vitenskapen. De starter med en antakelse om at mettet fett er skadelig og fører til hjerte- og karsykdom, og så leter de etter alle typer vitenskapelige data som kan støtte denne teorien. De finner stort sett bare data av dårlig kvalitet. Faktisk så hviler mettet fett-teorien nesten utelukkende på epidemiologiske studier og kun de studiene som viser en sammenheng. Flere viser ingen sammenheng mellom hjerte- karsykdom og mettet fett. De fysiologiske forklaringsmodellene halter. Ingen vet riktig hvorfor mettet fett i seg selv skulle være problemet.

Om ingen noen gang hadde trodd eller sagt at mettet fett var skadelig og dagens vitenskapsfolk skulle sjekke de tilgjengelige dataene for om det var grunn til å tro at det var skadelig, er jeg overbevist om at de fort ville forkastet hele ideen. Kun noen studer har vist en sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom og sammenhengen er alltid svak. I intervensjonsstudier hvor man kun endrer på inntaket av mettet fett eller bytter det med en annen fettkilde er resultatene tvetydige. Befolkningsdata støtter ikke hypotesen. Triglyserider i blodet ser ut til å være den viktigste risikofaktoren, men triglyserider økes langt mer av karbohydrater i kosten enn av fett. Det er ikke mer sykdom der man spiser mer mettet fett. Det ser ut som om en mengde andre faktorer er viktigere. I tillegg gir kunnskapen om biokjemiske mekanismer ingen tegn på at mettet fett er problemet. Man finner en rekke andre faktorer, som betennelse, sukker, LDL-reseptorproblemer, oksidering av lipoproteiner og glykosylering av proteiner, trombotiske faktorer osv. og ingen av disse ser ut til å bli påvirket negativt av mettet fett i kosten.

Så hvorfor er ikke teorien, om at mettet fett er skadelig, død og begravet?

«They will devise numerous articulations and ad hoc modifications of their theory in order to eliminate any apparent conflict.»

T. Kuhn

Jeg mistenker at vi i løpet av min levetid vil oppleve at teorien om at mettet fett gir hjertesykdom, vil bli ansett som en av de største feiltakelsene i den moderne medisinske historien. Men jeg er ikke helt sikker, for denne teorien er vanskeligere å ta livet av enn et bjørnedyr. Den nekter å dø, uansett hvor mye rasjonalitet og fornuft og ikke minst empiri som kastes på den.

Det faktum at man har brukt enorme ressurser og et hav av penger på å forsøke å bevise at mettet fett er problemet (husk at hele statinindustrien hviler på at kolesterolet er problemet og grunnen til at man tror mettet fett er skadelig er fordi det øker kolesterolet), uten å ha lyktes, er i seg selv grunn nok til å forkaste hele teorien for en bedre.

Det er lett å trekke paralleller mellom mettet fett-teorien og strengeteorien. Strengeteorien er et forsøk på å slå sammen ulike deler av fysikken, den generelle relativitetsteorien og kvantemekanikken til en «unified theroy», en teori som forklarer alt. Den er basert på enkelthet og skjønnhet, viktige prinsipper for vitenskapelige teorier, men det som intuitivt virker logisk er ikke nødvendigvis logisk i det hele tatt.

Før Johannes Kepler, sa man at planetenes baner var sirkulære. En sirkel er vakker og så uendelig symmetrisk og det virket helt logisk at planetene beveget seg i sirkler. Og likevel, observasjoner viste at planetenes baner var elliptiske. Mettet fett-teorien er også intuitiv logisk. Mettet fett øker kolesterolet, kolesterolet skaper aterosklerose og dermed hjertesykdom. Teorien er enkel, vakker, logisk og feil.

Strengeteorien har i likhet med mettet fett teorien ingen god historie. Den startet som en enkel teori, og mange mener at en teori om alt må være enkel. Men det var fundamentale problemer med teorien helt fra starten av. For at teorien skulle virke på papiret måtte man legge til en rekke dimensjoner. De vanlige 3-4 vi er vant med var ikke i nærheten av nok. Nye og uobserverte partikler ble oppfunnet og teorien trengte å være bakgrunnavhengig for å virke, når hele poenget var at den burde være bakgrunnuavhengig. Den kom også med få spådommer og viste seg å være nærmest umulig å falsifisere i et eksperiment. En teori trenger å kunne være falsifiserbar fordi det kun er gjennom gjentatte motståtte forsøk på falsifisering at en teori kan bli kalt en sannhet.

«A nice adaptation of conditions will make almost any hypothesis agree with the phenomena. This will please the imagination, but does not advance our knowledge.»

J. Black

Likevel, strengeteorien overlevde. Den overlevde fordi det konstant ble gjort endringer på den, det ble lagt til nye elementer og gjort ad hoc modifikasjoner. Dette er faktisk en vanlig vitenskapelig prosess. Få teorier er perfekte i det øyeblikket de oppstår. Men vi må likevel stille spørsmål ved hvor mye vi kan endre på forutsetningene før hele teorien burde erstattes av en ny.

