For de som ikke har fått det med seg ennå, kom det ganske nylig ut en svært interessant artikkel publisert i prestisjetunge British Journal of Nutrition, skrevet av norske forskere ved UiO, som konkluderer med at lavkarbokosthold gir langt større bedring av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn det lavfettkosthold gir (og selvfølgelig også større vekttap). Det er forresten kanskje ikke så rart at du ikke har hørt om denne grundige meta-analysen ennå, for media er foreløpig merkelig stille. Jeg håper det er fordi de ikke har oppdaget den ennå og at det snart kommer noen overskrifter.
Nå er det ikke egentlig noe spesielt med en meta-analyse som konkluderer med at lavkarbo er langt bedre for hjertehelse enn lavfett, for alle tidligere studier har vist dette, og det er nettopp dette denne meta-analysen, en analyse av analyser, bekrefter.
Men det som er spesielt er det åpenbare forsøket på å tviholde på en hypotese som forskerne strengt tatt selv har motbevist. Jeg er ikke så veldig overrasket over at de norske forskerne fikk lov til å konkluderer som de gjorde, for fagfellevurderingsordningen fungerer på ingen måte optimalt og da kan til og med store feil slippe gjennom. Nettopp derfor er det at det åpnes for at andre forskere og fagpersoner kan komme med innspill til artikkelen i etterkant (derfor er det viktig å alltid lese innspill til artikler og analyser som kan advare mot feil eller mangler).
Og innspill har det kommet. Tre andre forskere publiserte nylig en kritikk i et brev til redaktøren i samme tidsskrift. En av disse er Thomas Wood som også tilhører UiO sammen med Robert Hansen i USA og to fagpersoner fra Island.
Men til meta-analysen. Konklusjonen til de norske forskerne lyder:
«This meta-analysis demonstrates opposite change in two important cardiovascular risk factors on LC diets – greater weight loss and increased LDL-cholesterol. Our findings suggest that the beneficial changes of LC diets must be weighed against the possible detrimental effects of increased LDL-cholesterol.«
Altså sier de at selv om vekttapet er større, og andre forbedringer i risikofaktorer er bedre med lavkarbo, vil den lille økningen de ser i LDL-nivå kunne overveie disse forbedringene.
Og det er den siste setningen i konklusjonen som strengt tatt kvalifiserer til et vitenskapelig rødt kort. For som alle med et minste minimum av kunnskap om aterogene lipidprofiler og ulike lipoproteiners rolle i aterosklerose vet, så kjennetegnes en aterogen lipidprofil enkelt forklart av høye triglyserider, lavt HDL-nivå og fortrinnsvis små tette LDL-molekyler og dette mønsteret henger konsekvent sammen med insulinresistens. Og vi vet at med mindre man vet størrelsen på LDL molekylene (pattern A eller patten B) så kan man ikke regne en svak økning i LDL som problematisk på noen som helst måte.
Dette vet også selvfølgelig forskerne ved UiO og de kommenterer kort om LDL partikkelstørrelse i artikkelen. Nadia Mansoor, som er førsteforfatter, skrev sin masteroppgave med Retterstøl som veileder om nettopp lavkarbos effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og metaanalysen ser ut til i stor grad å være basert på hennes masteroppgave. Også i masteroppgaven kommenteres dette kort.
Men Mansoor og kolleger feiltolker de vitenskapelige data når de er redd for en økning i LDL. Uansett, konsekvensen av eventuelt å ikke ta med den siste setningen i konklusjonen ville vært at blant annet Kjetil Retterstøl innrømmer å ha tatt feil i alle disse årene og at man ikke burde kutte på fettet for å forebygge hjerte- og karsykdom, man burde kutte på karbohydratene. Nå kan det være at det var tidsskriftet som ville at de skulle ha med denne setningen, for dette skjer også, men konsekvensen av setningen er likefult den samme.
Kun gjennom å påstå, uten særlig vitenskapelig grunnlag (det vil si uten referanser som underbygger påstanden, slik det kommer frem i kritikken til Wood og medsammensvorne) at en svak økning i LDL er et problem, kan de tviholde på sin hypotese om at mettet fett er hjerteskadelig fordi det øker LDL. Hadde de ikke tatt med den siste setningen, men i stedet konkludert slik de burde gjort (om de skulle fulgt god vitenskapelig kutyme), og sagt at alle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som betyr noe blir bedre med lavkarbo enn lavfett og at en liten økning i LDL ikke representerer noe negativt, men kan til og med være positivt, så hadde de strengt tatt samtidig innrømmet at de, med flere, fram til nå har tatt feil.
Det virker bare så inderlig tydelig at forskerne måtte få med den siste setningen i konklusjonen i et siste desperat forsøk på å tviholde på en stadig falmende hypotese og det hele er egentlig et trist syn for oss om er opptatt av rasjonalitet og god vitenskap.
Og dette er ikke et spørsmål om tolkning eller meninger. I brevet til redaktøren som i en rekke andre artikler vises det over all tvil at LDL ikke kan brukes som en risikofaktor i seg selv slik Mansoor og gjengen påstår. Det har faktisk aldri eksistert grunnlag for å advare mot mettet fett fordi det skal øke LDL og dermed gi mer hjertesykdom. Da de første kostholdsanbefalingene om dette kom fantes det ikke grunnlag og det finnes fortsatt ikke.
Og her er vi med overskriften. De var så nærme med å si rett ut det vi så mange vet, men som enda ikke er politisk korrekt å si. Det er slike konklusjoner, der forskerne går fra å presentere sine data til en subjektiv tolkning av hva dette betyr, at det ofte går galt. Og folk som kaller seg rasjonalister og skeptikere, som kun leser meta-analysen og ikke er klar over at til og med når en meta-analyse publiseres i British Journal of Nutrition kan det stå noe som er grunnleggende feil allerede i abstraktet, vil bidra til å spre forvirring fremfor kunnskap.
I brevet til redaktøren av Wood og sammensvorne, kommer det en god kritikk at konklusjonen til Mansoor og kolleger. Vi vet jo at den aterogene lipidprofilen beskrevet over opptrer ganske konsekvent sammen med små tette LDL molekyler og at mettet fett reduserer aterogeniteten til LDL ved å skape fortrinnsvis store molekyler (large fluffy/bouant). Dette kommer også frem i kritikken sammen med flere andre gode poeng. Og kritikken avsluttes ganske enkelt med å si at de norske forskerne konkluderer feil ut ifra egne data og Wood et al skriver:
«Despite the authors’ conclusions to the contrary, we believe that the current meta-analysis supports this premise.«
Og i en hærlig humoristisk tone i «Awknowledgements» seksjonen, hvor man i en artikkel vanligvis takker bidragsytere skrives det:
«The authors would like to apologise to steak and butter, and welcome them back to the dinner table.«
La meg også med det samme minne om de to (1,2) store nye metaanalysene som begge konkluderer med at mettet fett ikke bidrar med hjerte- og karsykdom. La oss bare si det i kor alle sammen: «METTET FETT BLE USKYLDIG DØMT OG HAR ALDRI GITT OSS HJERTE- OG KARSYKDOM!» Der, det var godt.
Nå venter jeg bare på at alle selvutnevnte rasjonalister og skeptikere tar saken og starter en kritikk av offentlige kostholdsråd som er langt fra vitenskapelige på dette temaet. Og mon tro om vi får se noen gode medieoppslag om hvordan «Norske forskere viser at lakarbo er best for hjertet, men blir kritisert for å påstå at mettet fett gir hjerte- og karsykdom» Den overskriften skulle jeg gjerne sett.