Som strengeteorien, hviler mettet fett-teorien på en rekke antakelser for å kunne overleve. Mettet fett øker kolesterolet som øker avleiring i blodårene. Dette var den opprinnelige teorien og antakelsene den er basert på. Mange bruker den i den formen ennå, men så kom ny kunnskap som krevde modifikasjoner, men få modifikasjoner er egentlig gjort, bare bortforklaringer. Mettet fett øker bare noen typer kolesterol og ikke den typen som er knyttet til sykdom. Fett i kostholdet ser ut til å beskytte mot oksidering av LDL partikler. Det viste seg å ikke være noen tydelig sammenheng mellom kolesterol i blodet og avleiring i blodårene. Mange spiser mye mettet fett uten å bli syke og mange som blir syke har ikke høyt kolesterol osv. Så kom ad hoc modifikasjonene og alt du må lese med liten skrift for at teorien tilsynelatende skal gi mening: kanskje mettet fett virker negativt gjennom å skape betennelse, eller insulinresistens eller økt blodplateaggregering, de nye modifikasjonene kommer med et enormt «kanskje».

Både strengeteorien og mettet fett-teorien har vært ledende i sine respektive felt i lang tid og er det på mange måter ennå. Andre teorier, bedre teorier, har blitt plassert i skyggen og gitt liten økonomisk støtte og få institusjoner har vært villige til å satse på forskning på disse. Mennesker som jobbet med alternative teorier ble automatisk outsidere, plassert lavt i det vitenskapelige hierarkiet og gitt mindre oppmerksomhet enn de fortjente.

”This is painful for many who have invested years and even decades of their working lives in string theory. If it is painful for me, imagine how some of my friends who have staked their whole careers on string theory must feel. Still, even if it hurts like hell, acknowledging the reduction ad absurdum seems a rational and honest response to the situation. It is a response that few people I know have chosen. But it is not one that most string theorists choose.”

Lee Smolin

Nå er ikke fysikk min sterke side, men fra der jeg står ser det fortsatt ut til å være håp for strengeteorien. Jeg kan ikke si det samme om mettet fett-terorien. Vi har testet den gang på gang på alle mulige måter. Resultatene spriker så mye at det er tydelig at vi fokuserer på feil ting.

Ofte endrer man på hele den vitenskapelige standarden for å holde disse tunge teoriene i live. Enten det er med viten og vilje eller ikke, er dette ofte slutten på vitenskapen og menneskene som opprettholder teorien er ikke lenger vitenskapsfolk i ordets rette forstand.

“The reason that mathematics invented the idea of proof and made it the criterion for belief is that human intuition has so often proved faulty”

Lee Smolin

Vitenskapelige prinsipper er like uansett fagfelt og det er grunnen til at selv en nybegynner kan se de åpenbare svakhetene med mettet fett-hypotesen. Ekspertens sinn er ofte tåkelagt av erfaring.

«…insist that we should change the rules of science just to save a theory that has failed to fulfill the expectations we originally had for it.”

Lee Smolin

Det kan være at mettet fett på en eller annen måte spiller en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom, men om det gjør det så må det være en forsvinnende liten rolle, ellers hadde vi klart å se denne sammenhengen tydeligere i studer. Dette betyr at mettet fett garantert ikke er viktig.

«If any and every failure to fit were ground for theory rejection, all theories ought to be rejected at all times.»

T. Kuhn

Det er nesten helt umulig å forstå de biologiske mekanismene som fremmere av mettet fett-teorien sier skal knytte mettet fett til endotel dysfunksjon, aterosklerose og økt plateaggregering. Etter lang tid på pubmed finner jeg to typer informasjon: Studier av lav vitenskapelig kvalitet, som epidemiologiske studier (som ikke kan si noe om årsaksfaktorer), som man bruker for å argumentere for at mettet fett er farlig, eller studier på biokjemiske prosesser knyttet til alle mulige relevante faktorer fra PAI-1 til inflammasjon og disse siste sier stort sett ikke noe om kostholdsfaktorer og når de gjør det klarer de ikke å knytte mettet fett i kosten til de relevante fysiologiske dysfunksjonene. Mettet fett-teorien har et gigantisk hull, et hull hvor kunnskapen om hvordan mettet fett i kosten på et biokjemisk nivå skaper hjerte- og karsykdom. I alle andre fag ville en slik enorm mangel vært nok til at man kunne forkastet hele teorien og funnet en ny som passet bedre.

Men her er tingen: når man går ut å advarer hele befolkninger mot å innta mettet fett og anbefaler å byttet det ut med andre fettkilder så burde vitenskapen om mettet fett peke ganske entydig i retning av at dette er lurt, men det gjør den ikke. Datagrunnlaget er svakt og peker i alle retninger. Den klassiske aterosklerotiske lipidprofilen bedres for eksempel enormt om man reduserer på karbohydratinntaket, uavhengig av innholdet av mettet fett i kosten. Noen epidemiologiske studier finner sammenhenger (svake) mellom mettet fett og sykdom, andre finner det ikke. Plantesteroler som vi blir anbefalt å innta fra margarinprodusenter og myndigheter er også knyttet til sykdom og det er ikke usannsynlig at de vil kunne føre til hjerte- og karsykdom. Samtidig vet vi om en rekke andre ernæringsfaktorer som i stor grad påvirker kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Vi kan lage en kjempeliste med alle data som ikke passer med mettet fett-teorien. Advarselen mot mettet fett har ikke på noen måte et solid vitenskapelig grunnlag og hele teorien burde vært forkastet eller i det minste modifisert i stor grad. Advarselen mot mettet fett er ikke vitenskapelig, Den er en trist påminner om misbruk av vitenskapelige prinsipper. Teorien holdes kunstig i live mens hele metoden dør.

“Is there a chance that such observations have already been made but ignored because, if confirmed, they would be inconvenient for our theorizing?”

Lee Smolin